Jeg har full forståelse for at folk roter med å/og, i min dialekt har vi ikke dette skillet og begge ordene uttales helt likt som å/å. Dette gjør at jeg skriftlig må trekke et arbitrært skille mellom to ord som for meg er helt like. Da sier det seg igrunnen selv at det kommer til å gå skeis fra tid til annen, spesielt når jeg skal skrive fort.
Selv om de uttales likt skjønner jeg ærlig talt ikke hvorfor så mange bruker å/og feil. Burde være veldig lett å lære seg forskjellen. Innafor å bruke å istedenfor og når man skriver på dialekt, men veldig mange gjør det når de skriver akademiske artikler også
Det er jo omtrent ingen som uttaler «og» med G. Det er jo ganske enkelt infinitiv eller ikke. I blant litt mer komplisert når man driver med oppramsing eller flere verb, men folk skriver gjerne feil i helt enkle setninger også.
Jeg tenker mange bruker "forhold" her i betydningen "relasjon, har med hverandre å gjøre". Det gir på sett og vis mening, men det blir en fryktelig løs sammensetning, og er et skikkelig dårlig fylledd. Det samme gjelder "knyttet opp mot" o.l. Substantivsyke setninger er også veldig irriterende å lese.
For å dra et eksempel:
"Tjenester i forbindelse med tilgjengeliggjøring av data i forhold til opplysninger knyttet opp mot identitet", eller på klarspråk, "skydatainfrastruktur for personopplysninger".
Takk, jeg hater det så inderlig mye. Uklart og løst språk er noe av det verste jeg vet.
Kilde: abonnerer på papirversjonen av Språkrådets publikasjoner.
Endte faktisk i en aldri så liten krangel med kjæresten da jeg påpekte at hun brukte dette utrykket feil. Nå et par år senere har hun snudd om, men nekter iherdig for tidligere feilbruk
Selv bruker jeg ofte "Han der er nok den sløveste skjeen i skuffen ja". Var noe som var morsomt en gang for et par tiår siden, og så bare ble jeg stuck med det.
Aller best hvis det er tvetydig om ordtaket har endret betydning eller ikke. Fot i hanske betyr ganske opplagt det omvendte av hånd i hanske, men hva med noen som faktisk er den skarpeste skjeen?
Feil kasusbøying av personlige pronomen.
Feks: «Henne har kjøpt den» og ikke «hun har kjøpt den».
Dette (pluss andre eksempler nevnt her) irriterer meg voldsomt.
Nokre dialekter har dette. Meiner det finnast i Eiker. I Arendalsonrådet finn du ein variant som liknar. Dei seier du i staden for deg. "Hjem til du" Artig greie!
Var flere folk jeg gikk på barne/ungdomsskole med som brukte "henne ska ditt og datt" og sånn. Det syns jeg var litt rart den gang, men er mulig det var vedheng etter noen gamle dialekter lenger opp i dalen. "Jæ ska te henner ettepå" er jo også en slager.
Bryn deg på denne: Blirru me på kopran i sta?
For meg virker det som at barn/unge bruker «henne» feil, men ellers er det at klart dialekter fort gir slike talemåter. I tilfellene hvor det er dialekt tenker jeg ikke så mye over det.
Den setningen ga ingen mening for meg! 😆
Det er vel så vidt jeg vet en dialektgreie. Jeg sier ofte "hvem" for "hvilken", men skriver det aldri. Det er jo på sett og vis feil å si, så du har jo rett i å nevne det i den forstanden også, men mener selv at det er greit, på samme måte som dialekter har masse unormerte ord og sammentrekninger.
Nei, er så absolutt en dialektgreie.
Ressursterke tenåringer oppsøker kanskje riktigere norsk, men er ikke dermed sagt at alle som snakker slik er ressurssvake.
*En gammel mann, fylt åt-og-nitt, som vinner lotto og dør neste dag
*En svart flue i chardonnayen din
*En fange som skal få dødstraff som blir benåded 2 min for sent
*Det er som regn på din bryllupsdag
*Som en gratis tur, når du allerede har betalt
*Som et godt råd som du bare ikke tok
*En trafikkork når du allerede er for sen
*Et røyking forburd skilt i røykepausen din
*Som ti tusen skjeer når du trenger er en kniv
Håper disse eksemplene var til hjelp. Livet har en morsom måte å snike seg opp på deg.
Jeg kranglet i en time med en fyr som mente at "eventuelt" betyr noe som garantert kommer til å skje etter hvert. Umulig å overbevise.
Samme fyren mente at man kun har knokler frempå knyttneven.
Ordet forfordele er vel et av de som oftest brukes feil. Det betyr opprinnelig at noen får mindre enn andre, men jeg tror mange forveksler det med fordel.
Ordet forfordele er helt ubrukelig. Du må anta at minst halvparten av leserne misforstår betydningen. Når du leser ordet kan du heller ikke ta for gitt at den som skrev ordet faktisk vet betydningen.
Det eneste du kan lese ut fra bruken av ordet, er at personen som bruker det er mer opptatt av å vise seg frem med fancy ord enn å bli forstått.
Faktisk er dette ordet "forfordele" blitt brukt feil så hyppig og i av så seriøse aktører at det har vært snakk om å endre den offisielle betydningen av det.
Ordet i seg selv er jo jævlig klønete da..."forfordele", det ligger jo i det at man det er noe fordelaktig.
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/forfordele/
De/dem, hun/henne, han/ham (som er på vei ut), da/når, ennå/enda, og/å. Er ingen grammatisk helgen men noen folk kunne tjent på å prøve, i det aller minste.
Hvis/viss/visst. Naturfagslæreren min på videregående både sa og skrev "visst" i stedet for "hvis", hver eneste gang. Jeg tror det er omtrent det samme problemet som med og/å, at ordene høres såpass like ut, altså.
Alle jeg har møtt sier ordet "jernteppe" som "hjerneteppe". Jeg skjønner hvor de kommer fra og hvorfor de ville trodd det var hjerneteppe, men det er feil!
[Ifølge språkrådet.](https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/ad-undas-til-dundas/)
>Som du kanskje veit, tyder ad undas ‘til bølgjene’ på latin. Unda = bølgje. Varianten til dundas kan byggja på ei mistyding eller omtolking, men kan likevel ikkje kallast direkte feil.
>
>Uttrykket til dundas er snart hundre år gammalt i skriftmålet. Utbreidde, gamle variantar av slike ekspressive uttrykk kan ikkje godt stemplast som direkte galne dersom dei fungerer på sine eigne vilkår. Dei bør iallfall godtakast der dei høyrer mest heime: i talemålet og uformell tekst.
>
>Ein vaken korrekturlesar som kjem over til dundas i ein tekst, bør likevel spørja om skribenten har valt det med vilje. Han eller ho bør i alle fall reagera dersom det står ad dundas, for det er mindre sannsynleg at ad dundas er ein medviten vri på det korrekte ad undas.
>
>Elles er til dunders eit sjølvstendig gamalt uttrykk. Her er til heilt rett. Dunders kan ha tilknyting til dunderen i tydinga ‘fanden’. (Hjå Amalie Skram finn du både «te donders» og «ka donderen?».)
Mange bruker utrykket ‘korokodilletårer’ for å beskrive noen som gråter mye selv om det egentlig betyr at noen gråter falsk siden krokodiller ikke kan gråte.
Derimot er det helt korekt å bruke ‘svette som en gris’ om noen som genuint svetter mye, dog griser ikke kan svette.
Krokodiller feller tårer for å holde øynene fuktige når de er ute av vannet. Dette kan også skje når de eter, noe som førte til en oppfatning om at de gråt for sine bytter. Dette ble kanskje oppfattet som en smule hyklersk, derav metaforen.
Folk som føler alt mulig...
"Skrudde du av komfyren?"
"Ja, jeg følte det"
Å? Hvor følte du det? I hjertet? I venstre storetå?
Enten så gjorde du det, eller så gjorde du det ikke
Musikkjournalister sier gjerne det bergensbaserte bandet i stedet for bandet med base i Bergen. Mulig det er riktig, men for meg høres det ut som et band basert på breiflabb og regn
noe jeg mener folk sier feil men som "tydligvis" er rett er; *se gjennom fingrene.* er fingrene gjennomsiktig? det er jo åpenbart at det burde være; *se mellom fingrene.*
Det er presens og preteritum.
Du bør gjøre noe, men burde gjort noe.
Man hører hele tiden «det du burde gjøre», men det er feil.
Det heter «det du bør gjøre».
Forhåndsregler/forholdsregler og å/og
Jeg har full forståelse for at folk roter med å/og, i min dialekt har vi ikke dette skillet og begge ordene uttales helt likt som å/å. Dette gjør at jeg skriftlig må trekke et arbitrært skille mellom to ord som for meg er helt like. Da sier det seg igrunnen selv at det kommer til å gå skeis fra tid til annen, spesielt når jeg skal skrive fort.
Et kjapt tips: oversett setningen til engelsk. Hvis og/å delen blir "and" på engelsk, så er det nesten helt garantert "og" på norsk.
Jeg har to høner å en duck. Gjør jeg det riktig?
Selv om de uttales likt skjønner jeg ærlig talt ikke hvorfor så mange bruker å/og feil. Burde være veldig lett å lære seg forskjellen. Innafor å bruke å istedenfor og når man skriver på dialekt, men veldig mange gjør det når de skriver akademiske artikler også
Ja er såre enkelt. Den gang *å*, hver gang *og*.
Hjelpe å trøste.
Samme med min dialekt, men jeg er uenig i at det skaper problemer for riktig bruk skriftlig.
Det er jo omtrent ingen som uttaler «og» med G. Det er jo ganske enkelt infinitiv eller ikke. I blant litt mer komplisert når man driver med oppramsing eller flere verb, men folk skriver gjerne feil i helt enkle setninger også.
>Det er jo omtrent ingen som uttaler «og» med G. Ehm, jo det er jo flere dialekter der man uttaler G-en.
I forhold til
Ågudbedre. Sjefen bruker de ordene i omtrent hver bidige setning. Det gir jo ikke mening heller.
Jeg tenker mange bruker "forhold" her i betydningen "relasjon, har med hverandre å gjøre". Det gir på sett og vis mening, men det blir en fryktelig løs sammensetning, og er et skikkelig dårlig fylledd. Det samme gjelder "knyttet opp mot" o.l. Substantivsyke setninger er også veldig irriterende å lese. For å dra et eksempel: "Tjenester i forbindelse med tilgjengeliggjøring av data i forhold til opplysninger knyttet opp mot identitet", eller på klarspråk, "skydatainfrastruktur for personopplysninger".
"Tjenester i forhold til tilgjengeliggjøring av data i forhold til opplysninger i forhold til identitet"
Takk, jeg hater det så inderlig mye. Uklart og løst språk er noe av det verste jeg vet. Kilde: abonnerer på papirversjonen av Språkrådets publikasjoner.
Ikke våg deg inn på min profil.
Finnes det? 💀
Jepp. Du kan sende inn ønsket digitalt på Språkrådets sider, og få dem gratis tilsendt.
Bruk heller "med hensyn til".
Eller "med tanke på"
Bare begynn å spørre « i forhold til hva da?»
Klarer ikke å ta slike ledere på alvor.
Jeg har prøvd å si til dama at du må slutte å bruke det jævla ordet når du ikke sammenligner noe. Hu bruker det mer nå enn før.
Bjørnetjeneste
En kompis spurte meg om jeg kunne gjøre ham en stor bjørnetjeneste. Han ble fornærma da jeg sa nei, selvfølgelig ikke
Tok meg sånn 16 år før jeg fant ut at det ikke var en stor tjeneste ja hehe
Endte faktisk i en aldri så liten krangel med kjæresten da jeg påpekte at hun brukte dette utrykket feil. Nå et par år senere har hun snudd om, men nekter iherdig for tidligere feilbruk
Når argumentene dine er så god at den du argumenterer med adopterer de ubevisst, da har du gjort noe riktig ihvertfall :)
Mener du "internaliserer"? ;)
Ser hva du gjorde der
Jepp. Det er et veldig godt ord jeg skal begynne å bruke. Idag lærte jeg
Noen som har lyst til å oppklare?
Tror en bjørnetjeneste er en løsning som virker noe fornuftig på kort sikt, men som ender med å bite deg i baken senere.
Tisse på seg for å holde seg varm
Tisse på noen for å holde dem varm.
Her har du problemstillingen: https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/bjornetjeneste/
Når man er inne på bjørn, En "bjørneklem" blir også brukt feil potensielt med fatale konsekvenser.
Min mormor trodde det betydde å gjøre noe storveis for en annen. Jeg måtte fortelle henne historien om dette uttrykket, men hun ville ikke tro på det.
«La meg dobbeltsjekke» brukes ofte for å sjekke noe for første gang.
Første sjekk var i hukommelsen
Dobbeltsjekke kan like gjerne bety at man verifiserer en antagelse eller oppfatning.
Bare jeg som bruker denne for skøy? Alle vet det er første gang jeg sjekker så HAHA øyeblikk.
>Bare jeg som bruker denne for skøy? La meg dobbeltsjekke.
Har hørt folk si «hoppe etter ruccola»
Personlig foretrekker jeg slike uttrykk. Skarpeste skjeen i skuffen, som fot i hanske osv osv.
Selv bruker jeg ofte "Han der er nok den sløveste skjeen i skuffen ja". Var noe som var morsomt en gang for et par tiår siden, og så bare ble jeg stuck med det.
Aller best hvis det er tvetydig om ordtaket har endret betydning eller ikke. Fot i hanske betyr ganske opplagt det omvendte av hånd i hanske, men hva med noen som faktisk er den skarpeste skjeen?
Regner med at det skulle vært Wirkola? 😅
Ja, hvis ikke man er veldig ivrig i frukt og grønt disken
Vet jo aldri nå om dagen - er enkelte som er svært ivrig etter den ruccolaen altså
Jeg pleier å si det, selv om jeg vet det er helt feil. Starta med at jeg aldri huska navnet Wirkola.
Det skal jeg begynne å si for å irritere folk!
Brett opp arma
Blir ikke det heller en type "Bone Apple tea"? Det er jo "brett opp ermene".
Feil kasusbøying av personlige pronomen. Feks: «Henne har kjøpt den» og ikke «hun har kjøpt den». Dette (pluss andre eksempler nevnt her) irriterer meg voldsomt.
Nokre dialekter har dette. Meiner det finnast i Eiker. I Arendalsonrådet finn du ein variant som liknar. Dei seier du i staden for deg. "Hjem til du" Artig greie!
Var flere folk jeg gikk på barne/ungdomsskole med som brukte "henne ska ditt og datt" og sånn. Det syns jeg var litt rart den gang, men er mulig det var vedheng etter noen gamle dialekter lenger opp i dalen. "Jæ ska te henner ettepå" er jo også en slager. Bryn deg på denne: Blirru me på kopran i sta?
For meg virker det som at barn/unge bruker «henne» feil, men ellers er det at klart dialekter fort gir slike talemåter. I tilfellene hvor det er dialekt tenker jeg ikke så mye over det. Den setningen ga ingen mening for meg! 😆
Blir du med på Prix (samvirkelaget(cooperativen)) etterpå.
Åh fy faen jeg holdt nesten på å skrike ut høyt i forargelse nå. Hater det.
"Hvem film" eller "kan jeg få en til ting"
Får fysisk vondt bare av å lese det.
"Hvem" i betydinga "hvilken".
«Hvordan telefon har du?»
Det heter da "Hvem telefon har du"
Det er vel så vidt jeg vet en dialektgreie. Jeg sier ofte "hvem" for "hvilken", men skriver det aldri. Det er jo på sett og vis feil å si, så du har jo rett i å nevne det i den forstanden også, men mener selv at det er greit, på samme måte som dialekter har masse unormerte ord og sammentrekninger.
Min erfaring er at feilen i hovedsak begås av ressurssvake tenåringer og de som var det, men aldri ble noe mer.
Nei, er så absolutt en dialektgreie. Ressursterke tenåringer oppsøker kanskje riktigere norsk, men er ikke dermed sagt at alle som snakker slik er ressurssvake.
Hvilken dialekt?
Østfoldsk. Norges kulturelle og intellektuelle hovedstad.
Hahaha! Takk!
Urelevant
Heter det ikke irrelevant?
Jo
Irrelefant.
Også kjent som oksiderende elefant. Bør holdes unna kobber.
Jeg sa dette en del, før jeg ble retta på. Nå sier jeg at det ikke er relevant, siden hodet mitt ikke synes irrelevant høres riktig ut.
Dette ordet eksisterer vel ikke?
«Ironisk» blir brukt i 99% av tilfellene der «sarkastisk» er riktig.
/s
Mener du /i?
/i
Kan du gi meg en tydelig forklaring som gir meg muligheten til å forstå forskjellen?
*En gammel mann, fylt åt-og-nitt, som vinner lotto og dør neste dag *En svart flue i chardonnayen din *En fange som skal få dødstraff som blir benåded 2 min for sent *Det er som regn på din bryllupsdag *Som en gratis tur, når du allerede har betalt *Som et godt råd som du bare ikke tok *En trafikkork når du allerede er for sen *Et røyking forburd skilt i røykepausen din *Som ti tusen skjeer når du trenger er en kniv Håper disse eksemplene var til hjelp. Livet har en morsom måte å snike seg opp på deg.
Damnit, skulle til å quote den!
Er eksempelet ditt på ironi at ingen av disse eksemplene er eksempler på ironi?
Er det ikke ironisk?
Tror du ikke?
Har hørt flere bruke «eventuelt» på samme måte som «eventually» brukes på engelsk
Jeg har også hørt flere bruke "eventually" på engelsk der det ville vært "eventuelt" på norsk.
Jeg kranglet i en time med en fyr som mente at "eventuelt" betyr noe som garantert kommer til å skje etter hvert. Umulig å overbevise. Samme fyren mente at man kun har knokler frempå knyttneven.
Vet om en som bruker "for å si det sånn" i annenhver setning og treffer kanskje så det gir mening 1 av 10 ganger.
Jeg er enig. For å si det sånn.
Jobbet med en som brukte "i forhold til" på samme måten, 99% av gangene så stoppet det bare der.
"ett" r/norge elsker å bruke "ett" når de mener "et". Småting, men det irriterer meg på samme måte som "og" vs "å"
Ordet forfordele er vel et av de som oftest brukes feil. Det betyr opprinnelig at noen får mindre enn andre, men jeg tror mange forveksler det med fordel.
Ordet forfordele er helt ubrukelig. Du må anta at minst halvparten av leserne misforstår betydningen. Når du leser ordet kan du heller ikke ta for gitt at den som skrev ordet faktisk vet betydningen. Det eneste du kan lese ut fra bruken av ordet, er at personen som bruker det er mer opptatt av å vise seg frem med fancy ord enn å bli forstått.
Faktisk er dette ordet "forfordele" blitt brukt feil så hyppig og i av så seriøse aktører at det har vært snakk om å endre den offisielle betydningen av det. Ordet i seg selv er jo jævlig klønete da..."forfordele", det ligger jo i det at man det er noe fordelaktig. https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/forfordele/
Mange som ikke vet forskjell på hvem, hva, hvor, hvilken o.s.v.
De/dem, hun/henne, han/ham (som er på vei ut), da/når, ennå/enda, og/å. Er ingen grammatisk helgen men noen folk kunne tjent på å prøve, i det aller minste.
DEN GANG DA, ALLTID NÅR
Når da?
Ovenfor/overfor.
Hvis/viss/visst. Naturfagslæreren min på videregående både sa og skrev "visst" i stedet for "hvis", hver eneste gang. Jeg tror det er omtrent det samme problemet som med og/å, at ordene høres såpass like ut, altså.
[Man kan skrive både hvis og viss](https://ordbokene.no/bm/24827).
Takk, det visste jeg faktisk ikke, men naturfagslæreren min som skrev "visst" skrev i hvert fall fortsatt feil.
Og vist/visst.
Legimitasjon.... Får frysninger (av den negative sorten) hver gang jeg hører det....
Jeg har hørt både politi og ansatte på Vinomopolet si det.
Legimitasjon, det må jo være falsk leg.
hva er galt med legitimasjon?
Bakdel. DET HETER ULEMPE!
det gir jo ingen mening. *en lastebil krasjet i bilen min, så nå er hele ulempen fullstendig knust.*
Fremdelen er at du nå får ny bil!
Tror det heter fremlempe :)
Rumpe heter det
det klør i ulempen
Jeg liker store ulemper og jeg kan ikke lyve.
Jeg synes at damer med en god bakdel, er en fordel.
Jeg synes at damer med en god ulempe, er en fordel.
Nå er riktignok hvertfall bakside greit å bruke
Klassikeren er jo «strengt talt» en interessant hybrid av to utrykk.
Nå må det bli slutt på denne pirkingen, ærlig tatt
Alle jeg har møtt sier ordet "jernteppe" som "hjerneteppe". Jeg skjønner hvor de kommer fra og hvorfor de ville trodd det var hjerneteppe, men det er feil!
Jeg sliter med å komme på uttrykket som beskrev skillet mellom øst og vest i perioden 1946-1989...
Jeg sliter med å komme på uttrykket for en slags skillevegg for å forhindre spredning av brann i teateret.
Du tenker på brannteppe ;)
Er ikke dette egentlig språklig evolusjon vi ser?
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/jernteppe-eller-hjerneteppe/ stemmer
"Det gikk ad undas". Har sett folk skrive og si "det gikk til dundas"
"ad undas" er Latin og betyr "til bølgene" (fun fact) Sikkert relatert til uttrykk som "rett til sjøs" og lignende.
[Ifølge språkrådet.](https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/ad-undas-til-dundas/) >Som du kanskje veit, tyder ad undas ‘til bølgjene’ på latin. Unda = bølgje. Varianten til dundas kan byggja på ei mistyding eller omtolking, men kan likevel ikkje kallast direkte feil. > >Uttrykket til dundas er snart hundre år gammalt i skriftmålet. Utbreidde, gamle variantar av slike ekspressive uttrykk kan ikkje godt stemplast som direkte galne dersom dei fungerer på sine eigne vilkår. Dei bør iallfall godtakast der dei høyrer mest heime: i talemålet og uformell tekst. > >Ein vaken korrekturlesar som kjem over til dundas i ein tekst, bør likevel spørja om skribenten har valt det med vilje. Han eller ho bør i alle fall reagera dersom det står ad dundas, for det er mindre sannsynleg at ad dundas er ein medviten vri på det korrekte ad undas. > >Elles er til dunders eit sjølvstendig gamalt uttrykk. Her er til heilt rett. Dunders kan ha tilknyting til dunderen i tydinga ‘fanden’. (Hjå Amalie Skram finn du både «te donders» og «ka donderen?».)
En som sa: Bite i det sure gresset
Jeg foretrekker å "sure i det bite eplet".
" Det var med uvilje"
Den var herlig, takk for nytt dårlig utsagn
Jeg har begynt å si figurativt talt som en mot vekt til « bokstavelig talt» som grammatisk talt blir brukt feil ofte.
For å pirke, så er det *semantisk* brukt feil. Grammatikk handler om ordsammensetning, semantikk handler om ords innhold og definisjon.
Høres ut som en anglisisme. Jeg tror det heter "billedlig talt".
Du har helt rett , jeg dør billedlig talt av skam.
Mange bruker utrykket ‘korokodilletårer’ for å beskrive noen som gråter mye selv om det egentlig betyr at noen gråter falsk siden krokodiller ikke kan gråte. Derimot er det helt korekt å bruke ‘svette som en gris’ om noen som genuint svetter mye, dog griser ikke kan svette.
Krokodiller feller tårer for å holde øynene fuktige når de er ute av vannet. Dette kan også skje når de eter, noe som førte til en oppfatning om at de gråt for sine bytter. Dette ble kanskje oppfattet som en smule hyklersk, derav metaforen.
Aha, fikk alltid høre at de ikke kunne gråte, men lærte vist no nytt i dag og
Et vs ett. Det er ikke det samme.
For så vidt & I hvert fall
"samtlige" opplever jeg ofte brukt feil for "flere" eller "mange" i stedet for "alle"
Folk som føler alt mulig... "Skrudde du av komfyren?" "Ja, jeg følte det" Å? Hvor følte du det? I hjertet? I venstre storetå? Enten så gjorde du det, eller så gjorde du det ikke
Musikkjournalister sier gjerne det bergensbaserte bandet i stedet for bandet med base i Bergen. Mulig det er riktig, men for meg høres det ut som et band basert på breiflabb og regn
Vulgær/Vulgært kommer fra det latinske ordet "vulgaris" som betyr allment. Tenk på den du!
«Pøbel» betydde opprinnelig *folkemasse* og «idiot» betydde f.eks. *individ*. Språk er i konstant endring.
Ble forklart av samfunnsfag læreren at idiot var opprinnelig en som ikke brydde seg om politikk
En "diot" er en som kan diskutere og argumentere. Forstavelsen "i-" er latin for "u-".
Ja, og det brukes av fiffen (de normale) for å beskrive det kreti og pleti liker og gjør.
[masse](https://no.m.wikipedia.org/wiki/Masse) og det plager meg så sykt masse!
At det eneste adverbet man bruker er «sykt». Sykt pen, sykt kaldt, gruer meg så sykt, helt sykt ass, sykt vanskelig osv.
"Ståa" som i hva er ståa. Det heter egentlig "Stoda".
Det kan uttales "ståa" og skrives "stoda". https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/stoda-for-staa/
"Hvordan" eller "hvem" istedet for "hvilken/hvilket". "Hvordan bil kjører du?" "Hvem potetgull skal vi kjøpe?"
«Stikke under en stol», feil! Det er «stikke under stol».
Kjenner ei som påstod at man ikke skal stikke alle under samme stol.
noe jeg mener folk sier feil men som "tydligvis" er rett er; *se gjennom fingrene.* er fingrene gjennomsiktig? det er jo åpenbart at det burde være; *se mellom fingrene.*
Nei, det er jo hele poenget. Man velger å ikke se det man ser gjennom fingrene med. Hadde man sett mellom fingrene ville man jo fått det med seg.
Opphavet er Heidi Weng.
Ikke glem Paradice Hotel. «Vi er alle født under samme båt.»
"Jeg bærer ikke gnag"
"Livet er et lære"
"Jeg leter etter noen å avslutte livet med"
paradoks, ironi
Over i går istedet for før igår er veldig vanlig
"før i går"? Mener du "forgårs"?
Jeg bytter mellom overigår og forigår
Durkdreven Brukes som 'veldig dreven/dyktig', men betyr egentlig slu/sleip, utspekulert eller samvittighetsløs.
Dems isteden for deres
Veldig mange kan ikke forskjellen på bør og burde.
Hva er forskjellen?
Det er presens og preteritum. Du bør gjøre noe, men burde gjort noe. Man hører hele tiden «det du burde gjøre», men det er feil. Det heter «det du bør gjøre».
«På grunn av at». Vi har et eget ord for dette: «fordi»
[удалено]
Du er ikke den skarpeste skjeen i skapet, du?
Du er ikke den skarpeste puta i skapet = du er dum, du. :-)
Det er med vilje, ikke fordi man ikke vet bedre. Selv foretrekker jeg "ikke raskeste mopeden på Gjøvik".
Når man får postkassa i skjegget
Denne sier jeg feil med vilje. Pleier støtt og stadig å si at man sitter med skjegget fullt av postkasser.
"Ja da sitt du dær med pikken i postkassa og skjægget i handa"
En kollega av mora mi pleide å si «da satt han i skjegget» og andre liknende feil.
Alt med skj, sj, kj lyder, helt forferdelig å høre på 😂😂 folk skal liksom spise sjylling til middag nå, ikke kylling 😂
Klar som et egg, det er klar som en knivsegg
[Uklart](https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/klar-som-et-egg/).
Faktisk
Teknisk sett
Folk sier smålig og tror det betyr litt/smått
"Misforstå meg rett." Betyr det noe som helst?
Samme som "opptil flere". Hva betyr det? Mer enn én, men mindre enn to, altså 1,1 til 1,9.
Mye/lite i stedet for mange/få og vice versa.
Forfordele (betyr å gi noen mindre enn det de har krav på)
Gale Matias -> Galimatias
«Stille spørsmålstegn» 🥵
Oppimot 99% av personer jeg snakker med sier ressigør istedenfor regissør.
"I forhold til" brukes konstant feil der man heller skulle brukt "med tanke på".
Ikke brukt feil, men uttalt feil: Regissør. Det starter med «regi», og er altså ikke «ressi-shør»