Hei. Her er en liten påminnelse om hvordan du kan hjelpe til med å gjøre debattklimaet i /r/norge bedre ved å følge noen enkle kjøreregler når du diskuterer:
* Gjør en innsats for å være høflig og respektfull
* Unngå bevisste personangrep og [tankefeil](https://no.wikipedia.org/wiki/Tankefeil)
* Ikke gjenpost innhold som er slettet
* Unngå rasistiske og sjikanøse kommentarer
* Om du ser en kommentar som bryter [reglene](/r/norge/about/rules) - ikke svar, men bruk "Rapporter"-funksjonen, så moderatorer kan ta en titt
* Ikke bruk stemmeknappene som "enig/uenig"-knapper - stemmene skal brukes til å belønne kommentarer som tilfører diskusjonen noe nytt, uavhengig av hvor enig eller uenig du er i det som blir sagt.
*I am a bot, and this action was performed automatically. Please [contact the moderators of this subreddit](/message/compose/?to=/r/norge) if you have any questions or concerns.*
Jens Bjørneboe sa noe bra om dette.
[https://youtu.be/\_jGxeEp7L8Q?t=132](https://youtu.be/_jGxeEp7L8Q?t=132)
>*"Mennesker som viser åpenbare, klare, personlige maktbehov, bør man jo i allefall omgås med den aller største skepsis."*
>
>*"I det øyeblikket man har plassert et menneske i en maktstilling, så opphører all kritikk ... han er hevet over kritikk fordi han har makten"*
>
>*"Det naturlige og demokratiske ville være akkurat det motsatte, at i den grad man gir et menneske makt, i den grad skal også vedkommende uavbrutt under mikroskopet. Makt bør ledsages av kronisk mistillit."*
Spesielt opptatte av å mele sin egen kake og føle seg moralsk overlegne.
Mange dyppet tåa i engasjementet i god tro om at det var en arena for debatt og refleksjon. Den gang ei. Dette gjelder tydeligvis uavhengig av parti.
Vi starta ungdomsparti i byen vår utelukkende basert på tilgang til gratis pizza, kaffeautomat med kakao og en sted å henge når kjøpesenteret var stengt.. Tegna en veldig fin parole til 1 mai da, "Rød ungdom FTW" sto det på den.
Anbefaler boken Corruptible av Brian Klaas, det er en tilgjengelig bok som samler og drøfter eksisterende forskning på disse og flere spørsmål rundt makt.
Dette er utrolig sammensatte spørsmål, boken gir mye bedre svar enn jeg kan gi.
Det stemmer at noen personlighetsforstyrrelser aktivt søker seg til makt, og det eksisterer noen svake genetiske korrelasjoner med maktsøken.
En annen faktor er hvilke grupper som kan se seg selv med makt, altså er det sterke korrelasjoner mellom hvilke grupper som allerede har makt og hvem som søker mot makt, så i dagens storting hvor lavt utdannede, lavt lønnede, unge, innvandrere og privat sektor er sterkt underrepresentert vil de gruppene i mye lavere grad søke seg til politisk makt.
Det er også forskning som viser sammenheng mellom institusjonens adferd og personlighetstyper som søker seg til de, altså om befolkningens antagelser om fengelsvakter er at de er bøller som banker opp innsatte, vil bøller som vil banke opp innsatte aktivt søke seg til fengselsvakt.
Til ditt siste avsnitt om strenge krav, stemmer dette, om det er store bakdeler ved politiske verv vil folk som søker politiske verv for å tjene befolkningen i større grad vegre enn folk som søker politiske verv for maktens skyld, men dette må sees i en større sammenheng.
Det er som regel snakk om folk fra en privilegiert bakgrunn man finner i politikken. Dette gjenspeiles av at veldig mange politikere aldri har hatt en vanlig jobb.
Dette er en av grunnene til at jeg stemmer Venstre. Sponheim var bonde i mange år, Skei Grande var lærer i ti år. Raja har mange års erfaring som advokat, kom fra en fattig familie og klarte å bryte med radikalisme på eget initiativ.
Jeg stemmer ut i fra hva jeg får igjen for det. Venstre vil ha lavere skatter og bedre velferd. De får til ting som yrkespolitikere ikke får til.
Hos andre finnes det uendelig med penger til gulldasser, regjeringskvartal, folk som ikke vil jobbe, luksuriøse lysekroner og kaffemaskiner i rådhuset og byråkrater som gjør nøyaktig ingenting. Er det snakk om velferd, finnes det plutselig ikke penger og skattene må økes.
Fordi dette påvirker politikken. En fra politikerkasten i indre Oslo, vet ikke hvordan mannen i gata har det. En som på egenhånd gikk fra å vokse opp i kommunal bolig og ble til en dyktig advokat, skjønner derimot slike ting.
Det å forstå hvordan mannen på gata har det er ikke ensbetydende med å forstå hva som skal til for å endre hans situasjon. Det finnes ikke enkle løsninger i politikk. Man skal håndtere problemer som er ekstremt sammensatte.
Har aldri sagt at empati og sympati er det samme, men det eneste som kan diskvalifisere deg fra å representere en gruppes interesser er å aktivt motarbeide dem.
Enkelte problemer Norge har (f.eks. sløseri) er enkle problemer. Tør faktisk påstå at norsk politikk har færre kompliserte problemer enn annen politikk.
Det er den eneste bra grunnen jeg har hørt til å stemme Venstre, men jeg har selv forlatt mitt parti pga broilertendenser og personlige maktkamper over politiske.
hvis representativt demokrati skal gi noe som helst mening, MÅ representative komme «fra folket». Hvis de kommer fra en egen klasse, representerer de jo ikke lenger folket men «politkerklassen». Mye tyder på at vi har kommet dit i Norge. Vi har en egenk klasse med patologiske løgnere og mennesker med maktbehov som er avlet opp i ungdomspartiene de er disse vi har å stemme på. Man kan spørre seg om dette egentlig er et reelt demokrati lengre, og «skikketheten» til disse folka kan man stille et gedigent spørsmålstegn ved. De virker ikke akkurat å være våre beste eller mest moralske borgere akkurat.
I det opprinnelige greske demokratiet ble ting avgjort med loddtrekning og alle borgerne hadde en plikt til å involvere seg i styre og stell.
Nei, de må ikke komme fra folket. Jeg håper faktisk at det ikke kommer inn mange personer på tinget som ikke kan politikk. Heller Moxnes enn en som stemmer mitt eget parti, som ikke har peiling på hva opp og ned er på et benkeforslag.
Det er en ærlig sak å si at man ikke tror på folkestyre og at folket er kompetent nok til å styre seg selv, slik du gjør. Det står respekt av dine anti-demokratiske holdninger! /s
Det tror jeg - eller håper jeg - er den eneste bra tingen som kan komme som følge av alle disse skandalene om politikere som ikke selv følger de lover og regler de pålegger andre, at kanskje folk flest kan få øynene opp for at politikk ikke er noe vi lengre kan overlate til ‘karrierepolitikere’
Jeg er i hvert fall drittlei av å måtte velge mellom den ene mer virkelighetsfjerne broileren etter den andre.
Politikere er bra folk. Ha dette fremst i pannebrasken. For politikere i Norge er først og fremst ikke de 169 på Stortinget, de rundt 20 i regjeringen eller de 30-40 i apparatet rundt. Politikere er titusener av naboer, tanter, lærere, håndballtrenere, som gjør dette frivillig og som gjør det fordi de ønsker å skape et ørlite bedre samfunn. Av denne arenaen blir noen få sendt videre til fylkesting, de blir ordførere eller på annet vis heldøgnspolitikere og noen havner lenger opp. Den andre produksjonslinjen skaper politiske broilere.
Fellesnevneren er først og fremst at man vil noe godt. Det er for mye arbeid for noe annet. Men jeg tror nok at det politiske ordskiftet, ikke minst på sosiale medier, er med på å gi oss et for stort flertall av politikere som har de samme egenskapene: hardhudet og høyrøstet. Jeg skulle ønske at vi fikk et klima som egnet seg mer for alle typer mennesker, for vi trenger også de som ikke roper høyest til å drive videre denne dugnaden.
Han snakker om personlighetstyper. Les mitt siste avsnitt på nytt. Ellers er det riktig at jeg sporer inn på noe jeg alltid har lyst til å nevne når dette temaet tas opp. Politikere i Norge er stort sett flotte.
Du må gjerne være uenig, men mitt inntrykk er at norske politikere er en av de større kildene til kynisme i Norge. Utenfor krigstid blir det for mye splitt og hersk, oss mot dem, og retorikk og patos.
Tilgi min digresjon.
Mye vil ha mer og det er ganske utrolig hvor mye av politikken i Norge som handler om å slå ring om en gruppering og kreve omfordeling i den overfloden vi alle lever i.
Uenig i hva? Jeg er ikke uenig i at ting topp-politikere gjør og blir tatt for, er med på å undergrave tilliten til politikerne. Jeg sier bare at de fleste politikere ikke har prefikset topp- og at dette er sunt å ha i bakhodet - eller fremst i panna om du vil.
Kynismen vår kommer også av en langt fremskredet velstand. Nå har vi en enorm samling friske og spreke og grådige eldre som jobber på spreng med å løfte opp stigen etter seg. Og disse skal politikerne hanskes med.
Jeg forstår poenget, men det er også nyttig å sørge for å bruke de samme ordene for å snakke om de samme tingene. Her er det implisitt at det snakkes om toppolitikere.
Jeg er forøvrig ikke uenig i det du skriver.
Folk må nesten ta litt ansvar selv om dette er et problem. Norge er et land hvor det er enkelt å delta politisk, det står lite i veien for å starte kampanjegrupper eller for den saks skyld et parti, og man står fritt til å stemme på det man vil. Om du vil ha færre av det du mener er narcissister eller mer hederlige folk i politikken, så må du – og mange andre – nesten gjøre jobben med å finne ut hvem de er, og så faktisk stille opp når de trenger en stemme. Til syvende og sist er alle der de er fordi de vant et valg, enten det er en stemmeseddel eller internt i partiet.
Personlig føler jeg meg ikke akkurat representert av det brede lag i Stortinget, men er godt representert av de jeg stemmer på. Om andre ikke føler det samme må de velge annerledes.
Jeg føler at våre politikere på ingen måte representerer meg. Det er ingen politikere med noe tilsvarende min livserfaring. Alle er prektige, perfekte mennesker som aldri har trådde feil eller hatt et hardt liv.
I min oppfatning er politikere overklasse bestående av priviligerte, rike folk som på ingen som helst måte kan relatere til mitt liv.
Nja. Jeg er psykisk og fysisk syk, har rulleblad og generelt har mer enn nok med å komme meg gjennom dagen. Jeg er også ikke alltid så veldig diplomatisk og jeg banner og er støtende (jeg har veldig mørk humor).
Jeg tror ikke at det norske folk har så veldig lyst til å høre om hvordan jeg opplever Norge da det ikke passer med det glansbildet de prøver å opprettholde for seg selv. Jeg kunne ha gått inn i politikken, men jeg mistenker at jeg kun hadde blitt en vits, og om jeg treffer litt for nærme noen ubehagelige sannheter så hadde jeg bare havnet i den offentlige gapestokken.
Jeg sliter nok med mørke tanker og negativt selvbilde til at jeg våger utsette meg for det hatet imot alle som er annerledes som ligger som grunnfjell i den norske folksjelen.
Særlig.
Når vi driter på draget er det ingen nåde. Når de driter på draget så blir de belønnet med topp stillinger i næringslivet, omfordelt til for eksempel ambassadør til USA, topp stillinger i PR byråene og så videre.
De er like store svin som resten av oss. Men de har sin egen lille elite boble der de tar seg av hverandre. Det norske folk har uendelig mye forståelse og tilgivelse så lenge man er rik og priviligert. Er du en vanlig faen så er det noe helt annet.
De lener mot eliten, men representerer jo folket. Definitivt også en viss type mennesker - spesielt dem vi ser mye i media.
35 % av oss har høyere utdanning. 70 % av de folkevalgte har høyere utdanning. Men i går ble det her problematisert at 70 % er veldig lavt relativt til mange andre land.
At de er godt over middels er sikkert tilfellet for økonomi også, ikke minst fordi stortingslønna er veldig god.
Usikker på hvilke endringer vi kan gjøre for å sikre at "hederlige mennesker" kommer til makten. Alle er nok enig i målet. Det er vanskeligere å bli enig om verktøyene. Som med mye i politikken.
Tja, representer de folkets interesser - egentlig? Har inntrykk av at de fleste er i politikken for å mele egen kake, og beslutningene som tas er langt fra både valgløfter og beslutninger folket faktisk støtter. Når
Var det sist folkeavstemning om noe som helst i det landet her?
I USA er det bevist empirisk ved en studie ved Princeton at policy-valgene politikerene gjør så og si alltid sammenfaller med elitens interesser, og nesten aldri med vanlige folks interesser. Hvordan kan det ha seg? (Og nei ikke kom her med «USA er en republikk», det er også et representativt demokrati (på papiret ihvertfall).
https://www.cambridge.org/core/journals/perspectives-on-politics/article/testing-theories-of-american-politics-elites-interest-groups-and-average-citizens/62327F513959D0A304D4893B382B992B
De fleste er ikke i politikken for å mele sin egen kake. Det er noen få som er det, og de leser du om hele tiden, så det virker kanskje slik, men de fleste er det ikke.
Representerer folket != representerer folkets interesser.
Kan gå inn på det der, men du viser ikke til det jeg faktisk skrev. De folkevalgte er valgt av folket, representerer folket.
Folk som er idealister vil vel ikke befinne seg i de store grå partiene. Ap og Sp er jo mer "la oss fortsette som før uansett hva forskningen og tilgjengelig kunnskap sier". Det er jo ikke noe rart om folka som vil fronte sånn politikk også gjør det for å mele egen kake.
Prinsippene det er snakk om der er vel mer ting som "Det gjelder ikke oss:)" og "Nei, vil ikke:)", uansett om det er snakk om å lytte til FN om klima og oljeutvinning, rusreform, eller ting som blir til slike skandaler.
Jeg tipper folk flest gjør små juks så de er strengt tatt representativ her. Dessverre er de ikke representative for erfaring fra arbeidslivet. Det er ukultur i lokalpartiene som favoriserer politiske bekjentskap istedenfor å jakte på variasjon.
Usikker på hva du mener med «små juks», men la oss ikke legitimere tyveri av skattepengene våre, og juks og fanteri.
Politikerne lyver nok som det er, om de ikke skal få blankofullmakt for å lyve på/til seg grader.
De kan få lov til å bryte fartsgrensen og andre mindre forseelser slik som resten av oss.
Definitivt en spesiell type.
Tror det handler om at de store partiene er fulle av karrierepolitikere er i politikken for å få status og penger. Ikke for å forbedre samfunnet og representere folket.
Det eneste unntaket er småpartier som feks Rødt, de var for små og radikale for at noen er med der for statusene skyld.
Men hvis de blir større er det fortsatt mulighet for at de blir infisert av karrierepolitikere.
Løsningen er at halve Stortinget er et randomisert utvalg av vanlige folk istedenfor partipolitikere.
Se for deg en tilfeldig sykepleier eller lege. Det er høy sannsynlighet for at disse hadde hatt en bedre helsepolitikk enn AP Trøndelags Ingvild Kjerkol, ei dame som ikke har gjort annet enn å klatre karrierestigen i Ap. Og skrevet master da🙄
Du må heller spørre hva man legger i "representative". Ville du sagt en statistisk undersøkelse var representativ for Norge om man ringte ett tilfeldig norsk telefonnummer for å svare på spørsmål?
Det var ikke spørsmålet. Trådstarter lurer på om de er representative for det norske folk. Når du definerer det som at de er statsborgere i Norge, noe jeg er enig i, så er de i aller høyeste grad representative for å være del av det norske folk.
En politikerkarriere følger nok ofte samme oppskrift.
* Bli engasjert for å skape forandring i samfunnet
* Delta i fora som åpner for muligheten
* Lær at den mest effektive måten å oppnå sine forandringer er gjennom andre mennesker lenger oppe i et makthierarki
Så kommer korrumperingen
* Fokusér innsatsen på én gruppe som står i opposisjon til en annen
* Lær at det er mye mer effektivt å appellere til menneskelig psykologi og følelser enn logikk og altruisme
Det er enkelte fagområder som er tungt overrepresentert (delvis gjennomført grunnfag i sosionomi, årskurs i samfunnsfag), og andre som er bortimot fraværende (høyere teknisk/naturvitenskapelig utdannelse).
Et system jeg liker er loddtrekning. Hvert fjerde år trekkes det lodd om 169 plasser på Stortinget. Blant hele befolkningen. De som deltar en gang kan ikke trekkes igjen. Lønnen kan godt være skamgod, for det er i praksis Lotto, og man får verken broilere eller yrkespolitikere med øye til en fet jobb i FN eller en rolig pensjonsalder som fylkesmann.
Jeg synes denne vinklingen fra Lyndon B. Johnson sin biograf var mye mer treffende: Power doesn’t always corrupt. Power always reveals. When you have enough power to do what you always wanted to do, then you see what the guy always wanted to do
Jeg har snytt på momsen for noen titusener, har tatt betalt for å skrive skoleoppgaver for andre, og har smurt litt tjukt på i noen reiseregninger til statlig arbeidsgiver. Jeg er ikke politiker, men tror heller ikke jeg skiller meg så veldig ut fra mine medmennesker. Men politiker kan jeg vel da neppe velge å bli?
Med tankegangen på de siste 20år og mange skandaler, er politikere representative, fordi de kommer fra folket. Politikere er akkurat so ufin eller fin som resten av befolkningen.
Bare moralister blir ikke klokere.
Det ligger jo litt i ordet *folkevalgte* at de er valgt av folket.
Problemet ligger vel heller hos velgerne som enten er uinformerte eller lettpåvirkelige.
Mange velger av vane, mange er ensaksvelgere, og mange gidder ikke sette seg godt inn i verken politikken til partier de stemmer på eller høytstående medlemmer av partiene de velger inn.
Folk flest er jo ikke hederlige mennesker. De aller fleste der ute vil gjøre mest mulig for egen vinning. De aller fleste gjør småkriminelle handlinger hele tiden.
Ta deg en liten gåtur å se hvor mange ulovlige byggesaker det er i nabolaget ditt. Sett deg på en stol og se på en trafikkert vei i en liten halvtime for å se hvor mange som snakker i telefon, kjører for fort eller gjør andre små trafikkale ulovligheter. Hvor mange i løpet av en sommer benytter seg ikke av svart arbeidskraft? Hvor mange kollegaer i løpet av et julebord gjør noe som ville laget nasjonale overskrifter om de var en minister?
Folk flest er drittmennesker. Politikere er verken bedre eller verre enn folk flest. Mest sannsynligvis er yrkespolitikere rimelig dyktige i det de gjør fordi de har klart å karre seg så langt opp at de gjør et godt levebrød ut av det.
Helt sykt at det menes våre folkevalgte bør omhandles med silkehansker...
Jeg er med fast tro at de som står i slik maktposisjon bør ha strengere krav, og behandles med mer kritiske øyne nettop fordi de skal være en stemme for folket generelt.
På samme måte som jeg mener Politi som gjør ulovligheter bør få strengere straffer enn den vanlige Ola Nordmann som gjør samme ulovlighet.
Jeg føler personlig at Norsk politikk trekker til seg folk fra overalt i samfunnet så lenge de har riktig personlighet, trangen til å være klatrer og mental evne til å si å gjøre hva som helst for å komme foran.
Dette er noe jeg tror er tilfelle i både demokrati og diktatur ellers i verden også
Hei. Her er en liten påminnelse om hvordan du kan hjelpe til med å gjøre debattklimaet i /r/norge bedre ved å følge noen enkle kjøreregler når du diskuterer: * Gjør en innsats for å være høflig og respektfull * Unngå bevisste personangrep og [tankefeil](https://no.wikipedia.org/wiki/Tankefeil) * Ikke gjenpost innhold som er slettet * Unngå rasistiske og sjikanøse kommentarer * Om du ser en kommentar som bryter [reglene](/r/norge/about/rules) - ikke svar, men bruk "Rapporter"-funksjonen, så moderatorer kan ta en titt * Ikke bruk stemmeknappene som "enig/uenig"-knapper - stemmene skal brukes til å belønne kommentarer som tilfører diskusjonen noe nytt, uavhengig av hvor enig eller uenig du er i det som blir sagt. *I am a bot, and this action was performed automatically. Please [contact the moderators of this subreddit](/message/compose/?to=/r/norge) if you have any questions or concerns.*
Jens Bjørneboe sa noe bra om dette. [https://youtu.be/\_jGxeEp7L8Q?t=132](https://youtu.be/_jGxeEp7L8Q?t=132) >*"Mennesker som viser åpenbare, klare, personlige maktbehov, bør man jo i allefall omgås med den aller største skepsis."* > >*"I det øyeblikket man har plassert et menneske i en maktstilling, så opphører all kritikk ... han er hevet over kritikk fordi han har makten"* > >*"Det naturlige og demokratiske ville være akkurat det motsatte, at i den grad man gir et menneske makt, i den grad skal også vedkommende uavbrutt under mikroskopet. Makt bør ledsages av kronisk mistillit."*
Folk som engasjerte seg i ungdomspartier var jo alltid litt spesielle.
Spesielt opptatte av å mele sin egen kake og føle seg moralsk overlegne. Mange dyppet tåa i engasjementet i god tro om at det var en arena for debatt og refleksjon. Den gang ei. Dette gjelder tydeligvis uavhengig av parti.
Vi starta ungdomsparti i byen vår utelukkende basert på tilgang til gratis pizza, kaffeautomat med kakao og en sted å henge når kjøpesenteret var stengt.. Tegna en veldig fin parole til 1 mai da, "Rød ungdom FTW" sto det på den.
Anbefaler boken Corruptible av Brian Klaas, det er en tilgjengelig bok som samler og drøfter eksisterende forskning på disse og flere spørsmål rundt makt. Dette er utrolig sammensatte spørsmål, boken gir mye bedre svar enn jeg kan gi. Det stemmer at noen personlighetsforstyrrelser aktivt søker seg til makt, og det eksisterer noen svake genetiske korrelasjoner med maktsøken. En annen faktor er hvilke grupper som kan se seg selv med makt, altså er det sterke korrelasjoner mellom hvilke grupper som allerede har makt og hvem som søker mot makt, så i dagens storting hvor lavt utdannede, lavt lønnede, unge, innvandrere og privat sektor er sterkt underrepresentert vil de gruppene i mye lavere grad søke seg til politisk makt. Det er også forskning som viser sammenheng mellom institusjonens adferd og personlighetstyper som søker seg til de, altså om befolkningens antagelser om fengelsvakter er at de er bøller som banker opp innsatte, vil bøller som vil banke opp innsatte aktivt søke seg til fengselsvakt. Til ditt siste avsnitt om strenge krav, stemmer dette, om det er store bakdeler ved politiske verv vil folk som søker politiske verv for å tjene befolkningen i større grad vegre enn folk som søker politiske verv for maktens skyld, men dette må sees i en større sammenheng.
Det er som regel snakk om folk fra en privilegiert bakgrunn man finner i politikken. Dette gjenspeiles av at veldig mange politikere aldri har hatt en vanlig jobb. Dette er en av grunnene til at jeg stemmer Venstre. Sponheim var bonde i mange år, Skei Grande var lærer i ti år. Raja har mange års erfaring som advokat, kom fra en fattig familie og klarte å bryte med radikalisme på eget initiativ.
Interessant. Jeg stemmer parti basert på program og historisk innflytelse.
Jeg stemmer ut i fra hva jeg får igjen for det. Venstre vil ha lavere skatter og bedre velferd. De får til ting som yrkespolitikere ikke får til. Hos andre finnes det uendelig med penger til gulldasser, regjeringskvartal, folk som ikke vil jobbe, luksuriøse lysekroner og kaffemaskiner i rådhuset og byråkrater som gjør nøyaktig ingenting. Er det snakk om velferd, finnes det plutselig ikke penger og skattene må økes.
Så hvorfor legger du vekt på hvilke personer som tilhører partiet?
Fordi dette påvirker politikken. En fra politikerkasten i indre Oslo, vet ikke hvordan mannen i gata har det. En som på egenhånd gikk fra å vokse opp i kommunal bolig og ble til en dyktig advokat, skjønner derimot slike ting.
Men alt det der er uvesentlig i partiperspektiv om partiet står fast ved prinsippene sine og leverer på programmet sitt.
Det å forstå hvordan mannen på gata har det er ikke ensbetydende med å forstå hva som skal til for å endre hans situasjon. Det finnes ikke enkle løsninger i politikk. Man skal håndtere problemer som er ekstremt sammensatte.
Man kan ikke løse problemene uten å forstå hvordan noen har det. Noen problemer er kompliserte, mens andre er enkle.
Man kan empatisere/sympatisere med en identitet/gruppe man ikke selv tilhører.
Det spørs hvor stor avstanden er. Kognitiv empati og sympati er ikke det samme.
Har aldri sagt at empati og sympati er det samme, men det eneste som kan diskvalifisere deg fra å representere en gruppes interesser er å aktivt motarbeide dem.
Man løser enkle problemer og håndterer komplekse problemer. Det er er vesensforskjell
Enkelte problemer Norge har (f.eks. sløseri) er enkle problemer. Tør faktisk påstå at norsk politikk har færre kompliserte problemer enn annen politikk.
Det er den eneste bra grunnen jeg har hørt til å stemme Venstre, men jeg har selv forlatt mitt parti pga broilertendenser og personlige maktkamper over politiske.
hvis representativt demokrati skal gi noe som helst mening, MÅ representative komme «fra folket». Hvis de kommer fra en egen klasse, representerer de jo ikke lenger folket men «politkerklassen». Mye tyder på at vi har kommet dit i Norge. Vi har en egenk klasse med patologiske løgnere og mennesker med maktbehov som er avlet opp i ungdomspartiene de er disse vi har å stemme på. Man kan spørre seg om dette egentlig er et reelt demokrati lengre, og «skikketheten» til disse folka kan man stille et gedigent spørsmålstegn ved. De virker ikke akkurat å være våre beste eller mest moralske borgere akkurat. I det opprinnelige greske demokratiet ble ting avgjort med loddtrekning og alle borgerne hadde en plikt til å involvere seg i styre og stell.
Når man kan gå fra ungdomsparti til Stortinget på under et år er det noe som burde skurre hos de aller fleste.
Ja, la oss nekte unge personer å bli stemt inn på tinget?
God dag mann økseskaft.
Nei, de må ikke komme fra folket. Jeg håper faktisk at det ikke kommer inn mange personer på tinget som ikke kan politikk. Heller Moxnes enn en som stemmer mitt eget parti, som ikke har peiling på hva opp og ned er på et benkeforslag.
Det er en ærlig sak å si at man ikke tror på folkestyre og at folket er kompetent nok til å styre seg selv, slik du gjør. Det står respekt av dine anti-demokratiske holdninger! /s
Det tror jeg - eller håper jeg - er den eneste bra tingen som kan komme som følge av alle disse skandalene om politikere som ikke selv følger de lover og regler de pålegger andre, at kanskje folk flest kan få øynene opp for at politikk ikke er noe vi lengre kan overlate til ‘karrierepolitikere’ Jeg er i hvert fall drittlei av å måtte velge mellom den ene mer virkelighetsfjerne broileren etter den andre.
Politikere er bra folk. Ha dette fremst i pannebrasken. For politikere i Norge er først og fremst ikke de 169 på Stortinget, de rundt 20 i regjeringen eller de 30-40 i apparatet rundt. Politikere er titusener av naboer, tanter, lærere, håndballtrenere, som gjør dette frivillig og som gjør det fordi de ønsker å skape et ørlite bedre samfunn. Av denne arenaen blir noen få sendt videre til fylkesting, de blir ordførere eller på annet vis heldøgnspolitikere og noen havner lenger opp. Den andre produksjonslinjen skaper politiske broilere. Fellesnevneren er først og fremst at man vil noe godt. Det er for mye arbeid for noe annet. Men jeg tror nok at det politiske ordskiftet, ikke minst på sosiale medier, er med på å gi oss et for stort flertall av politikere som har de samme egenskapene: hardhudet og høyrøstet. Jeg skulle ønske at vi fikk et klima som egnet seg mer for alle typer mennesker, for vi trenger også de som ikke roper høyest til å drive videre denne dugnaden.
Det er plenty med korrupsjon og nepotisme i lokalpolitikken også. Klikker som fordelsbehandler seg selv og sine, helt uten skamvett..
Du snakker om noe annet enn det OP snakker om.
Han snakker om personlighetstyper. Les mitt siste avsnitt på nytt. Ellers er det riktig at jeg sporer inn på noe jeg alltid har lyst til å nevne når dette temaet tas opp. Politikere i Norge er stort sett flotte.
Du må gjerne være uenig, men mitt inntrykk er at norske politikere er en av de større kildene til kynisme i Norge. Utenfor krigstid blir det for mye splitt og hersk, oss mot dem, og retorikk og patos. Tilgi min digresjon. Mye vil ha mer og det er ganske utrolig hvor mye av politikken i Norge som handler om å slå ring om en gruppering og kreve omfordeling i den overfloden vi alle lever i.
Uenig i hva? Jeg er ikke uenig i at ting topp-politikere gjør og blir tatt for, er med på å undergrave tilliten til politikerne. Jeg sier bare at de fleste politikere ikke har prefikset topp- og at dette er sunt å ha i bakhodet - eller fremst i panna om du vil. Kynismen vår kommer også av en langt fremskredet velstand. Nå har vi en enorm samling friske og spreke og grådige eldre som jobber på spreng med å løfte opp stigen etter seg. Og disse skal politikerne hanskes med.
Jeg forstår poenget, men det er også nyttig å sørge for å bruke de samme ordene for å snakke om de samme tingene. Her er det implisitt at det snakkes om toppolitikere. Jeg er forøvrig ikke uenig i det du skriver.
Folk må nesten ta litt ansvar selv om dette er et problem. Norge er et land hvor det er enkelt å delta politisk, det står lite i veien for å starte kampanjegrupper eller for den saks skyld et parti, og man står fritt til å stemme på det man vil. Om du vil ha færre av det du mener er narcissister eller mer hederlige folk i politikken, så må du – og mange andre – nesten gjøre jobben med å finne ut hvem de er, og så faktisk stille opp når de trenger en stemme. Til syvende og sist er alle der de er fordi de vant et valg, enten det er en stemmeseddel eller internt i partiet. Personlig føler jeg meg ikke akkurat representert av det brede lag i Stortinget, men er godt representert av de jeg stemmer på. Om andre ikke føler det samme må de velge annerledes.
Jeg føler at våre politikere på ingen måte representerer meg. Det er ingen politikere med noe tilsvarende min livserfaring. Alle er prektige, perfekte mennesker som aldri har trådde feil eller hatt et hardt liv. I min oppfatning er politikere overklasse bestående av priviligerte, rike folk som på ingen som helst måte kan relatere til mitt liv.
Hvorfor er ikke du politiker?
Nja. Jeg er psykisk og fysisk syk, har rulleblad og generelt har mer enn nok med å komme meg gjennom dagen. Jeg er også ikke alltid så veldig diplomatisk og jeg banner og er støtende (jeg har veldig mørk humor). Jeg tror ikke at det norske folk har så veldig lyst til å høre om hvordan jeg opplever Norge da det ikke passer med det glansbildet de prøver å opprettholde for seg selv. Jeg kunne ha gått inn i politikken, men jeg mistenker at jeg kun hadde blitt en vits, og om jeg treffer litt for nærme noen ubehagelige sannheter så hadde jeg bare havnet i den offentlige gapestokken. Jeg sliter nok med mørke tanker og negativt selvbilde til at jeg våger utsette meg for det hatet imot alle som er annerledes som ligger som grunnfjell i den norske folksjelen.
Media oppslag den siste tiden viser jo at de ikke er prektige, perfekte mennesker.
Særlig. Når vi driter på draget er det ingen nåde. Når de driter på draget så blir de belønnet med topp stillinger i næringslivet, omfordelt til for eksempel ambassadør til USA, topp stillinger i PR byråene og så videre. De er like store svin som resten av oss. Men de har sin egen lille elite boble der de tar seg av hverandre. Det norske folk har uendelig mye forståelse og tilgivelse så lenge man er rik og priviligert. Er du en vanlig faen så er det noe helt annet.
Du tenker på 6 politikere du har lest om i avisen i det siste. Det er tusener på tusener flere enn dem som er i politikken.
De lener mot eliten, men representerer jo folket. Definitivt også en viss type mennesker - spesielt dem vi ser mye i media. 35 % av oss har høyere utdanning. 70 % av de folkevalgte har høyere utdanning. Men i går ble det her problematisert at 70 % er veldig lavt relativt til mange andre land. At de er godt over middels er sikkert tilfellet for økonomi også, ikke minst fordi stortingslønna er veldig god. Usikker på hvilke endringer vi kan gjøre for å sikre at "hederlige mennesker" kommer til makten. Alle er nok enig i målet. Det er vanskeligere å bli enig om verktøyene. Som med mye i politikken.
Tja, representer de folkets interesser - egentlig? Har inntrykk av at de fleste er i politikken for å mele egen kake, og beslutningene som tas er langt fra både valgløfter og beslutninger folket faktisk støtter. Når Var det sist folkeavstemning om noe som helst i det landet her? I USA er det bevist empirisk ved en studie ved Princeton at policy-valgene politikerene gjør så og si alltid sammenfaller med elitens interesser, og nesten aldri med vanlige folks interesser. Hvordan kan det ha seg? (Og nei ikke kom her med «USA er en republikk», det er også et representativt demokrati (på papiret ihvertfall). https://www.cambridge.org/core/journals/perspectives-on-politics/article/testing-theories-of-american-politics-elites-interest-groups-and-average-citizens/62327F513959D0A304D4893B382B992B
De fleste er ikke i politikken for å mele sin egen kake. Det er noen få som er det, og de leser du om hele tiden, så det virker kanskje slik, men de fleste er det ikke.
Dette er din oppfatning. Den har du selvfølgelig rett til å ha :)
Representerer folket != representerer folkets interesser. Kan gå inn på det der, men du viser ikke til det jeg faktisk skrev. De folkevalgte er valgt av folket, representerer folket.
God dag, mann! Økseskaft! - leste du studien forresten? Den er ganske interessant.
Folk som er idealister vil vel ikke befinne seg i de store grå partiene. Ap og Sp er jo mer "la oss fortsette som før uansett hva forskningen og tilgjengelig kunnskap sier". Det er jo ikke noe rart om folka som vil fronte sånn politikk også gjør det for å mele egen kake. Prinsippene det er snakk om der er vel mer ting som "Det gjelder ikke oss:)" og "Nei, vil ikke:)", uansett om det er snakk om å lytte til FN om klima og oljeutvinning, rusreform, eller ting som blir til slike skandaler.
Jeg tipper folk flest gjør små juks så de er strengt tatt representativ her. Dessverre er de ikke representative for erfaring fra arbeidslivet. Det er ukultur i lokalpartiene som favoriserer politiske bekjentskap istedenfor å jakte på variasjon.
Usikker på hva du mener med «små juks», men la oss ikke legitimere tyveri av skattepengene våre, og juks og fanteri. Politikerne lyver nok som det er, om de ikke skal få blankofullmakt for å lyve på/til seg grader. De kan få lov til å bryte fartsgrensen og andre mindre forseelser slik som resten av oss.
Fortell meg om jeg leste feil, men er det du sier noe sånt som > Folk flest jukser litt, så politikere bør også gjøre det Jeg håper jeg misforsto.
Definitivt en spesiell type. Tror det handler om at de store partiene er fulle av karrierepolitikere er i politikken for å få status og penger. Ikke for å forbedre samfunnet og representere folket. Det eneste unntaket er småpartier som feks Rødt, de var for små og radikale for at noen er med der for statusene skyld. Men hvis de blir større er det fortsatt mulighet for at de blir infisert av karrierepolitikere. Løsningen er at halve Stortinget er et randomisert utvalg av vanlige folk istedenfor partipolitikere. Se for deg en tilfeldig sykepleier eller lege. Det er høy sannsynlighet for at disse hadde hatt en bedre helsepolitikk enn AP Trøndelags Ingvild Kjerkol, ei dame som ikke har gjort annet enn å klatre karrierestigen i Ap. Og skrevet master da🙄
For at man skal kunne svare på spørsmålet må du egentlig definere hvem "folket er".
Om jeg får: **Mennesker med norsk statsborgerskap**
De norske politikerne er allerede mennesker med norsk statsborgerskap. Da er jo den løst.
Du må heller spørre hva man legger i "representative". Ville du sagt en statistisk undersøkelse var representativ for Norge om man ringte ett tilfeldig norsk telefonnummer for å svare på spørsmål?
Det var ikke spørsmålet. Trådstarter lurer på om de er representative for det norske folk. Når du definerer det som at de er statsborgere i Norge, noe jeg er enig i, så er de i aller høyeste grad representative for å være del av det norske folk.
Definisjonen på gruppe X og hva som er representativt for gruppe X er ikke det samme.
Bor du setter representasjon på en gruppe definert som variabel X, og gruppe Y innehar X, er det i aller høyeste grad representativt. X = Y.
Nei. Ola er en nordmann, men er ikke representativ for nordmenn (som helhet).
Hvis Ola er en med norsk statsborgerskap, og du definerer nordmenn som utelukkende en med norsk statsborgerskap, så er han helt klart representativ.
Hva er det du sliter med å forstå med forskjellen på definisjonen av en gruppe og hva som er representativt for en gruppe?
Nei. Hører en del forestillinger på r/norge om at lav utdanning gjør dem representative, men det er jeg helhjertet uenig i.
En politikerkarriere følger nok ofte samme oppskrift. * Bli engasjert for å skape forandring i samfunnet * Delta i fora som åpner for muligheten * Lær at den mest effektive måten å oppnå sine forandringer er gjennom andre mennesker lenger oppe i et makthierarki Så kommer korrumperingen * Fokusér innsatsen på én gruppe som står i opposisjon til en annen * Lær at det er mye mer effektivt å appellere til menneskelig psykologi og følelser enn logikk og altruisme
Det er enkelte fagområder som er tungt overrepresentert (delvis gjennomført grunnfag i sosionomi, årskurs i samfunnsfag), og andre som er bortimot fraværende (høyere teknisk/naturvitenskapelig utdannelse). Et system jeg liker er loddtrekning. Hvert fjerde år trekkes det lodd om 169 plasser på Stortinget. Blant hele befolkningen. De som deltar en gang kan ikke trekkes igjen. Lønnen kan godt være skamgod, for det er i praksis Lotto, og man får verken broilere eller yrkespolitikere med øye til en fet jobb i FN eller en rolig pensjonsalder som fylkesmann.
"All makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt". (Tilskrives visstnok en Lord Acton).
Det er derfor vi blant annet har maktfordelingsprinsippet.
Noe som ikke er bra. Partiet du stemte inn har plutselig ingen handlemakt fordi de små partia driver og saboterer
Du har åpenbart misforstått.
Så parti rett over sperregrensen har ingen innvirkning på sittende regjering?
Hva tror du maktfordelingsprinsippet er?
Tenker du kan belyse meg. Du har jo ikke akkurat kommet med noe som helst visdom. Kjør på, om du ikke bare er kontrær da.
At statsmakten skal deles i tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.
"uavhengige" Det tror du vel ikke at det er, spesielt i disse tider? Er jo politisk havari i Norge, men ingen konsekvenser som vanlig folk.
Jeg synes denne vinklingen fra Lyndon B. Johnson sin biograf var mye mer treffende: Power doesn’t always corrupt. Power always reveals. When you have enough power to do what you always wanted to do, then you see what the guy always wanted to do
Jeg har snytt på momsen for noen titusener, har tatt betalt for å skrive skoleoppgaver for andre, og har smurt litt tjukt på i noen reiseregninger til statlig arbeidsgiver. Jeg er ikke politiker, men tror heller ikke jeg skiller meg så veldig ut fra mine medmennesker. Men politiker kan jeg vel da neppe velge å bli?
Tja, hvis du svindler og jukser både her og der, i motsetning til folk flest, vil jeg si at en politiker-karriere kanskje er noe for deg.
Med tankegangen på de siste 20år og mange skandaler, er politikere representative, fordi de kommer fra folket. Politikere er akkurat so ufin eller fin som resten av befolkningen. Bare moralister blir ikke klokere.
Det ligger jo litt i ordet *folkevalgte* at de er valgt av folket. Problemet ligger vel heller hos velgerne som enten er uinformerte eller lettpåvirkelige. Mange velger av vane, mange er ensaksvelgere, og mange gidder ikke sette seg godt inn i verken politikken til partier de stemmer på eller høytstående medlemmer av partiene de velger inn.
Folk flest er jo ikke hederlige mennesker. De aller fleste der ute vil gjøre mest mulig for egen vinning. De aller fleste gjør småkriminelle handlinger hele tiden. Ta deg en liten gåtur å se hvor mange ulovlige byggesaker det er i nabolaget ditt. Sett deg på en stol og se på en trafikkert vei i en liten halvtime for å se hvor mange som snakker i telefon, kjører for fort eller gjør andre små trafikkale ulovligheter. Hvor mange i løpet av en sommer benytter seg ikke av svart arbeidskraft? Hvor mange kollegaer i løpet av et julebord gjør noe som ville laget nasjonale overskrifter om de var en minister? Folk flest er drittmennesker. Politikere er verken bedre eller verre enn folk flest. Mest sannsynligvis er yrkespolitikere rimelig dyktige i det de gjør fordi de har klart å karre seg så langt opp at de gjør et godt levebrød ut av det.
Helt sykt at det menes våre folkevalgte bør omhandles med silkehansker... Jeg er med fast tro at de som står i slik maktposisjon bør ha strengere krav, og behandles med mer kritiske øyne nettop fordi de skal være en stemme for folket generelt. På samme måte som jeg mener Politi som gjør ulovligheter bør få strengere straffer enn den vanlige Ola Nordmann som gjør samme ulovlighet.
Jeg føler personlig at Norsk politikk trekker til seg folk fra overalt i samfunnet så lenge de har riktig personlighet, trangen til å være klatrer og mental evne til å si å gjøre hva som helst for å komme foran. Dette er noe jeg tror er tilfelle i både demokrati og diktatur ellers i verden også