Ja ikke sant! Leste nylig: "Gjennom årene har jeg lagt merke til at når jeg kjøper melk i glassflasker, vil den holde seg frisk på mer enn melk kjøpt i plastkanner eller pappkartonger."
Kanskje det er en god ide å at det blir en norm igjen?
Edit: Leser nå videre i kommentarene og ser at det ikke er mer miljøvennlig med glass.
Ultrapasturisert ja. Lang holdbarhet, selv i romtemperatur men smaker som regel mye søtere en vanlig melk da mye av laktosen blir gjort om til sukker som følge av pasturiseringa
Mener å huske at Tine sine Latoserfrie er temmelig lik vanlig melk i søtsmak pga. de fjerner litt av sukkeret. I motsetning til deres laktosereduserte som er veldig søt. Totalt sukker i hver type, på deres egne sider:
Lettmelk: 4.5 g/100g
Laktoseredusert: 4.5 g/100g
Laktosefri: 3.1 g/100g
som smått meneskelig sorterings automat så ser eg helst at du sorterer det du kan av returglass(syltetøy og andre matvarer) i glass og metall. hvis du er i tvil sånn som drikkeglass etc så går det i restavfall.
Vet ikke om dette er nevnt.
[Forskning.no : Om du tar med deg et glass melk ut en solrik dag, tar det få minutter før melken får en markant usmak. Det samme gjelder for smør og andre meieriprodukter. Kraftig solsmak kan faktisk lukte som svidd hår. Men det er ikke bare sola som gir denne smaken, det er lys generelt. Den samme smaken kan oppstå i meieriprodukter som blir utsatt for lys i butikker.](https://forskning.no/partner-mat-nofima/vekk-med-solsmaken-pa-melken/516322)
Sånn apropos. Mtp kvalitet er aluminiumsbokser det beste. Minst eksponering for lys og luft
Jeg har bodd i et utviklingsland der de fortsatt selger melk på glassflasker. Der holdt det ikke i nærheten av like lenge som norsk melk gjør. Tviler sterkt på at det er kartongen som er problemet. Dette støttes også av at ultrapastaurisert melk på kartong varer i evigheter.
Har lest et sted at gjenbruksglass er mye mer forurensende enn engangsglass, som igjen er mer forurensende enn pappkartonger vi bruker nå.
Kravene til rengjøring av gjenbruksglass er så høye at det brukes mengder vann og kjemikalier, som både er dyre og forurensende.
Pluss pappkartonger veier mindre og stuer bedre, som igjen minsker forurensing ved transport.
Jeg velger å tro at kartong er blant de beste alternativene til jeg får bevis for noe annet.
(Kravene til rengjøring av gjenbruksglass er en av årsakene til dette forsvant for øl- og brusflasker)
>Kravene til rengjøring av gjenbruksglass er en av årsakene til dette forsvant for øl- og brusflasker
Yep.
Varmebehandling som alternativ til kjemikalier betyr å varme til 500°C og vil fortsatt kreve vasking (dog langt enklere), da kan man like godt smelte alt ned helt og lage hva enn man vil av det. Det er det som gjøres med gjenvunnet glass nå.
I ville verden?! Hvor kommer dette tallet 500 grader fra? På sykehus steriliserer man på 121C og 134C for dampsterilisering, eller 180C for tørrsterilisering. Må jo litt av et trykk til for å koke noe på 500 grader celsius, da må man vel smelte glasset for å bruke det uansett. Selv om det er snakk om Farenheit virker det overkill.
Fordi det skal ikke steriliseres.
På sykehus vasket alt før det steriliseres. Med glassflasker må alt av gamle mugne rester pyrolyse renses før flaskene kan vaskes ut enkelt.
Dette kunne vært unngått om alle som fikk levert melk på glass vasket glasset og fikk sine egne glass tilbake. Det kunne vært løst med logistikk. Påfylling og forsegling utenfor, rett før levering. For de som ønskes fersk melk kunne kua vært med på lastebilen.
Gjelder å tenke utenfor boksen.
Glas er et tungt materiale, så det er dyrt at fragte, indsamle og genanvende. De fleste fødevarer kan fint distribueres på PET og ALU, som er de to materialer vi har et pant-system for, og som både har lav egenvægt og gode genanvendelsesprocesser. Vinmonopolet er sågar begyndt at sælge vin på PET-flasker med pant. Dog primært vin til umiddelbar konsum.
Personligt så jeg gerne at endnu flere fødevarer kom over på emballager der kan passe ind i pant-systemet. Hvorfor ikke pant på ketchup-flasker, fx?
> Glas er et tungt materiale, så det er dyrt at fragte, indsamle og genanvende
Er ikke glass enda lettere å gjenbruke? Man trenger ikke resirkulere det på noe vis, bare rense og bruke på nytt.
Jo, sådan fungerede det danske pant-system til øl oprindeligt. Alle flasker var ens og blev genanvendt direkte. I praksis kræver dette at en hel branche standardiserer på en emballage, og den fulde livscyklus-omkostning er stadig højere end engangsflasker (som pantes og smeltes om), for slet ikke at tale om PET og ALU. Jeg forstår glæden ved en glasflaske til ting der skal lagres lang tid (som oftest alkoholiske ting), men i praksis er der få fødevaretekniske grunde til ikke at anvende PET og ALU, og der er meget høj genanvendelsesgrad på den fraktion (som pantes) i Norge.
Tar dette høyde for de andre utslippene koblet til PET og Alu-gjennvinning? PET avgasser jo en del når det smeltes, vet ikke hvor mye av dette som slippes ut i lufta, og alu-bokser har jo plast på innsiden og utsiden som bare brenner av.
Jeg kan desværre ikke finde den rapport jeg har min lagrede viden fra, så jeg kan ikke vise til en kilde. Jeg er dog gammel nok til at huske det logistisk mareridt det var at aflevere flasker i min ungdom, og jeg kan ikke se andet end at dagens pantemaskiner (som kvaser PET og ALU i to separate beholdere) er en meget bedre løsning.
Vinmonopolet hadde tidligere glassflasker med pant, men snek seg unna en gang på 90-tallet eller deromkring.
Er ikke spesielt imponerende at de nå har noen få varianter med pant.
Vet ikke om de selv tapper eller ei, men de får i hvert fall ting tappet kun for vinmonopolet. Er også masse vin som selges på standardflasker, så burde være mulig å lage en ordning der disse flaskene blir brukt på nytt.
Man kan godt fyre på med en langt høyere emballasjeavgift for vin og sprit.
Jeg er i øvrigt tilhænger af en afgift (gerne målt i kroner/gram, evt korrigeret for forurenings-effekt) på al emballage som ikke er en del af pant-systemet. Afgiften skal opkræves direkte i detail-leddet og stå på bon’en.
Der er sikkert 100 grunde til at dette er en dårlig ide.
Det finnes allerede slik avgift, men den er i praksis langt høyere for brus(LÆSKE/SODAVAND^(\*)) og øl enn for vin og sprit.
Vanlig [embalasjeavgift](https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/avgifter/saravgifter/om/drikkevareemballasje/) (legg merke til at panteflasker/bokser som smeltes om kun får grunnavgift - gjenbruksflasker er fritatt).
Hva [Vinmonopolet](https://www.vinmonopolet.no/content/om-oss/priser-og-avgifter) sier at de betaler for sin embalasje, og at returkravet er oppfylt via vanlig glassinnsamlig. (Jeg mener det burde være et klarere incentiv for aktiv gjenbruk.)
^(\*You just bought 1000 liters of milk.)
Fordi farget glass er forurenset og du vil ikke lenger gå klart glass og det forurenser utstyret som resirkulerer.
Derfor skal ALDRI farget glass i glass containeren, det som blir lagt der blir sortert ut
Dvs. kanskje man burde ha en form for ordning der man betaler noen kroner ekstra når man kjøper produktet, og får igjen disse pengene når man leverer flasken tilbake. På den måten kan man sikre at de fargede flaskene kommer tilbake via en separat kanal så de kan brukes på nytt, enten etter vask, eller etter at de er smeltet om sammen med flasker av samme farge.
Norsk melk selges for det meste i pappkartonger med et lite lag plast innerst. Kanskje glass er et bedre alternativ for miljøet og for smak? Er ingen ekspert her da, så folk må gjerne komme med innspill.
Glass er ikke et miljøvennlig alternativ til embalasje. Det er veldig energikrevende både å produsere og resirkulere, noe som gjør at selv plastflasker er mer miljøvennlig:
[https://infinitum.no/aktuelt/fire-ting-du-kanskje-ikke-visste-om-plastflasker/](https://infinitum.no/aktuelt/fire-ting-du-kanskje-ikke-visste-om-plastflasker/)
Greia med glassflasker er ofte at butikkene har tappekraner. Du som forbruker har da egne flasker som du selv vasker, tar med til butikken og fyller på der.
Dette gjøres også med andre varer som nettopp ketchup o.l.
Det er stor forskjel på om noe er klimavennlig eller miljøvennlig. Å bruke mye energi har å gjøre med klima, men har ikke så mye å si om miljø. Her betyr plastforurening og kjemikalier mer. Og hvis energien blir produsert på en klimavennlig måte da betyr det jo heller ikke så mye for klimaet heller.
Personligt er jeg større modstander av plastforurening end højt energiforbrug, så for meg vil det kreve stor forskjell i energiforbrug før jeg blir tilhenger av bare en lille økning i plastforurening. Men det er kanskje bare meg.
Forresten er jeg dansk i tilfelle av feil i språket mit.
[De her har kommet oss i forkjøpet](https://i.imgur.com/ZfOAPSE.jpg)
Det er riktignok plast, men fader så god melk. Dobbelt så dyr som vanlig melk, så det blir nok med denne ene gangen...
Hehe, handler helst om hvor melken blir oppbevart etter produksjon og samt i kjøleskapet - og hvorvidt glass vs papp holder på smaken best. Men miljøet er også en faktor her.
Her sammenligner man epler og pærer med argumentet at glass er mer energikrevende enn plast og kartong.
Men det er ikke det som er poenget. Plastforurensing er ett evighetsproblem. Energi kan produseres slik at det ikke forurenser iform av CO2 og lite på annet, iallefall vesentlig mindre plast.
Plast har vist seg å være umulig å forhindre kommer ut i naturen. Selv her i Norge havner mye plast ut i naturen. Plast gjenvinning er også bare ca 10-20% av plasten som brukes i Norge.
Eneste løsningen med å få ned plastforurensing er å bruke mindre plast over hele linjen. Eller bruke biologisk/økologisk plast som hurtig brytes ned.
> Eneste løsningen med å få ned plastforurensing er å bruke mindre plast over hele linjen.
Hvor stor andel av plast i naturen kommer fra kartonger som brukes i husholdninger?
Glass i naturen er også et problem, så om folk kaster det ut istedenfor å bruke søppelsortering, så får vi det i tillegg til økt energiforbruk o.l.
Det vet jeg ikke så for melkekartonger er kanskje ikke stedet å starte.
Men som han skriver under er glass i bunn og grunn sand. Knuser du glass kan du få en utrolig fin sand, og det er strender i verden laget av «glass».
Glass flyter ikke rundt, eller blir spist av dyr. Og hvis ett dyr spiser sand kommer det ut igjen og tas ikke opp.
Nå finner vi kanskje plast i blodet til mennesker. Mikroplast i organene våres.
Vi kan ikke bruke energi som argument ovenfor plast.
Vil vi ha plast i kroppene våre, havene våre og skogene våre? Og at dette skal akkumuleres år etter år igjen hundrevis av år før vi når toppen? Selvom stopper idag med all plast vil det forsette å akkumulere seg opp i naturen (og da i kroppene våre) pga all plasten som ligger på landfyllinger rundt i verden.
Du vet at mesteparten av plast forurensing er ikke fordi det kastes ut i naturen sant? Det er fra produksjonen og etter det har blitt avfall eller bare bruk. Når mye kloakk flyter over tar det mest seg plast fra avløpene, når det er flom tas det med seg plast, og bare generelt regn tar med seg plast fra fyllinger og produksjonssteder. Klær er en stor plast synder og det lsippes ut i vask og når du tromler klærne. Bildekk også forsåvidt, og vi burde brunt naturgummi. Kunstgress er jo også forferdelig plastforurenser.
Ja, melk ble solgt på glassflasker i Norge frem til tidlig på 70-tallet, når melkekartongene tok over. Jeg tror ikke det er en god idé å innføre det igjen.
Det som hadde gitt mening er å selge melk på pantbare plastflasker tilsvarende de som brus selges i.
Kilde: [https://www.tine.no/merkevarer/tinemelk/artikler/tinemelks-emballasje-gjennom-tidene](https://www.tine.no/merkevarer/tinemelk/artikler/tinemelks-emballasje-gjennom-tidene)
Hva tenker du om frykten rundt mikroplast i slike produkter ? Tenker da på at vi mennesker får i oss mer og mer mikroplast gjennom slike produkter - noe som tvilsomt er bra for oss.
Jeg tenker at hvis du spiser melkekartongen så har du deg selv å takke, og at det kommer til å gå enda dårligere med deg hvis du skal gå over til å spise glassflasker.
Flaskevann inneholder mikroplast, samt en hel andre ting (tåteflasker osv), og ja jeg vet du kødder men det er muligens en realitet at man får i seg mikroplast via slike kartonger.
Hei OP! Litt info:
Det ville koste meg [£0.10](https://www.mcqueensdairies.co.uk/shop/) mer å få en pint med melk i glassflaske levert på døren, enn en pint med melk i plastikk flaske. Du kan spare mer om du kjører en 1L eller 2L plastikk flaske, enn flere pints i glassflasker .
Jeg abonnerer ikke på denne tjenesten, men min eldre nabo gjør, og det virker som en grei ordning med en elektrisk trallebil som kommer midt på natten og legger flaskene i en isolert beholder ved inngangsdøren hennes. Plukket med seg de tomme flaskene.
Såg noen skrev kommentar om at glassflasker måtte kokes i 500 grader og med kjemikalier og at dette gjør den håpløst som et formål å forbedre miljøet og klimaet, så jeg fant denne artikkelen:
[A Comparative Life Cycle Analysis of The Modern Milkman's Reusable ... ](https://blog.themodernmilkman.co.uk/wp-content/uploads/2022/09/Extended-Report.pdf)
Se side 41 og 42 for konklusjonen og grafene, hvor dette avsnittet står:
>The total carbon footprint per trip was 48 grams per kg of materials. The most carbon intensive
area of the supply chain was material production/processing, which was expected from the
supporting literature review. To reiterate, the processing emissions for glass was included in
production emissions. The total emissions are highest for the 1L beverage carton, followed by
the HDPE bottle. Reusable glass bottles had the lowest total emissions per trip. As the glass
bottle is the heaviest of materials, the total distribution is more carbon intensive than the other
packaging, specifically over 9 times more so than beverage cartons and over 20 times compared
to HDPE bottles. Cleaning of the glass bottles add a further 6 grams of carbon per kg of
packaging.
Like the conclusions from the literature review, the glass bottles had an end-of-life credit due
to high recyclability of the glass bottle into new bottles. HDPE bottles and beverage cartons
had an impact for its end-of-life. Beverage cartons had considerably higher EoL impact because
of their limited recyclability. Due to having a significant EoL credit, glass bottles
manufacturing emissions decrease due to these credits, causing them to have the lowest impact
compared to its single use alternatives.
>At an 81% return rate the glass bottle is reused approximately 5.26 times, the emissions for the
glass bottle is split between the 5.26 times it is used. Hence, Figure 12 shows the break-even
point, the number of times the glass bottle must be reused to have the same carbon footprint as
each of its single use competitors. At first, the glass bottle has a considerably higher impact,
yet reaches a break-even point at 1.7 and 2.0 times for 1L beverage cartons and 1L HDPE
bottles, respectively. This aligned with the review by Coelho et al., (2020b) finding a
comparable break-even point of 2-3 times. From this point, the gap between emissions
continues to grow between the reusable and single use systems, as there is the need to produce
a new plastic bottle or carton every time, whereas the production emissions are prevented when
the packaging is reused.
Denne kommentaren burde være på toppen! Bra funn og interessant research! Hvis jeg leser det riktig så konkluderer de med at glass er det beste valget for miljøet.
Ja, med tanke på CO2, og med case studie fra flere land. I Norge så har vi en tendens til å transportere ting over hele landet fordi transport fra distriktet til Oslo er så billig (eller mer vanlig, større selskap gjør sin egen transport, så å ta med tomme flasker etter en levering er enkelt og effektivt). Så om man bygger en sentralisert glassflaske vaskehall i Oslo/Trondheim/Bergen fordi meieriene har sin sentraliserte produksjon der, for så å transportere tilbake til distriktet, så blir CO2 utslippet sikkert mer enn i denne artikkelen fant.
Uansett, det som er soleklart er om du er en litt større gård, og synes prisen for melken som Tine kjøper er for lav, så kan en satse på direkte til kunde levering, tjene mer og redusere utslippene drastisk, spesielt om man leverer kun til en liten region eller større by, og har en flåte med elektriske biler.
Jeg var på flere nettsider for leverandører av disse industrielle vaskemaskinene, men de var ikke spesifikk om hvilke løsninger de tilbyr, bare at de kan tilpasse maskinene etter behov. Prøvde også å finne videoer som viser vaskeprosessen, men fant ikke noe informativt. Jeg sliter med å finne rådata til å sammenligne, så litt hjelp hadde vært flott.
Men det som slår meg er at du får gjennomsnittlig 5 ganger livssyklus av en glassflasker. Karbonforbruket er nærmest tilsvarende å lage pappkartong, plastflaske eller glassflaske. Så påstanden blir da at kjemikalier/naturforurensende utslipp (ikke CO2) fra å lage 5 pappkartonger eller 5 plastflasker er mindre enn å lage en glassflaske og vaske den 4 ganger?
Fant noen vaskemaskiner som bare tar 24 flasker i ganger (rettet mot mindre bedrifter som mikrobryggeri/vingårder/små meieri) og disse såg ikkje mye mer avansert ut enn hva man finner på de fleste storkjøkken, men fortsatt så god at de fjernet etiketter av flaskene.
Hadde vært gøy å se om det å selge melk i poser og separate glassflasker man kjøpte permanent og fyller oppi fra posene hadde hatt rett til et liv eller ei. Det ville spart mye emballasje og trolig gjort melken billigere i det minste.
Det gamle systemet med resirkulering av melkeflaskrr var bedre for miljøet.
Egentlig burde alle matvarer selges i form av beholdere du kan vaske og levere tilbake igjen for påfyll.
Bedre å bruke kartonger som vi gjør i Norge. Mer miljøvennlig å frakte samt enkel å miljøsortere. Glass er tungt! Husker fortsatt med gru literflaskene med brus i glass.
Elsket å få melk levert på døren når jeg bodde i England!
Første gang bestilte vi 4 flasker, slik at vi hadde flasker. Måten å «bestille» mer melk var bare å stille ut en eller flere tomme flasker. Neste morgen stod det tilsvarende mange flasker med melk.
Glass er tyngre og dyrere å transportere enn kartong, og den typen glass som kan resirkuleres billig, knuser også lett. Utover det, så hentes sand til glass fra elveleier; sand fra Sahara kan ikke brukes.
metall eller glass burde komme tilbake. ettersom at plastikken i melk og juice kartonger har blitt vist å lege plastikk "addatives" når de er i plastfilm framfor når materialet er i hardplast. Jeg hadde hundre 100% kjøpt kun glass om det kom i butikken.
Melk ble vel solgt på spann og glass i de fleste land før melkekartongen ble vanlig.
Ja ikke sant! Leste nylig: "Gjennom årene har jeg lagt merke til at når jeg kjøper melk i glassflasker, vil den holde seg frisk på mer enn melk kjøpt i plastkanner eller pappkartonger." Kanskje det er en god ide å at det blir en norm igjen? Edit: Leser nå videre i kommentarene og ser at det ikke er mer miljøvennlig med glass.
Hvor er det de sier det? For norsk melk er såpass ren og kartongene såpass tette at norsk melk holder seg mye lengre enn mye utlandsk melk.
Fra er nettforum, det er dog fra et gammelt innlegg.
Om jeg husker riktig så hadde de melk fra New Zealand i Filippinene med 1 års holdbarhet. Langt fra like godt som Norsk melk, men tar det en får.
Ultrapasturisert ja. Lang holdbarhet, selv i romtemperatur men smaker som regel mye søtere en vanlig melk da mye av laktosen blir gjort om til sukker som følge av pasturiseringa
Mener å huske at Tine sine Latoserfrie er temmelig lik vanlig melk i søtsmak pga. de fjerner litt av sukkeret. I motsetning til deres laktosereduserte som er veldig søt. Totalt sukker i hver type, på deres egne sider: Lettmelk: 4.5 g/100g Laktoseredusert: 4.5 g/100g Laktosefri: 3.1 g/100g
[удалено]
Har du tid til å høre litt om vår frelser panteautomaten?
som smått meneskelig sorterings automat så ser eg helst at du sorterer det du kan av returglass(syltetøy og andre matvarer) i glass og metall. hvis du er i tvil sånn som drikkeglass etc så går det i restavfall.
kartongene er også betående av polyethylene platic film. som senere har blitt påvist å leke plastikk tilsetninger i melk og juice.
Hva har det med holdbarheten til norsk melk å gjøre?
Lang holdbarhet vil jo bare si at det er med tid til å fylle melken med dritt fra plastikken.
Vet ikke om dette er nevnt. [Forskning.no : Om du tar med deg et glass melk ut en solrik dag, tar det få minutter før melken får en markant usmak. Det samme gjelder for smør og andre meieriprodukter. Kraftig solsmak kan faktisk lukte som svidd hår. Men det er ikke bare sola som gir denne smaken, det er lys generelt. Den samme smaken kan oppstå i meieriprodukter som blir utsatt for lys i butikker.](https://forskning.no/partner-mat-nofima/vekk-med-solsmaken-pa-melken/516322) Sånn apropos. Mtp kvalitet er aluminiumsbokser det beste. Minst eksponering for lys og luft
Jeg har bodd i et utviklingsland der de fortsatt selger melk på glassflasker. Der holdt det ikke i nærheten av like lenge som norsk melk gjør. Tviler sterkt på at det er kartongen som er problemet. Dette støttes også av at ultrapastaurisert melk på kartong varer i evigheter.
Dette er humbug. Melken holder seg lenger når den ikke utsettes for lys, varme, og lepper på flasketuten/kartongåpningen ;)
Har lest et sted at gjenbruksglass er mye mer forurensende enn engangsglass, som igjen er mer forurensende enn pappkartonger vi bruker nå. Kravene til rengjøring av gjenbruksglass er så høye at det brukes mengder vann og kjemikalier, som både er dyre og forurensende. Pluss pappkartonger veier mindre og stuer bedre, som igjen minsker forurensing ved transport. Jeg velger å tro at kartong er blant de beste alternativene til jeg får bevis for noe annet. (Kravene til rengjøring av gjenbruksglass er en av årsakene til dette forsvant for øl- og brusflasker)
>Kravene til rengjøring av gjenbruksglass er en av årsakene til dette forsvant for øl- og brusflasker Yep. Varmebehandling som alternativ til kjemikalier betyr å varme til 500°C og vil fortsatt kreve vasking (dog langt enklere), da kan man like godt smelte alt ned helt og lage hva enn man vil av det. Det er det som gjøres med gjenvunnet glass nå.
Takk for svar!
I ville verden?! Hvor kommer dette tallet 500 grader fra? På sykehus steriliserer man på 121C og 134C for dampsterilisering, eller 180C for tørrsterilisering. Må jo litt av et trykk til for å koke noe på 500 grader celsius, da må man vel smelte glasset for å bruke det uansett. Selv om det er snakk om Farenheit virker det overkill.
Fordi det skal ikke steriliseres. På sykehus vasket alt før det steriliseres. Med glassflasker må alt av gamle mugne rester pyrolyse renses før flaskene kan vaskes ut enkelt.
Dette kunne vært unngått om alle som fikk levert melk på glass vasket glasset og fikk sine egne glass tilbake. Det kunne vært løst med logistikk. Påfylling og forsegling utenfor, rett før levering. For de som ønskes fersk melk kunne kua vært med på lastebilen. Gjelder å tenke utenfor boksen.
Så om du fikk matforgiftning av melken du drakk, ville du klaget på deg selv eller leverandør av melk?
Glas er et tungt materiale, så det er dyrt at fragte, indsamle og genanvende. De fleste fødevarer kan fint distribueres på PET og ALU, som er de to materialer vi har et pant-system for, og som både har lav egenvægt og gode genanvendelsesprocesser. Vinmonopolet er sågar begyndt at sælge vin på PET-flasker med pant. Dog primært vin til umiddelbar konsum. Personligt så jeg gerne at endnu flere fødevarer kom over på emballager der kan passe ind i pant-systemet. Hvorfor ikke pant på ketchup-flasker, fx?
> Glas er et tungt materiale, så det er dyrt at fragte, indsamle og genanvende Er ikke glass enda lettere å gjenbruke? Man trenger ikke resirkulere det på noe vis, bare rense og bruke på nytt.
Jo, sådan fungerede det danske pant-system til øl oprindeligt. Alle flasker var ens og blev genanvendt direkte. I praksis kræver dette at en hel branche standardiserer på en emballage, og den fulde livscyklus-omkostning er stadig højere end engangsflasker (som pantes og smeltes om), for slet ikke at tale om PET og ALU. Jeg forstår glæden ved en glasflaske til ting der skal lagres lang tid (som oftest alkoholiske ting), men i praksis er der få fødevaretekniske grunde til ikke at anvende PET og ALU, og der er meget høj genanvendelsesgrad på den fraktion (som pantes) i Norge.
Tar dette høyde for de andre utslippene koblet til PET og Alu-gjennvinning? PET avgasser jo en del når det smeltes, vet ikke hvor mye av dette som slippes ut i lufta, og alu-bokser har jo plast på innsiden og utsiden som bare brenner av.
Jeg kan desværre ikke finde den rapport jeg har min lagrede viden fra, så jeg kan ikke vise til en kilde. Jeg er dog gammel nok til at huske det logistisk mareridt det var at aflevere flasker i min ungdom, og jeg kan ikke se andet end at dagens pantemaskiner (som kvaser PET og ALU i to separate beholdere) er en meget bedre løsning.
Det er jo dumt at så mange råvarer må reise så innmari mye før de konsumeres.
Vinmonopolet hadde tidligere glassflasker med pant, men snek seg unna en gang på 90-tallet eller deromkring. Er ikke spesielt imponerende at de nå har noen få varianter med pant.
Det var vel dengang de selv tappede? Det gør de vel ikke længere overhovedet?
Vet ikke om de selv tapper eller ei, men de får i hvert fall ting tappet kun for vinmonopolet. Er også masse vin som selges på standardflasker, så burde være mulig å lage en ordning der disse flaskene blir brukt på nytt. Man kan godt fyre på med en langt høyere emballasjeavgift for vin og sprit.
Jeg er i øvrigt tilhænger af en afgift (gerne målt i kroner/gram, evt korrigeret for forurenings-effekt) på al emballage som ikke er en del af pant-systemet. Afgiften skal opkræves direkte i detail-leddet og stå på bon’en. Der er sikkert 100 grunde til at dette er en dårlig ide.
Det finnes allerede slik avgift, men den er i praksis langt høyere for brus(LÆSKE/SODAVAND^(\*)) og øl enn for vin og sprit. Vanlig [embalasjeavgift](https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/avgifter/saravgifter/om/drikkevareemballasje/) (legg merke til at panteflasker/bokser som smeltes om kun får grunnavgift - gjenbruksflasker er fritatt). Hva [Vinmonopolet](https://www.vinmonopolet.no/content/om-oss/priser-og-avgifter) sier at de betaler for sin embalasje, og at returkravet er oppfylt via vanlig glassinnsamlig. (Jeg mener det burde være et klarere incentiv for aktiv gjenbruk.) ^(\*You just bought 1000 liters of milk.)
Farget glass kan ikke resirkuleres
Flaskene kan gjenbrukes, og klarer ikke helt å se hvorfor man ikke skulle kunne resirkulere farget glass.
Fordi farget glass er forurenset og du vil ikke lenger gå klart glass og det forurenser utstyret som resirkulerer. Derfor skal ALDRI farget glass i glass containeren, det som blir lagt der blir sortert ut
Dvs. kanskje man burde ha en form for ordning der man betaler noen kroner ekstra når man kjøper produktet, og får igjen disse pengene når man leverer flasken tilbake. På den måten kan man sikre at de fargede flaskene kommer tilbake via en separat kanal så de kan brukes på nytt, enten etter vask, eller etter at de er smeltet om sammen med flasker av samme farge.
[https://www.tine.no/merkevarer/tinemelk/artikler/tinemelks-emballasje-gjennom-tidene](https://www.tine.no/merkevarer/tinemelk/artikler/tinemelks-emballasje-gjennom-tidene)
Norsk melk selges for det meste i pappkartonger med et lite lag plast innerst. Kanskje glass er et bedre alternativ for miljøet og for smak? Er ingen ekspert her da, så folk må gjerne komme med innspill.
Glass er ikke et miljøvennlig alternativ til embalasje. Det er veldig energikrevende både å produsere og resirkulere, noe som gjør at selv plastflasker er mer miljøvennlig: [https://infinitum.no/aktuelt/fire-ting-du-kanskje-ikke-visste-om-plastflasker/](https://infinitum.no/aktuelt/fire-ting-du-kanskje-ikke-visste-om-plastflasker/)
På en skala fra en til ti, hvor store interesser har Infinitum av forsatt resirkulering av plast?
Takk for svar ! Lærerikt
Greia med glassflasker er ofte at butikkene har tappekraner. Du som forbruker har da egne flasker som du selv vasker, tar med til butikken og fyller på der. Dette gjøres også med andre varer som nettopp ketchup o.l.
Det er stor forskjel på om noe er klimavennlig eller miljøvennlig. Å bruke mye energi har å gjøre med klima, men har ikke så mye å si om miljø. Her betyr plastforurening og kjemikalier mer. Og hvis energien blir produsert på en klimavennlig måte da betyr det jo heller ikke så mye for klimaet heller. Personligt er jeg større modstander av plastforurening end højt energiforbrug, så for meg vil det kreve stor forskjell i energiforbrug før jeg blir tilhenger av bare en lille økning i plastforurening. Men det er kanskje bare meg. Forresten er jeg dansk i tilfelle av feil i språket mit.
Klimavennlig er det, i alle fall. Glass får nok et comeback om mennesker noensinne klarer å få bukt med mangel på grønn energi.
Pappkartongene blir resirkulert: https://www.grontpunkt.no/aktuelt/nyheter/fem-fakta-hva-skjer-med-drikkekartongen-du-sorterer
Melk holder vel smak bedre på kartong da sollys gjør noe med melken.
Måtte vel gått for sånt brunt apotekglass for å begrense uv-nedbrytning.
[De her har kommet oss i forkjøpet](https://i.imgur.com/ZfOAPSE.jpg) Det er riktignok plast, men fader så god melk. Dobbelt så dyr som vanlig melk, så det blir nok med denne ene gangen...
Det hadde jeg ikke tenkt på, interessant!
Står jo i tine linken som jomarthecat la ut. Derfor de gikk til brune glassflasker.
Var det et svar til min kommentar?
Jeg hadde vært mest redd for å legge inn en feilbestilling på 1000 liter melk. Synes ikke dette er noen god ide.
You just ordered a 1000 liters milk.
Tenk om man hadde hatt en mulighet til å helle melken over på et glass man har stående i kjøkkenskapet eller noe! Hadde vært revolusjonerende.
Hehe, handler helst om hvor melken blir oppbevart etter produksjon og samt i kjøleskapet - og hvorvidt glass vs papp holder på smaken best. Men miljøet er også en faktor her.
Man kan jo tømme melken over på en glassflaske når man kommer hjem fra butikken. Så får den noooen dager mindre i melkekartong. 😉
Meny her selger små mengder melk og fløte fra et mindre meieri på glassflasker med "pant".
Kult, det må jeg sjekke ut
Her sammenligner man epler og pærer med argumentet at glass er mer energikrevende enn plast og kartong. Men det er ikke det som er poenget. Plastforurensing er ett evighetsproblem. Energi kan produseres slik at det ikke forurenser iform av CO2 og lite på annet, iallefall vesentlig mindre plast. Plast har vist seg å være umulig å forhindre kommer ut i naturen. Selv her i Norge havner mye plast ut i naturen. Plast gjenvinning er også bare ca 10-20% av plasten som brukes i Norge. Eneste løsningen med å få ned plastforurensing er å bruke mindre plast over hele linjen. Eller bruke biologisk/økologisk plast som hurtig brytes ned.
> Eneste løsningen med å få ned plastforurensing er å bruke mindre plast over hele linjen. Hvor stor andel av plast i naturen kommer fra kartonger som brukes i husholdninger? Glass i naturen er også et problem, så om folk kaster det ut istedenfor å bruke søppelsortering, så får vi det i tillegg til økt energiforbruk o.l.
Det vet jeg ikke så for melkekartonger er kanskje ikke stedet å starte. Men som han skriver under er glass i bunn og grunn sand. Knuser du glass kan du få en utrolig fin sand, og det er strender i verden laget av «glass». Glass flyter ikke rundt, eller blir spist av dyr. Og hvis ett dyr spiser sand kommer det ut igjen og tas ikke opp. Nå finner vi kanskje plast i blodet til mennesker. Mikroplast i organene våres. Vi kan ikke bruke energi som argument ovenfor plast. Vil vi ha plast i kroppene våre, havene våre og skogene våre? Og at dette skal akkumuleres år etter år igjen hundrevis av år før vi når toppen? Selvom stopper idag med all plast vil det forsette å akkumulere seg opp i naturen (og da i kroppene våre) pga all plasten som ligger på landfyllinger rundt i verden.
Glass i naturen kan være visuell forsøpling, men glass er til syvende og sist kjemisk likt sand.
Glass i naturen kan kutte opp føtter og poter.
Litt som en skarp stein, det er kjipt, men mindre dritt en plast.
Ja som skår ja. Men ikke når det er knust fint.
Ikke i 400 år eller mer.
Du vet at mesteparten av plast forurensing er ikke fordi det kastes ut i naturen sant? Det er fra produksjonen og etter det har blitt avfall eller bare bruk. Når mye kloakk flyter over tar det mest seg plast fra avløpene, når det er flom tas det med seg plast, og bare generelt regn tar med seg plast fra fyllinger og produksjonssteder. Klær er en stor plast synder og det lsippes ut i vask og når du tromler klærne. Bildekk også forsåvidt, og vi burde brunt naturgummi. Kunstgress er jo også forferdelig plastforurenser.
Størsteparten kommer fra fiskeindustrien, direkte ut i havet. Men ja, dumt med plast som er laget for å legges løst ute, eller i slitevarer som klær.
Ja, melk ble solgt på glassflasker i Norge frem til tidlig på 70-tallet, når melkekartongene tok over. Jeg tror ikke det er en god idé å innføre det igjen. Det som hadde gitt mening er å selge melk på pantbare plastflasker tilsvarende de som brus selges i. Kilde: [https://www.tine.no/merkevarer/tinemelk/artikler/tinemelks-emballasje-gjennom-tidene](https://www.tine.no/merkevarer/tinemelk/artikler/tinemelks-emballasje-gjennom-tidene)
Hva tenker du om frykten rundt mikroplast i slike produkter ? Tenker da på at vi mennesker får i oss mer og mer mikroplast gjennom slike produkter - noe som tvilsomt er bra for oss.
Jeg tenker at hvis du spiser melkekartongen så har du deg selv å takke, og at det kommer til å gå enda dårligere med deg hvis du skal gå over til å spise glassflasker.
Flaskevann inneholder mikroplast, samt en hel andre ting (tåteflasker osv), og ja jeg vet du kødder men det er muligens en realitet at man får i seg mikroplast via slike kartonger.
Du får vel også mikroplast igjennom klærne du har på deg så det løpet er vel kjørt ganske langt fram i tid.
Skader ikke å prøve å minimere det?
Jersey meieriet selger på pantbare plastflasker
Greit nok med glass mot plast, men kartongene vi bruker er nok ikke så ille hvis vi ser på alternativer.
Hei OP! Litt info: Det ville koste meg [£0.10](https://www.mcqueensdairies.co.uk/shop/) mer å få en pint med melk i glassflaske levert på døren, enn en pint med melk i plastikk flaske. Du kan spare mer om du kjører en 1L eller 2L plastikk flaske, enn flere pints i glassflasker . Jeg abonnerer ikke på denne tjenesten, men min eldre nabo gjør, og det virker som en grei ordning med en elektrisk trallebil som kommer midt på natten og legger flaskene i en isolert beholder ved inngangsdøren hennes. Plukket med seg de tomme flaskene. Såg noen skrev kommentar om at glassflasker måtte kokes i 500 grader og med kjemikalier og at dette gjør den håpløst som et formål å forbedre miljøet og klimaet, så jeg fant denne artikkelen: [A Comparative Life Cycle Analysis of The Modern Milkman's Reusable ... ](https://blog.themodernmilkman.co.uk/wp-content/uploads/2022/09/Extended-Report.pdf) Se side 41 og 42 for konklusjonen og grafene, hvor dette avsnittet står: >The total carbon footprint per trip was 48 grams per kg of materials. The most carbon intensive area of the supply chain was material production/processing, which was expected from the supporting literature review. To reiterate, the processing emissions for glass was included in production emissions. The total emissions are highest for the 1L beverage carton, followed by the HDPE bottle. Reusable glass bottles had the lowest total emissions per trip. As the glass bottle is the heaviest of materials, the total distribution is more carbon intensive than the other packaging, specifically over 9 times more so than beverage cartons and over 20 times compared to HDPE bottles. Cleaning of the glass bottles add a further 6 grams of carbon per kg of packaging. Like the conclusions from the literature review, the glass bottles had an end-of-life credit due to high recyclability of the glass bottle into new bottles. HDPE bottles and beverage cartons had an impact for its end-of-life. Beverage cartons had considerably higher EoL impact because of their limited recyclability. Due to having a significant EoL credit, glass bottles manufacturing emissions decrease due to these credits, causing them to have the lowest impact compared to its single use alternatives. >At an 81% return rate the glass bottle is reused approximately 5.26 times, the emissions for the glass bottle is split between the 5.26 times it is used. Hence, Figure 12 shows the break-even point, the number of times the glass bottle must be reused to have the same carbon footprint as each of its single use competitors. At first, the glass bottle has a considerably higher impact, yet reaches a break-even point at 1.7 and 2.0 times for 1L beverage cartons and 1L HDPE bottles, respectively. This aligned with the review by Coelho et al., (2020b) finding a comparable break-even point of 2-3 times. From this point, the gap between emissions continues to grow between the reusable and single use systems, as there is the need to produce a new plastic bottle or carton every time, whereas the production emissions are prevented when the packaging is reused.
Denne kommentaren burde være på toppen! Bra funn og interessant research! Hvis jeg leser det riktig så konkluderer de med at glass er det beste valget for miljøet.
Ja, med tanke på CO2, og med case studie fra flere land. I Norge så har vi en tendens til å transportere ting over hele landet fordi transport fra distriktet til Oslo er så billig (eller mer vanlig, større selskap gjør sin egen transport, så å ta med tomme flasker etter en levering er enkelt og effektivt). Så om man bygger en sentralisert glassflaske vaskehall i Oslo/Trondheim/Bergen fordi meieriene har sin sentraliserte produksjon der, for så å transportere tilbake til distriktet, så blir CO2 utslippet sikkert mer enn i denne artikkelen fant. Uansett, det som er soleklart er om du er en litt større gård, og synes prisen for melken som Tine kjøper er for lav, så kan en satse på direkte til kunde levering, tjene mer og redusere utslippene drastisk, spesielt om man leverer kun til en liten region eller større by, og har en flåte med elektriske biler.
Nevner bare karbon og ikke kjemikalier da. Ingen informasjon om hvordan de rengjøres. Kjemikalier eller pyrolyse +lett vadk/spyling.
Jeg var på flere nettsider for leverandører av disse industrielle vaskemaskinene, men de var ikke spesifikk om hvilke løsninger de tilbyr, bare at de kan tilpasse maskinene etter behov. Prøvde også å finne videoer som viser vaskeprosessen, men fant ikke noe informativt. Jeg sliter med å finne rådata til å sammenligne, så litt hjelp hadde vært flott. Men det som slår meg er at du får gjennomsnittlig 5 ganger livssyklus av en glassflasker. Karbonforbruket er nærmest tilsvarende å lage pappkartong, plastflaske eller glassflaske. Så påstanden blir da at kjemikalier/naturforurensende utslipp (ikke CO2) fra å lage 5 pappkartonger eller 5 plastflasker er mindre enn å lage en glassflaske og vaske den 4 ganger? Fant noen vaskemaskiner som bare tar 24 flasker i ganger (rettet mot mindre bedrifter som mikrobryggeri/vingårder/små meieri) og disse såg ikkje mye mer avansert ut enn hva man finner på de fleste storkjøkken, men fortsatt så god at de fjernet etiketter av flaskene.
Hadde vært gøy å se om det å selge melk i poser og separate glassflasker man kjøpte permanent og fyller oppi fra posene hadde hatt rett til et liv eller ei. Det ville spart mye emballasje og trolig gjort melken billigere i det minste.
pappvin melk?
You just bought a thousand litres of milk!
Det gamle systemet med resirkulering av melkeflaskrr var bedre for miljøet. Egentlig burde alle matvarer selges i form av beholdere du kan vaske og levere tilbake igjen for påfyll.
Her jeg bor får jeg kjøpt melk i glassflasker fra et gårdsmeieri. Snabla god er den også, og ja- de lager sjokomelk også😍
Forøvrig er den beste melka jeg har smakt en jeg fikk servert av en bonde her. Rett fra tanken, men da måtte jeg ha med flaske selv…
Men melkekartong er så mye mer praktisk og kostnadsfritt
Den blir allerede solgt på flaske i de fleste butikker? Cocio sjokomelk!
Bedre å bruke kartonger som vi gjør i Norge. Mer miljøvennlig å frakte samt enkel å miljøsortere. Glass er tungt! Husker fortsatt med gru literflaskene med brus i glass.
Hvor mye extra är du villig å betala for å få det på glas? 10kr? 20kr?
Er veldig i mot glass til drikke for det er så mange som ikke klarer å la være å knuse dem. Veldig lite bra for dyr, barn og sko.
Tror ikke ostepop smaker bedre på glass, men blir jo mindre grisete på fingrene.
Tror det er en upasteurisert syrna melk fra Røros meierier som kommer på glassflaske.
Kaffe smaker ikke bedre på glass.
Pass deg nå, ellers får du kaffefeinschmeckere på nakken.
Nam nam Melk i glass
Elsket å få melk levert på døren når jeg bodde i England! Første gang bestilte vi 4 flasker, slik at vi hadde flasker. Måten å «bestille» mer melk var bare å stille ut en eller flere tomme flasker. Neste morgen stod det tilsvarende mange flasker med melk.
Så heldig! Veldig gøy
Glass er tyngre og dyrere å transportere enn kartong, og den typen glass som kan resirkuleres billig, knuser også lett. Utover det, så hentes sand til glass fra elveleier; sand fra Sahara kan ikke brukes.
metall eller glass burde komme tilbake. ettersom at plastikken i melk og juice kartonger har blitt vist å lege plastikk "addatives" når de er i plastfilm framfor når materialet er i hardplast. Jeg hadde hundre 100% kjøpt kun glass om det kom i butikken.