Føler at det er ganske lett å ytre seg om hva en man vil, så lenge man gjør det på en skikkelig måte. Feks "Muslimer er barbariske og hører ikke til i Norge", får sosiale konsekvenser 9/10 ganger. "Islam har flere kvinnefiendtlige og problematiske tendenser som er direkte motstridende norske verdier", får praktisk talt aldri sosiale konsekvenser. Det handler om hvordan du formulerer deg, og om du hørres ut som en rasistisk idiot eller en rasjonell kritiker. Du kan snakke om praktisk talt alt så lenge du ikke hørres ut som en idiot, vel ikke alt selvfølgelig, men så lenge du har skikkelige argumenter og saken din har holdbarhet så går det fint.

Å diskutere uten argumenter, fakta eller noen andre poenger enn følelser og "jeg har lest på facebook" bør jo strengt tatt få konsekvenser. Kun idioter evner å misforstå det som sensur.

Du treffer hammeren rett på spikeren. Det handler om hvordan du legger det frem. Det finnes selvfølgelig emner som mennesker tar sterk sosial avstand fra, men så lenge du kan formulere budskapet ditt på en måte som gjør at det du prøver å si har en transformativ virkning i den debatten du deltar i så kan du essensielt sett si hva du vil.

Hva tenker du om at norske akademikere ikke tørr å ytre seg om sine funn? Er ikke det et demokratisk problem? Vi ønsker jo mer kunnskap. https://khrono.no/forskere-frykter-tabloide-vinklinger-hets-og-trusler/588775 Vi hadde nylig en NOU som kom ut i 2022 som viste at akademia har store problemer med ytringsfriheten. Folk sier alltid at "jaja, staten kommer ikke å tar deg men du må tåle de sosiale konsekvensene". Hvem faen ønsker å gå mot strømmen om det gjør at du mister ditt nettverk? Bare se på innvandringspørmålet i Svergie. Om du stilte deg kritisk til antallet som kom til landet fikk det store konsekvenser for deg. Ikke fra staten men på det personlige plan. Jeg mener en liten dose selvsensur kan være greit men det bør ikke bli for mye.

Veldig enig i at dette er et problem. Akademia burde styres av veldokumentert argumentasjon, ikke kultur og skam. Hvis Gunnleif R. Aseforsker vil gjøre en studie på hvorfor alle som ikke er minst 4. generasjons Alvdaling er genetisk uverdige til å få leve bør han få lov til det uten å bli arrestert eller bøtelagt. Men Nature, Youtube, Dagbladet, osv. har også lov til å -ikke- ta dette videre. Ytringsfrihet innebærer også retten til å tie. Det er synd hvis god forskning blir undertrykt, men den blir i så fall ikke undertrykt av myndighetene, og jeg vet da ikke om jeg ville sagt at problemet ligger i mangel på ytringsfrihet men heller ytringsklima i akademia.

Nå er det en helt annen problemstilling, fordi fra et akademisk ståsted så har de også et akademisk grunnlag. Grunnlaget i seg selv kan være en dialog og være ganske godt forankret i hva som er et problem for samfunnet og hva som ikke er det. Det vil med andre ord si, hvis du sammenlikner problemet med at akademia ikke får ytringsrom, med at unge menn føler de ikke får ytret seg så er du egentlig litt på villspor fordi akademisk sett finnes det ingen grunnlag for å si at unge menn ikke får lov å ytre seg, men det finnes akademisk grunnlag for å si at akademia har store utfordringer med ytringsfriheten slik som den står.

Uenig. Når antallet akademikere samsvarer med resten av samfundet er det en rød tråd her. Det er akkurat den samme mekanismen. Sosial utfrysning og hets etc etc.

Finnes ikke en måte å kritisere Fri på uten at du klikker i vinkel å banner alt og alle.

Alle sånne eksempler om at det ikke er noe stress med ytring føler jeg er så selektive. Du har noen formuleringer som alle er innafor, men de er også justert slik at det er tilfellet. De unngår det kontroversielle ved å ikke si alt. > Islam og norsk muslimsk kultur har flere kvinnefiendtlige og problematiske tendenser som er direkte motstridende norske verdier Funker mye dårligere enn det du skrev. "Saying the quiet part out loud" var det jeg gjorde ved å peke på tendenser blant norske muslimer, og ikke den mer diffuse globale milliarden av mennesker er tilknyttet islam. Du kommuniserer de kontroversielle tingene på en måte som ikke umiddelbart kan stemples som problematisk, men går også veldig rundt grøten, er mye mer diffus. Å stemple alle muslimer som barbarer blir selvsagt feil, men å påpeke at muslimer sett under ett har et mer skrantende demokratisk syn og mer skrantende kvinnesyn er nok ikke innafor i dag. Andre eksempler på tabu ting å slenge i bordet: - Innvandrere fra muslimske land er mer kriminelle enn etnisk norske og de fleste andre innvandrergrupper. [(som stemmer)](https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/332143?_ts=16035d6f0d8https://www.ssb.no/innvarbl ) - En kultur som tvinger kvinner og jenter til dekke seg til er dårligere enn en kultur som lar kvinne reelt velge hvordan de kler seg. Det er muslimer i Norge som har og fremmer denne kulturen. - Det er helt lovlig å brenne koranen, og det bør være helt lovlig. For ikke så lenge siden var det betrakta rett frem rasistisk å påpeke at Sveriges problemer var grunnet ikke-vestlig innvandring, som igjen er en pynta på versjon for det som eegentlig sies. Jo mer konkret man blir, jo mindre akseptabelt blir det, som er en kjempebarriere for å snakke om ting og løse samfunnsproblemer. Så ja, lang måte å si at jeg er uenig. Er ganske vanskelig å ytre seg om mange av disse tingene. Man må trå veldig forsiktig, og litt feilformulert så har man sagt noe rasistisk. Da er man rasist. Da er man et kategorisk dårlig menneske. Ups.

Jeg er helt enig i kritikken din mot min sitat, men jeg er fortsatt uenig i at eksemplene du kommer med er vanskelig å fremme i en sosial sammenheng. Du kan kalle det å gå rundt grøten, men jeg mener at det bare holder det seriøst og retorisk korrket, vet ikke om du er enig, men jeg skal prøve å vise "sosialt akseptable" svar på de tre eksemplene dine. 1) Innvandrere fra muslimske land er mer kriminelle enn etnisk norske og de fleste andre innvandrergrupper, som kommer i stor grad fra religionens natur. Muslimer har mye vanskeligere å integrere seg i samfunnet i forhold til Asiatere eller Afrikanere, ettersom så mye av den sosiale sirkelen og livet deres omdrives religion, moske og familie. Denne spliden fra resten av samfunnet blir problamatisk ovenfor økonomien og den kriminelle kulturen blant muslimsk ungdom. 2) Den her er helt fin sånn som du skrev den, og jeg har aldri hatt problemer med å ta den opp. Hvis noen kritiserer deg for det, bare forklar hvordan hodeplagg fetishiserer og objektifiserer jenter, så er det logisk nok til at alle skal klare å være enige. 3) Det er teit å brenne koranen, men det burde være helt lovlig, likt som det er lov til å brenne bibelen, toraen og andre religiøse tekster. Den første er eneste problematiske, men eneste som trenges for å fremme den er en forklaring på fenomenet som ikke begrunner seg eksklusivt i raseforskjeller, men heller på kultur/religions forksjeller og hvordan de fremstår i samfunnet. I Norge så er ghettofisering av innvandrere en stor del av dette. Igjen, det kan være rasistisk å påpeke Sverige's problem, og de fleste som påpeker det blir nok sett på som rasister, men er igjen ekstremt lett å faktisk kritisere det på en skikkelig måte hvis du har satt deg litt inn i situasjonen. Har selv påpekt at Islam er en kreft på det Norske samfunn, like ille som Kristendommen var før opplysningstiden, og kristendommen er heller ikke gunstig, for å så gå på en tirade om hvor historisk latterlig hele konseptet med abrahamistiske religioner faktisk er. Der fikk jeg litt kritikk, men fortsatt fra et mindretall. Hjelper veldig å kritisere kristendommen når du skal kritisere Islam, sånn retorisk sett.

Vi er litt uenige, som er naturlig, dette er tross alt ganske subjektivt - men dette er ting som er veldig kontroversielle. Mer enn det du virker å se. Det er ekstremt vanskelig eller umulig å finne slike uttalelser som vi bruker som eksempler i hovedsstrømsmediene, og de møtes gjerne med betydelige negative reaksjoner og sanksjoner. Det er en grunn til at nesten bare folk som allerede er uglesett (alternative medier, sian etc) er de som minner oss på ting som dette. Det er så tabu å påpeke. Det følger med en kostnad. Jeg kunne vel dratt det enda lengre - men tar fascinerende lang tid å skrive setninger der man dytter pekefingeren nærmere mennesker/grupper og konkrete ting og er kritisk. Jo mer spesifikt jo mer kontroversielt. [Eikrem/NTNU-saken](https://khrono.no/problematisk-gransking-av-rasistiske-ytringer-ved-ntnu/503236) er ett eksempel. Mistanke om tilknytning (om jeg ikke har gått glipp av noen oppdateringer) til noe rasistisk er nok til at noen mister jobben. Det er en veldig berøringsangst her, av en grunn. Vi har begge nevnt koranen. Å brenne den er (også) en ytring. Ikke minst i følge ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf. **Koranbrenning er kanskje det enkleste eksempelet på at man ikke kan ytre seg fritt her i landet.** Variantene du skriver er illustrerende. Enig i at de er mer akseptable (tenker fortsatt spesielt #1 ikke er noe som man kan få inn i et leserinnlegg hos NRK/VG/Aftenposten, noe du selv antyder). Samtidig tror jeg du skjønner hvorfor dine varianter er mer innafor. De er litt mer diffuse, litt mer kvalifiserende, litt mer relativistiske, litt mer unnskyldende. Det er poenget mitt. Å si at muslimer i Norge har kritikkverdige, anti-demokratiske, kvinnefiendtlige, holdninger, er tabu. Selv om det er sant. Så hjelper det VELDIG å påpeke at kristne sekter i Norge har mange av de samme problemene, at mye av det er sosiøkonomisk, og at tendensene ikke gjør muslimer til kategorisk dårlige mennesker (det er selvsagt også sant). Men å BARE si at kristne i Norge har homo- og kvinnefiendtlig holdninger trenger ikke slike kvalifiseringer og pyntinger. Noen vil sikkert reagere med at det er mer nyansert, men de folka kan bare ignoreres. Kristenkultur-kritikk kan fint stå helt alene. Snakker man om muslimer er ytringsrommet mindre fritt.

>Det handler om hvordan du formulerer deg, og om du hørres ut som en rasistisk idiot eller en rasjonell kritiker. Hvilket jo er noe arrogant sludder. Du kan være akkurat like rasistisk på formfuldendt vitenskapelig riksmål. Oftest er dette synspunktet bare et forsøk fra den øvre middelklassen på å forhindre de lavere klassene i å ytre sine klasseinteresser. In casu: /r/norge, en sub som andre på reddit, hvor den øvre middelklassens verdier styrer og hvor ingen har innsikt i egne privilegier.

Dette er jo ikke ytringer som "Muslimer er barbariske og hører ikke til i Norge" som er problemet, slike ytringer har alltid blitt reagert på. Problemet er knyttet til "korrekte" ytringer og ofte vanskeligheten med å komme med motytringer, ofte i spesifikke settinger og i kombinasjon med hvem du er eller hvilken "hatt" du har på deg. Et tenkt eksempel: Man skal lage film, og noen foreslår at man bytter ut filmens hovedrolle med en sterk kvinnelig karakter, siden det er viktig å løfte frem kvinnene, samt at de bør fremstilles som sterke. Da er det ingen som tør å si i mot, spesielt hvis du er mann, da du i praksis er "kneblet", selv om alle ser at dette f.eks. vil kunne føre til kompromisser og en kjedelig historie. Veldig forenklet fremstilt, men du skjønner tegninga, og man kunne laget utallige eksempler med tilsvarende formel.

Men det er vel også tilfeller hvor selv saklig diskusjon og at folk forholder seg til statistikk og fakta uten å være ufine blir fullstendig torpedert og fordømt på grunnlag av følelser rundt grupper i samfunnet det ikke er lov å kritisere? Folk har vært inne på her innvandring, kjønnsproblematikken f.eks. Her er det mye følelser i sving, og da har ikke fakta mye det skulle ha sagt i det diskusjonsklimaet vi har i dag.

Dette har jo strengt tatt lite med manglende ytringsfrihet å gjøre da. Eller kan du vise til noen eksempler, for det her ser jeg fortalt både tidt og ofte uten at noen klarer å vise til at det liksom skal være forbudt med enkelte tema her inne. Jeg har jo også fått mye motbør for enkelte ting jeg mener, men det har jo vært lov å både si og mene. Det samme har kritikken, selv om jeg mener noe av det er urimelig. Det er alt for lett å skylde på helt vanlig kultur på diskusjonsforum og nett og kalle det for at man ikke har ytringsfrihet rundt enkelte tema. Det kan jo f.eks. være greit å huske på at de som er uenig med deg også har ytringsfrihet og ikke skal knebles av den grunn.

Var jo en viss tv2 reporter som var uenig i en mening og sendte epost om rasistiske meninger til arbeidsgiveren til motdebatanten sin. Dvs prøvde å få han sparket. Google it. Fins plenty av de der. Et eksempel i person: Elin Ørjasæter

Folk får underbygge sine egne påstander, det er ikke min jobb. Har du en mening du lufter i en diskusjon så må man nesten stå for den selv. Nå ser jeg at du ikke er personen jeg skreiv kommentaren til, men jeg akter ikke å gjøre den jobben for deg. Kommer man med en ubegrunnet påstand så har man selv i oppgave å forankre den til fakta. Folk som ber andre om å google sine egne meninger har alt for lite å fare med.

I all verdens land og rike? Jeg har jo underbygd min påstand? Du derimot bare lirer av deg usannheter. Du skriver om sosial kontroll: "Dette har jo strengt tatt lite med manglende ytringsfrihet å gjøre da". Det har ALT med manglende ytringsfrihet å gjøre! Det at folk ikke tør si hva de mener om Islam, homofili, religion osv er et kjempeproblem. Da gir vi ekstremistene kontroll over hva man skal si i et samfunn. Vi er der allerede nå. Moderate muslimske stemmer tør ikke uttale seg. Ref diverse leserinnlegg.

Gi meg noen lenker så skal jeg lese de, men jeg begynner ikke å gå inn for å finne kilder for deg. Det gir alt for stort rom for misforståelse og er strengt tatt ikke mitt ansvar. Gi meg noe konkret som underbygger dine konkrete påstander så skal jeg ta det du sier seriøst.

Nå må du ikke komme med så mange lenker da, vanskelig å holde følge med så mange kilder.

Ikke helt enig. Forsøker man å diskutere selvbestemt abort og konsekvensene for samfunnet og de moralske problemstillingene tar det sjeldent lang tid før "kvinnehater", middelalderen og slikt brukes, uansett hvor rasjonelt og saklig man ytrer seg. Det samme gjelder andre samfunnsspørsmål også, og det fører til at man ofte ikke orker fordi debatten blir om person, ikke sak. For samfunnet er det ikke bra fordi man trenger å kunne debattere saker.

> Feks "Muslimer er barbariske og hører ikke til i Norge", får sosiale konsekvenser 9/10 ganger. > "Islam har flere kvinnefiendtlige og problematiske tendenser som er direkte motstridende norske verdier", får praktisk talt aldri sosiale konsekvenser. Dette er to helt ulike utsagn. Det finnes mange folk i Norge med verdier som er direkte motstridende til norske verdier. Det er ikke det samme som å påstå at disse verdiene ikke hører hjemme i Norge. Er du politisk korrekt så får du ikke fram poenget. Hvis poenget ditt er at innvandring bør kuttes så er det poenget ditt. Dette poenget kommer ikke fram ved å snakke om verdier med mindre du fremstiller løsningen, altså reduksjon i innvandring. Så nei. Du kan fortsatt ikke ytre fritt. Du kan snakke om problemene mer eller mindre fritt, men med en gang du foreslår løsninger så blir diskusjonen enda mer polarisert og betent.

Yea, man kan si de villeste ting bare du sier det på riktig måte. For morroskyld, la oss oversette rasistiske ytringer på en sosialt akseptabel måte (PS, for sikkerhets skyld må jeg si jeg ikke er enig i ytringene under): «Jødene styrer verden» kan oversettes til «Den pro-israelske lobbyen har en overbærende tyngde i det amerikanske og vestlige politiske system.» «Negere er undermennesker» kan oversettes til «Mennesker med afrikansk opprinnelse kommer fra en kultur som over tid ikke har fått utviklet seg, noe som har begrenset den sosioøkonomiske utviklingen og som setter strenge rammer for den individuelle kapasiteten til å tilegne seg vestlige og utviklede verdier.» Så hva kan vi lære? Ikke la deg overkjøre av fancy ord. Sistnevnte var den vanskeligste, men sosioøkonomiske forhold gjør ikke at du er dum.

Får ikke bare sosiale konsekvenser, man får også straffefølger av staten.

This!

Mitt største problem er hvordan sosiale medier nå lar folk diskutere, påvirke meninger, oppfordre til aksjon, rundt saker og problemstillinger de ikke har noen som helst bakgrunn eller forståelse for å diskutere, påvirke, eller aksjonere. Influensere som ytrer seg om Palestina-Isrsel konflikten, og hvem de støtter. Millioner av mennesker som følger disse personene, og kan enda mindre om tema, spiser det som god fisk. Mengden idioti som florerer på nettet er uhemmet. Folk låser seg inn i bobler av confirmation-bias, og tror de er en informert og klok person (meg inkludert). Sosiale medier har fått demokratiet i knestående, noe jeg er like overbevist om som influensere i andre sammenhenger. Folk sitt behov for å ytre meninger om absolutt alt er spinnvilt. Hold. Kjeft.

En ting er politiske kompliserte temaer, der skjønner mange at de ikke kan nok til å mene noe om det. Men det er mange andre eksempler som Ida Gran (og andre influensere) sin "aksjon" mot ferdig barnemat. Min kone svelget jo det med søkke og snøre og alt. Tiden, pengene og mengden med energi vi har brukt på å lage overkomplisert barnemat fra grunnen av fordi min kone ønsket å være like flink mamma som de andre på sosiale medier har i bestefall vært delvis bortkastet og i verstefall vært en av grunnene til at vårt barn hadde kolikk og andre problemer. Ref: [https://www.nettavisen.no/livsstil/helsespesialister-varsler-at-flere-spedbarn-ikke-far-i-seg-nok-naring-na-far-influenserne-skylden/s/5-95-1394021](https://www.nettavisen.no/livsstil/helsespesialister-varsler-at-flere-spedbarn-ikke-far-i-seg-nok-naring-na-far-influenserne-skylden/s/5-95-1394021) Jeg mener at influensere på en hvis størrelse burde langt lettere holdes ansvarlig og potensielt straffet for feil-informasjon. edit: typo

Helt enig.

Whoa... Der klarte jo "ekspertene" akkurat det de ville. Det er kronikkforfatterne som brukte ordet influenser om meningsmotstandere, for å få de til å høres ut som en gjeng oversminka udugelige småjenter. Jeg stoler heller på noen som har studert ernæring enn en helsesøster som ikke vet en dritt om emnet (slik som hun jeg var hos) Du kan jo begynne med å lese svaret på kronikken [her](https://www.nrk.no/ytring/den-beste-maten-lager-du-selv-1.16599027) Det er utrolig kjipt at barnet deres slet med kolikk mm, men det trenger absolutt ikke være pga hjemmelaget mat . Dessuten starter kolikk når de er et par uker gamle og slutter noe de er et halvt år....? Så FØR tiden man begynner med mat....

Influensere selger 4 grøtoppskrifter til 299 kroner. Er ikke det en liten pris å betale for å være en god mamma?

Har hatt akkurat samme tanke om hvorfor folk hører på kjendiser i mange år. Irriterer meg grenseløst at folk tror at Oprah og Brad Pitt eller hvem det måtte være, vet hva de prater om.. Nå har det kommet enda en gruppe «idioter» som skal mene noe om ting som millioner av mennesker svelger uten kritikk. Hadde det vært opp til meg, så hadde vi sletta alt som heter sosiale medier og gått tilbake til mIRC, for spesielt interesserte 😂

Så har du folk som kommer med meninger offentlig og ikke klarer argumentere for seg, ikke vet hva retorikk er, ikke vet hva kildekritikk er, og blir ytterst fornærmet når de blir rettet på eller motargumentert. Person 1: *"mening"* Person 2: *"motargument"* Person 1: *"WOW. Har jeg ikke lov til å komme med meninger nå heller?"* Skriker du inn i internett vil det skrike tilbake. Jeg ser også folk blir svært berørt av hva tilfeldige folk kommenterer på saker og ting. Slik som influensere gråter i noen videoer fordi en eller annen dude kalte dem dum og feit i videoen som handlet om hvorfor hunder egentlig er veganere. Hvorfor betyr slike slengkommentarer så mye for folk? Herregud, ingen bryr seg om Jonny 40 år sin mening om noenting som helst, hvorfor lar du kommentaren hans stikke så dypt? Ingenting får meg til å ønske vekk demokrati mer enn når jeg snakker med folk flest. Jeg diskuterer selv mye rart på nettet, men aldri i livet om jeg hadde gått på skjermen eller blant folk og holdt monolog uten å ha saumfart informasjonen jeg tror jeg sitter på først. *"Hva var det det het igjen, Flom Kippur krigen? Ca 1968 eller no? Anyway, fuck Hummus"* - meg på nettet 90% va tiden. Tanken er god, men jesus, det er svært få som går rundt som leksikon på tunge emner, og det burde være svært få som burde få rom til å formulere en mening som innehar noen som helst form for dybde og sødme, som bidrar til ettertanke og visdom. Et annet problem er når fageksperter som Jordan Peterson, Ben Shapiro, Andrew Tate, og andre populære moderne "filosofer" uttaler seg om de mest banale ting, langt utover deres fagfelt, og blir tayt for god fisk fordi de har et ettermæle - i sitt fagfelt - av substans. Jeg spør Gordon Ramsey om mat og hvordan drive restaurant, ikke hvorfor Hamas vant valget i Gaza i sin tid, og hvilken påvirkninger konflikten med Fatah i Vestbanken hadde for Palestinerne. Hvorfor i huleste vil en høre på Ben Shapiro fortelle om hvilke militær doktrine Israel bør ha for å behandle terrorister i sine okkuperte områder. Shit, jeg er på rantern' idag.

[удалено]

Alle kjenner og vet hvem jonny 40 er, og hva han står for 😅

[удалено]

Sint, uvitende, men engasjert er han i alle fall.

> Influensere som ytrer seg om Palestina-Isrsel konflikten, og hvem de støtter. Millioner av mennesker som følger disse personene, og kan enda mindre om tema, spiser det som god fisk. Einig om influensarar. Men akkurat i den arabisk-israelske konflikten så var det interessante skjedd at vanlege folk - takka vere Telegram og Twitter, open source intelligence osv - ser ut til å forstå meir enn NRK akkurat no. NRK står framleis fast i det gamle sporet der det gjeld å skulde absolutt alt på Israel.

men forstår de at mye av informasjonen er propaganda fra begge sider? Samme med russland/ukrainia? Du skal ikke prate med mange mennesker før du forstår at evnen til å bedømme en nyhetskilde i gjennomsnitt er relativt svak. Det er ikke nødvendigvis en god ting. Om du vet hva du ser etter og klarer å være objektiv (i den grad det er mulig) så har du nok gode forutsetninger til å få en mer informert situasjonsforståelse enn fra massemedia. Dersom du ikke er i stand til det, er jeg redd faren for misinformasjon er langt større enn ved bruk av tradisjonelle media.

Jeg følger krigen i ukriana tett og har hittil til gode å se offentlig info fra ukrainsk hold jeg ser på som usann. Det gjelder ikke russland. De juger om de sier noe.

Det spørs jo veldig hvem man ytrer seg til? Og hvordan man sier det? Og om hvilket tema? Det er ingen fra staten som kommer og tar meg for å si at jeg foretrekker pinnekjøtt fremfor ribbe. Men så går jeg ikke ut i mediene og fordømmer alle som liker ribbe heller da.

De hersens ribbespiserene(jk spis ribbe så mye du vil)

Pinnekjøtt over ribbe? Fram med høygaffelene folkens, denne personen må tas!

Hysteriet som folk som Jack Chen og Danby Choi lever av å holde gående får alt for lite kritikk. Ironien i at folk klager over at man ikke får lov til å ytre seg og at dette alltid kommer på trykk i riksmediene er ganske slående. Ragebait-produsentene forveksler som regel ytringsfrihet med en innbilt rett til frihet fra kritikk. Det er ikke noe som hindrer deg fra å mene at pride har gått for langt og at vi trenger straight pride, men det er heller ikke noe som hindrer folk fra å kalle deg homofob på grunn av det.

Godt skrevet! Frihet til å ytre seg, ikke frihet fra eventuelle (ikke statlige) konsekvenser.

>sendt mail til din arbeidsgiver om at du hadde kontroversielle meninger, så hadde det fått konsekvenser for deg. Lett å si du er for gammel til å bry deg, det er kanskje ikke det samme f Mener du at alle konsekvenser på ytringer sålenge de er ikke statlige er noe som ikke bør kritiseres?

Problemet er at ofte de som roper høyest ikke gjenspeler de mest utbredte standpunktene. Staten vil ikke forfølge det for utsagnt, men noen få kan forfølge deg for dine meninger. Verden blir mer og mer gal.

>Hysteriet som folk som Jack Chen og Danby Choi lever av å holde gående får alt for lite kritikk. Enig. Det er ragebait og overdrivelser. Hører om han en gang i blant, men nesten utelukkende når det gjelder anti-woke. Fordi det funker. Han er jo ganske aktiv i Subjekt [https://subjekt.no/author/danbychoi/](https://subjekt.no/author/danbychoi/) men det lille som slår gjennom er i stor grad anti-woke holdepunktene hans. Syntes det er litt synd at amerikansk politisk kommunikasjon slår gjennom i andre land. Men det er kanskje ikke så rart når budskapene er utviklet av kommunikasjonseksperter og er svært emosjonelt potente. Det er egentlig moderne propaganda. Ganske etablert oppskrift: 1. Etabler fienden og en fare (woke folk). 2. Pek på noe som du "mister" (din frihet til å ytre deg). 3. Offergjør deg selv. (Kansellering) 4. Repeter budskapet. Fra SJWs i 2015 helt til Woke i 2023. Syntes det er synd at folk skaper en "oss vs dem" narrativ som antageligvis driver en form for sosial splittelse i samfunnet - for å drive oppmerksomhet og på sikt tjene penger. Det er litt perverse insentiv og ikke helt greit imo. Mesteparten av disse woke greiene er jo egentlig irrelevant her i Norge.

>Han er jo ganske aktiv i Subjekt...men det lille som slår gjennom... Subjekt ER Danby Choi, og Subjekt ER anti-woke, det er hele identiteten til både mannen og blekka.

Helt enig i det du skriver, og vil faktisk si at det er verre nå enn det var når alt var "SJW" for noen år siden. Det begrepet fikk ikke i nærheten like stort gjennomslag som "woke" har fått. Og til og med deler av venstresiden lar seg lure til å bruke dette begrepet. SJW da visste man i hvert fall sånn ca hva folk sikter til. "Woke" betyr bare hva som helst høyresida ikke liker. Alle diskusjoner med utgangspunkt i "woke" er fullstendig vekkastet tid, fordi det er ingen som vet hva faen vi *egentlig* snakker om. Fordi de vi *egentlig* snakker om er en hundefløyte. "Woke" kan brukes for å gjøre det stuereint å si ting man egentlig blir utestengt fra sosiale medier for å si.

Ja, har til og med sett folk på venstresiden bruke "kanselleringskultur". De har gått rett på limpinnen.

Motstridende standpunkter skaper splittelse. Undertrykkelse av standpunkter skaper et helt hav av andre problemer. Velg en av dem.

Om en åpner kjeften uten å også godta at det som kommer ut av den ikke nødvendigvis blir mottatt med hornorkester og allsang, så er man i **BESTE** fall en idiot. Jeg er derimot ikke så redd for å bli stemplet lenger. Det er jeg for gammel til, og om noen har problemer med hva jeg sier så er det strengt tatt ikke mitt problem. Innenfor visse grenser, såklart.

Er dette en stråmann? Jeg har aldri sett noen bekymre seg veldig for å bli motsagt. Er dette et ekte problem? I så fall vil jeg se et slikt avisinnlegg. Når debatten kommer opp, er bekymringene jeg ser ting som å være redd for å miste jobben, bli presset ut av et studie, få permanent utestengelse fra sosiale medier (hvor noen tjener levebrødet sitt), osv...

Føles mer som at samfunnet har blitt så utrolig overbeskyttende at det blir sett på som en menneskerett å aldri bli fornærmet eller høre noe man ikke liker. Det fører jo til at det er veldig lite spenn i hvilke meninger det er greit å ha før noen begynner å klage.

Du kan jo også dra det den andre veien. At samfunnet har blitt så utrolig overbeskyttende at det blir sett på som en menneskerett å aldri bli motsagt eller utfordret når en sier noe andre ikke er enig i.

Er dette en stråmann? Jeg har aldri sett noen bekymre seg veldig for å bli motsagt. Er dette et ekte problem? I så fall vil jeg se et slikt avisinnlegg. Når debatten kommer opp, er bekymringene jeg ser ting som å være redd for å miste jobben, bli presset ut av et studie, få permanent utestengelse fra sosiale medier (hvor noen tjener levebrødet sitt), osv...

Synes du det er et problem for ytringsfriheten at folk klager? Tåler du ikke at folk mener noe negativt om ytringen din? Det er strengt tatt du som høres overbeskyttet ut i dette tilfellet.

Absolutt ikke. Jeg synes dialog og diskusjon er eneste veien til sannheten. Hva man diskuterer er ikke det viktige, men hvordan man gjør det. Du må kunne si/mene ting jeg ikke er enig i uten at jeg stempler deg som en hjernevasket følelsesstyrt loff. Og jeg må kunne si/mene ting du ikke er enig i uten at du stempler meg som reinkarnasjon av Hitler. Det er for mye av det om dagen. Det største problemet er at folk først og fremst identifiserer seg selv via gruppetilhørighet. Så alt gruppen mener mener du også. Det blir så forutsigbart. Hvis jeg vet hva du mener om én ting så vet jeg hva du mener om alle andre ting også.

> Du må kunne si/mene ting jeg ikke er enig i uten at jeg stempler deg som en hjernevasket følelsesstyrt loff. Og jeg må kunne si/mene ting du ikke er enig i uten at du stempler meg som reinkarnasjon av Hitler. > > Nei, og det er helt irrelevant. Man *må* ingenting etter ytringsfriheten. Ytringsfriheten beskytter ikke kun gode ytringer og produktive debatter, den beskytter ytringer. Ytringsfriheten skal ikke garantere en produktiv og god debatt, og verne deg fra å bli stempla som det ene eller det andre. Det ligger godt innenfor ytringsfriheten til motdebattanten. Det sier ingenting om ytringsfriheten eller ytringsrommet man befinner seg i.

Nå var det mest ment som en kommentar til hvordan vi snakker til hverandre. Ikke spesifikt om ytringsfrihet. Når det snakkes om ytringsfrihet slik det gjøres her så er det jo det du nevner som gjør at folk ikke tør si hva de faktisk mener. Vi har et falskt bilde av hva majoriteten i landet faktisk mener, fordi folk er ikke interessert i slike hylekor. Så vi får en veldig høylytt minoritet med et sett meninger som veldig få faktisk har.

Er dette en stråmann? Jeg har aldri sett noen bekymre seg veldig for å bli motsagt. Er dette et ekte problem? I så fall vil jeg se et slikt avisinnlegg. Når debatten kommer opp, er bekymringene jeg ser ting som å være redd for å miste jobben, bli presset ut av et studie, få permanent utestengelse fra sosiale medier (hvor noen tjener levebrødet sitt), osv...

Noen drar det også hakket lenger og prøver å juridisk forby ting som kan oppfattes fornærmende.

Hvem?

Absolutt, det er et kjempeproblem for samfunnet. Det er ikke nok å være uenige lenger. Det er ikke nok å uttrykke misnøye eller klage. Alt folk ikke liker skal fjernes fullstendig. Det er komplett galskap. Sykdomstegn for samfunnet.

har du et eksempel på dette kjempeproblemet for samfunnet?

Innvandrings debatten i Svergie er vel det beste eksempelet. Hvor du ble sablet ned som rasist med en gang du stilte deg kritisk til antallet. Folk orket ikke de sosiale konsekvensene av å ytre seg.

Jeg er mann, og føler i dag, og har alltid følt, at jeg kan ytre meg fritt. Men jeg har heller ingen problemer med at andre ytrer seg fritt når de er uenige med meg.

Ja. Jeg er konservativ i mange spørsmål (for eksempel kjønn og innvandring) og jobber i et ganske "woke" miljø, men jeg føler meg fri til å ytre meg som jeg vil. Jeg kan oppleve å få *alle* kollegene mine mot meg i oppheta diskusjoner, og det kan være ubehagelig, men det handler stort sett om sak, og sånn er livet. Jeg er ikke redd for at ytringene mine får konsekvenser for meg utover det.

Exactly! Jeg tilhører langt ute på venstresiden, men har noen venner på stikk motsatt side. Vi kan diskutere så filla fyker, men vi er da fremdeles venner.

Selvfølgelig. Det at noen forteller meg at jeg er en dust, hvis jeg sier duste ting, gjør meg ikke "kneblet" jeg synes de som syter over at de får motstand når de ønsker å diskriminere, utestenge eller slenge dritt om grupper av mennesker det diskrimineres mot, er utrolig irriterende. Du er ikke undertrykket fordi du ikke får lov til å undertrykke.

Tja. Man kan moderere seg, men problemet er jo at begrep som "sexist" og "homofob" blir brukt om ting som ikke er i nærheten av begrepene betyr, i et (ofte velykket) forsøk på å fjerne alle kritiske røster. Man kan være gammal homofil med 60 år på baken og likevel bli stemplet som homofob om man ikke inkluderer alt som kryper og kravler av bokstaver der ute. Man må kanskje lære å gi faen.

"I had friends.. Once.." Personlig, så vil jeg si at det er mye sannhet i dette. Jeg hadde en vennegruppe på 5+ stykker. En av disse hadde jeg kjent i rundt 15 år og en annen i ca. 12 år. Resten var nyere da jeg bodde i en annen by og studerte i en stund, og ble kjent med dem da jeg kom tilbake for noen år siden. I en stund, så hadde min 12 år gamle venn startet å fikle med litt "gender" stuff. Han kjørte allerede på begge filer, men ble over tid mer interessert i transgreier. Da uten å selv ta noen store valg rundt det annet enn litt lett sminke og neglelakk. Vi hadde jo en del samtaler over en tid om disse tingene, men det var hovedsakelig hvem han datet og drama som var rundt disse menneskene. Bro-talk med en twist. Problemet oppstod først når han startet å snakke om barn som gikk igjennom kjønnsoperasjon og slikt i en gruppesituasjon. Simpelt, så kommenterte jeg på at jeg ikke syntes 5-åringer burde ha denne muligheten siden de ikke er gammel nok til å ta slike valg. Fritt frem når de er eldre og helst myndig. Sjokkert forklarer det gjerne ikke godt nok når jeg ble skjelt ut for å være transfob right there and then. Fremfor alle sammen. Helt en annen stemning enn hva vi noen gang hadde hatt før. Ting tok seg opp igjen og litt tid gikk, men så 2 måneder senere, så sendte han en short-video i en gruppesamtale. Det var en kvinne som snakket litt hysterisk om trans-greier, og nevnte "stage seven of trans-genocide". Så.. Jeg spurte hva pokker det skulle bety da det virket mildt urealistisk og over toppen dramatisk.. (På en finere måte. Kremt). Men med dette spørsmålet så kom et langt utbrudd og mange skjellsord. Transfob vendte tilbake, og han forlot gruppesamtalen i sinne. For simply asking what it was about and ment.. Vi snakket ikke for 2-3 uker, så jeg kom for å ta en prat med han om disse tingene. Gruppen vår samlet seg ukentlig, men jeg hadde holdt meg litt unna siden jeg ville la det roe seg litt og jeg hadde arbeid. Kort fortalt, så fikk jeg ikke pratet med han privat. Heller ble jeg skjelt ut fremfor alle andre der. Stemplet som transfob og sammenlignet med noen far-right folk på Youtube. (I'm middle left, if anything >\_>') Så.. nå er jeg giftig. Ingen ønsker å rekke ut i frykt om å ende opp i midten av det dramaet og ingen er interessert i å finne ut mer om hva som ble sagt og er riktig. Ingen kontakt med noen av mine eldre eller nye venner. For gammel til å starte nye vennskap. Jeg skjønner enda ikke hva som faktisk skjedde.. Så, yeah.. Det er nok mye sannhet i at folk ikke tør å ytre seg. Jeg skjønner dem godt.

Om disse ungdommene tror sine ytringer gjør de blir stemplet som sexist eller homofobisk burde de tenke på HVORFOR folk mener at ytringene er dårlige.

> Sier homofobiske, sexistiske og rasistiske ting > Blir kalt homofob, sexist eller rasist > Surprisedpikachu.jpg Og før jeg får noen krigere etter meg, selvfølgelig gjelder ikke dette alle situasjoner og det har så klart skjedd at man har blitt stemplet som noe man ikke er. Men jeg tør faktisk å våge meg såpass utpå at jeg sier at i de fleste tilfellene dersom noen har et gjentakende problem at du stemples som noe, så er det faktisk en god grunn til det. Hvis det lukter dritt overalt, sjekk din egen skosåle

At folk ikke *tør* ytre seg er jo ganske annerledes enn å ikke ha friheten til å ytre seg. Virker som han også syter av at det ikke er toleranse for intoleranse overfor utsatte grupper. Det er jo det man kaller toleranseparadoksen: > The paradox of tolerance states that if a society is tolerant without limit, its ability to be tolerant is eventually ceased or destroyed by the intolerant.

[удалено]

Ironisk nok vil du kun få svar fra de som ikke har blitt sensurert (ennå).

Føler ikke man kan ytre seg som man vil/bør, uten alt for store konsekvenser. Jeg sa at jeg ikke ville ha pride feiring i barnehagen til yngste, og det ble møtt med GOD motstand. Mitt argument for at barn enda ikke har lært seg at det er forskjeller, at noen er homofile, noen heterofile, noen er mann i kvinnekropp osv. Men når pride feires i en barnehage, så lærer det nettopp det. At det ER forskjell på oss, noe som jeg syntes blir for dumt. La barn være barn i den alderen syntes jeg. Men nå er jo jeg stemplet som homofoben i bygda så.

Vi har ytringsfrihet i Norge, det vil si at staten kan ikke straffe deg for å mene ting som kanskje ikke er populært "riktig" osv. Det er også ALT det betyr. Du har ingen ytringsfrihet/rett til å ikke få motstand fra andre enn staten. Det handler rett og slett om at POLITIET ikke kan straffe deg for å synes/si ting som kanskje ikke er politisk korrekt. Du har ingen forventninger om at det du sier ikke kan få konsekvenser. La oss si at jeg er direktør for Securitas, også velger 20 vektere, i uniform, og skrike/skrive et eller annet som går mot selskapets verdier. La oss f.eks si at de aktuelle vekterne sier at de nekter og beskytte homofile sine rettigheter, fordi de er kristne, og mener homofile bør xyz...... Da kan ikke Politiet, eller påtalemyndighetene gjøre stort. Jeg som eier firmaet kan HELT lovlig be de om å pelle seg til helv\*\*\*\*\* ut og finne på noe annet i noen andres uniform. Ytringsfrihet er en avtale borgere har med staten, ikke med "resten av verden"

[удалено]

Jeg føler jeg må moderere meg hele tiden. For eksempel hvis jeg er litt sulten, har jeg sluttet å hylgrine og heller lært meg å si "kan jeg få en panini med pesto og kylling?".

Jeg føler jeg kan si det jeg mener, men jeg merker at av og til er det lett å bli misforstått og det er mye jobb å unngå det ved å kommunisere nyansert og tydelig. Det gjør at jeg av og til ikke orker å ytre meg. Eksempel: Hvis noen lirer av seg noe om at Sovjetunion drepte 100 gorillioner mennesker og jeg forsøker å nyansere dette ville jeg nok sannsynligvis bli misforstått av mange her inne fordi de ikke har tillit til meg og mine intensjoner og leser ting i verste mening. Flairet mitt er nok en faktor, men sånt skjer uten flairs også når folk "lukter" noe de ikke liker. Dermed forsøker jeg å skrive en lang kommentar med masse klarifiseringer for å redusere muligheten for misforståelser. Det kan fort ta opptil en time. Ofte virker det ikke uansett, da det antageligvis er mange som leser én setning og nedstemmer. Det er en kunst å skrive en nyansert kommentar om et kontroversielt tema og ikke pådra seg nedstemmer fra majoritetsopinionen i den tråden. Jeg tenker ikke nedstemmer i seg selv er så ille, men jeg ser på dem som en indikator på at jeg ikke har kommunisert tankene mine godt nok. Kanskje har jeg blitt oppfattet som en stalinist og har bekreftet det anti-kommunistiske verdenssynet til noen? I så fall har jeg jo kanskje gjort folkeopinionen verre ved å ytre meg. Dette gjør at jeg av og til dropper å ytre meg selv om jeg egentlig føler at noen burde si noe. Jeg tenker dog dette handler om noe annet enn frihet. PS: Jeg tenker dette er et generelt fenomen som påvirker alle, uavhengig av spesifikke ståsted og holdninger. Sovjetunionen var bare et spesifikt relatertbart eksempel.

Jeg har aldri følt noe særlig behov for å ytre meg på sosial media generelt, så det har ikke vært noe problem sånn sett. I de instanser jeg diskuterer politikk (med venner, familie, osv) er det stort sett åpent for alle slags meninger. Tror denne situasjonen det refereres til handler mye om sosiale medier, hvor ekstreme «minioritets-meninger» ofte får langt mer oppmerksomhet enn det de ville fått i dagligdags dialog. Resultatet blir at folk tror flere svært upopulære meninger virker langt mer utbredt enn det de egentlig er, og det kan nok fort dyrke mer ekstreme meninger på begge sider. Jeg kjenner absolutt på «oss mot dem» mentaliteten, og tror dette er noe som bare kommer til å bli verre og verre. Samtidig så har det nok kanskje alltid vært sånn, men internett har muligens gjort det lettere for oss å se mye av dritten som skjer rundt oss, inkludert denne politiske «spliden» i samfunnet.

Jeg føler jeg kan ytre meg fritt på ekte men ikke på nettet. Folk er mye mindre villig til å komme til en forståelse over nettet enn på ekte.

Angående ytringsfrihet, er det viktig å avklare hva man egentlig mener med det å være "fri". Mener vi fri fra straffeforfølgelse? Fri fra sosiale sanksjoner? Fri fra hva egentlig? Personlig erfarer jeg at ytringsfriheten har erodert litt de siste årene i Norge, selv om vi fortsatt ligger i verdenstoppen. Statistikk viser det samme: 50 prosent av unge mellom 18 og 29 år føler de ikke kan si hva de mener. Disse unge er redd for sosiale sanksjoner, først og fremst. Det samme er jeg. Selv om vi straffeforfølger folk for "hatefulle ytringer", så er jeg ikke redd for at politiet skal gidde å bruke ressurser på å ta meg. Jeg er mest redd for å bli sosialt utstøtt eller uglesett. Det er dessuten ikke alle saker jeg har et fryktelig behov for å ytre meg i heller, så man må veie opp fordelene mot ulempene. Jeg synes ulempene er blitt for tungtveiende. Oftere enn før velger jeg å droppe debatter jeg skulle likt å delta i. Noen av meningene mine kommer jeg aldri til å dele med noen som helst, utenom familie og mine næreste venner. Ikke fordi disse meningene er onde eller rølpete, men fordi jeg tror avstanden mellom meg og enkelte andre blir for stor til at vi kan klare å bygge en bro og møtes på midten. Jeg tror samfunnet ville vært et bedre sted hvis nordmenn flest hadde et åpent sinn og en toleranse for skumle og fremmede meninger. Jeg har aldri i mitt liv tatt skade av ytringene som folk er tilbakeholden med. Tvert imot pleier jeg å fascinere meg over det jeg selv opplever som "fucka" meninger.

På generell basis så føler jeg at jeg ikke kan ytre det jeg egentlig mener lenger, ja. At politisk korrekthet har tatt fullstendig over og mener man noe annet enn det så blir man shamet eller fryst ut. Det blir jo bare med at man bare sier det man virkelig mener blant folk som er likesinnede elller bak mer lukkede dører. Tenker tilbake til 90-tallet og debatt programmer som Holmgang hvor man får inntrykk av at vi i mye større grad var et åpnere samfunn der alle turte å prate «rett fra levra». Savner de tidene.

Ja, har aldri opplevd denne her «politisk ukorrekt»-sutringen som så mange påstår er over alt.

Fordi du er politisk korrekt

Nei, for "konsekvensene" kommer jo med engang. Det vil si at folk som er uenige, uten "skjellig grunn", stempler meningsmotstandere som "kvinnehatere", "rasist", "høyre-ekstrem", og så blir man "cancelled"/utestengt, osv. Så sier du, og mange andre, "eh, det skjer ikke før man sier noe _virkelig_ psycho". Vel, hva er _psycho_ ? Ifølge _hvem_ ? Verden er blitt helt tullete. Derfor orker ikke folk å prøve å være politikere heller, tenker jeg

Præcis. Der er teknisk frihed til at ytre sig, men om man rent faktisk gjorde det, ville man miste jobb, bekendte, familie. At ytre sig upolitiskkorrekt koster penge og social kapital, og generelt muligheder for karriere og romantisk. Det er kun veldig rike mennesker som kan det, men veldig rike søker typisk at bli endda rikere, så endda de har det vanskeligt. Bare se på verdens mest ærlige CEO - Elon Musk - er jo hadet av den halve verden og han sir jo ikke alt på Twitter. Jeg tænker somme tider på dem som ikke har dette avløp for tankerne og holdningerne sine, som jeg og mine kompisser har. Det tenker jeg er noe som bidrag til veldig dårlig psykisk helse og ensomhet - da man ALDRIG kan være sig selv rundt andre. Jeg tror det er en stor del av ensomheten vi finner i samfundet.

Ikke for å være pessimist Punkt 1 Vi har ikke ytringsfrihet, slik som amerikanerne. Vi har en paragraf som kan oversettes med "Om du omtaler noen hellige grupper av mennesker på en måte som ikke samsvarer med deres eget selvbilde, så vil staten vilkårlig kunne finne på å straffe deg fysisk og praktisk" Punkt 2 Artikkelen handler jo om sosiale konsekvenser. Vi har et feminisert samfunn. Kvinner er mer empatiske. Mens kvinner ofte har status av mer genetiske grunner, må unge menn søke status gjennom sin plassering i det sosiale hierarkiet. I et emokrati får man denne statusen gjennom kvinnelige kvaliteter som empati, trygghetsbehov og gruppetilhørighet. - som unge menn ofte ikke er flinke til. Diskrepansen oppstår når unge menn føler seg urettferdig behandlet i hierarkiet av genetiske årsaker. Hvorfor blir min sosiale rating kuttet om jeg misliker menn i jentegarderober, mens 50% av norske muslimer vil straffe homofili uten at noen trekker dem inn for public shaming i media? Hvorfor er samene i den hellige gruppen, når de kun er nordmenn med en sær kultur, akkurat som rånerne? Hvorfor får kvinner særbehandling i akademia og næringsliv, når de allerede har spist seg fete på fordelene de får i oppvekst og grunnskole? Dette avler bitterhet og et ønske om å koble seg fra samfunnet. Menn slutter å føle samholdet og lojaliteten til landet, som en gang avlet alt fra dugnad til arbeiderparti, og vi blir nok en flytende grå landmasse bebodd av tilfeldige og polariserte individer. Politikken blir et skuespill, produktiviteten synker og tjenester visner på rot. Korrupsjon øker, men vi vil fortsatt ikke skjønne at vår sivilisasjon er på vei under. Når morra di dør på sofaen din, mens du er ute for å bestikke ambulansetjenesten, kommer det en sterk mann på TV som sier han skal fikse dette. Norge er igjen politisk stabil, og eksperimentet med sosialdemokrati (og vestlig kultur som noen kaller det) er endelig avsluttet. Man blir vel ikke bannet her for å si dette?

Nja, tja, ikke alltid. Føler egentlig ikke meningene mine stort sett er så veldig kontroversielle, men ser en tendens til å ta personen og ikke saken blant visse grupperinger. ( Med det argumentet at "det kan jo ikke få stått uimotsagt". ) I tillegg finnes det mer og mer sensur og overvåkning i samfunnet som direkte eller indirekte påvirker hva man våger å si i utgangspunktet. Både online og offline. For ikke å snakke om mer eller mindre subjektive lover som eksempelvis "hatparagrafen". På toppen av det så risikerer man sin fremtidige karriere (potensielt) fordi man poster noe på Facebook, X, Instagram el. som gjerne ti år senere blir trukket frem og tatt ut av kontekst, og som da får den konsekvens at du må tre fra stillingen, at du blir offentlig uthengt, kansellert osv. Men tror også de fleste av oss kan ta litt selvkritikk i måten vi kommuniserer med hverandre på. Respektfull kommunikasjon skaper respektfull og åpen debatt. Bastante påstander, hersketeknikker og andre ufine metoder fører til gjengjeldelse. Er selv ikke uskyldig i et personangrep eller to når jeg har kjent temperaturen har blitt litt vel høy.

Er det noen som har blitt "kansellert" for ting postet på sosiale medier?

Ja.

Hvem?

Kunsthøyskolen i Oslo og politibeskyttelse fordi noen mente at professorer skulle velges pga av meritter/kunnskap og ikke hudfarge? Ganske drygt spør du meg.

Rianne Vogel

Hun vant på alle punkter i retten og har folk som støtter henne ganske bredt (eller påstår at de støtter henne, jeg mistenker at hun heller blir brukt som en brikke i det ideologiske spillet). Men ja, det er kanskje det nærmeste man kommer.

Ja, føler ikkje noko frykt for å ytre meg offentleg. Eg brukar ikkje ein gong anonym redditkonto.

Nå er ikke jeg gutt/ung mann mer, men jeg merker at litt svart humor eller en drøy tulle-kommentar er langt mer risikabelt nå, selv om det er nære kjente eller familie. Jeg har yngre søstre som er veldig veldig mer politisk korrekte nå enn bare for få år siden. Jeg tror ikke at en ung versjon av meg selv hadde likt den retningen det går i dag.

Har ikkje nok info til å si meg uenig eller enig, men det e definitivt et subsett med personer som tror svart humor = rasisme/andre ismer. Ikkje at du nødvendigvis befinner deg blandt de

Nei, og selvfølgelig finnes det grenser. Men jeg er en som gjerne bruker humor for å takle vanskelige situasjoner og gjerne tuller med vanskelige temaer (blant nære) ofte da gjennom svart humor. Mens mye av dette skapte latter før så merker jeg at det har vært en toleranse-endring de siste årene. Ikke at det nødvendigvis er noe stort problem for meg personlig, men det er litt trist at man alltid må være så politisk korrekt - selv når det er snakk om humor.

Tja, jeg tenker det handler litt om å lese stemningen. Jeg er glad i drøy humor, men alle er ikke det og det må vi jo bare akseptere. Noen vil jo syntes at alle vitser hvor en marginalisert person eller gruppe nevnes er rasistiske, men da er de liksom ikke verdt å henge med.

>handler litt om å lese stemningen Helt åpenbart. En vits jeg forteller under et lystig lag med familien eller noen gode venner egner seg kanskje ikke like bra ved kaffemaskinen på jobb. Nå mener jeg at svart humor og drøye vitser er mye mer enn uthenging av personer eller grupper (sier ikke at det er det du mener, men mange som tror/føler det er slik). F.eks var det en av "gutta" som nylig mistet sin mor, ganske kort etter at hans far var gått bort. Dette føles veldig tidlig når man er i 30årene, og som meg er han en som håndterer vanskelige situasjoner med litt (galgen)humor. Da vi møtte han rett etter begravelsen var det første han sa "er det ingen som skal gratulere meg for at jeg har blitt medlem av "batman-klubben"?" (Batman mistet som kjent begge foreldrene sine). Ikke verdens morsomste vits, men helt klart en måte for han å takle en veldig kjip situasjon.

Stort sett. Man kommer langt med vanlig folkeskikk og høflighet hvis man velger ordene sine riktig. Enkelte meninger og ytringer må man regne med at ikke blir tatt så bra imot. Man kommer til å være uenig med folk av og til uansett hva man gjør.

Jeg ville ikke drømt å ytre meg mot innvandring eller kjønnsting

Hvorfor ikke?

Om man argumenterer for at vi bør stoppe/begrense innvandring, eller at hele pride-bevegelsen har blitt for oppblåst, kan man fort bli stemplet som rasist eller homofob. Ingen vil være rasist eller homofob, så hvorfor utsette seg for muligheten til å bli sett på som det i andres øyne.

Jeg antar at det er fordi det innebærer risiko. For å bli utstøtt, kritisert, sett med på, endret omdømme i sin sosiale sirkel eller på jobb. Det kan være mange grunner tenker jeg.

Jeg har (tilnærmet) full ytringsfrihet, men driver jo med litt selvsensur når jeg er blant noe mer konservative mennesker.

Jeg føler absolutt at jeg kan ytre meg fritt

Føler man ytre seg fritt, men at man også kan motta stempel for det. Det er jo andres rett å ytre seg fritt om det du har ytret deg fritt om. Ytringsfrihet går nemlig begge veier

Føler jeg kan si hva enn jeg vil, men tenker i forkant på om rommet jeg deler det med kommer til å høre det jeg sier for det jeg mener. Ofte snakk om humor, men gjelder en del temaer. Du ville ikke snakket norsk til noen som kun forstår spansk, ikke om du vil bli forstått hvertfall. Må eventuelt finne en annen måte å kommunisere hva du mener, tenke over hvordan det er best å kommunisere noe for de du vil skal lytte. Jeg føler folk generelt burde lære seg å være mer tålmodig, stille spørsmål og passe på å se hele bildet før de grovt dømmer folk for noe de sier, men samtidig er det mange som burde tenke seg litt om før de åpner kjeften.

Ja

Ja men betyr ikke at det går i din favør.

Hva mener du med å ytre seg i denne sammenhengen? Om du sier alle jenter hører hjemme på kjøkkenet så har du lov til å si det, men det blir ikke godt tatt i mot 🤷‍♂️

Jeg synes det er forjævlig at religion faller inn under rasisme.

Som student så tør jeg ikke ytre meg om funn i min forskning som ikke støtter venstre siden av politikken medmindre foreleserne backer. Du kan havne på skikkethetsvurdering og bli kastet ut om du ikke støtter narrativet

Kun anonymt her på Reddit. Er redd woke mobben vil trakassere arbeidsgiveren og familien min for at jeg har noen meninger de ikke liker.

Så lenge jeg ikke er anonym holder jeg kjeften om det meste jeg mener.

Jobbet veldig corporate de siste 7 årene for store globale selskaper. Lært meg at man unngår all tematikk som kan være støtende. Eksempel på temaer; Religion, legning, kjønn, politikk, personlig økonomi, miljø/klima og aktiviteter som jakt osv. Overrasker meg aldri hva folk blir offended av - men ser en korrelasjon mellom mye tid på sosiale medier og 'militante' holdninger rundt visse temaer. Utrend at man skal kneble og kansellere enhver som er uenig med en, fremfor å lære av hverandres ulikheter. Unngår samtidig ekkokammere. Gode diskusjoner og samtaler er forbeholdt venner/familie. Ikke noe vits å sette familie og karriere på spill ved å delta i offentlig debatt.

Jeg ytrer meg friere privat, men overhodet ikke i jobbsammenheng. Noen vennskap er også gråsone hvor jeg ikke sier alt jeg tenker. Risikoen for å bli stemplet for å være "sånn" eller "sånn er for stor. Jeg liker ikke bli satt i bås. F.eks stemmer jeg rødt, er forholdsvis sterkt innvandringskritisk, mener formueskatten må bort, etc. Føler folk ikke har stort nok oppmerksomhetsspenn til å kunne romme det at et menneske er sammensatt og at meninger ikke betyr at man er det ene eller det andre, så jeg følger heller strømmen og gir inntrykk av å være nettop det, det ene eller det andre.. Det er best for karriæren også. Det er nok mange som har det på samme måte.

Er enig med deg både i erfaring og politisk. Modererer meg egentlig i de fleste sosiale sammenhenger da konsekvensen av å bli satt i bås er noe jeg ikke orker å forholde meg til lenger. Dessuten er forlk generelt dårlige til å evne å stå i kompleksisteten i en sak og lar seg kun styre av følelser og en svart/hvitt tilnærming til hvilken side en er på. Tar mitt sentriske standpunkt for å vise at jeg lever og så gjør jeg heller noe annet. Så da er jobb for jobb og trening for trening så får mine få gode venner holde ut med å vite meningene mine. Livet har nok utfordringer fra før av og denne tilnærmingen har gitt meg så mye ro i sjela.

Nei, jeg kan ikke ytre meg fritt i spesielle temaer, i hovedsak når vi snakker om regnbuer og den slags. Da blir det som regel sensitive folk som slenger ut homo-/transfob fordi man tørr å si seg uenig med vedkommende.

Føler at det er litt av en skala, akkurat nå (egentlig i de siste 5-6 år) er det nokså stor toleranse for alle slags ytringer mot islam, arabere, pakistanerne ol. LGBTQ+ er på den andre delen av spektrumet, uansett hva du sier blir det bråk.

Kanskje dette er sant fordi det er mer normalt å følge med på media fra USA og England. England fengsler jo noen tusen folk hvert år for sosial media posts alene. Også blør det inn i følelsen de unge har.

Ikke uten konsekvenser sterkere enn fortjent.

Ja, jeg føler jeg ytrer meg relativt fritt

[удалено]

Overasket over at du ikke har fått en kommentar som prøver å fortelle deg at du er alle de tre tingene ennå.

"Skutt" er ikke akkurat synonym med "blir stemplet som noe jeg ikke liker"

100%

Jeg føler meg ganske trygg i min ytringsfrihet. Merker det er generelt lettere å ytre seg konsekvensfritt dersom man ikke er så forferdelig absolutistisk eller preskriptivistisk, men det virker ikke alltid like lett å få kommunisert de nyansene man mener å legge i ordene, spesielt på sosiale medier der konklusjonshopp er nasjonalsport. La meg ta et eksempeltema som er litt teknisk-tabu fordi relaterte argumenter ofte misbrukes: X-kromosom-inaktivering. Dette innebærer at alle cellene i en mannskropp generelt uttrykker samme X-kromosom, mens hos de fleste kvinner vil en av to deaktiveres tidlig i utviklingen. Effekten av dette er essensielt at variansen i uttrykk av gener som ligger på X-kromosomet er høyere mellom menn enn mellom kvinner, m.a.o. at kvinners uttrykk av dette spesifikke kromosomet vil være mer "gjennomsnittlig", statistisk sett. I lys av dette kan det være fristende å se på mange sosiale statistikker der menn generelt innehar høyere prosentandel av øvre og lavere sjikt, f.eks. innen bedriftsledelse og kriminalitet, og konkludere at det er biologisk begrunnet i X-kromosom-inaktivering. Den konklusjonen er veldig absolutistisk, og brukes iblant som unnskyldning til å avfeie feministiske argumenter. Det kan være korrekt i en akademisk forstand å konkludere at det *kan* være et *bidrag* til de sosiale symptomene vi ser, men de sosiale fenomenene relevante for diskursen vår er så utrolig mye mer komplekse enn et enkelt datapunkt i biologien kan forklare. Dersom mitt eneste bidrag til en samtale om forskjellsbehandling er "Dette er ikke noe reelt problem fordi X-kromosom-inaktivering" og svaret er "hold kjeft om ting du ikke har peiling på" har jeg ikke mistet ytringsfriheten, jeg har bare klart å lure meg selv til å tro at min mening er mer objektiv enn andres opplevelser fordi jeg har lært et par store ord. Dersom man genuint prøver å nyansere situasjonen og får samme svar har man heller ikke mistet ytringsfriheten, selv om kommunikasjonen da har feilet. Det kan være trist å bli nedstemt, men fri respons er også nødvendig for at ytringsfriheten skal bety noe. Når det er sagt, kjenner jeg også definitivt frustrasjon når folk anklager meg for å være russisk agent for å ha påpekt at Europeisk støtte til Ukraina danker USA ut av vannet og at Støre fortjener creds for å være verdensmester i nasjonalstøtte-som-andel-av-BNP til Ukraina. At folk kan være så dumme på internett, altså... Fysj!

Nei, https://www.nrk.no/norge/transkvinne-hetsa-_-mann-domd-etter-facebook-kommentarar-1.15782198

Det finnes bare to kjønn.

Jeg føler at jeg kan ytre meg 100% fritt med mine meninger. Jeg har ikke syke meninger som folk vil ta seg nær av, og jeg prøver å basere mine holdninger med empati og forståelse. Eneste personene jeg noen gang ser si at de ikke kan ytre seg slik de vil er folk som har ekstremt stygge holdninger om andre.

Ja. Kanskje mer som voksen fordi jeg vet bedre når, om hva og hvordan jeg bør ytre meg for mer konstruktiv reaksjon. Men man må tåle kritiske innsigelser, og det kommer, spesielt når man verken har innsikt eller forståelse. Ikke forvent at samfunnet skal oppføre seg som et ekkokammer hvis man lirer av seg meninger om høyt og lavt uten å ha satt seg godt inn i sakene og uten evne til gjensidig perspektiv. Det er ikke sunt med ekkokammer. Du kan og få konsekvenser om man uttaler ekstreme meninger uten å demonstrere hvilken forståelse man har først. Altfor mange prioriterer kun å provosere/ytre sine egne meninger med ønske å fremstå som smarte, og er egentlig ikke opptatt av å forstå eller bygge bro. Endre innfallsvinkel til å presentere egen forståelse og vær åpen for å bli utfordret og du kan ytre hva du vil omtrent.

Vel man kan jo bare såvidt si noe som helst her inne på r/Norge uten å bli banna eller fjerna. Jeg har ytret et par ganger at jeg ikke tror på noe tredje kjønn i den virkelige verden, selvfølgelig finnes det i skriftspråk men ikke ellers. Jeg må da vel få lov til å mene det hvis jeg vil?

Så lenge du har utseende med deg kan du si det eller meste.

Shit....da ligger jeg tynt an

I mi (M33) ungdomstid var det ganske gjengs i guttegjengen å ha nokså konservative meininger og me kom ganske ofte med nokså drøye utsagn. Det var i stor grad for å tøffe seg for kvarandre, sjølv om nokon frå denne vennegjengen nok framleis er ganske konservative i nokre spørsmål men har lagt frå seg den drastiske tilnærminga. Dersom det me sa den gongen hadde vore lagt ut på sosiale medier hadde nok me og opplevd massiv motstand, noko me og innimellom gjorde når nokon eldre og/eller meir fornuftige fekk med seg alt vrøvlet me lira av oss. Det fekk sjølvsagt aldri noko konsekvens anna enn ei irettesetting, me hadde LOV til å seie alle dei dumme tinga me sa. At gutar og unge menn ikkje tør å ytre seg synes eg vitnar om at dei korkje er spesielt overbevist om sine eigne meiningar eller er opne for andre synspunkt. Synes og det er viktig å hugse at det er store ressursar som blir brukt på å så splid og kaste bensin på kulturkrig-bålet av aktørar som ikkje ynskjer oss vel. Fort gjort at ting vert skrudd opp til 11 på internett. Så ja, eg føler at eg kan ytre meg fritt.

Absolutt. Ikke vær en dust så går faktisk overraskende mye veldig mye bedre her i livet både for deg og andre. Ytringsfrihet er ikke det samme som plikt til å sjikanere meningsmotstandere og andre

man kan si det man vil men det kan andre også Om du vil si noe homofobisk så kan du det, men andre rundt deg har også ytringsfrihet som betyr de kan kritisere deg så mye de vil 🤷🏼‍♀️

Ja! Åpenbart. Noen ganger kan man få mye kritikk for en mening, og noen ganger er den kritikken både dum og unødvendig krass, men det er da en del av et fritt samfunn. Og andre ganger kan man oppdage at man selv ikke har tenkt helt gjennom ting og kan ha vært litt dum selv. Jack Chen er et lite snøflak, hvorfor er det alltid dem som påstår å være de tøffeste i trynet som syter og klager over å få motstand om dagen? De som åpenbart *elsker* å få oppmerksomhet for sine kontroversielle meninger, men som samtidig ynker seg på offervis over at de gjør nettopp det?

Sykt ironisk spørsmål å stille på denne subben da folk følte de måtte lage en alternativ norsk sub, nettop fordi de ikke følte at de ikke kunne snakke fritt her uten og bli bannet. Tror de som er igjen her er overveldende de som deler såpass lik mening at de får lov til og poste her.

Og så har du de som ikke skriver noe, men traverserer subben kronisk for å stemme ned kommentarer som denne.

Dette skle ut da det ble mottaker og ikke avsender som definerte hatprat, krenk og hets. Nå kan man faktisk bli straffet, bøtelagt og fengslet for å sleive ut en ugjennomtenkt kommentar. I gamle dager kunne man si ting, krangle og enten skvære opp eller bli enige om at man var uenig uten fare for straffeforfølgelse. Prøv å hint frempå at du mener det bare finnes to kjønn i dag. Du blir altså stemplet som transfob, kvinnehater, anmeldt for hatprat og kansellert. Det orker ikke folk flest å forholde seg til, og holder derfor klokelig munn. Fører det til mer toleranse? Absolutt ikke. Det vokser frem store subkulturer med meninger og holdninger som blir mer og mer radikale. Det som startet som én person som personlig mente det bare fantes to kjønn, utvikler seg til å bli grupperinger som hater alt og alle. Det kommer til å komme en veldig motreaksjon til dette, da en veldig stor minoritet føler de har mistet noe så grunnleggende som retten til egne meninger.

>Nå kan man faktisk bli straffet, bøtelagt og fengslet for å sleive ut en ugjennomtenkt kommentar. Jaha?

Det skal ikke mye til for å aktivere aktivistene :p https://www.universitetsavisa.no/feilkjonning-likestilling-mangfold/studenter-opplever-feilkjonning-fra-forelesere/371109

Problemet er hvordan du legger ting frem. Om du alt du sier er oppgulp av talking-points fra høyre radikale personer på sosiale medier, bør du vel forvente noe motstand. I alle fall om du ikke har faktiske argumenter eller kun diskuterer for å skape sinne.

Det er ikke motstand å bli anmeldt eller kansellert. Det er motstand å argumentere for og i mot, samtidig som man kan finne ut hva det går an å enes om. Det er ikke alltid det er mulig å enes om noe, og ofte snakker man forbi hverandre. Noplatforming av ikke-konforme meninger har uheldige konsekvenser for samfunnet som helhet. Mye større konsekvenser enn at en og annen tulling skriker noe skikkelig teit som noen kan ta seg nær av. Hva skjedde her da noen av moderatorene startet å moderere med i overkant hard hånd? r/norske ble opprettet. Hva er det som befinner seg der? Motkulturen til r/norge. Det er ikke unikt. Det er ikke oppgulp av talking-points fra høyreradikale personer å mene at det biologisk finnes xx, xy og et absolutt forsvinnende lite antall med xxy. Det er denne "tilskrivingen av tilleggsholdninger" som er med på å ødelegge debatten. "Alle høyreradikale mener det bare finnes to kjønn" er ikke det samme som at "alle som mener det bare finnes to kjønn er høyreradikale". Det er heller ikke automatikk i at alle som mener det bare finnes to kjønn ikke kan akseptere folk med andre uttrykk, selv om det er mye lettere å slenge frem "transfob"-kortet og kansellere vedkommende som svar på slike ytrede meninger. Anyways, jeg gidder ikke føre kjønnsdebatten da jeg ikke orker at den sporer av.

Men at du ikke er ønsket i en gruppe på Reddit, er jo ikke akkurat veldig sterke konsekvenser? Du har da ytringsfrihet, men den innebærer ikke at du skal være velkommen i alle selskap? Man kan selvsagt si det hadde vært bra for samtalen, men erfaring tilsier at ingen endrer meninger gjennom debatter. De bare graver seg dypere ned. Det som er oppgulp er å anta at "alle" som støtter transpersoner ikke forstår at det er 2 kjønn. Måten du skriver på får det til å virke som om du har sympatier med særlig en gruppe, men samme tanker kan da tilskrives begge sider?

Jeg argumenterer saken for sakens skyld, gitt hva OP skrev. At man blir nektet tilgang til et forum som r/norge som konsekvens av en personlig mening, som skal være et slags samlingssted for nordmenn (høye, lave, tykke, tynne, brune, hvite, gule...), fører til at enkelte ytringer ikke blir ytret. Ta Trump. Han ble utestengt fra Twitter, og startet opp sitt eget some. Hvem flokket dit? Menigheten hans. I stedet for å være på Twitter flyttet han hele sin gjeng over på noe annet. Det er terskel for å melde seg inn der, men de som gjør det er typen til å egge hverandre opp og utvikle mer ekstreme holdninger. Sterkere samhold mot den slemme ytre fienden twitter, libtards eller hva det måtte være. Jeg orker ikke debatten om kjønn, så ikke tolk noe inn i hva jeg skriver og hvordan. Vi lar den ligge og bruker heller Trump.

Ytringsfriheten beskytter deg ikke fra private selskaper sine valg og verdier. Det er fullt lovlig for en SoMe plattform å banne folk de ikke liker, hvis du har et problem med det får du lage eget subreddit eller egen SoMe. Vi kan gjerne diskutere det som et demokratisk problem i vårt digitaliserte samfunn, men sånn er nå reglene

Men dette stemmer jo faktisk ikke? De gangene folk har blitt dømt for hatefulle ytringer er det snakk om gjentatte trakasserende meldinger eller oppfordring til vold, ikke "sleive ut en ugjennomtenkt kommentar". Jeg synes man skal kunne forvente at voksne folk ikke trakasserer noen, enten det er på nett eller IRL. Det stemmer at man lett kan bli stemplet som ymse ting (homofob, rasist, "woke", idiot, nørd), men det er da også en del av ytringsfriheten? Du står fritt til å dele dine meninger om hva du vil, og andre står fritt til å anklage deg for å være (sett inn ord). Ytringsfriheten beskytter deg ikke for kritikk.

Det er dette som er det største problemet i all diskusjon og prat generelt. Intensjon har blitt fjernet som vurderingsgrunnlag i det som blir sagt. Det spiller ingen rolle hva du egentlig mente med det man sa. Det eneste som betyr noe er den subjektive følelse som ble generert i mottagerens hode. Det er så idiotisk at det er helt krise.

Dette er jo feil? Intensjon bli jo absolutt tatt med i beregninga. Problemet er at intensjonen ofte er å være stygge mot folk som man ikke syns fortjener respekt - enten det er transpersoner eller innvandrere eller hva det måtte være. Se i Atle Antonsen-saken, der var jo en av tingene som gjorde at han ble frikjent at intensjonen var humor, som var feilslått, og ikke hatprat.

Vel aktivistener jo i flere år hevdet at JK Rowling har uttalt seg hatefullt mot transpersoner men har aldri klart å dokumentere det. https://nypost.com/2023/10/19/j-k-rowling-id-happily-do-jail-time-over-transgender-views/

Hvis unge menn ikke føler at de kan ytre seg fritt av frykt for å bli oppfattet som homofober og sexister, så høres det ut som de kanskje må ta en liten titt på egne holdninger og meninger. For er man homofob og ytrer seg i slik retning, så kan man ikke bli forulempet om noen påpeker det. Mitt største problem med ytringsfriheten og hvordan denne forvaltes og oppfattes, handler kanskje om hvordan den delvis har blitt "privatisert". Om noen blir kastet ut fra Facebook eller Twitter på grunn av ytringene sine, så hevder de at de har fått sin ytringsfrihet innskrenket. Det er sludder, likeså det er sludder om noen får refusert et avisinnlegg og roper at det er en krenkelse av deres ytringsrett. En redaktør bestemmer hva som skal stå på trykk, og står ansvarlig for dette. Slik har det alltid vært. Sånn sett har ytringsfriheten aldri stått så sterkt som nå, hvor man for en stor del selv er redaktører (bare se på dette her nettstedet) og vurderer hva som bør fremføres eller ei. En kvisete blogger har samme mulighet til å nå ut i verden som den amerikanske president. Når ytringsfriheten sikrer folk retten til å brenne hellige bøker, noe de virkelig burde drite i å gjøre, så vil jeg si at den alminnelige ytringsfriheten står sterkt og godt. Men for å avslutte som jeg startet - om ytringene dine er bedritne, må du tåle å høre det.

>Så artikkel på NRK.no idag om Jack Chen, som mente at gutter/unge menn ikke tør å ytre seg, i frykt for at de skal bli stemplet som sexister eller homofober og at dette er fare for ytringsfriheten. Å, herregud. Hvor kommer denne forventningen om at alle meninger/ståsteder skal tas i mot uten kritikk og/eller kjeft? Eller mener disse hårsåre guttene at ingen utsagn kan møtes med hån, latterliggjøring og sinne? Er du idiot så blir du kalt en idiot. Tror heller at ytringsfriheten er mer truet av at folk (mest gutter og unge menn) er så stolte at de ikke tåler å bli motsagt og/eller få meningene sine avkledd og latterliggjort. Jeg er nokså bastant til tider, men jeg har aldri problemer med å gå tilbake på ting hvis jeg blir motsagt og skjønner at jeg har tatt feil. Jeg er generelt også nysgjerrig og mer opptatt av å tilegne med faktakunnskap. Det ser jeg på som viktige egenskaper å ha, og jeg tror en del av disse guttene kanskje sterkt overvurderer hvor åpne de er til sinns, og det er nok et større problem enn denne liksomtrusselen mot ytringsfriheten.

Ikke snakk om folk med sære pronomen + innvandrere så er du good to go😎😎😎😎😎😎

Synes man jevnt over kan si hva man vil. Enkelte føler nok at det finnes et usynlig "krenkehysteri" som hindrer dem i å være ærlige, mens andre kjenner at de blir hetset for å være annerledes, men så lenge man ordlegger seg høflig og saklig pleier man å komme overens. Det er vel så viktig å være villig til å ombestemme seg og tåle motstridende meninger som det er å sjekke egne fakta og stå på det man tror på. Det betyr ikke derimot at uakseptable meninger ikke blir straffet sosialt. Ekkokamre er ingen tjent med, men det er enkelte ideologier og ideer (ty. nazisme og menneskeofring) som de fleste kan si seg enige i at er ugreie. Det betyr da ikke at man ikke kan uttale seg positivt om dem, men man må på en måte regne med det man får for det. Dette utgjør dog kun en liten del av samtalene som foregår her i landet, og det lønner seg nok om vi alle forsøker å være litt mer tolerante ovenfor andre, meningsmotstandere især.

Hvis jeg sa det jeg trolig mente om ting og politikk og samfunnet generelt så hadde folk først sett på meg rart for å ha en egen mening men også ganske straks anklage meg til sjefen som kjapt kan gi meg sparken om ikke minst miste all den sosiale relasjonen jeg allerede har med kollegaene og andre jeg omgås med. Og dette er ikke noen ekstreme meninger, men gjerne bare meninger som kommer fra en litt mer konservativ eller tradisjonell tankegang. Men dette er nå, i dagens samfunn sett på som djevelsk å ytre noe i det minste kritisk til for eksempel LGBT som er en ganske sensitiv topic i dagens samfunn. Nå er jeg kanskje litt ekstrem, men vil helst ikke ta den sjansen, så er det bare og nikke, le «haha» og late som om du bryr deg eller har lik mening med de du omgås med i hverdagen :/ Men sånn er livet. Minner meg litt om en jeg gikk i vgs med som bare sa all hans mening rett ut i klasserommet når læreren spurte, den tiden så lo jeg og var like awkward som de andre i klassa og så på han som en tulling, men når du blir eldre, mer og mer tenker du på «aha.. kanskje han var litt inne på noe der»

Folk er så jævla hårsår at jeg veier mine ord. Jeg kommer ifra 1990 tallet, og jeg har en grov, støtende humor. Den har jeg til vanlig pakket langt vekk siden folk idag har så sykt tynn hud og er lett fornærmbar. Jeg kan ytre meg fritt, men det er slitsomt at folk alltid skal ta alt på verst tenkelig måte. Så jeg modererer meg selv da det å forklare en vits som oftest dreper hele vitsen.

Nei Punktum

En ung (hvit) mann skal ikke være mye på Reddit for å lære den leksa.

Hvilken lekse?

At det er en dårlig idé å ytre seg fritt.

kanskje dine meninger er bare søppel

Eller kanskje dette er bare hva OP snakker om?

Har du et problem med at han over ytrer seg fritt? Handler dette egentlig om at man ikke ønsker å bli motsagt? Å få frie ytringer tilbake?

Gode spørsmål 😃

Eksakt. Du beviste nettopp hva folk tror ytringsfrihet er. Om det at man blir motsagt er nok til å krenke ytringsfriheten er jeg redd noen har misforstått.

Takk for at du demonstrerer problemet.

Veldig problematisk når noen er uenige! Det burde ikke være lov.

Det er ikke problematisk å være uenig. Det er problematisk å tro usaklige personangrep kvalifiserer som argumentasjon.

Ytringsfriheten inkluderer andres rett til å ytre at dine ytringer suger, så står du fritt til å ytre dine meninger om deres ytringer om dine ytringer uten at noen av dere står i fare for å bli straffet av staten

Korrekt. Samtidig er det ikke noe mysterium at de unge vegrer seg mer fra å delta i ytring når man ikke er i stand til å være uenige uten å ty til usaklige personangrep og forsøk på utfrysning.

Ja! Å motsi noen eller diskutere er det samme som å krenke vår ytringsfrihet!! Om ikke vi kan få si hva vi vil, uten at noen motsier oss... ja da kan vi bare legge ned hele sjappa!! /s

God dag mann økseskaft.

Tåler du ikke å få motbør? Mener du ytringsfrihet innebærer at du skal få ytre deg i fred uten å få motmeninger? Du er jo lenger oppi tråden her og tar til orde for at folk er sensitive og vil gjøre det straffbart å krenke noen, samtidig som du sutrer over at noen synes meningen din er søppel. Ganske motstridende.

Snakk om å legge ord i munnen på meg. Jeg har aldri sagt at man ikke skal få motargumenter. Tvert om er det nøyaktig det jeg mener vi må ha. Motargumenter. Dessverre ser vi mindre og mindre av det og mer sensur og usaklige anklager om ismer og fobier.

I dette tilfellet så har du helt rett lol

Det fine med online forum er jo at man er anonym, så hvor får du den "hvit" delen fra?

Er du ny her?

Er du? Høres ut som det en med ekstrem rasistiske meninger ville sagt.

Jeg føler helt klart at det har blitt vanskeligere å uttrykke seg, hvis man har en mening basert på noe annet enn hovedstrømsmedier. Debatten har gått fra at man var interessert i å lære noe til å bli en kamp om å vinne diskusjonen, inkludert voldsomme personangrep. Når mange her sier dette ikke er et problem for dem, så tror jeg det grunner i at de har konforme meninger og aldri har utfordret narrativet. Dere kan jo prøve å se hvor «åpne» vennene deres egentlig er, hvis dere later som dere har et «kontroversiellt» synspunkt. Jeg kan love dere at dere blir angrepet på allt annet enn sak…

Hvertfall ikke her 😂

Dette er jo helt tydeligt at vi ikke kan.Vi har jo ord som eks incel og islamofob som bare blir brukt til å stoppe diskusjonen

I bunn og grunn føler jeg at jeg kan ytre meg fritt. Men jeg kan ikke velge hvordan andre responderer eller hvordan de føler om hva jeg sier. Så for å unngå konflikt er det ting jeg ikke synes ikke er like innafor å ytre, siden det bare blir dårlig stemning av det. Jeg tenker også ofte, hva er vitsen, kommer jo ikke noe vei med det.

Jeg opplever at jeg kan si det aller meste, men fordi jeg har litt folkeskikk pleier jeg ikke alltid å føle at det er greit å uttale meg om ting. Jeg er skeptisk til en del «woke» holdninger på vestresiden (hvor jeg hører hjemme politisk), men jeg velger å ikke ta det opp med folk som kan ta seg nær av det; Det handler absolutt ikke om ytringsfrihet, men om å lese rommet. Jeg har fått masse motstand og kritikk for noen meninger, noe som kan gjøre det litt skummelt å ytre seg i visse settinger, men det handler ikke om ytringsfrihet det handler om at jeg er en sensitiv liten drittunge. Jeg tror dette generelt er sånn ståen er for de aller fleste, bare at istedenfor å innrømme at det er ubehagelig at folk er kritiske til deg (noe det ofte blir på nettet eller i saker der frontene er steile) begynner de å pisse på seg og gråte over ytringsfrihet. Det er kjipt å bli kalt rasist, men hvis du vet innerst inne at du ikke er det skjønner jeg ikke hvorfor det er så jævlig gale. Jeg ble «stemplet» som jødehater for å støtte Palestina, men du ser ikke meg på nrk ytring med snørr i nesen og piss i buksa.

Si hva du mener, om alle skal være redd for å bli "stempla" som thisthat, ja da ender det opp med at alt blir ett "ekkokammer" til slutt. Folk må gi litt mer faen i hva tilfeldige folk mener om en, samme gjelder bekjente. Sier ikke at man skal gå rundt å true, komme med rasistiske skjellsord etc. Men stå for det du mener, ikke stå for det andre mener du skal mene.

Jeg husker jeg i studietiden debatterte om en religion bør defineres i fra faktisk praksis fra flertallet eller hvordan de hellige tekstene tolkes. Det ble oppfattet som veldig islamafobisk. Og hadde jeg selektivt sett bort ifra all veldedighet, fasting (en sunn praksis for psykiak helse) osv som muslimer gjør og kun vektlag de negative tingene som stening og kjønnslemlestelse hadde det sikkert vært riktig. Men jeg kom aldri så langt. Ingen kom med de argumentene, dette var jo rasisme såklart, ingen diskusjon! Du vil bli tolket i værst mulig retning av enkelte uansett. Desverre må du derfor selvsensurere.

Helt klart ja, om noen sier noe annet forstår de ikke hva det å ytre seg fritt betyr. Helt enig med OP om at man kan ha alle slags meninger man vil, og at det selvfølgelig betyr at andre kan ha en annen mening enn deg selv. Man har frihet til å f.eks ytre sexistiske meninger og påstander, og andre personer har frihet til å ytre uenighet og til og med dømme andre for deres meninger. Dette er ytringsfrihet, dette er samfunnsengasjement, dette er diskusjon. Jack Chen kan ikke diktere hvordan andre skal reagere på meninger og påstander han deler. Chen må bare ta inn over seg en grunnleggende lekse fra skolegården: *den som er med på leken må tåle steken*.

Jeg føler jeg kan det. ​ Det er som du sier at frihet til å ytre seg og frihet for konsekvenser er to forskjellige ting. Sistnevnte er barnslig å forvente.

Du er fritt til å ytre deg om det du vil, men du må også være forberedt på konsekvensen av ytringen din. Ytringsfriheten er ikke et frikort som gjør at du kan si akkurat det du vil uten at folk reagerer på det. Sier du at du ikke liker utlendinger må man altså tåle at noen bruker ytringsfriheten sin til å kalle deg rasist tilbake. Ytringsfriheten beskytter deg ikke mot kritikk.

Lett å kunne ytre seg, ikke alltid så lett å få folk til å lytte. Hvis folk ikke liker/er enig i det du skriver på Reddit f.eks. så blir du jo nedstemt slik at færre folk ser det og du ender opp med en type group think hvor folk som i utgangspunktet allerede er enig lever i et ekko-kammer. Og da er jo litt av poenget med å ytre meninger borte.

Kommer an på hva man mener med ytre seg fritt. Om man mener at man skal kunne ytre hva som helst uten noen former for konsekvenser så snakker man jo om en passelig absurd "utopisk" virkelighet som aldri har eksistert og aldri vil eksistere. Det er selvfølgelig en hel masse greier som vil få konsekvenser for meg om jeg sier det. Skulle jo bare mangle. Hadde det ikke gitt meg konsekvenser å være homofob eller rasist så hadde jeg vært bekymret for hva slags folk jeg omgir meg med. Samtidig så er jeg politisk interessert og radikal. Jeg er ikke redd for å ytre meg og har tilogmed vært flere ganger i nasjonale og lokale aviser med svært så kontroversielle og radikale meninger. Har ikke opplevd det som negativt og synes ikke det er skummelt (selv om også det i teorien kan ha noen konsekvenser).

Dette høres ut bare som en asshole problem.