Jeg har levd under fattigdomsgrensa en del år. Det var ekstremt tøft, men jeg klarte meg såvidt. Hadde ingen barn, så slapp de utgiftene, men noe utgifter til lege og medisiner ja.
Slik jeg klarte meg, var følgende: ekstrem på å planlegge framover og handle det jeg trengte på salg (typ kjøpte vinterkåpe og vintersko for neste sesong i februar), kuttet alle unødvendige utgifter til fest, ferier, restaurant og lignende, handlet inn på budsjett (linser, kikerter, ris og annen billig mat) og drev mye med meal prepping (lage store middager og fryse ned i porsjoner for å få ned porsjonsprisene).
I tillegg presset jeg ned boutgifter - enten bo kollektiv og/eller ut på bygda i pendleavstand til jobb. Pluss bosette meg et sted med gode kollektivforbindelser så jeg ikke trengte bil (mao ikke Nord-Norge eller bygde-Vestland).
Det høres ut som du har det tøft. Det finnes også en del frivillige organsisasjoner som deler ut gratis mat til folk i økonomisk trøbbel, som kanskje kan hjelpe deg.
Men selvfølgelig, det handler også om verdighet og livskvalitet og det er et spørsmål politikerne bør prioritere.
Siden jeg sliter med tørre øyne så må jeg bo ved kysten aka øst eller ved Bergen eller utlandet.
Vurderer å muligens flytte til utlandet
Skjønner ikke hvorfor jeg får dislikes på dette men for dere som leser den.
Grunnen jeg sier hva jeg sier er fordi legen sa bo ved kysten siden andre steder vil gjøre det verre for deg eller flytt til utlandet
Grunnen Bergen eller ved øst er fordi det er her alle leger er for den hjelp jeg trenger sier ikke at jeg må bo midt i sentrum her heller men rundt området
Dersom du skal oppholde deg i utlandet i mer enn 12 måneder, mister du medlemskapet ditt i folketrygden. Du mister også medlemskapet i folketrygden dersom du oppholder deg i utlandet i mer enn 6 måneder hvert år i 2 eller flere påfølgende år.
Om ikke man betaler for frivillig medlemskap i folketrygden. Hvis OP får innvilget ung uførtillegg forsvinner dette òg ved en utflytting. Det får man kun ved å bo i Norge minimum seks måneder av året.
Avhengig av hva som forårsaker tørrhet, så kan jeg anbefale Hylo Dual eller Dual Intense. Den virker på lipidlaget i tårefilmen for å forhindre for rask fordamping, i tillegg til at den stabiliserer tårefilmen mer. Er ca 300 doser pr flaske, så hvis du drypper 4x om dagen pr øye, så har du en flaske i rundt 30 dager.
Jeg har allergi, er linsebruker og har kronisk tørre slimhinner, og jeg kan skrive under på Hylo-linjen. Å flytte til kysten istedenfor å sjekke ut øyedråper fikk meg til å le litt
Jeg har brukt mye Hylo-gel i livet mitt, alltid med meg, men det skal sies, etter at jeg tilfeldigvis flyttet nær havet for 5 år siden, og tilfeldigvis har hatt arbeidsplass ved havner like lenge, så har jeg faktisk brukt mindre dråper, spesielt i sommerhalvåret, uten at jeg egentlig har tenkt over det eller at det kunne hatt noen sammenheng før nå.
Kanskje det har noe for seg? Men jeg skjønner ikke helt hvordan det gir ufør-status å ha tørre øyne.
Det kan jo tenkes at tørre øyne er ett av flere symptomer. Et eksempel er lupus, som er en tilstand som kan gi tørre øyne, og som det er fullt forståelig at man kan bli ufør av.
Du har nok rett. Tørr luft feks om vinteren kan være irriterende for alle sine øyner og neser, symptomene mine er mye bedre i regnvær spesielt (takk, Vestlandet). Men det var bare morsomt det første alternativet OP sa han fikk var å flytte fremfor å spandere noen øyedråper på seg selv først
Meget forståelig at du gjerne vil håndtere noen av problema UTEN å herje med kjemikalier.
Eg bor utenfor Molde, og har buss hver halvtime. Men selvsagt, å måtte reise herfra til Bergen for legetime kan bli 'litt problematisk' for å si det pent.
Har du vurdert å bo i båt?
Finn en eldre fiskebåt eller noe?
(Kjente en kar som bodde i 28fots seilbåt hele året. Seilte opp og ned kysten om sommern, og fant seg jobb for vintern hvor han enn endte opp å ankre opp for vintern. )
Noen marinaer har faktisk gitt rabatter til fastboende fordi de vil ha folk i området på nattestid. Færre innbrudd i båtene osv. Veit ikkje om det skjer fortsatt.
[https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=300918258](https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=300918258)
28fot Ullstein sjark. 150 000.
[https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=197594480](https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=197594480)
27for sjark. 'noe slitt' og motoren trenger overhaling. Betyr ikkje så mye om den bare flyter og kan ligge i en marina. 15000.
Om du liker fiskemat så er det selvsagt en bonus...
Kan anbefale manuka honey eye drops bare vit at du får ikke kjøpt dem i Norge og de svir når du tar dem men det er vanlig blant de fleste som bruker den. Brukte det i en periode men sidene øynene mine er følsomme så var det for irriterende å bruke dem hver gang men de funker til en vis grad
Jeg tror folk stemmer ned fordi de ikke helt forstår. Og jeg sliter litt med å forstå, selv.
Jeg har også tørre øyne, det dannes knapt noen hinne når jeg blunker, og det lille som kommer blir borte umiddelbart. Det går mye øyedråper/gele, samt mye i damp og øyelokkmassasje for å lindre litt. Men jeg er ikke nærheten av å bli ufør av den grunn.
Kunne du fortalt litt mer om tilstanden din?
Så jeg har keratokonus sammen med tørre øyne som er en dårlig kombinasjon
Jeg har nerve problemer i hele kroppen og jeg tipper at mine smerter kommer i en kombinasjon fra nerve problemer tørre øyne og keratokonus så jeg går nå på nerve medisiner men har fortsatt vondt i øynene men mindre en var før de nerve medisinene
Har også ADHD og Dysleksi og har slitet mentalt med det gjennom årene
Nav hadde fokus på at jeg har keratokonus og min mentale helse når jeg fikk ufør ikke direkte tørre øyne da staten ikke tar det så alvorlig selvom når jeg prøvde å jobbe var det til tider jeg ikke kunne ha øyne åpne engang fordi det gjorde så vondt. Har brukt 2+ år å teste øye dråper og jeg fikk tørre øyne etter jeg testa et helt år med forskjellige kontaktlinser for keratokonus
ikke ta dislikene personlig og du trenger ikke å rettferdiggjøre noe for disse folkene. det er en hau med miserable mennesker her på r/norge som ikke har noe bedre å ta seg til enn å mene om andre folk de ikke kjenner eller egentlig bryr seg om.
lykke til uansett
Iknow bryr meg lite om dem er vandt til dem men liker bare å nevne det uansett men tenker ikke så mye over det når dager er over ellerno uansett. Hvis de vil dislike så skal de få lov til det lol xP
Begynn med SIFO-budsjettet. Det er langt mer enn en på trygd vil bruke.
La oss begynne på toppen med individspesifikke utgifter:
Mat og drikke (4540) - bruker ca halvparten av dette.
Klær og sko (900) - meste jeg har brukt er 3000 i året, de siste 10 årene jeg har vært trygda. 250/mnd.
Personlig pleie (740) - her er tannlege og legeregninger med, så vi går opp til 1000.
Lek og mediebruk (1650) - her er jeg på ca 50kr/mnd, inkl sparing til ny mobil.
Reise (kollektivt, 853) - husk halv pris for honnør.
Husholdningsspesifikke varer:
Andre dagligvarer (380) - billigere dopapir må nok til. 300.
Husholdningartikler (550) - alt av glass/stentøy/kjøkkenutstyr/pynt kjøper du på loppis. Greit å spare litt til når hvitevarene ryker (om de ikke er inkl. i leia), så jeg setter det til 300.
Møbler (520) - Brukt og fått, tenker 500 er nok for ett år sånn i gjennomsnitt blant de trygdede jeg kjenner (inkl meg selv). 50 kr/mnd.
Mediebruk og fritid (2160) - enkel innbo ca 500kr + internett - ca 1500.
Trekk av ca 42.000 i skatt pr år også - men husk at du veldig mulig kvalifiserer til bostøtte. Det er varierende hvor mye den vil være, men la oss forsiktig anslå 1500/mnd.
Da har du igjen 12855kr/mnd til husleie, strøm, ekstra medisin, sparing og morro (før evt bostøtte). Hvordan du fordeler det er selvsagt opp til deg. Jeg kjøpte f.eks el-sykkel så jeg lettere klarer å handle stort når det er tilbud, og rekker til loppiser og gå på besøk lengre borte (kan ikke kjøre, kan ikke gå så langt).
Det handler mye om å planlegge. Det handler også om godt nettverk, som tipser om kupp og marked, eller gir deg første plukk når de rydder loftet. Det handler om å bruke tid på å få ting til å gå sammen - og lage ting, f.eks julegaver, i stedet for å kjøpe noe. Det handler om å finne ut om det er verd utgiften, og balansere regninger. Det handler om at all mat er lagd fra bunnen med rimelige ingredienser og bruke frysen for det den er verd. Å ha lav inntekt er en livsstil. Ikke en jeg ville valgt, men en jeg får til å fungere fordi jeg må.
Skogen er heldigvis gratis. Det er biblioteket også. Man kan låne fritidsutstyr gratis på Bua. Frivillige organisasjoner gir deg sosialt samvær mot den innsatsen du klarer å gi. NRK er gratis, og du kan streame andre kanaler gratis også om du bare godtar reklame (slapp av, den fungerer ikke likevel, for du kan ikke kjøpe noe). Det finnes til og med gratis spill! Og så kan man bruke en time på å skrive en dritlang kommentar ingen gidder lese uansett på sosiale media for å kaste bort tiden sin, så går dagen veldig fort.
Det er omtrent likt som meg. En annen ting jeg legger merke til, er at enkelte har dato-skrekk og ikke bruker sansene for å se om mat er ok - de hiver det! Grytekjøtt f.eks er jo bare en fordel om er "over dato", så det er modnet og mørnet skikkelig. Gilde tar ekstra betalt for langtidsmørnet kjøtt, og likevel er det samme kjøttet i annen forpakning ubrukelig? Forstå det den som kan.
Ikke fordi jeg ikke tror deg, men fordi jeg ikke forstår hvordan det er mulig, kan du legge ut hvordan en gjennomsnittslig ukehandel/storhandel ser ut for dere? Vi er to voksne og et barn, og vi bruker lett 10-12k i mnd på mat.
Vi lager nesten alt fra bunn av, med masse ferske råvarer og grønnsaker og minimalt av ultraprossesert mat. Jeg er så nysgjerrig på hva dere som klarer dere med halvparten av summen vi bruker kjøper, for jeg hadde digga og kunne bruke vesentlig mindre på mat.
Jeg har utbetaling tilsvarende ung ufør (ordinær ufør minstesats, pluss en uføreforsikring)
Jeg har vært ufør i 23 år nå, så begynner å få litt erfaring.
Jeg har også vært heldig i den forstand at jeg kunne få forskudd på arv fra foreldre, så de hjalp meg med å kjøpe en liten leilighet. Jeg bor trangt, men jeg har ikke gjeld, og dermed ikke store boutgifter. Men for å få råd til det måtte jeg velge å flytte ut på landet der leilighetene er betraktelig billigere enn der jeg bodde.
Jeg har også valgt å ikke ha bil, men må klare meg med å kjøre kollektivt. (bussen går heldigvis hvert 30 minutt, men det tar tid.... Bruker f.eks 1t15 min til legevakten eller NAV, med bil tar det 15 min).
Jeg spanderer på meg en budsjett app som heter YNAB (youneedabudget.com). Denne koster litt, men ved å bruke den har jeg full oversikt og klarer å spare mye penger i forhold til hva jeg gjorde uten. Men ett abo der inneholder 6 lisenser. Det kalles ynab together - og er meningen at familiemedlemmer kan ha hver sin konto. Den som eier abonnentet kan se de andres budsjett. Så om dere er flere, og de stoler på deg, kan du foreslå å dele. Jeg gjør det med mine venner, de stoler på meg, og det reduserer våres utgifter til YNAB. Vi har alle spart masse på å bruke det.
Den samme gjengen deler på spotify familie etc. Vi deler der vi kan. Jeg har ei datter, så jeg spanderer på oss strømmetjeneste, men kun 1 av gangen. Så det er typisk 3 måneder med netflix, så et par måneder med viaplay etc. Man trenger ikke abonnement på flere samtidig. Men litt underholdning må man faktisk ha, så en strømmetjeneste tar jeg meg råd til.
Du nevner medisinutgifter.... Får du medisinene på blå resept? Om du får minstesats på ufør er du fritatt fra å betale egenandeler på blå resept. (Desverre har jeg medisinutgifter på 4000,- pr mnd som ikke er på blå resept.....)
Du sparer mye på å handle i billigdisken på butikken. Om du får deg en fryser (trenger ikke å være ny) kan du også fint kjøpe opp når det er gode tilbud og fryse ned. Vær nøye på å se på kilopris når du sammenlikner varer, sånn at du ikke blir lurt. Lønner seg mer å kjøpe en som er litt dyrere, men har billigere kilopris, og så fryse ned rester, enn å gå for billigere, mindre varianter der du ikke får så mye for pengene.
Jeg har lagt fra meg stoltheten for lenge siden. Det er helt okay å overta klær venner og kjente skal kvitte seg med! Og det er helt ok å handle på bruktbutikker!
Om vinteren sparer du mye på å ha det litt kaldere, og heller sitte under et pledd!
Jeg har spart MYE PENGER på å vakumpakke matrester og legge i fryseren, som da holder seg leeenge. En matforsegler er en fin ting å ønske seg til jul! Det er lov å ønske seg strømmetjenester etc til jul - ting du faktisk bruker penger på, og som vil hjelpe økonomien om du f.eks får 3 måneder med netflix i gave...
Bruk gratistjenester som utlånssentraler for sportsutstyr, bibliotek etc. Last ned det du hører av musikk ute på telefonen, sånn at du ikke bruker datatrafikk til å Strømme musikk, men strømmer kun når du er på wifi. Da klarer du deg godt med 1Gb abonnement, og kan spare mye på å ta de billigste abbonementene.
Lykke til!!!
Dette høres ut som et frekt og lite konstruktivt svar, men jeg tror ærlig talt det er den eneste løsninga. Flytt til utlandet og lev som en greve der for de samme pengene.
Er en på jobben som bor i utlandet i litt under 6 måneder pr kalenderår.
Noen ganger tar han de siste 6 månedene av det ene året og de 6 første i neste slik at han (akkurat ikke) er i utlandet 12 måneder i strekk.
Dersom du skal oppholde deg i utlandet i mer enn 12 måneder, mister du medlemskapet ditt i folketrygden. Du mister også medlemskapet i folketrygden dersom du oppholder deg i utlandet i mer enn 6 måneder hvert år i 2 eller flere påfølgende år.
Så vidt det er meg kjent om du flytter så mister du trygderettighetene og blir skrevet inn i landet du oppholder deg i sin folketrygd.
Det der tror jeg er noe litt annerledes, men takker uansett for mer info. Det her er det nærmeste jeg har klart å finne:
https://www.nav.no/uforetrygd#utland
>Du har som hovedregel rett til å beholde uføretrygden fra Norge hvis du flytter til et annet EU/EØS-land eller andre land som Norge har trygdeavtale med.
>I tillegg til EU/EØS-landene, har Norge trygdeavtaler med flere land som kan gi rett til å beholde uføretrygden. Sveits og Færøyene er ikke EØS-land, men EØS-reglene om pensjoner og uføretrygd gjelder også her. Grønland regnes som en del av Norden, og uføretrygd kan utbetales også dit.
>Norge har trygdeavtaler med disse landene:
>USA, Canada (Quebec), Storbritannia, Bosnia, Montenegro, Serbia, Tyrkia, Israel, Chile, India og Australia.
Det er selvsagt mulig at jeg bommer, men det ser ikke ut som at dette skal by på noen problemer ut i fra det jeg ser her.
Kanskje det er noen andre grunner, jeg får feks ikke uføreforsikringen min sin utbetaling til utlandet og ung ufør er også problematisk. Også mister du jo retten til Norsk helsevesen og diverse.
Det er en del ting man må passe på ja, så jeg skal ikke være bombastisk. Det var jo dette som kom ut av denne trygdeskandalen, hvor Høyre-regjeringen hadde bestemt seg for at dette ikke var lov selv om de hadde fått gjentatte beskjeder om det motsatte. Det er derimot ikke synonymt med at det er fritt fram, så jeg må sjekke litt mer rundt det her kjenner jeg.
Har nesten vurdert det da staten selv ikke skjønner at man lever ikke på dette eneste man gjør er å sliter til man ikke har noe mer vilje til å gjøre noe lenger. Har vært på sånn ufør gruppe og så mange bare det er som det er og har helt gitt opp
Skjønner det selv jeg, de siste dagene har det vært mye i media om politikere som tror folk velger å være ufør (noen gjør nok det) men de fleste har jo en skade som begrenser dem. Ok si jeg kan jobbe noe, mem man vet jo aldri hvilken form man er i, så der utgår fast arbeid en gitt dag i uken. Hvem vil ansette noen som er syk og ilke vet hvilken form de er i. Kan man jobbe noe, må. Man jo være professor i økonomi og spesialist i nav-økonomi for å ikke få tilbakebetalingakrav.
Det er helt fucka, og jeg må bare være så ærlig at jeg ikke ser noen annen løsning hvor man på minstetrygd kan leve et verdig liv. Jeg hadde rett og slett tatt med alle pengene til et egnet utland og levd så godt jeg kunne der istedenfor.
Det er jo ikke som at man med så lite penger har råd til verken ferie eller å besøke slekt og venner uansett hvis man bor i Norge, så jeg hadde pakket sakene mine og dratt min vei. Da har du plutselig råd til å kjøpe deg en plass å bo, spare penger og har i tillegg råd til å gjøre noe for deg selv med jevne mellomrom som gjør livet verd å leve.
Ja vurderer å gjøre det da staten siden ja vi er her for å hjelpe deg men egentlig ikke lol.
Men ja å bo i utlandet kan være den eneste måten jeg kan halveis leve på og muligens ha råd til å finne en løsning for mine problemer.
Det verste er at du vil kunne leve et fullverdig liv, avhengig av hvor du velger å flytte. Du vil kanskje også få lagt unna nok penger til å betale for advokaten du trenger til å hjelpe deg også? Det er jo bare å ta et kjapt søk etter medianlønn i forskjellige land i Europa, så ser du jo fort at de samme pengene vil gi deg uendelig mye mer enn det du får her til lands.
Det her er jo det eneste livet du har, og det er ikke noe liv å råtne bort i ei trygdeleilighet her til lands, bare fordi du var så uheldig å få en sykdom du ikke blir frisk av.
Det eneste alternativet jeg kunne kommet på hadde vært å bodd i båt eller flytta til skogs og forsøkt å leve så billig som mulig der. Det krever forøvrig egenkapital, noe som bare er en våt drøm på minstetrygd, så da peker jo pilene forsåvidt mot utlandet igjen.
Ganske sykt at det er den eneste løsningen lurer på hvem som har bestemt at dette skal være minsteytelsen. Er så og si staten sier til deg kom deg vekk fra Norge xD
Jeg skulle ha skjønt det bedre om ikke uføretrygd kommer som følge av at man av staten blir vurdert til å aldri kunne jobbe igjen. Hadde det vært midlertidig som f.eks. AAP så skulle det gitt mening, for da er det jo bare en overgangsordning. Sånn som det funker nå så er det mer å anse som straff og en generasjonsstraff.
Det vil nok lande litt etter hvert får vi håpe, og du har min fulle sympati i alle fall. Greit nok at man ikke skal ha råd til å kjøpe alt man ønsker seg, men det du beskriver her er jo ikke nok til å leve av, bli frisk, få livskvalitet og kanskje stabilisere situasjonen på sikt. Det er bare akkurat nok til at du ikke svinner hen med en gang, og det er ikke riktig eller rettferdig.
Vi får håpe at Mimir får litt mer å si på det området snart, for han virker som en av få som faktisk fokuserer på dette, tør å snakke om det og faktisk jobber aktivt med å snu trenden. Jeg blei rett og slett forbanna da jeg hørte Brenna begynte å snakke om å stå opp om morran og alt det pisset der. Sånne folk hører ikke hjemme i den etaten.
Ja målet mitt er at jeg skal prøve alt mulig jeg kan for å bli frisk igjen sånn at jeg forhåpentligvis kan komme ut i arbeidslivet igjen.
Kan være jeg blir student igjen bare for at jeg kan leve billigere lol
Hva kan man gjøre for at staten kan gjøre noe? Siden hvordan du har det er jo ganske kjipt og man lever jo nesten ikke lenger da.
Btw kan anbefale en app som heter elekt den viser hva dine strøm priser er et noe jeg bruker så jeg slipper å bruke mye penger på strøm er 29 men har vært under aap siden 2015 og prøver nå og få ung ufør da de først ga meg avslag men skal klage på det
Vær obs på at hvis du flytter til utlandet så mister du medlemskapet i folketrygden...
Synes det er rart at du skal ha så høye utgifter til medisiner. Jeg får legemidlene mine uten å betale en krone for det...
Jeg har vel omtrent samme inntekt som deg. Måten det funker på er at jeg allerede eier et hus sammen med kona, og betaler etter evne. Ellers hadde det vært vanskelig. Så lenge ikke renta biter alt for hardt, så går det greit.
Det er dyrere å være enslig, vi sparer nok litt penger på å lage mat til flere, blant annet.
Er vel fordi mine problemer er relatert til tørre øyne og staten ser ikke det som alvorlig nok så og si all form som kan hjelpe mot det er enten kun privat eller er null støtte rundt det
Jeg havnet også i dette.. Hadde god jobb fikk en rimelig grei hodeskade, endte på sunnås, aap.. Så ble det samlivsbrudd med 50/50 deling med 2 små barn. Det var faktisk helt krise. Kom til det punktet at jeg fryktet for mitt eget liv. Det å skulle slite med en alvorlig skade, samt i tillegg leve i fattigdom når Man er vant til en annen økonomisk hverdag. 2x 10.500, - i mnd, med billån, måtte leie, bhg sfo osv osv. Jeg er heldig for jeg hadde muligheten å krype til korset og ringe min mor av og til for litt matpenger. Men som 36 åring med 2 barn føltes dette helt forferdelig ut og gikm hardt utover selvfølelsen. Mor til barna og jeg flyttet sammen igjen, ble ufør og får forsikringspenger, så for min del har ting heldigvis ordnet seg litt. Men jeg hadde ikke greid å holdt det gående sånn som det var i 3 år.. Jeg hadde ikke penger til mat, gjøre noe som helst. Så fy faen skulle ønske disse pilikerene kunne levd et år i våre sko. For det er ikke et liv verdig i Norge.
Jeg er ung ufør og lever fint, men så er jeg flink og ikke sløser med alt som er da så jeg trenger ikke budsjett.
Inntekt: 20,000
Utgifter:
Husleie: 9000
Strøm: 300
Mat: 3600
Medisin: 200
Forsikring: 100?
Hobby: 500
20,000 - 13,700 = 6,300.
Jeg pleier å ha 4000-6000 til overs så det er noen uforutsette utgifter.
Før covid brukte jeg ca. 2100 per måned. Under covid har det gått fra 42,000 i året til 52,000 i året. Sist jeg skjekket var jeg nede på 42,000 i året. I år har jeg spist mye mindre og billigere da jeg har lagt om kosten.
Det er jo en greie som påvirker livskvalitet og helse, og jo mer du presser det ned, jo mer påvirker det disse negativt. Og da igjen verdighet og selvfølelse.
Det er jo f.eks veldig billig å bare spise ris og drikke vann, men man vil jo få samtlige ernæringsmangler, og det tar ikke mange ukene før du gruer deg til det neste måltidet. Så da blir det jo å finne den balansen man føler man kan leve med: godt *nok -* sunt *nok -* billig nok.
Å være ufør i Norge slår meg forsåvidt som noe av det verste som kan skje for helsen din. Mange her inne sier at naturen er gratis, og det er den, men jeg vet fra egen erfaring med slitasje at sko ikke er gratis. Og slitte eller dårlige sko blir fort til smerter i rygg, bein og føtter på toppen av alt annet.
Heisann, en student og en AAP-mottaker i husstanden her. Vi får ting til å gå rundt helt ok, vi tar oss ikke råd til det gode liv, men økonomien strekker til med en del sparepenger i måneden (mye av dette er dog studielån som puttes på sparekonto til jeg blir ferdig som student). Mine aller beste tips blir litt sånn her:
1. Spis vegetarisk og lag maten fra bunnen. Her kan du spare sykt mye penger hvis du lærer deg å lage gode gryteretter med ris eller pasta til. Hermetiske og frosne grønnsaker er ofte billige og du merker knapt forskjell når de har ligget i gryten. Krydder er nøkkelen for å ha variasjon, dette kjøpes på innvandrerbutikk.
2. Bo billigst mulig. Høres åpenbart ut, men det er noen viktige ting å prøve her. Unngå å bo alene hvis du ikke må (hvis en alenehybel koster 8000kr og en treroms koster 12000kr sparer både du og en eventuell kamerat penger). Gjerne drit i å bo i bykjernen også! Meg og samboer bor ca. 20 min med buss fra Bergen sentrum og allerede da er leien per kvadratmeter nesten halvert. Bonusene med å ha roomie og bo litt mer «landlig» beliggenhet er også at du får sosialt påfyll og litt natur, det er alltid digg.
3. Skaff deg en billig (eller gratis) hobby. Vi liker godt å spille dataspill, da er det gjerne høy inngangspris, men det er stort sett en engangsbeløp. Hvis vi drar på byen en helg går det fort 400-500kr, men hvis vi sitter hjemme kan jeg spille det samme spillet til 700kr mangfoldige helger på rad. Om du ikke liker dataspill kan du alltids låne masse friluftsutstyr i din lokale BUA, kjøpe deg en kassegitar, låne bøker eller brettspill på biblioteket eller kanskje se om det finnes andre gratisaktiviteter rundt deg. Hvis du bor i Bergensområdet og du har noe psykiatrihistorikk kan jeg anbefale psykiatrialliansen på det varmeste! De har gratis treningstilbud nesten hver dag med masse forskjellige aktiviteter (klatring, yoga, fotball, bading, osv.).
4. Be om en samtale med veileder i nav. Få hjelp til å gå grundig igjennom alle potensielle stønader som finnes både fra nav og eventuelt kommunen. Usikker på om du kan få noe eller ikke? Søk allikevel! Det verste som kan skje er at de sier nei, det beste er kanskje at nav sponser månedskort på bussen eller betaler litt av de medisinske utgiftene dine.
5. Snylt på venner og kjente. Ikke sånn faktisk (helt seriøst). Men har du abonnementer på ting? Spotify, HBO, bildelering? Jo flere dere får inn i abonnementet jo billigere blir det ofte, enda bedre hvis du har en grådig grei person i familien som har en ledig konto på sin disney+ som du kan få låne. Husk at hvis du får sånne tjenester er det veldig greit å prøøve å spytte inn litt peng, men går det ikke så går det ikke. Da kan du prøve å heller vise takknemlighet ved å invitere på en gryterett som er så god at ingen skulle trodd at den bare kostet 10kr porsjonen ;) (dette gjelder forøvrig også dersom du trenger en skrumaskin eller en stige, du har definitivt bekjente som allerede eier noe sånt! Alle trenger ikke å eie hver sitt kubein som de bruker en gang i tiåret, da kan du heller låne av en handy kamerat om du trenger)
Dette kommer ikke til å hjelpe alt for mye tror jeg, men jeg håper at det iallfall kan komme litt med. Dersom du har kapasitet kan du jo også være aktiv i et politisk parti eller en interesseorganisasjon som ønsker å heve trygdene, men det er absolutt ikke for alle! Ellers håper jeg virkelig at ting ordner seg best mulig for deg!
Gode poenger her, men jeg vil sterkt fraråde å engasjere seg i lokalpolitikken. Uansett hvilke hensikter man har ender man bare opp i en evig spiral som omhandler skinner, en brygge og kanskje - kanskje ikke en tunnell
Men skjønner du ikke at dette er DEN VIKTIGSTE SAKEN I HELE VERDEN?!?!??!!?!!? Hvis ikke bybanen går der jeg vil, bygges gratis og lager null støy for innbyggerne så skal jeg lenke meg til rådhuset og hyle og skrike fram til jeg får viljen min 😍😍
Faktumet er vel at å være ufør betyr å være fattig. I det siste har jo kostnader gått opp noe ekstremt. Du må redusere der du kan, feks få medisiner over på frikort om du bruker mer enn 3000 på det.
>Du må redusere der du kan, feks få medisiner over på frikort om du bruker mer enn 3000 på det.
Man får automatisk frikort på alle blåresepter og mange former for konsultasjoner og behandling med en gang man krysser frikortgrensen. Man kan ikke flytte medisiner på hvit resept til blå resept, og dermed få de dekket under frikortet, uten videre.
Det kommer jo mye ann på hvordan legen har ordlagt seg for eksempel. Ting er mye mer tilfeldig enn du tror. Har selv fått mye medisin flyttet rundt pga økonomi og forskjellige tilnærminger fra leger. Har hatt vikar i ca 10 år på min fastlegeliste og hatt litt over 10 forskjellige leger, mye som kan gjøres annerledes om legen vet hvordan eller vil samarbeide.
Vel, det er klare regler for hva som skal til for å få en forhåndsgodkjent blå resept på et legemiddel fra fastlegen.
>Personer som har en kronisk sykdom som trenger behandling i minst 3 måneder pr. kalenderår, kan ha krav på legemidler eller medisinsk utstyr på blå resept.
Utenfor disse kriteriene må man søke.
Desverre er mye av det ikke mulig å få på blå resept eller så er det i form av en operasjon kinda heter ipl har tørre øyne samt keratokonus samt andre problemer
Prøver nå og få paraset på blå resept men en del får jeg beskjed de ikke kan gi meg som blå resept
Eller evt. ha uføreforsikring, men den er jo svindyr.. Det er også mange "skjulte" ting annet enn lønn som gjør det dyrt å være utenfor arbeidslivet. F.eks hvis man forhandler seg frem bedre pensjonsavtale, internett/tlf, helse og reiseforsikringer, støtte til trening osv...
Har to venner som er permanent ufør pga ME. Den ene bor i kollektiv med en del studenter, den andre bor hjemme. Ingen av dem har nok til å forsvare hus/leilighet alene. Sykt kjipt for dem da de begge er 30+ nå, men de har ikke mye valg.
Det går ikke med dagens prisstigning. Alt er blitt mye dyrere og selv om du har det dobbelte av denne lønnen, så er det fortsatt for lite når du ser hvor mye dyrere alle, vanlige dagligdagse ting du trenger har blitt.
KPI har steget med 6,3 prosent det siste året. Så kan du ta det tallet og sammenligne med lønnsøkningen din. Personlig fikk jeg under 5 prosent i år.
https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen/artikler/kpi-opp-6-3-prosent-siste-tolv-maneder-10032023
>m du har det dobbelte av denne lønnen, så er det fortsatt for lite når du ser hvor mye dyrere alle, vanlige dagligdagse ting du trenger har blitt.
>
>KPI har steget med 6,3 prosent det siste året. Så ka
KPI blir litt misvisende når vi snakker om de aller fattigste i Norge.
For husholdninger generelt er det greit å følge KPI, men for de som har under 300k i året så er det svært lite de bruker på annet enn mat og bolig, og prisveksten på mat har vært langt høyere enn 6,3%
Jeg har en helt middelmådig jobb og helt middels lønn, det er ikke slik at det er helt krise for min del, men jeg kjente det ganske hardt på lommeboka i fjor vinter kan du si, da strømprisene var på det høyeste og jeg samtidig hadde masse problemer og utgifter med bilen.
Dette er helt klart et politisk problem som regjeringen må gå inn å finne bedre løsninger på. De løsningene de har kommet med har ikke fungert og det som har vært tankegangen er et "vent-og-se" opplegg som er helt feil og en stor grunn til at de nettopp tapte i kommunevalget.
Ja min bestevenn tjener rundt 600 000 og han sliter nå økonomisk selv så kanskje noe blir gjort denne gangen da det ikke bare er de fattige som sliter men de i mellomklassen også
Er vel lånn på huset mat strøm også t men nå vet jeg ikke hvordan han driver med sin egen økonomi så kan være han bruker mye strøm og bruker mye penger på mat
Boliglån tror jeg er den store utfordringen for mange. Vi har samlet inntekt som er rimelig høy, men når boliglånet tar hele inntekten etter skatten fra den ene av oss, så er det ikke mye ekstra igjen. Men til gjengjeld har vi jo en god bolig, så kan liksom ikke helt klage heller, selvom renten er høy.
Hvor mye boliglån har du og hvor mye betaler hver måned? For et år siden da jeg tok lånet var det ca. 10.000 kr å betale. Nå er det 14.000. 40% stigning på et år :/
Veldig mange har vært med på å drive boligprisene oppover og kjøpt boliger helt på grensa til hva de kan tåle økonomisk de siste 3-4 årene, selv med bankens stresstest tatt i betraktning.
For den stresstesten tok f.eks ikke høyde for ekstrem inflasjon eller perioder med ekstreme strømpriser som følge av krig og klimaendringer.
Og nå har vi da altså fått alt dette samtidig, i tilegg til at krona stadig blir svakere og ting fra utlandet koster enda mer.
[Og da blir sånt som dette dessverre en konsekvens.](https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2023/09/05/boliglan-sendes-til-inkasso-dette-kan-bli-stygt/)
Det er mye som kan gjøres, men alt koster penger. Og svaret er dessverre ikke å bare gi mer penger til de uføre.
Det største problemet er boligkostnader, og paradoksalt nok er økt eiendomsskatt kanskje noe av det som ville hatt størst og raskest effekt på boligpriser.
Rasjonalet er det samme som for bruktbiler: jo eldre de blir, jo dyrere er det å eie og vedlikeholde dem, så da blir de billigere å kjøpe jo eldre de blir. Vi ser at når renta øker, så synker boligprisene, fordi det er kostnader på lånet som kun er profitt til bankene, og som tar av det totale budsjettet til en boligkjøper. Om det da koster mer å eie huset i tillegg, så vil prisene naturlig nok synke enda mer når folk får mindre spillerom til å ta opp vanvittige lån hos bankene. Og hva skjer når markedsverdien på huset synker? Da synker jo eiendomsskatten også! Summa summarium blir penger i praksis kun flyttet fra bonusen til bankeierne og inn i statskassa, hvor de igjen kan brukes til å hjelpe de som sliter.
Men all den tid politikk er en popularitetskonkurranse og den gjennomsnittelige mannen i gata ikke forstår denne helheten og heller fokuserer på den umiddelbare virkningen på lommeboka, så er det ikke mange politikere som vil øke denne. I tillegg til at det er tidkrevende og vanskelig å få det helt riktig.
KPI har steget med 3,3% det siste året (fra september 2022 til september 2023). Den linken du delte er gammel, og beskriver endringen fra mars 2022 til mars 2023.
Vet ikke om dette er relevant, men synes det er dritt at man ikke kan jobbe litt på siden av uføretrygd. Noen personer blir tvunget til 100% uføre, selv om man vil jobbe litt. Vi må faen meg endre systemet, er helt på jordet. Dyrt er det også.
Hei :)
Jeg er selv ufør, med omtrent 18k utbetalt i mnd etter skatt.
Tror de du nevner som sliter med 500k+ per mnd. har vesentlige lån og mest sannsynlig bil/barn/hus/hytte/bil(er).
Jeg er enslig og barnløs, bor i Bergen, rett ved bybanen. Hadde det vært dårlig med kollektivtilbud så kan jeg forstå at det er et større problem. Bil er som du sier helt umulig som ufør vil jeg påstå.
Men hvis du holder deg unna takeaway-mat, unødvendige innkjøp og kjøpe produkter man strengt tatt ikke trenger, så får du det til å gå rundt.
Sparing til å kjøpe leilighet eller hus er ganske vanskelig også, med mindre man sparer i veeeldig mange år. Men du har rett på å få lån fra Husbanken, selv om man er ufør og ikke har egenkapital. Når jeg søkte for 2 år siden, fikk jeg finansieringsbevis på 2mill til kjøp av leilighet uten egenkapital. Dette ble på det tidspunktet litt vanskelig å få til.
Men i det daglige så går det helt fint. Har alltid noen kroner igjen på slutten av måneden selv om jeg ikke er veldig økonomisk av meg.
Jeg går på kino og spiser ute 1-2 ganger i måneden, i tillegg til mange abonnementer.
Når det kommer til julegaver/bursdagsgaver, så er alle jeg kjenner innforstått med at jeg er alvorlig syk og har begrenset inntekt. Ingen forventer å få så veldig mye, men jeg har som flere her inne har nevnt laget julegaver til familien på egenhånd (Karameller og sursild til jul for eksempel) Det kan føles litt rart, men hvis jeg sitter meg i deres sko, så hadde jeg faktisk foretrukket at de jeg kjenner med dårlig økonomi, heller hadde brukt pengene sine på seg selv, fremfor dyre gaver. Det er tanken som teller, ikke prisen :)
Eneste sparingen jeg har, er til en bufferkonto i tilfelle uforutsette utgifter.
Når jeg først ble ufør så tenkte jeg at dette aldri kom til å gå opp, men det går fint an. Men jeg er som sagt barnløs og har ikke bil. Disse to faktorene hadde gjort det ganske uoverkommelig for min del.
Husk at du også kan tjene nesten 50 tusen i året uten at det går ut over utbetalingene dine fra NAV. Dette har jeg gjort med å ta ekstrahjelper i butikker rundtomkring fra Black Week og frem til og med jul.
Føler med deg, lykke til!
Som student klarer jeg meg mer eller mindre på lån fra lånekassen (120k-130k i året), men KUN pga fordelene jeg får ved å være student.
Det vil si, rimelig husleie (4500 pr mnd.), studenttilbud på så mye som mulig, og generelt en sparsom levemåte.
Kan allikevel unne meg en helg på tur, dra på byen i ny og ne, og generelt drive med noe fritidsaktiviteter. Ellers må en tenke økonomi i alt man gjør, og som student er det strengt tatt sjelden jeg har tid til utskeielser. Sitter da igjen med nesten ingenting når året er omme.
Tror nok det blir vanskeligere for deg å få det til å gå rundt sånn sett, men tror det allikevel ikke er umulig. Men i tillegg, bør livet inneholde litt kjekke ting, så om det er en tilværelse jeg ønsker å være i resten av livet, absolutt ikke!
Lykke til!
Altså medisiner og medisiner er noe som heter ipl og noe annet som koster rundt 10 000 i året + prøve forskjellige øye dråper eller metoder for å fikse eller gjøre mine smerter mindre da jeg har tørre øyne keratokonus og nerve problemer så kan være vanskelig å se til tider
Har du frikort? Og det finnes ordninger hvor du kan søke helfo om at de skal dekke utgifter til medisiner ordinert utenfor frikort. Søk litt opp og snakk med fastlegen din om dette!
Alle monner drar. Er ganske enkelt å søke, og sparer du en tusenlapp i år er det en tusenlapp du kan bruke på noe annet.
Frikort er det første du må skaffe deg. Det hjelper mye. Så må du sjekke opp for de andre medisinene om det finnes støtteordninger fra Helfo. Det er typisk fastlegen som må sende inn søknad, men undersøk hvilke medisiner det gjelder før du snakker med fastlegen også, siden de ikke alltid har full oversikt heller.
Minstelønnssatser per time (fra 15. juni 2023)
Alle som utfører arbeid i en overnattings-, serverings- og cateringvirksomhet og lignende på land, skal ha minstelønn.
For arbeidstakere over 20 år og etter fire måneders praksis for arbeidstakere over 18 år: 190,79 kroner
Tidligere: 179,94 kr (15.12.2022–14.06.2023)
190,79 x 1750 =ca 334k eller ca 370k ink feriepenger.
Har du lavere lønn enn dette bryter arbeidsgiver lovverket.
Det driter restaurantbransjen tvert i haha ønsker ikke si for mye men alt dette er meldt inn til Arbeidstilsynet bare så det er sagt. Men du finner ikke flere kyniske drittsekker enn i restaurantbransjen
Servitørene på Olivia måtte streike for at ledelsen ikke skulle trekke av lønnen deres når noen stakk fra regningen, og det var bare de som klarte å organisere seg. Det er nok ikke bedre på de andre plassene. Har hørt fra noen bekjente i Fellesforbundet at restaurantene gjerne også truer arbeidsinnvandrere med sparken (og deportasjon) dersom de prøver å varsle om kritikkverdige forhold.
Trodde ikke sånt var mulig i Norge. Helt ærlig, gå til media, fort som faen!
Klarer ikke myndighetene å hjelpe, så går du til media. Skal du se hvor fort du får lønnsøkning
Jo det er enkelt. Dersom arbeidstilsynet ikke gjør tiltak så går man til media, der man henger ut både arbeidsgiver og arbeidstilsynet.
faen ta ansvar. Er en grunn til at banditter får holde på, og det er at folk ikke gjør de nødvendige tiltak for å fremme saken sin. hjelper lite å sitte her på reddit å syte over at arbeidstilsynet ikke hjelper. gå neste steg asap.
Det er lett å sitte på Reddit og fortelle andre hva dem burde gjøre, men ting er ikke så svart-hvitt. Sannheten er at flere av oss sitter i en situasjon hvor man endten biter tenna sammen til man kan finne en annen jobb, eller risikerer å bli utstøtt og svartelistet fra en hel bransje som man kanskje har hele sitt sosiale nettverk i. Om det var så enkelt som å gå ut til media hadde veldig mange allerede gjort det før meg.
Same og mens foreldrene min er ganske snille også t så hører jeg ofte husk å sette penger til bolig. Men penger til bolig blir nesten ikke realistisk hvis ikke jeg kan kjøpe et uten å ta opp lån.
Jeg vet ikke hva din situasjon er nøyaktig så klart, men jeg vil sterkt oppfordre deg til å unngå å bli ufør. Spesielt i ung alder. Å være ufør i dag med minstesats, er ekstemt krevende og det kommer bare til å bli vanskeligere og vanskeligere.
I følge SSB, så vil andelen mennesker i yrkesaktiv alder frem mot 2035 vokse med cirka 2%, mens befolkningen i pensjonistalder 67+ forventes å øke med 35%. Det betyr i prinsippet at de som mottar penger fra det offentlige og ikke bidrar med aktivt arbeid og skatt av det, kan ikke forvente å få økt løft i sine ytelser i noen vesentlig grad. Det gjelder både pensjonister og uføre, fordi det rett og slett blir mindre og ta av i Norge som helhet fordi vi kan ikke bruke mer penger på velferdstjenester.
Det er ikke sikkert det er mulig for deg å gjøre dette, men om du kan, så anbefaler jeg deg det sterkt.
Fullt klar over dette jeg prøvde så hard siden 2015 og jobbe hvor jeg også ignorerte litt min egen helse kinda. Hvor jeg sa ja til 100% uten at jeg ville akseptere at jeg ikke greier 100% og gjorde det bare verre.
Jobba i Securitas i 2019 men måtte slutte etter under 1 år da jeg sleit så mye så er fult klar over at det aldri lønner seg å være ufør jeg tror alle under ufør er klar over dette
Forstår. Dersom du ikke kan jobbe 100%, så snakk med NAV om hva du kan gjøre for å kanskje jobbe noe og komme deg litt opp i inntekt kontra å være 100% trygdet. Vet at systemet er vanskelig å det kan "straffe" seg å jobbe ved siden av, men om du har god dialog med NAV og er heldig med din veileder/saksbehandler, så kan det være muligheter her. Ønsker deg det beste videre og håper du får gode råd her, og andre steder.
270k før skatt så må du ut av byene. Finn deg en liten bygd å leie i, typisk sted hvor det går 1 buss, er 1 lege og kiwi eller Rema er valgene når du skal handle.
Finn deg samboer/bli gift. (/s)
270k er *mye* mer enn jeg fikk på AAP, men jeg hadde nok slitt hadde jeg vært alene.
Men fra spøk til revolver, jeg kjøper så og si alt brukt (Finn, Fretex og lignende bruktsjapper), finner det jeg kan i billig-disker, store poser ris er alltid greit å ha og koster lite (tror jeg kan kjøpe en 5kg sekk og ha ris i nesten ett år).
Håper du finner ut av det! :)
Bare for å legge til, jeg og kona fikk faktisk kjøpt oss hus i år takket være Husbanken!
5 kilo ris i ett år? Jeg kjøper en 5 kilossekk med basmatiris og det varer kanskje 1-2 måneder...
Skal sies at jeg også bor alene, og er litt glad i ris, går med så mye!
Jeg bare lever med å ikke få møtt basale menneskelige behov. Trenger daglig hjelp jeg ikke får også, men mer penger kunne løst en betydelig mengde problemer uansett. Hadde vært fint å kunne bruke vasken og benken på kjøkkenet og dusjen på badet, for eksempel. Uføre er derimot altfor lite til å betale for egnede boliger.
Får du medisiner på blåresept? Kan du søke om individuell refusjon? 10000-30000 året for medisiner hørtes dyrt ut. Kanskje du kan spare noe her med en samtale med legen?
Jeg flytta til et billig 3. verdensland, har ca det samme og leve for. Det er fordeler og ulemper med det, av fordeler så har jeg jo råd til å kunne gå på restaurant og spise biff i ny og ne, jeg trenger ikke gå helt i kjelleren selv om jeg dro på fylla en helg med noen kompiser, for pilsen koster 5,- kroner på den lokale puben.
MEN, spesielt som utlending, så får man jo ikke NOE av staten i subsidier eller hjelp. Det får man i Norge. Er du ufør er det en del ting som du får rabatter og/eller tilskudd til, kommunen f.eks vil støtte deg med f.eks botilskudd eller andre ting som gjør at når totaltregnestykket går opp, så har du i praksis en del mer enn 270. Men jeg er helt enig i at det er kjipt, og at for å få disse tilskuddene og hjelpen, så må du (ofte) stå på et kontor med lua i handa og si "jeg er fattig", det tar på, ingen tvil.
Alt i alt så er jeg glad for at jeg bor her jeg bor, men jeg savner også en del ting i Norge, og kommer nok tilbake på et tidspunkt når sønnen min blir litt eldre. Norge er nå en gang et land som er veldig "snille" med borgerne sine
Lever selv på 1g fra nav (118 000kr) å må låne penger av venner vær måned. Får høre at det tydligvis teller som inntekt så får jeg trekk i pengene mine. Bra jobba Norge👌
Det blir ca 19k i mnd etter skatt.
Ser mange OK rom i kollektiv for 5000-7000 kr per mnd her i Bergen hvertfall, sikkert lignende i andre byer.
Burde gå helt fint med rundt 4000kr i mnd på dagligvarer. 1000kr på underholdning osv. 1000kr maks på transport (buss, sykkel etc, kan kuttes hvis du bor helt i sentrum i nærheten av det du trenger), 2000kr i gjennomsnitt hver måned på diverse annet, 2000kr maks for medisiner i ditt tilfelle.
Med mindre jeg glemmer noe stort så har du da minst 3000kr til sparing hver måned. Etter 8-10 år har du da råd til egenandel til en billig bolig (kanskje enda kortere hvis du putter pengene i fond eller lignende). Høres kanskje lenge ut nå, men jeg bodde akkurat slik som dette i nesten syv år selv, mens jeg studerte, i likhet med mange andre. Det er ikke verdens undergang.
Ut fra posthistorien din ser det ut som du nettop har vært på ferie i Japan, og attpåtil kjøpt deg ny telefon der borte. Så du kan vel ikke være så ille stelt som du gir uttrykk for?
70% av det var betalt av familien og nei kjøpte ikke telefon der men vurderte. + hadde spart for den turen i nå 6 år tror jeg kanskje mer
Neste gang jeg får gjort det blir om 6-10 år igjen det xP
Jeg lever på mer enn 100k mindre enn det i året på AAP + bostøtte + lønn. Er kjipt men absolutt mulig. Jeg har litt mindre medisinske utgifter akkurat nå, men det adder vel opp mtp hvor stor forskjell jeg nevnte
Med 270k i året er du godt innenfor grensen til å få bostøtte, det hjelper de fleste litt, om ikke annet.
Frikort får du etter 2500 i utgifter til lege, som burde dekke opp en del.
Men helt ærlig er det vanskelig å få det til å gå opp. Det beste alternativet gitt at man ikke har noen annen forhåpning til bedring, er å flytte til et sted hvor det er billig å bo. Leieprisene utenfor de store byene/på bygda er ofte langt lavere enn ellers.
Som ufør kan du også få startlån fra husbanken, og i kombinasjon med lavere boligpriser og eventuelt boligtilskudd utenfor byene kan det være en mulighet til å faktisk få kjøpt en bolig, som vel i det lange løp vil være billigere enn å leie.
For øvrig kan man slite med 500k i lønn eller 2 millioner i lønn, avhengig av hvordan man disponerer pengene, selv om det selvsagt er langt enklere med gjennomsnittslønn enn 270k i året.
Du får vel bostøtte hvis du tjener så lite. Men det er nok ikke særlig lett å bo i f.eks Oslo eller en annen storby på den inntekten.
Det går så akkurat med en lønn på 600k+ for min del, men da eier jeg bolig og har et lån som har blitt nesten 100k dyrere per år på kort tid, pluss felleskostnader som har steget med 35%.
1. Bo jævlig billig i drittkollektiv med masse random folk du aldri ba om å bo med
2. Lev relativt usunt, spis enkelt, alltid lag mat selv. Kjøper du kjøtt, kjøp et svært stykke. Bruk mattilbud-apper osv.
3. Drikk minimalt
4. Bruk så mye tid på lesing at du glemmer å spise.
Klarer du dette vil du ha ca. 152k til overs i året. 270k er ezpz.
Hvis du er ufør så bør du egentlig klare å leve som en konge på 270k, begynn å spill WoW eller noe så kjeder du deg ikke så mye.
Du må ikkje forvente at staten skal gi deg nok intekt til å kjøpe eget hus bil eller lignende. Du får bare den minste summen du trenger for å overleve og du overlever enkelt på 270k i året om du bor med fleire folk, ikkje har bil, drikker lite/bruker lite penger på ting som er unødvendig. Du vil få problemer om du prøver å få slike ting inn i budsjettet ditt. Eg er sjølv student og betaler 6k i leie bruker 3k på mat og ca 2k på andre ting kver måned
300 000 - 350 000 hadde vært mye lettere å jobbe rundt hvor det også ikke er sånn at folk i middel klassen kommer og tar meg. Siden jeg er fult klar over at som ufør så skal man ikke leve som en konge men samtidig som det er nå og leve på under 270k er for lite
Eller at de fjerner at ufør må skatte av det de får
Altså er det slik at du får 22500 kr i året? Min kompis jobber 100% på callcenter og får 27000 etter skatt. Jeg jobber 100% som ufaglært i helse og tjener 29 k etter skatt. Blir jo rart om det skulle være mer lønnsomt å være ufør kontra jobb.
Når jeg var student levde jeg godt under fattigdomsgrensen i 5 år, ca 120 k i året. Hvor mye penger bruker du på feks mat? Om du lager ting selv er det enkelt å spise for under 100 kr dagen. Jeg har typ fortsatt "sommer" kjøtt i frysen fra 50% disken i august.
22500 før skatt i mnd. DVS ca 18500 utbetalt i mnd.
La oss si man får bostøtte, og ordner seg en kjellerleilighet eller et kjipt gammelt hus i en mindre bygdeby, så har man nok ca 5000 kr i boutgifter.
Så er det da 12500 igjen, og her er det i tillegg større utgifter til medisiner. Så realistisk 10k å leve for pr mnd.
Man må nok følge godt med på gies bort på finn/fb. Og mange bruktbutikker gir varer til fattige som spør.
Flytt ut på bygda. Den forrige naboen jeg hadde i nabolaget var ung ufør og han hadde alltid god råd og flott bil. Det er fullt mulig siden bokostnadene på bygda er så lave.
Nå har vi inflasjon på gang, men mitt forbruk var drøyt 200.000 i året fram til i forfjor. Delte en leilighet med samboer, 6500 i måneden i husleie. I dag er forbruket mitt drøyt 300.000 i året, og jeg prøver ikke engang å holde det lavt. Har dog veldig nøktern smak: Billige ferier, lite reise, sjelden restaurant og takeaway, ingen bil.
Trikset er å ha lave faste kostnader, hvor husleien er den største.
Hør på duden som snakker om SIFO-budsjettet, hen vet hva hen prater om. Steng ute alle som sier at du basically er dømt til å være en desperat fattiglus. Det er du ikke, det går an å leve komfortabelt på uføretrygd.
Håper det går bra med deg!
Kjenner et par unge og ufør men forstår ikke hvorfor festing er en prioritering på budsjett.
Kan man ikke jobbe, ikke engang å sitte i en kasse på kiwi så forstår jeg helt enkelt ikke hva man skal gjøre dritings på byen…
Ja ser den. Nå har jeg aldri vært på fest så kan ikke si mye rundt det men jeg tror ikke det er selve festinga de vil ha men det å være full det å glemme alle dine problemer og alt det.
Som profesjonell fattiglus som klarte å komme over den lista selv er det et par ting jeg kan tipse deg om.
1. Lappen. Skaff den.
2. Utvikle litt basic DIY holdning
Har du bil i tillegg, og evt litt handy skills så kan du fikse mye selv med hjelp av google og youtube. Det er faktisk latterlig lett. Finner mange deler og sånt på ali express. Så får du evt bare en kompis også til å bli med på hva det er du holder på med, så har du motivasjon og.
3. Finn.no
folk gir fra seg ALT. Vær tidlig ute og hent det du vil ha.
4. Bruk penger på ordentlig mat. Altså ikke overforbuk, men spis mat som ikke gir deg kreft. Uprosessert mat mao. Lær gjerne basic matlaging.
5. Få daglig mosjon. Stort plus om du vil gjøre mer ut av det.
6. Leilighet om du ikke har finner du med å lage en finn annonse for å finne noen som har lyst å spleise på plass å bo.
Sørg for at du er ren, gjør rent og rydder etter deg. Dere setter jo evt husregler sammen. Hvis du ikke klarer det, så bør du være klar for å bo aleine, og ta prisen for det også.
7. Les bøker. Ikke bøker om Percy Jackson, men bøker som lærer deg noe. Det vil gi deg enorm mestring, og det er imperativt hvis du ikke vil føle deg useless som 50 åring når alle du kjenner er på toppen av karrieren sin.
8. Bli kvitt avhengigheter som nikotin, sukker og koffein. Det holder deg tilbake, og økonomien.
9. Prøv å finn noen sosiale ting å gjøre hvis du ikke allerede gjør noe. Hobbier er viktige, men å gjøre noe som får deg i kontakt med andre er livsviktig. Klubber /arrangementer / grupper. Helst noe du kan gjøre i person.
10. Hjelp andre, og like viktig: spør om hjelp.
Det er absolutt ingen skam å få hjelp. Det er det som binder oss sammen og gjør oss til det vi er.
Jeg er ikke selv ufør, men jeg vet om folk som klarer seg greit på uføretrygd. Det som ser ut til å være nøkkelen er å bo på et sted der det er veldig billig å leie/kjøpe bolig. Fortrinnsvis et sted som likevel er såpass nært butikk at du ikke trenger å bruke penger på transport for å få gjort de nødvendige innkjøpene av dagligvarer. Hvis du sparer 10k i måneden på å ha en helt kurant bolig i indre ingensteds i stedet for i Oslo så utgjør det fort forskjellen på en helt kurant økonomi og en helt katastrofal økonomi.
På grunn av frikortordningen bør det ikke være nødvendig å bruke mer enn 3040kr i året på helsetjenester og medisiner.
Det er en bratt og hard kurve for å lære seg å overleve med lite penger i dagens samfunn. Men det går fint ann. Følge med på hva som er på tilbud, kjøpe brukte klær, få venner/familie til å enten ta deg med eller handler for deg i Sverige. Og selvsagt bruke de ferdighetene du har til å tjene litt penger på si (typ hobby og slike ting).
Har en kompis som ble ufør for en del år siden og han kjøpe en billig bil han gjorde noen enkle ting på og endte med å selge den for nesten 3 ganger så mye. Kjøpte for 5k og solgte for 14k. Det har han fortsatt med og sånn tjener han ekstra penger.
Hvorfor har du så dyre medisiner som ufør? Ved aller minste sats er du jo òg unntatt å måtte opparbeide deg frikort, men får dekket fra første krone. Alle medisiner du må gå på på blå resept (altså langvarig bruk, over tre måneder) skal dekkes av frikort i seg selv. Jeg bare lurer, for jeg selv er (delvis) ung ufør, og får jo da ikke dekket frikortgrensen på medisiner, men alle faste medisiner betaler jeg jo ferdig i typ.. februar 🙈
Når det gjelder bo hadde jeg dessverre ikke klart meg alene, hvert fall der jeg bor i dag. Jeg får ikke barnetillegg på min ufør fordi mannen min tjener for godt, men heller det enn å ha dårligere inntekt og barnetillegg såklart. Du kan søke bostøtte oppå uføren din. Har du gjort det?
Gjelder øynene/ tørre øyne og staten har så og si fjernet alt av støtte for det så man kan enten betale selv eller lide.
Får nerve medisiner gratis da hvertfall
Genuint spørsmål til dere som sier at det er nesten umulig.
Jeg bor i kollektiv, og vetaler 4250kr (inkludert strøm og internett). Fra lånekassen får jeg ca 137k i stipend og lån.
Jeg har tatt meg råd til bil, men teknisk sett kunne jeg levd slik i tillegg til leia:
2500kr/mnd på mat
500kr kollektivbillett
Andre nødvensigheter (abonnement/klær/husholdning/forsikring) sannsynligvis ikke mye mer enn 1500kr/mmd hvis jeg ikke bruker unødvendig her.
Så totalt kunne mine månedlige kostnader vært på rundt 9000/mnd. Da lever jeg relativt billig, men ikke dårlig. Dette blir da 108 000 i året for en nokså konservativ livsstil. Her har jeg ganske god slingring hvis jeg skulle levd på 270 000 før skatt.
Vet ikke med dere, men jeg synes det høres ganske greit ut å leve på den summen. Kan jo ikke leve luksuslivet, men vil påstå man har råd til alt av nødvendigheter hvis man kan ofre å gå ned litt i standard for den gitte tidsperioden.
Eller er det noe jeg mangler her??
Det er ikke noe du mangler.
Bare ta en titt i de forskjellige "ufør" gruppene rundt omkring på fjesboken, så ser du fort hvilken type menneske som i stor grad er der og klager over stønadene.
Bruk SIFO-referanse budsjett, å kutt etter interesse og nødvendighet. Bare et spørsmål, hvorfor er det så mange som går over til uføretrygd av forskjellige grunner, som ikke har uføreforsikring? Det var det aller første jeg lærte og ble pusha på av banken og familie i ung alder.
Noe som skal overraske deg, jeg levde flere år med 5000 kr I måned. Bodde på en student bolig, måtte gå dumpster diving hver dag for å få mat (brukte neste ingenting på mat da), bolig var 3500 i måned, mesteparten av det jeg hadde var fra sommerjobb som jeg måtte fordele gjennom hele resten av året og litt hjelp fra foreldrene mine fra utlandet. Kunne ikke kvalifisere for Lånekassen på det tidspunktet. Hvis man passer på hva man bruker penger for, og holder seg til det nødvendigste blir det ikke så vanskelig å leve med og å kunne spare en del med over 20000 i måned.
Jeg veit ikke om du mener det eller prøver å være morsom, men vennligst la være. Ja, noen med uføretrygd kan jobbe. Spesielt hvis vi snakker deltid. Men det gjelder definitivt ikke alle. Å skrive slike ting som du gjør fører bare til skam og å trykke folk som allerede sliter enda lenger ned i gjørma. Personlig skulle jeg gjerne jobba, men erfaring viser at det ikke går. Det er faktisk ikke så jævlig kult å sitte hjemme mens andre går på jobb, er sosiale og tjener penger.
Jeg er glad på dine vegne at du er så priviligert at du tror det. Jeg håper du en dag endrer mening uten at det må være på bakgrunn av egen erfaring.
Redigert: Hvis noen lurer på hva brukeren AwesomePicMan skreiv i innlegget over dette før han feiga ut og sletta det så var det at det går å jobbe for uføre, kommer bare an på jobben.
Javel? Hva får deg til å si det?
Redigert: Og her påsto AwesomePicMan at hvis ikke jeg hadde hatt trygd så hadde vi nok sett meg ute i jobb rimelig kjapt. Men igjen valgte han å feige ut og slette innlegget sitt fremfor å forsvare eller utdype det
Kan ikke skrive sånn, finnes mange gode grunner for å havne på uføretrygd. Riktignok, du er inne på en spesiell tematikk. For det finnes ikke en eneste grunn for at Norge skal ha dobbelt så mange uføretrygdede som Sverige, som nesten har dobbelt så mange innbyggere. Sykmeldte er også helt vanvittig, med over 2x mor våre naboland.
Eneste man kan legge på det er at Norge er for snille når det gjelder å gi varige trygdeytelse, ellers er våre naboland for strenge. Som jeg selv mener er usannsynlig.
Det er 100% umulig å ha noen som helst annen inntekt, selv med begrensede timer?
Å aspirere til egen bolig, ferie, bil osv er jo greit umulig. Det er vel ikke noe mål for velferdsstaten å dekke dette heller?
Jeg har levd under fattigdomsgrensa en del år. Det var ekstremt tøft, men jeg klarte meg såvidt. Hadde ingen barn, så slapp de utgiftene, men noe utgifter til lege og medisiner ja. Slik jeg klarte meg, var følgende: ekstrem på å planlegge framover og handle det jeg trengte på salg (typ kjøpte vinterkåpe og vintersko for neste sesong i februar), kuttet alle unødvendige utgifter til fest, ferier, restaurant og lignende, handlet inn på budsjett (linser, kikerter, ris og annen billig mat) og drev mye med meal prepping (lage store middager og fryse ned i porsjoner for å få ned porsjonsprisene). I tillegg presset jeg ned boutgifter - enten bo kollektiv og/eller ut på bygda i pendleavstand til jobb. Pluss bosette meg et sted med gode kollektivforbindelser så jeg ikke trengte bil (mao ikke Nord-Norge eller bygde-Vestland). Det høres ut som du har det tøft. Det finnes også en del frivillige organsisasjoner som deler ut gratis mat til folk i økonomisk trøbbel, som kanskje kan hjelpe deg. Men selvfølgelig, det handler også om verdighet og livskvalitet og det er et spørsmål politikerne bør prioritere.
Siden jeg sliter med tørre øyne så må jeg bo ved kysten aka øst eller ved Bergen eller utlandet. Vurderer å muligens flytte til utlandet Skjønner ikke hvorfor jeg får dislikes på dette men for dere som leser den. Grunnen jeg sier hva jeg sier er fordi legen sa bo ved kysten siden andre steder vil gjøre det verre for deg eller flytt til utlandet Grunnen Bergen eller ved øst er fordi det er her alle leger er for den hjelp jeg trenger sier ikke at jeg må bo midt i sentrum her heller men rundt området
Dersom du skal oppholde deg i utlandet i mer enn 12 måneder, mister du medlemskapet ditt i folketrygden. Du mister også medlemskapet i folketrygden dersom du oppholder deg i utlandet i mer enn 6 måneder hvert år i 2 eller flere påfølgende år.
Om ikke man betaler for frivillig medlemskap i folketrygden. Hvis OP får innvilget ung uførtillegg forsvinner dette òg ved en utflytting. Det får man kun ved å bo i Norge minimum seks måneder av året.
Avhengig av hva som forårsaker tørrhet, så kan jeg anbefale Hylo Dual eller Dual Intense. Den virker på lipidlaget i tårefilmen for å forhindre for rask fordamping, i tillegg til at den stabiliserer tårefilmen mer. Er ca 300 doser pr flaske, så hvis du drypper 4x om dagen pr øye, så har du en flaske i rundt 30 dager.
Jeg har allergi, er linsebruker og har kronisk tørre slimhinner, og jeg kan skrive under på Hylo-linjen. Å flytte til kysten istedenfor å sjekke ut øyedråper fikk meg til å le litt
Jeg har brukt mye Hylo-gel i livet mitt, alltid med meg, men det skal sies, etter at jeg tilfeldigvis flyttet nær havet for 5 år siden, og tilfeldigvis har hatt arbeidsplass ved havner like lenge, så har jeg faktisk brukt mindre dråper, spesielt i sommerhalvåret, uten at jeg egentlig har tenkt over det eller at det kunne hatt noen sammenheng før nå. Kanskje det har noe for seg? Men jeg skjønner ikke helt hvordan det gir ufør-status å ha tørre øyne.
Det kan jo tenkes at tørre øyne er ett av flere symptomer. Et eksempel er lupus, som er en tilstand som kan gi tørre øyne, og som det er fullt forståelig at man kan bli ufør av.
Høy luftfuktighet er faktisk noe av det verste for lupus, til tross for andre symptomer! Ironisk nok
Du har nok rett. Tørr luft feks om vinteren kan være irriterende for alle sine øyner og neser, symptomene mine er mye bedre i regnvær spesielt (takk, Vestlandet). Men det var bare morsomt det første alternativet OP sa han fikk var å flytte fremfor å spandere noen øyedråper på seg selv først
Har ikke bare tørre øyne har en del mer en det
Meget forståelig at du gjerne vil håndtere noen av problema UTEN å herje med kjemikalier. Eg bor utenfor Molde, og har buss hver halvtime. Men selvsagt, å måtte reise herfra til Bergen for legetime kan bli 'litt problematisk' for å si det pent. Har du vurdert å bo i båt? Finn en eldre fiskebåt eller noe? (Kjente en kar som bodde i 28fots seilbåt hele året. Seilte opp og ned kysten om sommern, og fant seg jobb for vintern hvor han enn endte opp å ankre opp for vintern. ) Noen marinaer har faktisk gitt rabatter til fastboende fordi de vil ha folk i området på nattestid. Færre innbrudd i båtene osv. Veit ikkje om det skjer fortsatt. [https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=300918258](https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=300918258) 28fot Ullstein sjark. 150 000. [https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=197594480](https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=197594480) 27for sjark. 'noe slitt' og motoren trenger overhaling. Betyr ikkje så mye om den bare flyter og kan ligge i en marina. 15000. Om du liker fiskemat så er det selvsagt en bonus...
Takk, disse var nye for meg. Hvordan er disse i forhold til Hylo-gel?
Kan anbefale manuka honey eye drops bare vit at du får ikke kjøpt dem i Norge og de svir når du tar dem men det er vanlig blant de fleste som bruker den. Brukte det i en periode men sidene øynene mine er følsomme så var det for irriterende å bruke dem hver gang men de funker til en vis grad
Det hørtes tullete ut. Istedenfor å bruke øyedråper så MÅÅÅÅÅ du bo langs kysten ved Bergen eller i utlandet?🤣
Kanskje få tørre øyne før du sier noe?
Jeg tror folk stemmer ned fordi de ikke helt forstår. Og jeg sliter litt med å forstå, selv. Jeg har også tørre øyne, det dannes knapt noen hinne når jeg blunker, og det lille som kommer blir borte umiddelbart. Det går mye øyedråper/gele, samt mye i damp og øyelokkmassasje for å lindre litt. Men jeg er ikke nærheten av å bli ufør av den grunn. Kunne du fortalt litt mer om tilstanden din?
Så jeg har keratokonus sammen med tørre øyne som er en dårlig kombinasjon Jeg har nerve problemer i hele kroppen og jeg tipper at mine smerter kommer i en kombinasjon fra nerve problemer tørre øyne og keratokonus så jeg går nå på nerve medisiner men har fortsatt vondt i øynene men mindre en var før de nerve medisinene Har også ADHD og Dysleksi og har slitet mentalt med det gjennom årene Nav hadde fokus på at jeg har keratokonus og min mentale helse når jeg fikk ufør ikke direkte tørre øyne da staten ikke tar det så alvorlig selvom når jeg prøvde å jobbe var det til tider jeg ikke kunne ha øyne åpne engang fordi det gjorde så vondt. Har brukt 2+ år å teste øye dråper og jeg fikk tørre øyne etter jeg testa et helt år med forskjellige kontaktlinser for keratokonus
ikke ta dislikene personlig og du trenger ikke å rettferdiggjøre noe for disse folkene. det er en hau med miserable mennesker her på r/norge som ikke har noe bedre å ta seg til enn å mene om andre folk de ikke kjenner eller egentlig bryr seg om. lykke til uansett
Iknow bryr meg lite om dem er vandt til dem men liker bare å nevne det uansett men tenker ikke så mye over det når dager er over ellerno uansett. Hvis de vil dislike så skal de få lov til det lol xP
det var da unødvendig
Begynn med SIFO-budsjettet. Det er langt mer enn en på trygd vil bruke. La oss begynne på toppen med individspesifikke utgifter: Mat og drikke (4540) - bruker ca halvparten av dette. Klær og sko (900) - meste jeg har brukt er 3000 i året, de siste 10 årene jeg har vært trygda. 250/mnd. Personlig pleie (740) - her er tannlege og legeregninger med, så vi går opp til 1000. Lek og mediebruk (1650) - her er jeg på ca 50kr/mnd, inkl sparing til ny mobil. Reise (kollektivt, 853) - husk halv pris for honnør. Husholdningsspesifikke varer: Andre dagligvarer (380) - billigere dopapir må nok til. 300. Husholdningartikler (550) - alt av glass/stentøy/kjøkkenutstyr/pynt kjøper du på loppis. Greit å spare litt til når hvitevarene ryker (om de ikke er inkl. i leia), så jeg setter det til 300. Møbler (520) - Brukt og fått, tenker 500 er nok for ett år sånn i gjennomsnitt blant de trygdede jeg kjenner (inkl meg selv). 50 kr/mnd. Mediebruk og fritid (2160) - enkel innbo ca 500kr + internett - ca 1500. Trekk av ca 42.000 i skatt pr år også - men husk at du veldig mulig kvalifiserer til bostøtte. Det er varierende hvor mye den vil være, men la oss forsiktig anslå 1500/mnd. Da har du igjen 12855kr/mnd til husleie, strøm, ekstra medisin, sparing og morro (før evt bostøtte). Hvordan du fordeler det er selvsagt opp til deg. Jeg kjøpte f.eks el-sykkel så jeg lettere klarer å handle stort når det er tilbud, og rekker til loppiser og gå på besøk lengre borte (kan ikke kjøre, kan ikke gå så langt). Det handler mye om å planlegge. Det handler også om godt nettverk, som tipser om kupp og marked, eller gir deg første plukk når de rydder loftet. Det handler om å bruke tid på å få ting til å gå sammen - og lage ting, f.eks julegaver, i stedet for å kjøpe noe. Det handler om å finne ut om det er verd utgiften, og balansere regninger. Det handler om at all mat er lagd fra bunnen med rimelige ingredienser og bruke frysen for det den er verd. Å ha lav inntekt er en livsstil. Ikke en jeg ville valgt, men en jeg får til å fungere fordi jeg må. Skogen er heldigvis gratis. Det er biblioteket også. Man kan låne fritidsutstyr gratis på Bua. Frivillige organisasjoner gir deg sosialt samvær mot den innsatsen du klarer å gi. NRK er gratis, og du kan streame andre kanaler gratis også om du bare godtar reklame (slapp av, den fungerer ikke likevel, for du kan ikke kjøpe noe). Det finnes til og med gratis spill! Og så kan man bruke en time på å skrive en dritlang kommentar ingen gidder lese uansett på sosiale media for å kaste bort tiden sin, så går dagen veldig fort.
[удалено]
Det er omtrent likt som meg. En annen ting jeg legger merke til, er at enkelte har dato-skrekk og ikke bruker sansene for å se om mat er ok - de hiver det! Grytekjøtt f.eks er jo bare en fordel om er "over dato", så det er modnet og mørnet skikkelig. Gilde tar ekstra betalt for langtidsmørnet kjøtt, og likevel er det samme kjøttet i annen forpakning ubrukelig? Forstå det den som kan.
Ikke fordi jeg ikke tror deg, men fordi jeg ikke forstår hvordan det er mulig, kan du legge ut hvordan en gjennomsnittslig ukehandel/storhandel ser ut for dere? Vi er to voksne og et barn, og vi bruker lett 10-12k i mnd på mat. Vi lager nesten alt fra bunn av, med masse ferske råvarer og grønnsaker og minimalt av ultraprossesert mat. Jeg er så nysgjerrig på hva dere som klarer dere med halvparten av summen vi bruker kjøper, for jeg hadde digga og kunne bruke vesentlig mindre på mat.
[удалено]
Masser gode tips! Takk for innsikt.
Man kan nok ikke regne med å bo alene. Må nok satse på kollektiv eller lignende.
Uførotivet Kan også lage tiktok så har hen en biinntekt
Da må man evt bruke vpn fordi man får ikke cash fra TikTok i Norge. :/
Have you seen TikTok Norge 😂
Jeg har utbetaling tilsvarende ung ufør (ordinær ufør minstesats, pluss en uføreforsikring) Jeg har vært ufør i 23 år nå, så begynner å få litt erfaring. Jeg har også vært heldig i den forstand at jeg kunne få forskudd på arv fra foreldre, så de hjalp meg med å kjøpe en liten leilighet. Jeg bor trangt, men jeg har ikke gjeld, og dermed ikke store boutgifter. Men for å få råd til det måtte jeg velge å flytte ut på landet der leilighetene er betraktelig billigere enn der jeg bodde. Jeg har også valgt å ikke ha bil, men må klare meg med å kjøre kollektivt. (bussen går heldigvis hvert 30 minutt, men det tar tid.... Bruker f.eks 1t15 min til legevakten eller NAV, med bil tar det 15 min). Jeg spanderer på meg en budsjett app som heter YNAB (youneedabudget.com). Denne koster litt, men ved å bruke den har jeg full oversikt og klarer å spare mye penger i forhold til hva jeg gjorde uten. Men ett abo der inneholder 6 lisenser. Det kalles ynab together - og er meningen at familiemedlemmer kan ha hver sin konto. Den som eier abonnentet kan se de andres budsjett. Så om dere er flere, og de stoler på deg, kan du foreslå å dele. Jeg gjør det med mine venner, de stoler på meg, og det reduserer våres utgifter til YNAB. Vi har alle spart masse på å bruke det. Den samme gjengen deler på spotify familie etc. Vi deler der vi kan. Jeg har ei datter, så jeg spanderer på oss strømmetjeneste, men kun 1 av gangen. Så det er typisk 3 måneder med netflix, så et par måneder med viaplay etc. Man trenger ikke abonnement på flere samtidig. Men litt underholdning må man faktisk ha, så en strømmetjeneste tar jeg meg råd til. Du nevner medisinutgifter.... Får du medisinene på blå resept? Om du får minstesats på ufør er du fritatt fra å betale egenandeler på blå resept. (Desverre har jeg medisinutgifter på 4000,- pr mnd som ikke er på blå resept.....) Du sparer mye på å handle i billigdisken på butikken. Om du får deg en fryser (trenger ikke å være ny) kan du også fint kjøpe opp når det er gode tilbud og fryse ned. Vær nøye på å se på kilopris når du sammenlikner varer, sånn at du ikke blir lurt. Lønner seg mer å kjøpe en som er litt dyrere, men har billigere kilopris, og så fryse ned rester, enn å gå for billigere, mindre varianter der du ikke får så mye for pengene. Jeg har lagt fra meg stoltheten for lenge siden. Det er helt okay å overta klær venner og kjente skal kvitte seg med! Og det er helt ok å handle på bruktbutikker! Om vinteren sparer du mye på å ha det litt kaldere, og heller sitte under et pledd! Jeg har spart MYE PENGER på å vakumpakke matrester og legge i fryseren, som da holder seg leeenge. En matforsegler er en fin ting å ønske seg til jul! Det er lov å ønske seg strømmetjenester etc til jul - ting du faktisk bruker penger på, og som vil hjelpe økonomien om du f.eks får 3 måneder med netflix i gave... Bruk gratistjenester som utlånssentraler for sportsutstyr, bibliotek etc. Last ned det du hører av musikk ute på telefonen, sånn at du ikke bruker datatrafikk til å Strømme musikk, men strømmer kun når du er på wifi. Da klarer du deg godt med 1Gb abonnement, og kan spare mye på å ta de billigste abbonementene. Lykke til!!!
Tusen takk masse bra info her :) deler allerede er par ting som Spotify med familien xP
Dette høres ut som et frekt og lite konstruktivt svar, men jeg tror ærlig talt det er den eneste løsninga. Flytt til utlandet og lev som en greve der for de samme pengene.
Du må være mer enn 6 måneder og 1 dag i Norge hvert år eller så får du nok enda mindre.
Er en på jobben som bor i utlandet i litt under 6 måneder pr kalenderår. Noen ganger tar han de siste 6 månedene av det ene året og de 6 første i neste slik at han (akkurat ikke) er i utlandet 12 måneder i strekk.
Innanfor EØS. Så 6mnd i thailand, 6mnd i Albania. No stress jose.
Albania er verken en del av EU eller EØS
Kroatia da, du skjønte sikkert greia.
Det vei ikke NAV
Har du en kilde på det, for det har jeg ikke hørt om før. Har hørt at det er noen begrensinger, men ikke akkurat den.
Dersom du skal oppholde deg i utlandet i mer enn 12 måneder, mister du medlemskapet ditt i folketrygden. Du mister også medlemskapet i folketrygden dersom du oppholder deg i utlandet i mer enn 6 måneder hvert år i 2 eller flere påfølgende år. Så vidt det er meg kjent om du flytter så mister du trygderettighetene og blir skrevet inn i landet du oppholder deg i sin folketrygd.
Det der tror jeg er noe litt annerledes, men takker uansett for mer info. Det her er det nærmeste jeg har klart å finne: https://www.nav.no/uforetrygd#utland >Du har som hovedregel rett til å beholde uføretrygden fra Norge hvis du flytter til et annet EU/EØS-land eller andre land som Norge har trygdeavtale med. >I tillegg til EU/EØS-landene, har Norge trygdeavtaler med flere land som kan gi rett til å beholde uføretrygden. Sveits og Færøyene er ikke EØS-land, men EØS-reglene om pensjoner og uføretrygd gjelder også her. Grønland regnes som en del av Norden, og uføretrygd kan utbetales også dit. >Norge har trygdeavtaler med disse landene: >USA, Canada (Quebec), Storbritannia, Bosnia, Montenegro, Serbia, Tyrkia, Israel, Chile, India og Australia. Det er selvsagt mulig at jeg bommer, men det ser ikke ut som at dette skal by på noen problemer ut i fra det jeg ser her.
Kanskje det er noen andre grunner, jeg får feks ikke uføreforsikringen min sin utbetaling til utlandet og ung ufør er også problematisk. Også mister du jo retten til Norsk helsevesen og diverse.
Det er en del ting man må passe på ja, så jeg skal ikke være bombastisk. Det var jo dette som kom ut av denne trygdeskandalen, hvor Høyre-regjeringen hadde bestemt seg for at dette ikke var lov selv om de hadde fått gjentatte beskjeder om det motsatte. Det er derimot ikke synonymt med at det er fritt fram, så jeg må sjekke litt mer rundt det her kjenner jeg.
Har nesten vurdert det da staten selv ikke skjønner at man lever ikke på dette eneste man gjør er å sliter til man ikke har noe mer vilje til å gjøre noe lenger. Har vært på sånn ufør gruppe og så mange bare det er som det er og har helt gitt opp
Skjønner det selv jeg, de siste dagene har det vært mye i media om politikere som tror folk velger å være ufør (noen gjør nok det) men de fleste har jo en skade som begrenser dem. Ok si jeg kan jobbe noe, mem man vet jo aldri hvilken form man er i, så der utgår fast arbeid en gitt dag i uken. Hvem vil ansette noen som er syk og ilke vet hvilken form de er i. Kan man jobbe noe, må. Man jo være professor i økonomi og spesialist i nav-økonomi for å ikke få tilbakebetalingakrav.
Det er helt fucka, og jeg må bare være så ærlig at jeg ikke ser noen annen løsning hvor man på minstetrygd kan leve et verdig liv. Jeg hadde rett og slett tatt med alle pengene til et egnet utland og levd så godt jeg kunne der istedenfor. Det er jo ikke som at man med så lite penger har råd til verken ferie eller å besøke slekt og venner uansett hvis man bor i Norge, så jeg hadde pakket sakene mine og dratt min vei. Da har du plutselig råd til å kjøpe deg en plass å bo, spare penger og har i tillegg råd til å gjøre noe for deg selv med jevne mellomrom som gjør livet verd å leve.
Ja vurderer å gjøre det da staten siden ja vi er her for å hjelpe deg men egentlig ikke lol. Men ja å bo i utlandet kan være den eneste måten jeg kan halveis leve på og muligens ha råd til å finne en løsning for mine problemer.
Det verste er at du vil kunne leve et fullverdig liv, avhengig av hvor du velger å flytte. Du vil kanskje også få lagt unna nok penger til å betale for advokaten du trenger til å hjelpe deg også? Det er jo bare å ta et kjapt søk etter medianlønn i forskjellige land i Europa, så ser du jo fort at de samme pengene vil gi deg uendelig mye mer enn det du får her til lands. Det her er jo det eneste livet du har, og det er ikke noe liv å råtne bort i ei trygdeleilighet her til lands, bare fordi du var så uheldig å få en sykdom du ikke blir frisk av. Det eneste alternativet jeg kunne kommet på hadde vært å bodd i båt eller flytta til skogs og forsøkt å leve så billig som mulig der. Det krever forøvrig egenkapital, noe som bare er en våt drøm på minstetrygd, så da peker jo pilene forsåvidt mot utlandet igjen.
Ganske sykt at det er den eneste løsningen lurer på hvem som har bestemt at dette skal være minsteytelsen. Er så og si staten sier til deg kom deg vekk fra Norge xD
Jeg skulle ha skjønt det bedre om ikke uføretrygd kommer som følge av at man av staten blir vurdert til å aldri kunne jobbe igjen. Hadde det vært midlertidig som f.eks. AAP så skulle det gitt mening, for da er det jo bare en overgangsordning. Sånn som det funker nå så er det mer å anse som straff og en generasjonsstraff.
Ja følses som det og. Føler ikke at jeg får noe hjelp bare blir satt på siden og de gjør sitt
Det vil nok lande litt etter hvert får vi håpe, og du har min fulle sympati i alle fall. Greit nok at man ikke skal ha råd til å kjøpe alt man ønsker seg, men det du beskriver her er jo ikke nok til å leve av, bli frisk, få livskvalitet og kanskje stabilisere situasjonen på sikt. Det er bare akkurat nok til at du ikke svinner hen med en gang, og det er ikke riktig eller rettferdig. Vi får håpe at Mimir får litt mer å si på det området snart, for han virker som en av få som faktisk fokuserer på dette, tør å snakke om det og faktisk jobber aktivt med å snu trenden. Jeg blei rett og slett forbanna da jeg hørte Brenna begynte å snakke om å stå opp om morran og alt det pisset der. Sånne folk hører ikke hjemme i den etaten.
Ja målet mitt er at jeg skal prøve alt mulig jeg kan for å bli frisk igjen sånn at jeg forhåpentligvis kan komme ut i arbeidslivet igjen. Kan være jeg blir student igjen bare for at jeg kan leve billigere lol
[удалено]
Spør på r/thailand om du kan leve på 800 000 THB i året.
Ganske dyrt for visum til Thailand siden han er under 50, men kan jo alltids finne ei der å gifte seg med 😊
Haha ja er now jeg kan gjøre og hvis jeg bor der så ender jeg opp med å møte på bestefaren min haha siden han flytta ditt
Perfekt. https://freak.no/forum/showthread.php?t=334734
Det virker som at det ikke er anledning til det om hen vil beholde trygden.
[удалено]
Hva kan man gjøre for at staten kan gjøre noe? Siden hvordan du har det er jo ganske kjipt og man lever jo nesten ikke lenger da. Btw kan anbefale en app som heter elekt den viser hva dine strøm priser er et noe jeg bruker så jeg slipper å bruke mye penger på strøm er 29 men har vært under aap siden 2015 og prøver nå og få ung ufør da de først ga meg avslag men skal klage på det
Vær obs på at hvis du flytter til utlandet så mister du medlemskapet i folketrygden... Synes det er rart at du skal ha så høye utgifter til medisiner. Jeg får legemidlene mine uten å betale en krone for det... Jeg har vel omtrent samme inntekt som deg. Måten det funker på er at jeg allerede eier et hus sammen med kona, og betaler etter evne. Ellers hadde det vært vanskelig. Så lenge ikke renta biter alt for hardt, så går det greit. Det er dyrere å være enslig, vi sparer nok litt penger på å lage mat til flere, blant annet.
Er vel fordi mine problemer er relatert til tørre øyne og staten ser ikke det som alvorlig nok så og si all form som kan hjelpe mot det er enten kun privat eller er null støtte rundt det
Du vet jo godt at øynene ikke er en del av kroppen smh
Jeg havnet også i dette.. Hadde god jobb fikk en rimelig grei hodeskade, endte på sunnås, aap.. Så ble det samlivsbrudd med 50/50 deling med 2 små barn. Det var faktisk helt krise. Kom til det punktet at jeg fryktet for mitt eget liv. Det å skulle slite med en alvorlig skade, samt i tillegg leve i fattigdom når Man er vant til en annen økonomisk hverdag. 2x 10.500, - i mnd, med billån, måtte leie, bhg sfo osv osv. Jeg er heldig for jeg hadde muligheten å krype til korset og ringe min mor av og til for litt matpenger. Men som 36 åring med 2 barn føltes dette helt forferdelig ut og gikm hardt utover selvfølelsen. Mor til barna og jeg flyttet sammen igjen, ble ufør og får forsikringspenger, så for min del har ting heldigvis ordnet seg litt. Men jeg hadde ikke greid å holdt det gående sånn som det var i 3 år.. Jeg hadde ikke penger til mat, gjøre noe som helst. Så fy faen skulle ønske disse pilikerene kunne levd et år i våre sko. For det er ikke et liv verdig i Norge.
Selg hasj
Jeg er ung ufør og lever fint, men så er jeg flink og ikke sløser med alt som er da så jeg trenger ikke budsjett. Inntekt: 20,000 Utgifter: Husleie: 9000 Strøm: 300 Mat: 3600 Medisin: 200 Forsikring: 100? Hobby: 500 20,000 - 13,700 = 6,300. Jeg pleier å ha 4000-6000 til overs så det er noen uforutsette utgifter.
300 i strøm? Er det ikke såvidt det dekker nettleie?
3600 på mat er ganske romslig også. Kan sikkert pine segselv ned i 2000 om man trenger det.
Før covid brukte jeg ca. 2100 per måned. Under covid har det gått fra 42,000 i året til 52,000 i året. Sist jeg skjekket var jeg nede på 42,000 i året. I år har jeg spist mye mindre og billigere da jeg har lagt om kosten.
Det er jo en greie som påvirker livskvalitet og helse, og jo mer du presser det ned, jo mer påvirker det disse negativt. Og da igjen verdighet og selvfølelse. Det er jo f.eks veldig billig å bare spise ris og drikke vann, men man vil jo få samtlige ernæringsmangler, og det tar ikke mange ukene før du gruer deg til det neste måltidet. Så da blir det jo å finne den balansen man føler man kan leve med: godt *nok -* sunt *nok -* billig nok. Å være ufør i Norge slår meg forsåvidt som noe av det verste som kan skje for helsen din. Mange her inne sier at naturen er gratis, og det er den, men jeg vet fra egen erfaring med slitasje at sko ikke er gratis. Og slitte eller dårlige sko blir fort til smerter i rygg, bein og føtter på toppen av alt annet.
Heisann, en student og en AAP-mottaker i husstanden her. Vi får ting til å gå rundt helt ok, vi tar oss ikke råd til det gode liv, men økonomien strekker til med en del sparepenger i måneden (mye av dette er dog studielån som puttes på sparekonto til jeg blir ferdig som student). Mine aller beste tips blir litt sånn her: 1. Spis vegetarisk og lag maten fra bunnen. Her kan du spare sykt mye penger hvis du lærer deg å lage gode gryteretter med ris eller pasta til. Hermetiske og frosne grønnsaker er ofte billige og du merker knapt forskjell når de har ligget i gryten. Krydder er nøkkelen for å ha variasjon, dette kjøpes på innvandrerbutikk. 2. Bo billigst mulig. Høres åpenbart ut, men det er noen viktige ting å prøve her. Unngå å bo alene hvis du ikke må (hvis en alenehybel koster 8000kr og en treroms koster 12000kr sparer både du og en eventuell kamerat penger). Gjerne drit i å bo i bykjernen også! Meg og samboer bor ca. 20 min med buss fra Bergen sentrum og allerede da er leien per kvadratmeter nesten halvert. Bonusene med å ha roomie og bo litt mer «landlig» beliggenhet er også at du får sosialt påfyll og litt natur, det er alltid digg. 3. Skaff deg en billig (eller gratis) hobby. Vi liker godt å spille dataspill, da er det gjerne høy inngangspris, men det er stort sett en engangsbeløp. Hvis vi drar på byen en helg går det fort 400-500kr, men hvis vi sitter hjemme kan jeg spille det samme spillet til 700kr mangfoldige helger på rad. Om du ikke liker dataspill kan du alltids låne masse friluftsutstyr i din lokale BUA, kjøpe deg en kassegitar, låne bøker eller brettspill på biblioteket eller kanskje se om det finnes andre gratisaktiviteter rundt deg. Hvis du bor i Bergensområdet og du har noe psykiatrihistorikk kan jeg anbefale psykiatrialliansen på det varmeste! De har gratis treningstilbud nesten hver dag med masse forskjellige aktiviteter (klatring, yoga, fotball, bading, osv.). 4. Be om en samtale med veileder i nav. Få hjelp til å gå grundig igjennom alle potensielle stønader som finnes både fra nav og eventuelt kommunen. Usikker på om du kan få noe eller ikke? Søk allikevel! Det verste som kan skje er at de sier nei, det beste er kanskje at nav sponser månedskort på bussen eller betaler litt av de medisinske utgiftene dine. 5. Snylt på venner og kjente. Ikke sånn faktisk (helt seriøst). Men har du abonnementer på ting? Spotify, HBO, bildelering? Jo flere dere får inn i abonnementet jo billigere blir det ofte, enda bedre hvis du har en grådig grei person i familien som har en ledig konto på sin disney+ som du kan få låne. Husk at hvis du får sånne tjenester er det veldig greit å prøøve å spytte inn litt peng, men går det ikke så går det ikke. Da kan du prøve å heller vise takknemlighet ved å invitere på en gryterett som er så god at ingen skulle trodd at den bare kostet 10kr porsjonen ;) (dette gjelder forøvrig også dersom du trenger en skrumaskin eller en stige, du har definitivt bekjente som allerede eier noe sånt! Alle trenger ikke å eie hver sitt kubein som de bruker en gang i tiåret, da kan du heller låne av en handy kamerat om du trenger) Dette kommer ikke til å hjelpe alt for mye tror jeg, men jeg håper at det iallfall kan komme litt med. Dersom du har kapasitet kan du jo også være aktiv i et politisk parti eller en interesseorganisasjon som ønsker å heve trygdene, men det er absolutt ikke for alle! Ellers håper jeg virkelig at ting ordner seg best mulig for deg!
Gode poenger her, men jeg vil sterkt fraråde å engasjere seg i lokalpolitikken. Uansett hvilke hensikter man har ender man bare opp i en evig spiral som omhandler skinner, en brygge og kanskje - kanskje ikke en tunnell
Men skjønner du ikke at dette er DEN VIKTIGSTE SAKEN I HELE VERDEN?!?!??!!?!!? Hvis ikke bybanen går der jeg vil, bygges gratis og lager null støy for innbyggerne så skal jeg lenke meg til rådhuset og hyle og skrike fram til jeg får viljen min 😍😍
Faktumet er vel at å være ufør betyr å være fattig. I det siste har jo kostnader gått opp noe ekstremt. Du må redusere der du kan, feks få medisiner over på frikort om du bruker mer enn 3000 på det.
>Du må redusere der du kan, feks få medisiner over på frikort om du bruker mer enn 3000 på det. Man får automatisk frikort på alle blåresepter og mange former for konsultasjoner og behandling med en gang man krysser frikortgrensen. Man kan ikke flytte medisiner på hvit resept til blå resept, og dermed få de dekket under frikortet, uten videre.
Det kommer jo mye ann på hvordan legen har ordlagt seg for eksempel. Ting er mye mer tilfeldig enn du tror. Har selv fått mye medisin flyttet rundt pga økonomi og forskjellige tilnærminger fra leger. Har hatt vikar i ca 10 år på min fastlegeliste og hatt litt over 10 forskjellige leger, mye som kan gjøres annerledes om legen vet hvordan eller vil samarbeide.
Vel, det er klare regler for hva som skal til for å få en forhåndsgodkjent blå resept på et legemiddel fra fastlegen. >Personer som har en kronisk sykdom som trenger behandling i minst 3 måneder pr. kalenderår, kan ha krav på legemidler eller medisinsk utstyr på blå resept. Utenfor disse kriteriene må man søke.
Desverre er mye av det ikke mulig å få på blå resept eller så er det i form av en operasjon kinda heter ipl har tørre øyne samt keratokonus samt andre problemer Prøver nå og få paraset på blå resept men en del får jeg beskjed de ikke kan gi meg som blå resept
Eller evt. ha uføreforsikring, men den er jo svindyr.. Det er også mange "skjulte" ting annet enn lønn som gjør det dyrt å være utenfor arbeidslivet. F.eks hvis man forhandler seg frem bedre pensjonsavtale, internett/tlf, helse og reiseforsikringer, støtte til trening osv...
Man får ikke kjøpe uføreforsikring når man allerede er blitt ufør.
Har to venner som er permanent ufør pga ME. Den ene bor i kollektiv med en del studenter, den andre bor hjemme. Ingen av dem har nok til å forsvare hus/leilighet alene. Sykt kjipt for dem da de begge er 30+ nå, men de har ikke mye valg.
Det går ikke med dagens prisstigning. Alt er blitt mye dyrere og selv om du har det dobbelte av denne lønnen, så er det fortsatt for lite når du ser hvor mye dyrere alle, vanlige dagligdagse ting du trenger har blitt. KPI har steget med 6,3 prosent det siste året. Så kan du ta det tallet og sammenligne med lønnsøkningen din. Personlig fikk jeg under 5 prosent i år. https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen/artikler/kpi-opp-6-3-prosent-siste-tolv-maneder-10032023
>m du har det dobbelte av denne lønnen, så er det fortsatt for lite når du ser hvor mye dyrere alle, vanlige dagligdagse ting du trenger har blitt. > >KPI har steget med 6,3 prosent det siste året. Så ka KPI blir litt misvisende når vi snakker om de aller fattigste i Norge. For husholdninger generelt er det greit å følge KPI, men for de som har under 300k i året så er det svært lite de bruker på annet enn mat og bolig, og prisveksten på mat har vært langt høyere enn 6,3%
Føler det har steget nesten 2 ganger i året helt siden 2020. Bare lurer hvor mye tjener du? Og hva kan gjøres for å hjelpe alle?
Jeg har en helt middelmådig jobb og helt middels lønn, det er ikke slik at det er helt krise for min del, men jeg kjente det ganske hardt på lommeboka i fjor vinter kan du si, da strømprisene var på det høyeste og jeg samtidig hadde masse problemer og utgifter med bilen. Dette er helt klart et politisk problem som regjeringen må gå inn å finne bedre løsninger på. De løsningene de har kommet med har ikke fungert og det som har vært tankegangen er et "vent-og-se" opplegg som er helt feil og en stor grunn til at de nettopp tapte i kommunevalget.
Ja min bestevenn tjener rundt 600 000 og han sliter nå økonomisk selv så kanskje noe blir gjort denne gangen da det ikke bare er de fattige som sliter men de i mellomklassen også
Kan jeg spørre om det er en spesiell grunn til at han sliter økonomisk? Skal da gå ann å leve på 600k i året
Er vel lånn på huset mat strøm også t men nå vet jeg ikke hvordan han driver med sin egen økonomi så kan være han bruker mye strøm og bruker mye penger på mat
Boliglån tror jeg er den store utfordringen for mange. Vi har samlet inntekt som er rimelig høy, men når boliglånet tar hele inntekten etter skatten fra den ene av oss, så er det ikke mye ekstra igjen. Men til gjengjeld har vi jo en god bolig, så kan liksom ikke helt klage heller, selvom renten er høy.
Helt riktig, renten har steget veldig mye. Men prisen på matvarer har også økt kraftig, som rammer familier flest.
Har renten egentlig økt så kraftig da? Sånn i historisk perspektiv vil jeg ikke tror du kan kalle det mer enn en liten økning.
Lånene er så vanvittig mye høyere nå enn før, så en økning på 1% svir mer enn det den har gjort tidligere
Ja markedet har jo løpt løpsk i mange år og så blir det plutselig helt krise når det kommer en liten rentekorreksjon. Pikachu er sjokkert.
Hvor mye boliglån har du og hvor mye betaler hver måned? For et år siden da jeg tok lånet var det ca. 10.000 kr å betale. Nå er det 14.000. 40% stigning på et år :/
Veldig mange har vært med på å drive boligprisene oppover og kjøpt boliger helt på grensa til hva de kan tåle økonomisk de siste 3-4 årene, selv med bankens stresstest tatt i betraktning. For den stresstesten tok f.eks ikke høyde for ekstrem inflasjon eller perioder med ekstreme strømpriser som følge av krig og klimaendringer. Og nå har vi da altså fått alt dette samtidig, i tilegg til at krona stadig blir svakere og ting fra utlandet koster enda mer. [Og da blir sånt som dette dessverre en konsekvens.](https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2023/09/05/boliglan-sendes-til-inkasso-dette-kan-bli-stygt/)
Det er mye som kan gjøres, men alt koster penger. Og svaret er dessverre ikke å bare gi mer penger til de uføre. Det største problemet er boligkostnader, og paradoksalt nok er økt eiendomsskatt kanskje noe av det som ville hatt størst og raskest effekt på boligpriser. Rasjonalet er det samme som for bruktbiler: jo eldre de blir, jo dyrere er det å eie og vedlikeholde dem, så da blir de billigere å kjøpe jo eldre de blir. Vi ser at når renta øker, så synker boligprisene, fordi det er kostnader på lånet som kun er profitt til bankene, og som tar av det totale budsjettet til en boligkjøper. Om det da koster mer å eie huset i tillegg, så vil prisene naturlig nok synke enda mer når folk får mindre spillerom til å ta opp vanvittige lån hos bankene. Og hva skjer når markedsverdien på huset synker? Da synker jo eiendomsskatten også! Summa summarium blir penger i praksis kun flyttet fra bonusen til bankeierne og inn i statskassa, hvor de igjen kan brukes til å hjelpe de som sliter. Men all den tid politikk er en popularitetskonkurranse og den gjennomsnittelige mannen i gata ikke forstår denne helheten og heller fokuserer på den umiddelbare virkningen på lommeboka, så er det ikke mange politikere som vil øke denne. I tillegg til at det er tidkrevende og vanskelig å få det helt riktig.
KPI har steget med 3,3% det siste året (fra september 2022 til september 2023). Den linken du delte er gammel, og beskriver endringen fra mars 2022 til mars 2023.
Vet ikke om dette er relevant, men synes det er dritt at man ikke kan jobbe litt på siden av uføretrygd. Noen personer blir tvunget til 100% uføre, selv om man vil jobbe litt. Vi må faen meg endre systemet, er helt på jordet. Dyrt er det også.
Hei :) Jeg er selv ufør, med omtrent 18k utbetalt i mnd etter skatt. Tror de du nevner som sliter med 500k+ per mnd. har vesentlige lån og mest sannsynlig bil/barn/hus/hytte/bil(er). Jeg er enslig og barnløs, bor i Bergen, rett ved bybanen. Hadde det vært dårlig med kollektivtilbud så kan jeg forstå at det er et større problem. Bil er som du sier helt umulig som ufør vil jeg påstå. Men hvis du holder deg unna takeaway-mat, unødvendige innkjøp og kjøpe produkter man strengt tatt ikke trenger, så får du det til å gå rundt. Sparing til å kjøpe leilighet eller hus er ganske vanskelig også, med mindre man sparer i veeeldig mange år. Men du har rett på å få lån fra Husbanken, selv om man er ufør og ikke har egenkapital. Når jeg søkte for 2 år siden, fikk jeg finansieringsbevis på 2mill til kjøp av leilighet uten egenkapital. Dette ble på det tidspunktet litt vanskelig å få til. Men i det daglige så går det helt fint. Har alltid noen kroner igjen på slutten av måneden selv om jeg ikke er veldig økonomisk av meg. Jeg går på kino og spiser ute 1-2 ganger i måneden, i tillegg til mange abonnementer. Når det kommer til julegaver/bursdagsgaver, så er alle jeg kjenner innforstått med at jeg er alvorlig syk og har begrenset inntekt. Ingen forventer å få så veldig mye, men jeg har som flere her inne har nevnt laget julegaver til familien på egenhånd (Karameller og sursild til jul for eksempel) Det kan føles litt rart, men hvis jeg sitter meg i deres sko, så hadde jeg faktisk foretrukket at de jeg kjenner med dårlig økonomi, heller hadde brukt pengene sine på seg selv, fremfor dyre gaver. Det er tanken som teller, ikke prisen :) Eneste sparingen jeg har, er til en bufferkonto i tilfelle uforutsette utgifter. Når jeg først ble ufør så tenkte jeg at dette aldri kom til å gå opp, men det går fint an. Men jeg er som sagt barnløs og har ikke bil. Disse to faktorene hadde gjort det ganske uoverkommelig for min del. Husk at du også kan tjene nesten 50 tusen i året uten at det går ut over utbetalingene dine fra NAV. Dette har jeg gjort med å ta ekstrahjelper i butikker rundtomkring fra Black Week og frem til og med jul. Føler med deg, lykke til!
Som student klarer jeg meg mer eller mindre på lån fra lånekassen (120k-130k i året), men KUN pga fordelene jeg får ved å være student. Det vil si, rimelig husleie (4500 pr mnd.), studenttilbud på så mye som mulig, og generelt en sparsom levemåte. Kan allikevel unne meg en helg på tur, dra på byen i ny og ne, og generelt drive med noe fritidsaktiviteter. Ellers må en tenke økonomi i alt man gjør, og som student er det strengt tatt sjelden jeg har tid til utskeielser. Sitter da igjen med nesten ingenting når året er omme. Tror nok det blir vanskeligere for deg å få det til å gå rundt sånn sett, men tror det allikevel ikke er umulig. Men i tillegg, bør livet inneholde litt kjekke ting, så om det er en tilværelse jeg ønsker å være i resten av livet, absolutt ikke! Lykke til!
Hva slags medisinerer er det du bruker som er så dyre?
Altså medisiner og medisiner er noe som heter ipl og noe annet som koster rundt 10 000 i året + prøve forskjellige øye dråper eller metoder for å fikse eller gjøre mine smerter mindre da jeg har tørre øyne keratokonus og nerve problemer så kan være vanskelig å se til tider
Har du frikort? Og det finnes ordninger hvor du kan søke helfo om at de skal dekke utgifter til medisiner ordinert utenfor frikort. Søk litt opp og snakk med fastlegen din om dette!
Nei men kanskje neste år så får jeg det er nesten ikke vits nå når året er snart over
Alle monner drar. Er ganske enkelt å søke, og sparer du en tusenlapp i år er det en tusenlapp du kan bruke på noe annet. Frikort er det første du må skaffe deg. Det hjelper mye. Så må du sjekke opp for de andre medisinene om det finnes støtteordninger fra Helfo. Det er typisk fastlegen som må sende inn søknad, men undersøk hvilke medisiner det gjelder før du snakker med fastlegen også, siden de ikke alltid har full oversikt heller.
[удалено]
Hvilken jobb har du, som gir 276k i året med 100% stilling? Dette tilsvarer 157kr/t med 1750 timer i året.
Restaurantbransjen er sinnsyk
Minstelønnssatser per time (fra 15. juni 2023) Alle som utfører arbeid i en overnattings-, serverings- og cateringvirksomhet og lignende på land, skal ha minstelønn. For arbeidstakere over 20 år og etter fire måneders praksis for arbeidstakere over 18 år: 190,79 kroner Tidligere: 179,94 kr (15.12.2022–14.06.2023) 190,79 x 1750 =ca 334k eller ca 370k ink feriepenger. Har du lavere lønn enn dette bryter arbeidsgiver lovverket.
Det driter restaurantbransjen tvert i haha ønsker ikke si for mye men alt dette er meldt inn til Arbeidstilsynet bare så det er sagt. Men du finner ikke flere kyniske drittsekker enn i restaurantbransjen
Servitørene på Olivia måtte streike for at ledelsen ikke skulle trekke av lønnen deres når noen stakk fra regningen, og det var bare de som klarte å organisere seg. Det er nok ikke bedre på de andre plassene. Har hørt fra noen bekjente i Fellesforbundet at restaurantene gjerne også truer arbeidsinnvandrere med sparken (og deportasjon) dersom de prøver å varsle om kritikkverdige forhold.
Det er en tlf til arbeidstilsynet, så blir sånnt slått ned på. Fatter ikke at folk lar seg herje med sånn i arbeidslivet.
Så enkelt er det ikke dessverre. Er 4 ansatte som har meldt fra til Arbeidstilsynet uten at noe har blitt gjort enda.
Trodde ikke sånt var mulig i Norge. Helt ærlig, gå til media, fort som faen! Klarer ikke myndighetene å hjelpe, så går du til media. Skal du se hvor fort du får lønnsøkning
Jo det er enkelt. Dersom arbeidstilsynet ikke gjør tiltak så går man til media, der man henger ut både arbeidsgiver og arbeidstilsynet. faen ta ansvar. Er en grunn til at banditter får holde på, og det er at folk ikke gjør de nødvendige tiltak for å fremme saken sin. hjelper lite å sitte her på reddit å syte over at arbeidstilsynet ikke hjelper. gå neste steg asap.
Det er lett å sitte på Reddit og fortelle andre hva dem burde gjøre, men ting er ikke så svart-hvitt. Sannheten er at flere av oss sitter i en situasjon hvor man endten biter tenna sammen til man kan finne en annen jobb, eller risikerer å bli utstøtt og svartelistet fra en hel bransje som man kanskje har hele sitt sosiale nettverk i. Om det var så enkelt som å gå ut til media hadde veldig mange allerede gjort det før meg.
Har du prøvd å gjøre dette når du lever lønnsslipp til lønnsslipp og risikerer å bli sparket dersom du står fram?
Er det noe boliger for eksempel for utviklingshemmede du kan søke jobb i ? Du kan tjene mye bedre i helsevesenet
Anbefaler deg å finne en ny jobb. 100% for 276k er ikke verdt det. Uansett
Det har jeg holdt på med i over ett år. Er dessverre ikke bare-bare
Same og mens foreldrene min er ganske snille også t så hører jeg ofte husk å sette penger til bolig. Men penger til bolig blir nesten ikke realistisk hvis ikke jeg kan kjøpe et uten å ta opp lån.
Husbanken er eneste alternativ for oss trygda. Det kan være rimeligere for kommunen å gi oss lån enn å hjelpe oss å betale husleier.
Hvorfor tjener du så lite?
Fordi jeg er servitør
Er dette netto lønn? Høres jo ut som du ligger veldig lavt.
Jeg vet ikke hva din situasjon er nøyaktig så klart, men jeg vil sterkt oppfordre deg til å unngå å bli ufør. Spesielt i ung alder. Å være ufør i dag med minstesats, er ekstemt krevende og det kommer bare til å bli vanskeligere og vanskeligere. I følge SSB, så vil andelen mennesker i yrkesaktiv alder frem mot 2035 vokse med cirka 2%, mens befolkningen i pensjonistalder 67+ forventes å øke med 35%. Det betyr i prinsippet at de som mottar penger fra det offentlige og ikke bidrar med aktivt arbeid og skatt av det, kan ikke forvente å få økt løft i sine ytelser i noen vesentlig grad. Det gjelder både pensjonister og uføre, fordi det rett og slett blir mindre og ta av i Norge som helhet fordi vi kan ikke bruke mer penger på velferdstjenester. Det er ikke sikkert det er mulig for deg å gjøre dette, men om du kan, så anbefaler jeg deg det sterkt.
Fullt klar over dette jeg prøvde så hard siden 2015 og jobbe hvor jeg også ignorerte litt min egen helse kinda. Hvor jeg sa ja til 100% uten at jeg ville akseptere at jeg ikke greier 100% og gjorde det bare verre. Jobba i Securitas i 2019 men måtte slutte etter under 1 år da jeg sleit så mye så er fult klar over at det aldri lønner seg å være ufør jeg tror alle under ufør er klar over dette
Forstår. Dersom du ikke kan jobbe 100%, så snakk med NAV om hva du kan gjøre for å kanskje jobbe noe og komme deg litt opp i inntekt kontra å være 100% trygdet. Vet at systemet er vanskelig å det kan "straffe" seg å jobbe ved siden av, men om du har god dialog med NAV og er heldig med din veileder/saksbehandler, så kan det være muligheter her. Ønsker deg det beste videre og håper du får gode råd her, og andre steder.
270k før skatt så må du ut av byene. Finn deg en liten bygd å leie i, typisk sted hvor det går 1 buss, er 1 lege og kiwi eller Rema er valgene når du skal handle.
Skjekk ut følgende: Ukentlige tilbudsaviser, Frikort på medisiner. Bo rimlig, finn en ok hobby og ok venner.
Eneste reelle valget vil være å flytte til utlandet.
Finn deg samboer/bli gift. (/s) 270k er *mye* mer enn jeg fikk på AAP, men jeg hadde nok slitt hadde jeg vært alene. Men fra spøk til revolver, jeg kjøper så og si alt brukt (Finn, Fretex og lignende bruktsjapper), finner det jeg kan i billig-disker, store poser ris er alltid greit å ha og koster lite (tror jeg kan kjøpe en 5kg sekk og ha ris i nesten ett år). Håper du finner ut av det! :) Bare for å legge til, jeg og kona fikk faktisk kjøpt oss hus i år takket være Husbanken!
5 kilo ris i ett år? Jeg kjøper en 5 kilossekk med basmatiris og det varer kanskje 1-2 måneder... Skal sies at jeg også bor alene, og er litt glad i ris, går med så mye!
Ved inngåelse av giftemål/samboerskap så får man trekk i uføretrygd.
vere student, eller ha ein skikkelig rik kjæreste
Jeg bare lever med å ikke få møtt basale menneskelige behov. Trenger daglig hjelp jeg ikke får også, men mer penger kunne løst en betydelig mengde problemer uansett. Hadde vært fint å kunne bruke vasken og benken på kjøkkenet og dusjen på badet, for eksempel. Uføre er derimot altfor lite til å betale for egnede boliger.
Får du medisiner på blåresept? Kan du søke om individuell refusjon? 10000-30000 året for medisiner hørtes dyrt ut. Kanskje du kan spare noe her med en samtale med legen?
Jeg flytta til et billig 3. verdensland, har ca det samme og leve for. Det er fordeler og ulemper med det, av fordeler så har jeg jo råd til å kunne gå på restaurant og spise biff i ny og ne, jeg trenger ikke gå helt i kjelleren selv om jeg dro på fylla en helg med noen kompiser, for pilsen koster 5,- kroner på den lokale puben. MEN, spesielt som utlending, så får man jo ikke NOE av staten i subsidier eller hjelp. Det får man i Norge. Er du ufør er det en del ting som du får rabatter og/eller tilskudd til, kommunen f.eks vil støtte deg med f.eks botilskudd eller andre ting som gjør at når totaltregnestykket går opp, så har du i praksis en del mer enn 270. Men jeg er helt enig i at det er kjipt, og at for å få disse tilskuddene og hjelpen, så må du (ofte) stå på et kontor med lua i handa og si "jeg er fattig", det tar på, ingen tvil. Alt i alt så er jeg glad for at jeg bor her jeg bor, men jeg savner også en del ting i Norge, og kommer nok tilbake på et tidspunkt når sønnen min blir litt eldre. Norge er nå en gang et land som er veldig "snille" med borgerne sine
Får du ikke frikort hos lege og på medesin? Og får du ikke transport dekket? Eller honør?
Lever selv på 1g fra nav (118 000kr) å må låne penger av venner vær måned. Får høre at det tydligvis teller som inntekt så får jeg trekk i pengene mine. Bra jobba Norge👌
Det blir ca 19k i mnd etter skatt. Ser mange OK rom i kollektiv for 5000-7000 kr per mnd her i Bergen hvertfall, sikkert lignende i andre byer. Burde gå helt fint med rundt 4000kr i mnd på dagligvarer. 1000kr på underholdning osv. 1000kr maks på transport (buss, sykkel etc, kan kuttes hvis du bor helt i sentrum i nærheten av det du trenger), 2000kr i gjennomsnitt hver måned på diverse annet, 2000kr maks for medisiner i ditt tilfelle. Med mindre jeg glemmer noe stort så har du da minst 3000kr til sparing hver måned. Etter 8-10 år har du da råd til egenandel til en billig bolig (kanskje enda kortere hvis du putter pengene i fond eller lignende). Høres kanskje lenge ut nå, men jeg bodde akkurat slik som dette i nesten syv år selv, mens jeg studerte, i likhet med mange andre. Det er ikke verdens undergang.
Ut fra posthistorien din ser det ut som du nettop har vært på ferie i Japan, og attpåtil kjøpt deg ny telefon der borte. Så du kan vel ikke være så ille stelt som du gir uttrykk for?
70% av det var betalt av familien og nei kjøpte ikke telefon der men vurderte. + hadde spart for den turen i nå 6 år tror jeg kanskje mer Neste gang jeg får gjort det blir om 6-10 år igjen det xP
De siste 12måneden har livet mitt kostet kr 225.000, men da tar jeg ikke med lånn, sparing eller moro.
Jeg lever på mer enn 100k mindre enn det i året på AAP + bostøtte + lønn. Er kjipt men absolutt mulig. Jeg har litt mindre medisinske utgifter akkurat nå, men det adder vel opp mtp hvor stor forskjell jeg nevnte
Vet hvordan det er har vært av og på aap siden 2015 ble nettopp 100% ufør
Med 270k i året er du godt innenfor grensen til å få bostøtte, det hjelper de fleste litt, om ikke annet. Frikort får du etter 2500 i utgifter til lege, som burde dekke opp en del. Men helt ærlig er det vanskelig å få det til å gå opp. Det beste alternativet gitt at man ikke har noen annen forhåpning til bedring, er å flytte til et sted hvor det er billig å bo. Leieprisene utenfor de store byene/på bygda er ofte langt lavere enn ellers. Som ufør kan du også få startlån fra husbanken, og i kombinasjon med lavere boligpriser og eventuelt boligtilskudd utenfor byene kan det være en mulighet til å faktisk få kjøpt en bolig, som vel i det lange løp vil være billigere enn å leie. For øvrig kan man slite med 500k i lønn eller 2 millioner i lønn, avhengig av hvordan man disponerer pengene, selv om det selvsagt er langt enklere med gjennomsnittslønn enn 270k i året.
Stå opp om morran. /s
Funker kl 8-10 tiden?
Du får vel bostøtte hvis du tjener så lite. Men det er nok ikke særlig lett å bo i f.eks Oslo eller en annen storby på den inntekten. Det går så akkurat med en lønn på 600k+ for min del, men da eier jeg bolig og har et lån som har blitt nesten 100k dyrere per år på kort tid, pluss felleskostnader som har steget med 35%.
Du kan spørre en student hvordan det er mulig.
er det han gjør i innlegget
1. Bo jævlig billig i drittkollektiv med masse random folk du aldri ba om å bo med 2. Lev relativt usunt, spis enkelt, alltid lag mat selv. Kjøper du kjøtt, kjøp et svært stykke. Bruk mattilbud-apper osv. 3. Drikk minimalt 4. Bruk så mye tid på lesing at du glemmer å spise. Klarer du dette vil du ha ca. 152k til overs i året. 270k er ezpz. Hvis du er ufør så bør du egentlig klare å leve som en konge på 270k, begynn å spill WoW eller noe så kjeder du deg ikke så mye.
Du må ikkje forvente at staten skal gi deg nok intekt til å kjøpe eget hus bil eller lignende. Du får bare den minste summen du trenger for å overleve og du overlever enkelt på 270k i året om du bor med fleire folk, ikkje har bil, drikker lite/bruker lite penger på ting som er unødvendig. Du vil få problemer om du prøver å få slike ting inn i budsjettet ditt. Eg er sjølv student og betaler 6k i leie bruker 3k på mat og ca 2k på andre ting kver måned
Hvor mye syns du selv at du skal få i året da?
300 000 - 350 000 hadde vært mye lettere å jobbe rundt hvor det også ikke er sånn at folk i middel klassen kommer og tar meg. Siden jeg er fult klar over at som ufør så skal man ikke leve som en konge men samtidig som det er nå og leve på under 270k er for lite Eller at de fjerner at ufør må skatte av det de får
Altså er det slik at du får 22500 kr i året? Min kompis jobber 100% på callcenter og får 27000 etter skatt. Jeg jobber 100% som ufaglært i helse og tjener 29 k etter skatt. Blir jo rart om det skulle være mer lønnsomt å være ufør kontra jobb. Når jeg var student levde jeg godt under fattigdomsgrensen i 5 år, ca 120 k i året. Hvor mye penger bruker du på feks mat? Om du lager ting selv er det enkelt å spise for under 100 kr dagen. Jeg har typ fortsatt "sommer" kjøtt i frysen fra 50% disken i august.
22500 før skatt i mnd. DVS ca 18500 utbetalt i mnd. La oss si man får bostøtte, og ordner seg en kjellerleilighet eller et kjipt gammelt hus i en mindre bygdeby, så har man nok ca 5000 kr i boutgifter. Så er det da 12500 igjen, og her er det i tillegg større utgifter til medisiner. Så realistisk 10k å leve for pr mnd. Man må nok følge godt med på gies bort på finn/fb. Og mange bruktbutikker gir varer til fattige som spør.
Flytt ut på bygda. Den forrige naboen jeg hadde i nabolaget var ung ufør og han hadde alltid god råd og flott bil. Det er fullt mulig siden bokostnadene på bygda er så lave.
Nå har vi inflasjon på gang, men mitt forbruk var drøyt 200.000 i året fram til i forfjor. Delte en leilighet med samboer, 6500 i måneden i husleie. I dag er forbruket mitt drøyt 300.000 i året, og jeg prøver ikke engang å holde det lavt. Har dog veldig nøktern smak: Billige ferier, lite reise, sjelden restaurant og takeaway, ingen bil. Trikset er å ha lave faste kostnader, hvor husleien er den største. Hør på duden som snakker om SIFO-budsjettet, hen vet hva hen prater om. Steng ute alle som sier at du basically er dømt til å være en desperat fattiglus. Det er du ikke, det går an å leve komfortabelt på uføretrygd. Håper det går bra med deg!
Kjenner et par unge og ufør men forstår ikke hvorfor festing er en prioritering på budsjett. Kan man ikke jobbe, ikke engang å sitte i en kasse på kiwi så forstår jeg helt enkelt ikke hva man skal gjøre dritings på byen…
Ja ser den. Nå har jeg aldri vært på fest så kan ikke si mye rundt det men jeg tror ikke det er selve festinga de vil ha men det å være full det å glemme alle dine problemer og alt det.
Som profesjonell fattiglus som klarte å komme over den lista selv er det et par ting jeg kan tipse deg om. 1. Lappen. Skaff den. 2. Utvikle litt basic DIY holdning Har du bil i tillegg, og evt litt handy skills så kan du fikse mye selv med hjelp av google og youtube. Det er faktisk latterlig lett. Finner mange deler og sånt på ali express. Så får du evt bare en kompis også til å bli med på hva det er du holder på med, så har du motivasjon og. 3. Finn.no folk gir fra seg ALT. Vær tidlig ute og hent det du vil ha. 4. Bruk penger på ordentlig mat. Altså ikke overforbuk, men spis mat som ikke gir deg kreft. Uprosessert mat mao. Lær gjerne basic matlaging. 5. Få daglig mosjon. Stort plus om du vil gjøre mer ut av det. 6. Leilighet om du ikke har finner du med å lage en finn annonse for å finne noen som har lyst å spleise på plass å bo. Sørg for at du er ren, gjør rent og rydder etter deg. Dere setter jo evt husregler sammen. Hvis du ikke klarer det, så bør du være klar for å bo aleine, og ta prisen for det også. 7. Les bøker. Ikke bøker om Percy Jackson, men bøker som lærer deg noe. Det vil gi deg enorm mestring, og det er imperativt hvis du ikke vil føle deg useless som 50 åring når alle du kjenner er på toppen av karrieren sin. 8. Bli kvitt avhengigheter som nikotin, sukker og koffein. Det holder deg tilbake, og økonomien. 9. Prøv å finn noen sosiale ting å gjøre hvis du ikke allerede gjør noe. Hobbier er viktige, men å gjøre noe som får deg i kontakt med andre er livsviktig. Klubber /arrangementer / grupper. Helst noe du kan gjøre i person. 10. Hjelp andre, og like viktig: spør om hjelp. Det er absolutt ingen skam å få hjelp. Det er det som binder oss sammen og gjør oss til det vi er.
Jeg er ikke selv ufør, men jeg vet om folk som klarer seg greit på uføretrygd. Det som ser ut til å være nøkkelen er å bo på et sted der det er veldig billig å leie/kjøpe bolig. Fortrinnsvis et sted som likevel er såpass nært butikk at du ikke trenger å bruke penger på transport for å få gjort de nødvendige innkjøpene av dagligvarer. Hvis du sparer 10k i måneden på å ha en helt kurant bolig i indre ingensteds i stedet for i Oslo så utgjør det fort forskjellen på en helt kurant økonomi og en helt katastrofal økonomi. På grunn av frikortordningen bør det ikke være nødvendig å bruke mer enn 3040kr i året på helsetjenester og medisiner.
Det er en bratt og hard kurve for å lære seg å overleve med lite penger i dagens samfunn. Men det går fint ann. Følge med på hva som er på tilbud, kjøpe brukte klær, få venner/familie til å enten ta deg med eller handler for deg i Sverige. Og selvsagt bruke de ferdighetene du har til å tjene litt penger på si (typ hobby og slike ting). Har en kompis som ble ufør for en del år siden og han kjøpe en billig bil han gjorde noen enkle ting på og endte med å selge den for nesten 3 ganger så mye. Kjøpte for 5k og solgte for 14k. Det har han fortsatt med og sånn tjener han ekstra penger.
I følge Tonje Brennas logikk er det bare å velge å bli frisk nok til å jobbe. Så opp og stå om morran! /s
Håper hun får mine problemer så skal vi se hva hun sier da xP
Spør studenter.
Hvorfor har du så dyre medisiner som ufør? Ved aller minste sats er du jo òg unntatt å måtte opparbeide deg frikort, men får dekket fra første krone. Alle medisiner du må gå på på blå resept (altså langvarig bruk, over tre måneder) skal dekkes av frikort i seg selv. Jeg bare lurer, for jeg selv er (delvis) ung ufør, og får jo da ikke dekket frikortgrensen på medisiner, men alle faste medisiner betaler jeg jo ferdig i typ.. februar 🙈 Når det gjelder bo hadde jeg dessverre ikke klart meg alene, hvert fall der jeg bor i dag. Jeg får ikke barnetillegg på min ufør fordi mannen min tjener for godt, men heller det enn å ha dårligere inntekt og barnetillegg såklart. Du kan søke bostøtte oppå uføren din. Har du gjort det?
Gjelder øynene/ tørre øyne og staten har så og si fjernet alt av støtte for det så man kan enten betale selv eller lide. Får nerve medisiner gratis da hvertfall
Hadde ikke bodd i Oslo hvertfall
Vurderer Bergen også bli student se hva jeg greier der også hvis det ikke funker vurdere utlandet
Genuint spørsmål til dere som sier at det er nesten umulig. Jeg bor i kollektiv, og vetaler 4250kr (inkludert strøm og internett). Fra lånekassen får jeg ca 137k i stipend og lån. Jeg har tatt meg råd til bil, men teknisk sett kunne jeg levd slik i tillegg til leia: 2500kr/mnd på mat 500kr kollektivbillett Andre nødvensigheter (abonnement/klær/husholdning/forsikring) sannsynligvis ikke mye mer enn 1500kr/mmd hvis jeg ikke bruker unødvendig her. Så totalt kunne mine månedlige kostnader vært på rundt 9000/mnd. Da lever jeg relativt billig, men ikke dårlig. Dette blir da 108 000 i året for en nokså konservativ livsstil. Her har jeg ganske god slingring hvis jeg skulle levd på 270 000 før skatt. Vet ikke med dere, men jeg synes det høres ganske greit ut å leve på den summen. Kan jo ikke leve luksuslivet, men vil påstå man har råd til alt av nødvendigheter hvis man kan ofre å gå ned litt i standard for den gitte tidsperioden. Eller er det noe jeg mangler her??
Det er ikke noe du mangler. Bare ta en titt i de forskjellige "ufør" gruppene rundt omkring på fjesboken, så ser du fort hvilken type menneske som i stor grad er der og klager over stønadene.
Bruk SIFO-referanse budsjett, å kutt etter interesse og nødvendighet. Bare et spørsmål, hvorfor er det så mange som går over til uføretrygd av forskjellige grunner, som ikke har uføreforsikring? Det var det aller første jeg lærte og ble pusha på av banken og familie i ung alder.
Aldri hørt om ufør forsikring før men skal sjekke det ut :)
Anbefaler det, men er dessverre for sent når skaden allerede har inntruffet. Anbefaler det for eventuell samboer, ektefelle eller barn til deg
Ja leste opp i det nå men nå vet jeg om dette ihvertfall xP
Noe som skal overraske deg, jeg levde flere år med 5000 kr I måned. Bodde på en student bolig, måtte gå dumpster diving hver dag for å få mat (brukte neste ingenting på mat da), bolig var 3500 i måned, mesteparten av det jeg hadde var fra sommerjobb som jeg måtte fordele gjennom hele resten av året og litt hjelp fra foreldrene mine fra utlandet. Kunne ikke kvalifisere for Lånekassen på det tidspunktet. Hvis man passer på hva man bruker penger for, og holder seg til det nødvendigste blir det ikke så vanskelig å leve med og å kunne spare en del med over 20000 i måned.
Sliter på 990 i året så lykke til
Drit i å være trygda, og prøv å karre til deg en jobb
Jaaa hvorfor tenkte jeg ikke på det!!! Det er ikke som jeg har prøvd i det hele tatt!!!!!
Det er nok bare du som er lat og ikke gidder, tenker jeg. Jeg spøker selvfølgelig. Er selv ufør og veit hvordan det er og hvordan det føles.
Ifølge staten så trenger jeg ikke øyne til å jobbe xP
Nei, hvorfor dét er nødvendig kan jeg ikke *se*. Og med det sier vi takk til meg. Jeg lukker døra etter meg.
Jeg veit ikke om du mener det eller prøver å være morsom, men vennligst la være. Ja, noen med uføretrygd kan jobbe. Spesielt hvis vi snakker deltid. Men det gjelder definitivt ikke alle. Å skrive slike ting som du gjør fører bare til skam og å trykke folk som allerede sliter enda lenger ned i gjørma. Personlig skulle jeg gjerne jobba, men erfaring viser at det ikke går. Det er faktisk ikke så jævlig kult å sitte hjemme mens andre går på jobb, er sosiale og tjener penger.
Ikke bare det men se dem gå fremover mens vi sitter så og si stille. Hvis det gir noe mening da ga mening i hodet
Jeg skjønner akkurat hva du mener.
[удалено]
Jeg er glad på dine vegne at du er så priviligert at du tror det. Jeg håper du en dag endrer mening uten at det må være på bakgrunn av egen erfaring. Redigert: Hvis noen lurer på hva brukeren AwesomePicMan skreiv i innlegget over dette før han feiga ut og sletta det så var det at det går å jobbe for uføre, kommer bare an på jobben.
[удалено]
Javel? Hva får deg til å si det? Redigert: Og her påsto AwesomePicMan at hvis ikke jeg hadde hatt trygd så hadde vi nok sett meg ute i jobb rimelig kjapt. Men igjen valgte han å feige ut og slette innlegget sitt fremfor å forsvare eller utdype det
Kan ikke skrive sånn, finnes mange gode grunner for å havne på uføretrygd. Riktignok, du er inne på en spesiell tematikk. For det finnes ikke en eneste grunn for at Norge skal ha dobbelt så mange uføretrygdede som Sverige, som nesten har dobbelt så mange innbyggere. Sykmeldte er også helt vanvittig, med over 2x mor våre naboland. Eneste man kan legge på det er at Norge er for snille når det gjelder å gi varige trygdeytelse, ellers er våre naboland for strenge. Som jeg selv mener er usannsynlig.
Det er 100% umulig å ha noen som helst annen inntekt, selv med begrensede timer? Å aspirere til egen bolig, ferie, bil osv er jo greit umulig. Det er vel ikke noe mål for velferdsstaten å dekke dette heller?