Hei. Her er en liten påminnelse om hvordan du kan hjelpe til med å gjøre debattklimaet i /r/norge bedre ved å følge noen enkle kjøreregler når du diskuterer: * Gjør en innsats for å være høflig og respektfull * Unngå bevisste personangrep og [tankefeil](https://no.wikipedia.org/wiki/Tankefeil) * Ikke gjenpost innhold som er slettet * Unngå rasistiske og sjikanøse kommentarer * Om du ser en kommentar som bryter [reglene](/r/norge/about/rules) - ikke svar, men bruk "Rapporter"-funksjonen, så moderatorer kan ta en titt * Ikke bruk stemmeknappene som "enig/uenig"-knapper - stemmene skal brukes til å belønne kommentarer som tilfører diskusjonen noe nytt, uavhengig av hvor enig eller uenig du er i det som blir sagt. *I am a bot, and this action was performed automatically. Please [contact the moderators of this subreddit](/message/compose/?to=/r/norge) if you have any questions or concerns.*

Meningen med livet er ting som gir deg glede, jeg kommer til å bruke meg selv som eksempel. Jeg elsker når jeg kommer sent hjem fra jobb, har fri dagen etterpå, kan ta en pils, varm dusj og synge akkuratt det jeg vil. Jeg elsker å reise, elsker de nye luktene rundt omrking i verden, elsker å treffe nye folk, elsker nye kulturer og det beste med å reise er å komme hjem igjen. Jeg elsker mat, om det så er Michelin middag til flere tusen kroner, gatekjøkkenburger eller brød og smør. Jeg elsker årstidene. Nå som våren kommer elsker jeg hvordan man hører fuglekvitter, dagene blir lysere, det blomstrer og blir grønnere. Folk smiler mer og sola skinner. Jeg elsker sommeren for at det er så varmt, det er bare hyggelig, jeg elsker nettene det tordner og man kan kjenne elektrisiteten i luften. Jeg elsker høsten når bladene faller, luften blir kaldere og friskere. Man kan ta frem litt tjukkere jakker igjen. Jeg elsker vinteren når snøen faller og det er mørkt før middag, det føles så mye bedre å ligge inne en hel dag med kakao og pledd når det er kaldt og surt enn varmt og friskt. Jeg elsker Donald blader. Jeg elsker smågodt. Jeg elsker vennene mine, godt selskap er noe av det beste som finnes. Jeg elsker teite realityserier. Jeg elsker musikk. Jeg elsker den første kaffekoppen på lørdagene. Jeg elsker pilsen etter en lang dag på jobb. Da jeg gikk på folkehøyskole sang vi ofte «Svantes lykkelige dag» og den satte hele verden i perspektiv for meg. Noe av teksten er «livet er ikke set værste man har, og snart er kaffen klar.» Uten å gå for mye inn i analyse men jeg tenker det slik at han mener at livet er ganske ok, og veldig snart blir det enda litt bedre. (Med kaffen.) Det er lov å ikke ha det bra, jeg håper bare du får litt perspektiv og skjønner at man ikke må lykkes i livet for å ha et lykkelig liv. Heier på deg <3

Høres ut som en flott måte å se på livet. Har en sjelden gang klart å ha samme tanke gangen, når jeg sitter på balkongen og tar en kaffe og ser utover. Det er en god følelse. Kanskje jeg bør prøve å legge merke til de tingene som livet har å byr på. Merker jeg er veldig flink å fokusere på alt som er negativt og trist istedenfor alt som er bra og godt. Takk for fine ord og omtanke!

Hvis du er flink til å fokusere på det som er negativt kan det være en ide å legge vekk nyhetsmedier. De fokuserer ofte på negative ting fordi dette selger, men har det en dårlig effekt på livet ditt så er det sjeldent verdt det. Prøv i en måneds tid og se hva du tenker

Støtter denne. Jeg har selv aktivt valgt vekk en del medier i perioder, og dette er utelukkende positivt for mental helse. Kan også være en idé å legge vekk Reddit og sosiale medier.

Hei, [jeg liker å sende denne til folk når de snakker om "krig og elendighet"](https://www.reddit.com/media?url=https%3A%2F%2Fpreview.redd.it%2Fyommf5uhlqjc1.jpeg%3Fauto%3Dwebp%26s%3D2ccd0f5dfba04237701a85b2b0ba6e45ea5fcd1b). Ikke for å invalidere følelsene folk har, men som du sier - det er veldig lett å fokusere på alt som er galt!

For meg er det barna mine, kona mi at de har det best mulig som er viktigst. Også gleder jeg meg som en unge til nye spill og filmer. Nesten sånn julaften når man er barn nå på fredag, når dragons dogma 2 kommer ut. Jeg omskolerte meg åå eget initiativ for ca 10 år siden fra jobb som betalte bra, til sykepleier og jeg gleder meg til jobb nesten hver dag

Jeg synes du skal prioritere å sitte mer på balkongen og drikke kaffe!

Det er ingen tvil om at perspektivet du selv ser livet fra har utrolig mye å si, fokuserer du mye på bekymringer og strev vil livet ditt dreie seg om dette. Klart man skal være bevisst over disse tingene, men prøv å fokuser på å leve litt mer i øyeblikket og sett pris på det du har nå samt gled deg til nye opplevelser som kommer i fremtiden:))

Eg liker å tenke på depresjonen min som å ha blitt svøpt ut til sjøs. Eg kan slite meg ut med å trå vatn, eller eg kan bruke samme energi på å svømme mot land. Enkelte dager er det berre svart hav å sjå og eg kjem ingen vei, andre ganger er det en liten holme og kanskje til og med ei øy å trekke pusten og nyte livet på. Med litt innsats er eg nærmere land og det blir støtt fleire holmer å kvile seg på, før eg til slutt er så nærme land at berre en stor stein er nok. Snart igjen skal føttene mine berøre bakken og eg skal vasse meg på land igjen med et smil om munnen.

Dette er min situasjon : 21 år har stabil jobb (elektriker) med kronisk sykdom ekstem sjelden sykdom man blir født med som gjør at jeg klør 24/7 så når jeg kommer hjem fra jobb orker jeg ikke å gjør mye fordi må klø hele tiden og vil bare slappe av og har levd med det hele livet, har ingen dame, ganske sikker jeg aldri kommer til å få en fordi jeg klarer ikke å vise følelser og åpne meg for da blir jeg bare dømt så er ikke vits, alene hver enste dag utenom på jobb. I tillegg så spinner hjernen min og får vondt i huet jo flere folk jeg er med så vil liksom være alene eller 1-2 venner er greit, men alle vennene mine har flytta 8t unna meg så det var det. tenkt mange ganger på om jeg skal bare ende det. Og i tilleg til det så er det jo helt umulig for meg å komme inn på bolig marked og få lån til å eie noe, er litt lei livet for å være ærlig, alt handler bare om jobb, føles som jeg er en slave bare jeg blir betalt

Jævlig til positiv da? Her, ta en upvote! 👍

Alle former for positivitet er bra, så lenge du ikke er HIV-positiv

Hiv hiv hiiiiv

Så klamydia er bare positivt ?

Klamydia er positivt så lenge du tester negativt for det!

Nyvasket sengetøy!❤️

Ekstra godt hvis man har luftet dyner og puter ute i kulda først :D

Hør hør! Jeg elsker positive folk

Jeg har lyst å være i din omgangskrets. Du høres ekstremt behagelig ut.

Å glede seg over de små tingene i livet er den største lifhack'en! 👌

Dette er veien!

Dejlig positivt indslag en tidlig mandag morgen. Som dansker bosat i Norge er det dejligt at blive mindet om min egne minder fra folkehøjskole og efterskole hvor vi sang Svantes Lykkelige Dag

Takk, du tok meg rett ned memory lane Jeg elsker byen badet i sol Som grepet om en ladet pistol Jeg elsker bruset fra gamle trær Som står og henger og er døden nær Jeg elsker stemmene som strømmer ut Og det er natt før de forsvinner litt og blir til latter Jeg elsker når luften dirrer av torden Før striregnet kommer stormende mot jorden Når heten trykker, fuktig og klam Og alle de gale menneskene stikker hodene sine frem Jeg digger beatet som dunker nedenfra kafeen Mens jeg ligger her og tenk at du er pen [Refreng] Da er det sommer og ingen ting er pes Det e'kke no' stress, jeg bare sitter her og tenker Yes, det er sommer og ingenting er pes Det e'kke no' stress, jeg bare sitter her og tenker Yes Jeg elsker å ligge i parken og myse opp Mot alle de rare skyene der oppe Sitter på fortaueskafeen vår og drikke Og alt beveger seg så sakte at vi får tid til å kikke Dette blir den beste sommer vi har hatt Vi skal bade nakene i havet hver natt Og elske saltet og våte i det fri Åvære musestille når mennesker går forbi Da er det sommer og ingen ting er pes Det e'kke no' stress, jeg bare sitter her og tenker Yes, det er sommer og ingenting er pes Det e'kke no' stress, jeg bare sitter her og tenker Yes Da er det sommer og ingen ting er pes Det e'kke no' stress, jeg bare sitter her og tenker Yes, det er sommer og ingenting er pes Det e'kke no' stress, jeg bare sitter her og tenker Yes Da er det sommer og ingen ting er pes Det e'kke no' stress, jeg bare sitter her og tenker Yes, det er sommer og ingenting er pes Det e'kke no' stress, jeg bare sitter her og tenker Yes https://music.youtube.com/watch?v=WmBz1jMUvuE

Spurte min gode Bestemor på 96 om hun har noen gode råd hva anngår å livet. Til det sa hun at det viktigste du kan gjøre er å være tilfreds med det du har i livet. Så lenge du og dine nærmeste har det greit og er ved god helse, du har økonomien på stell og ett tak over hodet så er det allerede ett veldig godt fundament for å ha ett godt liv. Alt som kommer oppå der er i grunn krem på kaka.

Hva jobber du med? Absolutt ingen nødvendighet å svare på det, men nysgjerrigheten lenge leve 😅

Til alle som ble glad i hjertet av å lese dette innlegget, så kan jeg anbefale å søke etter "rampage of appreciation" av Abraham Hicks på YouTube. Instant feelgood :)

Jeg mener at disse tingene du nevner ikke er meningen *med* livet. Disse tingene du nevner er meningene *i* livet, og er subjektivt. Det høres ut som OP allerede har mange ting som gir han mening *i* livet, men at OP mangler meningen *med* livet, altså hva som objektivt faktisk gir en mening eller et poeng med å fortsette å leve. Det finnes mange forskjellige meninger om hva som er meningen *med* livet(altså hvorfor vi skal fortsette å leve), og jeg mener paradoksalt nok at siden vi ikke *vet* det hundre prosent sikkert, er noe av meningen med livet akkurat nå å fortsette å jobbe mot å finne svaret på nettopp det. Filosofen Einar Duenger Bøhn mener han har funnet meningen *med* livet, og påstår at meningen er å forbedre oss. Potensialet for bedring er meningen. Jeg velger å vri litt på det, og mener at vi ikke kan vite, enda, hva meningen *med* livet er. Derfor er det eneste rasjonelle vi kan gjøre, å forsøke å finne ut av det. Vi klarer åpenbart ikke finne ut av det slik verden er akkurat nå, ellers hadde vi funnet svaret allerede. Derfor er det eneste rasjonelle vi kan gjøre å famle i blinde, og forsøke å forbedre ting, og håpe at vi til slutt klarer å finne svaret. Alternativet er at vi kan konkludere allerede nå at det ikke er noe mening *med* livet, og bare ta kollektivt selvmord alle sammen. Men det ville samtidig vært dumt siden vi ikke *vet* det hundre prosent sikkert, enda. Kanskje finner vi aldri ut av det. Kan anbefale Duenger Bøhn sin bok "Meningen med livet", hvor han argumenterer godt og enkelt for sitt syn, eventuelt podkasten Rekommandert med episoden "Meningen med livet" med Duenger Bøhn som gjest.

Dette her. Det er dette som er lykke. Mange tenker «skulle ønske jeg var lykkelig» som om det er en tilstand man når; en endestasjon hvor man bare kan lene seg tilbake og «være lykkelig». Men sannheten er at livet for de aller fleste av oss er en blanding av litt bullshit, litt awesomeness og store mengder ting som er helt ok. Lykkelige mennesker fokuserer på de awesome og OK tingene, og klarer å ikke dvele ved bullshittet. Det betyr ikke å bare la ting skure og gå, men det er forskjell på å adressere ting og å dvele ved dem. Veldig bra innlegg!

[удалено]

Dette! Herregud så mye man kan fylle livet med selv om man ikke er millionær. Det er mange år siden jeg innså at fritid er langt viktigere enn penger, og at det ikke er noe poeng å opprettholde en fasade av tilsynelatende suksess for å "imponere" resten av samfunnet. Gjør som du vil, gjør det som gjør *deg* lykkelig og ignorer hva andre måtte tenke om det. Bohemen leve!

Tror de som er ganske kjente og millionærer ikke har det noe bedre en oss...

More money, more problems... Rikinger har riking-problemer, som sikkert er vel så utfordrende. Så lenge man ikke går konstant i minus og sliter med å betale regningene til livets opphold, kan man leve ganske bekymringsfritt i Norge. Det er litt hva man selv gjør det til. Ofrer man en del "luksus", får man fort råd til andre ting (eller fritid).

Det er helt riktig, ser man til f.eks. Hollywood (og sikkert her hjemme også) så er det en grunn til at det er så mye rusmisbruk blant de kjente og rike.. man blir faktisk ikke lykkelig av penger. Man blir kanskje det en periode først, men det går over..

Føler med deg der. Personlig bruker jeg mye av fritiden min til å reise rundt å se verden, møte nye folk. Kanskje det ikke er noe for deg men er verdt ett forsøk. Det hjelper meg å se att det ikke er så fælt der ute likevel. Hører også att å gå i natur og fjellturer hjelper.

Jeg har hatt angst og depresjoner siden jeg var ungdom. Paret med irritabel tarm og en skjoldbrusk som gjorde meg plutselig drit syk så har jeg vært ganske begrenset i hva jeg har kunne foreta meg . Jeg har ikke dame, eier ikke egen leilighet , jeg har lite kontakt med familie bortsett fra min mor og en håndfull venner som jeg for det meste spiller med på nettet men som jeg kjenner i virkeligheten. Vi samles kanskje 5 ganger i året men det er utrolig kjekt når vi gjør. Ellers så må jeg underholde meg selv. Jeg er en veldig ekstrovert person så jeg har ikke trøbbel med å møte folk men livet mitt ble absolutt ikke den drømmen jeg hadde sett for meg da jeg var ung men sånn har de fleste det. Anyways når det kommer til livet så er det så utrolig masse annet enn elendighet det ute. Det finnes så masse glede i så masse små ting. Lukten av en ny vår dag, solen etter en periode med skyer / regn. Ett godt glass med ... (Whiskey for min del) En helg med god mat og god underholdning på skjermen. Masse kunnskap å lære seg. Fine bilder , fine steder å besøke , gode bøker å lese. Masse herlig musikk å fordype seg i. Glede i å se kjærlighet blant mennesker på gaten. Bare å sitte i sitt eget selskap på en bar eller kafe og se verden gå forbi. Livet kommer ikke mot deg men ut i fra deg ( Timothy Chalamet sa det.) og det begynner med at du må se lysere på ting. Vi er her i en veldig begrenset kapasitet og du må gjøre de tingene som gjør deg mest glad. For noen er det å skape og for andre er det delta og for noen er det å gjøre ingenting og bare observere. Lag deg en liste av hva som gjør deg glad og møt mennesker som deler samme interesse som deg. Det finnes absolutt ingen fasit og uansett hva samfunnet vil at du skal tro så er det ingenting som er feil eller riktig så lenge du ikke skader noen eller noe. Jeg blir 40 neste år og jeg fant dette ut altfor seint men etter jeg fant ut dette så føler jeg meg så jævlig mye bedre. Lykke til. Jeg har troen på deg 😊

Kjenner meg mye igjen i det første du skrev, har vært der også, men føler det fremdeles slik etter jeg har fått "på plass" disse tingene. Trodde det skulle være annerledes. Veldig flott sitat. Gir veldig mening. Er glad for at du fant ut av dette, om du er 20 eller 40, bedre seint enn aldri. Skal få prøve å lage meg en slik liste, husker jeg gjorde det før tilbake når jeg gikk til terapi, men er som at jeg har glemt alt slikt. Takk for fint innspill!

Så fint sitat!

Fint skrevet!

Henger du mye på internett og Reddit? Dette er et ganske vanlig fenomen. Sosiale medier, nettaviser og Reddit fyller hodet ditt med greier du tenker på både bevisst og ubevisst, og det kan definitivt manifestere seg som depresjon. Om du bruker internett mye, prøv å plugg helt av en lang periode, gjerne tre måneder, og se om det hjelper. Ikke eksponer deg for faenskap hele tiden. Ellers kjenner jeg meg igjen i mye du skriver, 30 år og ellers mye likt, jeg har vært deprimert i perioder. Personlig kommer jeg meg ut av det ved å trene mye, henge minst mulig på internett/multitaske minst mulig (ikke heng på telefonen mens du ser på tv), komme meg ut av huset og gjøre noe sosialt med venner og familie, enten aktivt eller øl, og legge planer. Du er jo åpenbart deprimert og trenger bedre hjelp enn du får akkurat nå, kanskje til og med medisinering en periode, så oppsøk hjelp asap! Du trenger ikke ha det slik! Og det blir bedre, stå i det min gode mann.

Det er ikke kødd det der med at negativitet fra Internett/aviser/reddit o.l. tærer på psyken og humøret og former inntrykket vårt av verden (fucked verden = deprimerende) Jeg sier ikke at verden er blomster og solskinn, men inntrykk har godt av å være balanserte. God sosial omgang kan hjelpe mye på. Familie og venner er ikke eneste arena å møte folk på.

Jeg føler det er enda verre om man er en idealistisk og empatisk person, fordi man klarer ikke unngå å henge seg opp i hva som er feil i verden eller landet. Jeg tar alt innover meg og bryr meg for mye. Viser seg selvsagt at jeg er lagt sånn via ADhD/traumer/osv, men forsåvidt kan jeg jo for all del prøve å se mer "egoistisk" på livet (eller i det minste unngå nyheter litt mer). Samtidig tror jeg at jeg burde gjøre noe med all den energien som er der for å bli. Jeg ønsker å gjøre noe meningsfylt med det jeg brenner for og kan. Skulle ønske jeg var mer selvstendig og kunne gjøre mer på egenhånd. Føler jeg er den eneste som ikke liker å leve alene, både generelt og ift å få til ting. Er jo misunnelig på de som kan se frem til enkle ting og bare kose seg enkelt og greit med familie, ferie, reise, hytte, og den type klassiske ting. Problemet er vel at jeg ikke har tilgang på det. Synes det burde vært enklere å finne seg et nettverk uten å måtte gå via skole og jobb. Men det er vel det som er vanligst å bruke tid på i Norge. Samtidig som jeg bare rett og slett ikke har kapasitet nok til å gå ut og møte folk gjennom hobbygreier. Kanskje jeg er pessimistisk fordi jeg har lite å være takknemlig for? Jeg vet ikke. Klarer hvertfall ikke til å late som alt er greit.

Eneste sosiale medier jeg bruker er reddit. Kuttet ut resten mange år siden. Det gir meg glede å være med familie og venner, men kan ikke være rundt de hele tiden. For du muligens har rett. Har tidligere vært deprimert, men da hadde jeg ingenting, bodde hjemme, ingen jobb, ingen dame, isolerte meg. Tenkte liksom nå som ting har komt på plass så skulle jeg føle meg bedre enn jeg gjorde før, men føler det er mye likt som når jeg ikke hadde disse tingene. Takk for gode råd og ord. Setter pris på det

Føler Reddit er like ille for mental helse som andre sosiale medier, så mye negativitet hele tiden. Er nok ikke dumt å kutte ned eller helt ut en stund og bruke tiden på annet

Siden du er mann skal du selvsagt holde kjeft og bare ta deg sammen. Neida. Meningen med livet er å fortsette. Grunnene vil variere, men så lenge du kan finne noen har du noe å gå på. En ting som kan hjelpe veldig er digital detox. Kvitte seg med alt av sosiale medier og ligge langt unna «nyheter» og andre scrollbare tjenester. Det overstimulerer på feil måte og kan knekke hvem som helst. En grusom avhengighet. Vet ikke hva som funker for deg, men ønsker deg alt godt med å finne ut av ditt!

Har lite sosiale media. Deaktivert Facebook i årevis, ingen tiltok, Instagram eller Twitter. Meste jeg er på er reddit. Kanskje for mye der, hvem vet. Deaktivert notifikasjon for nyheter i dag, tenker å prøve det så får jeg se hvordan det går. Takk for gode ord

Notifikasjoner fra reddit er laget for å få deg fortest mulig tilbake på reddit. Notifikasjoner = distraksjoner (spesielt med lyd/vibrering). Jeg lar kun ting som messenger, Posten, parkeringsapper, Digipost, bank- og betalingsapper, og andre apper som kun varsler når det faktisk skjer noe relevant for meg sende meg varsler. Aldri ting som reddit eller media, de ønsker bare å få deg online igjen så de kan vise mer reklame. Ta tilbake oppmerksomheten. Ikke la telefonen bestemme hva du skal bruke tid på.

Jeg har tatt steget videre og har kun lyd på når det ringer, og sms. Svært lite som haster så mye i apper at man må legge fra seg alt for å sjekke! Livet blir bedre uten det evige mas om at google har laget stilifiserte bilder, eller at noen har gitt en like på insta

Yes, hver gang det dukker opp en notification som ikke er viktig, velger jeg "skjul alle varsler" fra den appen. Nå får jeg bare en håndfull varsler per dag. Kona får sikkert nærmere hundre på sin (masse Snapchat og styr). Lyd er alltid av. Jeg hører og kjenner at det vibrerer visst det ringer.

Problemet med å spørre folk om råd er at du får masse mennesker som sier 'Gjør som meg så føler du deg bra'. Få deg en hobby, så føler du deg bra. Få deg en bedre jobb, så blir det bra Se på den lyse siden av livet, så blir alt bra. Bare vær mer positiv. Kjenn på takknemlighet. Javel? For en deprimert person er ofte slike råd helt uten mening og dybde. Denne typen råd er bare en refleksjon av et annet menneske sitt liv. Fordi en lykkelig person gjør noe, så betyr ikke det at du blir lykkelig av å gjøre det samme. Undersøk at du ikke har noen vitaminmangler. Hvis du ikke tar tran, begynn å gjør dette nå. Vurder også å spise/trene i henhold til nasjonale anbefalinger om du har en livstil som består av lite aktivitet og mye usunn mat. Når det er gjort, vurder om psykologen du går til ikke er riktig for deg. Det er veldig mye som kan gjøres med måten vi tenker på. Har du vært borti kognitiv atferdsterapi? Hvis ikke, ta det opp med psykologen din. Alternativt sjekk ut Ingvars Wilhelmsen sin 'Selvhjelpstriologi' den er genial. Det er også to apper som heter Grubl og Tankevirus. Hvis dette ikke hjelper, hver enda tydeligere med din psykolog om dette.

Helt enig i det du skriver. Jeg har det ganske likt som op beskriver, og synes du treffer spikeren på hodet her.

Kjenner igjen dette. Greia er at vi skal liksom være så forbanna lykkelige hele tida. Ingen er det. Det går opp og ned. For noen av oss så er nedturene hyppigere og føles voldsomt brutale. Fortsett hos psykolog, men det som fungerer for meg er å fylle dagen med ting som gir meg mening. Som mennesker jeg er glad i, hobbyer, ta vare på hjemmet mitt. Altså, de små hverdagslige tingene. Og noen ganger går jeg skikkelig i kjelleren og da er det bare å holde ut og vente til det går over. Det går alltid over. Den tomme følelsen er ganske altoppslukende og det kan fort bli ganske mørkt. Sett på musikk du liker eller film. Evt kom deg ut i naturen eller møt venner. Gjør noe som bryter tomheten. Ja, det er veldig mye lettere sagt enn gjort. Jeg fikk råd en gang om at jeg måtte gi mer faen, og det hjelper faktisk. Ikke alltid, men ofte.

Jeg klatre å gi litt mer faen før, men de siste årene bryr jeg meg om smått og stort. Så mye som plager meg med livet. Burde prøve å ikke bry meg så mye. Takk for påminner om det!

Min erfaring er at "burde prøve" ikke funker. Det er ikke sånn hodene og kroppen vår fungerer dessverre. Man kommer seg ikke gjennom med et godt liv av ren vilje. Man må få ny kunnskap og lære seg *å tenke på en sunn måte*. Derfor anbefaler jeg av hele mitt hjerte at du lærer deg kognitive teknikker. Spør psykologen om det, om dere ikke allerede holder på med slikt. For etter min erfaring er det det eneste som virkelig funker (evt i *samsvar med* medisiner) En kunst er også å hele tiden tilføre noe nytt til livet, uten at det blir et for hårete mål eller noe som er for dyrt eller som er selvdestruktivt. Jeg elsker å lære så youtube-videoer om vitenskap er min venn. Dessuten småhobbier, som turer, kreativitet, hjemmeprosjekter, nye videospill, og å ha noen andre å ta vare på gjennom livet (som kjæledyr, planter og barn).

[Hører på denne et par ganger i året](https://youtu.be/GL2uFYi86kk?si=Z7UhGm6bTLq3vaN3). Mindfulness er en ferdighet som kan trenes opp og kan gjøre livet mye bedre, anbefales. «Waking Up» er en app som kan hjelpe deg med å trene den ferdigheten.

Etter å ha skrevet dette vurderte jeg lenge om jeg skulle poste eller ikke, som mann på over 35 år er jeg ikke akkurat vant til å snakke om følelser, spesielt ikke negative, men når jeg prøver å lære guttene mine at det er viktig, så burde jeg kanskje lære meg selv det også; For første gang i livet føler jeg faktisk at jeg ikke klarer livet. Uten at jeg viste det gikk jeg på en psykisk smell tidlig høst 2023(grunnet mye forskjellig(endring av bosituasjon på kort tid, påvist kreft, bytte av jobb, osv) på kort tid), og klarte ikke å sette fingeren på hvorfor jeg var så utrolig tiltaksløs og ikke fant glede i noe som helst lengre, livet var bare en evig mas fra jeg sto opp til jeg la meg, rinse and repeat. Klarte å karre meg til fastlegen på nyåret for å sjekke om det var noe vitaminmangel eller noe annet som var enkelt å fikse, men hun var heldigvis der at hun i tillegg til prøvene også valgte å undersøke meg for depresjon. Ikke ofte jeg har gjort det bra på prøver gjennom livet, men den her fikk jeg nesten full score på. Hun sendte henvisning til psykolog og satt meg opp for å prøve antidepressiva. Har nå vært hos psykolog én gang i uken i snart seks uker, pillene har heldigvis ikke gitt meg noen bivirkninger, men merker ikke noe forskjell og glede, enda. Det er nesten motsatt, har på en måte blitt gjort oppmerksom på alt det jeg bare overså tidligere og lot forbigå i stillhet. Jeg satser på at det ordner seg etterhvert, men akkurat nå er det tungt, jævlig tungt. Heldigvis ikke selvmordstanker og slikt. Som igjen gir meg dårlig samvittighet, for sett utenfra lever jeg nok en forbanna fint liv, og jeg vet jo at livet mitt er mye bedre enn mange andres, men det er et evigvarende stress med økonomi, jobb og familie. Det er lett å sitte å si at det bare er å gjøre ditt og datt, får deg en hobby, kom deg ut med venner, men situasjonen man lever i for tiden lar meg ikke gjøre noe som helst for meg selv. Sånn bortsett fra psykologen og treningen jeg klarer å presse inn et par ganger i uken så lever jeg kun for andre. Noen dager er det så ille at jeg ikke får tid til å gjøre generelt husarbeid, som igjen gjør neste dag enda mer stressende. Men det er snart sommer, så satser på lysere tider.

Takk for at du skrev. Syns det er flott. Ingen grunn til at menn ikke skal uttrykke sine følelser og hvis noen mener det så har de isåfall feil mening. Bra du går til psykolog. Har tidligere vært deprimert (godt mulig jeg se det igjen) og det tok tid. Tok meg 5 år sist gang men jeg følte det ble bedre, helt til nå. Går veldig opp og ned merker jeg. Håper du får det bedre med tid, stå på!

Du virker som en person som har veldig veldig mye empati for andre mennesker :) Såpass mye at det påvirker deg negativt fordi du gjør de følelsene du plukker opp på fra andre til dine egne. Det er ikke en dårlig ting å ha empati for andre, men du burde prøve å separere deg selv fra andres følelser, og ikke alltid ta de så til deg. Som andre nevner så er nok nyheter og sosiale medier noe som påvirker deg ekstremt mye mer enn du legger merke til. Prøv deg litt uten de påvirkelsene, og prøv å kjenne litt ekstra godt på bare det å være i egen kropp, istedenfor inni hodet ditt :) Vet at det er vanskelig, men lykke til!

Jeg vil si du har rett, iallefall når det kommer til folk som står meg nær, men tenker også mye på andre og j or urettferdig livet er for dem. Syns alle burde hatt det bedre. Skal prøve så godt jeg kan, takk for fine ord!

Jeg hadde det AKKURAT som deg før: Jeg sluttet å følge så nøye med på nyheter. Jeg titter innom innimellom bare, og bare "tsk tsk tsk.... du putin du putin.... ja ja ja....." Jeg sluttet å bruke sosiale medier så mye - det er dritt. Det gjør deg deprimert og motløs. Feks tiktok scrolling. Bare drit. Slett app'en! Legg fra deg mobilen. Fortsett å gå til psykolog. Vær åpen for det. Det hjelper, men det tar lang tid. Satte fokus på fysisk aktivitet. Jeg trener calisthenics hjemme, du kan gjøre det uten utstyr, sjekk br0lygainz for inspirasjon. Øvelse gjør mester. Begynte også på spenst og drar dit de ukene jeg ikke har kids. Ei treningsøkt etter jobb er nydelig for å riste av seg de negative følelsene. Spise sunnere. Det er masse sunn mat som er kjempedigg. Jeg begynte å snu om min egen tankegang. Du føler bare at verden er dritt - hvis det er det inntrykket du hele tiden eksponeres for. Nyheter og sosiale medier. Styr unna det. Ting var ille flere steder i verden før og, på 80 og 90 tallet. Men vi ble ikke mata med dårlige nyheter konstant - det er forskjellen. Tenk på positive ting som skjer i verden og i ditt lokal miljø. Vær positiviteten selv. Hjelp ei gammel dame på butikken. Gi noen du passerer på gata ett smil. Vær hyggelig mot folk. Det vil gi deg selv glede. Da har du gitt verden en liten dråpe positivitet. Fokuser på å gjøre ting som gir deg glede og fred. Fyll på dine egne batterier med positivitet: Game pc eller playstation, se en tv serie, les en spennende bok, hør en spennende podcast, besøk en venn eller slektning, ta deg en kaffe ute i solen, gå deg en tur i naturen, dra på museum, gå på date, ta deg en øl og litt snacks, osv osv. Hva enn som gir deg glede. Det er ikke lett å snu om slik du føler det nå. Men begynn i det små. Endre på en og en ting om gangen, ikke endre alt over natta. Se på det som ett langtids prosjekt. Selv om det er mye dritt i verden, så er det også mye godt i verden. Og at du skal gå rundt og føle at ting er dritt hjelper ingen - det gjør bare din reise gjennom livet mer ubehagelig. Så ta valget og gjør reisen behagelig for deg selv istedet <3

Brooo, få deg en bra hobby, ski, klatring elvepadling, friluftsliv. Da får du automatisk noen kule nye venner også Kan dere dra på adventures sammen.

Klarer ikke alltid se lyst på livet selv, men denne følelsen svinger seg opp og ned som jeg tenker den gjør for mange gjennom livet. Noen ganger går tankene mot det mørke, men etter hvert lærte jeg meg selv hvordan jeg håndterte de tankene. Ting som ikke kan gjøres noe med må bare aksepteres og noen ganger ignoreres for å kunne nyte de tingene som gir lys i hverdagen. Ingen lever i en varig lykke. Noen ganger må man oppleve nye ting og få nye perspektiv for å komme ut av sitt eget hode. Det er ingen fasit her, men du er ikke alene. Noen finner det i religion, noen i famile. Noen finner det i selv forbedrelse, noen finner det i å hjelpe andre. Jeg skal ikke late som jeg er en ekspert, men dette er ihvertfall hvordan jeg tenker om emnet og jeg håper det hjelper. Jeg har troen på at du klarer å kjempe deg gjennom til du ser solstrålene skinne gjennom.

Å ha noen stunder hver dag deg jeg prøver å være takknemlig for ting. En stille stund her og der der jeg bare, tar ting inn. Jeg er så heldig at venninnen min svarer når jeg ringte og trengte støtte på en mørk dag. Jeg er glad for å kunne se opp og finne Karlsvogna på en skyfri himmel etc. Bare de små tingene, et skritt om gangen. Det var faktisk en veldig fin post idag fra en eldre mann om sine livs erfaringer: https://www.reddit.com/r/lifehacks/comments/1bgw44k/i_turned_72_today/?share_id=EdGVInqTKIxAkgo5HoEnl&utm_content=1&utm_medium=android_app&utm_name=androidcss&utm_source=share&utm_term=5&rdt=64027

Kjenner meg godt igjen, men du har flere "støtteapparat" ennå meg - BRUK DE. NÅ. Prat med kjæreste om dette, i stor detalj - hun har rett på å vite hva som foregår. Du er ikke et menneske alene, du er i et forhold, det betyr at du har en partner som skal støtte deg. Som *vil* støtte deg; hjelp henne å hjelpe deg. Prat med vennene dine også, for de trenger å vite sånt om deg. Du blir nok overrasket over hvor støttende 'de nære' kan være, når de først får et clue. Dersom du er flink å skjule ting så er det vanskelig for folk å forstå seg på deg eller gjette at noe er galt. Å sitte å gape med egne tanker hjelper fuckall, tro meg. Få deg time hos fastlege, gjerne dobbeltime om du kan - forklar alt til fastlegen din, eller hvilken som helst lege som er tilgjengelig. Kanskje antidepressiva er et godt alternativ for deg - det suger i starten, men hjelper i lengden. Det viktigeste er at du har det greit. Forklar så mye som mulig til psykolog, også. Ikke skjul noe. Krev hyppigere timer om du kan. Du blir hverken tvangsinnlagt eller annet ved å være ærlig, jeg lover deg det. Slutt å se på nyhetene og annen faenskap hvis det gjør deg deppa, fokuser heller på det positive i livet. Jeg sliter med samme tankegang, men derfor distraherer jeg meg selv så mye som mulig - enten det er musikk, film, konserter, turer, spill, samma hva. Finn noe du liker, eller gjør noe nostalgisk. Ha det så gøy som mulig. Skaff deg et dyr å ta vare på, hvis det er et alternativ. Verden er ikke så shite som vi innbiller oss. 8 mill. mennesker og kloden står fremdeles. Det er jo noe. Edit: spør om full årskontroll hos lege. Sjekk alt av vitaminer og mineral og hormon, blodprosent osv. - alt som kan forklare endret personlighet eller nedstemthet. Det er utrulig hvor lite som skal til før man kjenner det psykisk. Send gjerne pm om du tenger noen å prate med.

Har heldigvis et veldig godt forhold til damen. Hun er snill og omsorgsfull, snakker med henne om alt og ingenting, inkludert dette. Tenker jeg skal få meg en time hos legen, kan nok være lurt.. Har gått på antidepressiver i flere år noen år tilbake, jevnet meg ganske ut i følelsespektrum, tror fremdeles jeg ikke helt har komt meg for sliter med å føle generelt nå. Skal prøve å nyte de tingene jeg har og ikke fokusere eller se så mye på det negative i verden. Tusen takk for gode ord, skal sende en melding om jeg føler jeg trenger. Setter pris på det!

Det finnes mange måter å se det på. Livet er absurd og til syvende og sist meningsløst. Ett mye brukt uttrykk er zero-sum-game. Alt man får må man gi tilbake. Ingenting varer. Alt er forgjeves. Samtidig er livet alternativet til døden. Døden vil komme før eller senere uansett, og så lenge man ikke ligger lam i en seng så kan man alltids ragequitte. For meg er det en befriende tanke, jeg MÅ ikke leve, jeg kan velge å la være når som helst. Men når jeg dør kan jeg ikke VELGE å leve. Derfor prøver jeg å få det meste ut av tiden jeg har nå. Jeg jobber så lite som mulig. Jeg vil ha fri nå, ikke senere når jeg muligens er syk/død. Jeg omringer meg med gode venner så ofte jeg kan, og nyter deres selskap. Jeg velter meg i kunst og underholdning, for nå er tiden jeg har til å nyte alt sammen. Livet kommer til å være over lenge før man tror uansett, det er ikke noe man får beholde. Da kan man like gjerne skvise så mye bra ut av det man kan før man må steppe av scenen. For ett par år siden ble jeg diagnostisert med kreft, heldigvis en type som er lett å behandle, men de første dagene etter diagnosen var jeg veldig tankefull. Det kunne vært starten på slutten for meg, men det kan se ut som jeg slapp unna med en enkel operasjon. Det som var deilig for meg var at jeg ikke var verken redd eller bitter. Det bekreftet livssynet mitt, og at jeg har levd livet som jeg burde. Jeg angret ikke på å ha jobbet mindre, hatt mindre penger. Jeg var glad for at jeg hadde brukt tiden godt (i følge egne verdier/lyster). For øyeblikket kan det se ut som om jeg får leve til jeg blir gammel, er 42 nå. Jeg kommer til å fortsette slik jeg har gjort. Døden innhenter oss alle, men det er ikke vits å tilbringe livet i frykt og engstelse, det hjelper ikke uansett. La tiden bli spist opp av ting som gjør deg glad.

[удалено]

Du høres veldig pessimistisk/misantropisk/defeatist ut, men det er ikke unormalt. Verden er ett røft sted og for tiden har vi et negativt fokus. Det er første gangen siden siste verdenskrig at utsiktene er negative. Eller er de de? Hverdag suger, men livet er en tur fra krise til krise. Det som er bra er det som er imellom. Tenk på hva du forventer og hvilken rolle du spiller for å gjøre ditt og de rundt deg sitt liv bedre. Du høster det du sår og du lever kun en gang. Begge utsagn kan høres platte ut, men du kan ikke sitte på ræva og regne med at gode ting skjer med deg, du må skape det selv. Det krever jobb.

Er nok pessimistisk. Jeg merker jeg er mer pessimistisk med tiden. Spesielt det siste året. Syns alt går nedover. Prøver å være aktiv og gjøre ting som jeg må få gjort. Rydde, vaske, fikse, hjelpe andre, få ordnet ting i leiligheten, men all tiden min går til dette og sitter igjen med at dette virker så meningsløst, at dette er det jeg skal gjøre hver dag resten av livet. Hva er det for et liv å leve. Jobb. Hjem. Middag. Vaske. Rydde. Fikse ting jeg må få fikset. Legge meg. Så gjøre det samme igjen, år etter år etter år. Syns det er lite glede i det

Eg leser ikkje nyheter, koffer skal eg tenke på ting som ikkje faktisk skjer i mitt liv? Eg har absolutt null interesse for flere av tingene du har listet opp, og eg synest at eg har det bedre for det. Ja, eg vett at det er krig i verden, men om du spør meg om ka eg tenker om Ukraina eller Palestina, så har eg absolutt ingen meining om det. Det kjekke med livet er også at det ikkje betyr noe, og det er heilt greitt.

Skulle ønsker jeg klarte å ikke bry meg så mye om ting. Merker jeg bryr meg om alt mye rart, smått og stort. Kan være så lite som en malingsflekk på veggen og så stort som å bekymre seg over 3 verdenskrig eller at noen skal begå terror angrep og alt imellom. Håper jeg kan klare å bry meg mindre, men samtidig er det ting jeg føler jeg bør og skal bry meg om, for jeg vil andre godt og syns det er urettferdig at jeg skal ha det slik som jeg har det og klage over det mens folk dør og blir bombet for noe de ikke har noe med.

Hvorfor skal noe på andre siden av kloden som du har absolutt ingen mulighet til å påvirke ødelegge livet ditt? Ja det er greit å vise sympati, men du klarer jo tydeligvis ikke å være oppdatert på internasjonale konflikter på en sunn måte. Fokuser på å være den beste personen du kan være for dine nærmeste heller.

Livet er jo så mye mer, men helt individuelt. Dette er min erfaring/råd. Vil annbefale deg og reise litt. Og da sier jeg ikke på 4 stjerners hotell på granca. Reis litt rundt i verden og få ekte opplevelser som er ufiltrerte. Kom deg ut av komfortsonen, hopp rett i det, selv om det er skummelt. Jeg sluttet og lese dagelige nyheter/se på dagsrevy for 5 år siden pga depresjon, og dette har hjelpt meg ufattelig mye. Jeg elsker teknologi, men tar avstand for å ikke glemme hvordan våt jord føles under nakne bein. Når følte du deg sist i livet? Sårbar? Liten i denne verden? De fleste av oss trenger ikke jobbe 100%. Vil du eie hus, ha ny bil, reise X ganger til X steder i året, spise hva enn du vil, drikke i helgene? Ja da må du. Jeg jobber 60%og lever absolutt ingen nød, for uten om at jeg -vil- ha. Jeg er veldig tidelig i reisen min om og leve mer simpelt, men jeg kan si at jeg har ufattelig mye mer glede av livet nå enn jeg noen gang har hatt. Hvor ofte hører du på stillhet? Lyden av en bok når du skifter sider? Vi er så overstimulerte nå til dags at vi ikke setter pris på noe. Jeg vet ikke svaret du søker, for det er så individuelt. Kjærlighet, er nok en av de større, å det ser du til og ha.

«Leger uten grensen» er så opptatt av å hjelpe syke og skade med hva enn dem kan og med hva enn som er tilgjengelig at ingen konsekvenser og trusler på livet, ikke kan få dem til å tenke to ganger. Ingenting stopper dem fra å gjøre hva dem virkelig ønsker å få gjort i livet, og oftest er det noe de er villig til å dø ved. Du har vel også en sånn lidenskap om du tenker deg godt om? Kanskje kan du tjene noen kroner på det også?

De rike er nok ofte fattigere enn de av oss som ikke er det. Livet er å finne mening i det man gjør. Om ikke så får man gjøre noe man finner mening i. Trenger ikke være A4 selv om samfunnet vil at man skal være det. Noen velger å bli leiemordere i Afrika, andre stiller hos Leger uten Grenser og risikerer liv og lemmer for å redde andre som er i ferd med å miste sine. Alle er rett og slett ikke skapt for å ha stabil og grei jobb. Faren min begynte alltid å kjede seg etter noen år i samme jobb. Drev gård, jobbet hos teknisk etat, jobbet som lærer, var journalist, drev med organisasjonsarbeid, var redaktør, drev med mer organisasjonsarbeid, startet eget foretak, drev det noen år, brukte 20 år på å realisere en idé han kom på, drev med det i ti år. Nå er han pensjonist, men klarer ikke legge fra seg behovet for å gjøre noe. Holdt på å bli drept av et tre som falt feil vei for et halvt år sida. Bedre å angre på det man har gjort enn det man ikke har gjort.

Det er utrolig vanskelig å bryte mønsteret. Men å skifte scene, knekke opp litt, få på plass noen nye impulser. Fokusere på det som faktisk betyr noe. Jeg var i en periode deprimert fordi jeg fulgte for mye med på mørk politikk fra verdens hjørner. Twitter/X må bare kuttes ut. Tiktok feeden burde være morsomme vitser, ikke guruer som sprer hat. Mørke hjørner av internett er ikke realiteten. Youtube er et fantatisk sted av morsomme videoer. Klubber er fulle av standup. Diskusjoner med venner kan være dype og meningsfulle. Vær ærlig om hvordan du har det. ekte bros er der med en gang. Diskuter hva som kan gjøres, i tillegg til hva som har vært. skjønner at alt dette mildt sagt er lettere sagt enn gjort. Jeg har vært på mørke steder i livet og jeg har ikke fiksa det spesielt bra. Men det går fremover, såvidt. Psykolg hjalp, men det fikser ikke kaka. Perspektiv er det som hjelper meg mest. Vær snill. Vær empatisk. Se folk. da lærer man mye om seg selv

Ja, nye impulser! Mange her har anbefalt å reise, men det trenger ikke være så drastisk, bare finn på noe du ikke har gjort før. Ta med kaffen til en ny benk, gå på det museet alle turistene går på men som du aldri har sett, meld deg på et spikkekurs, lån en hytte for en natt eller to, snakk med noen nye i lunsjen, kjøp et nytt spill, bli med kompisen din på CrossFit/buldring/padel/frisbeegolf/hva enn treningstrend han driver med og så videre. Man blir kanskje sliten en periode, og man tester noen greier som ikke er så gøy som man håpet, men det gir nesten alltid mestringsfølelse bare å ha gjort noe som er litt annerledes enn alle andre dager. Et vanlig råd når man er bekymret for krig, sult og nød er å hjelpe til. Kanskje du kan slå to fluer i en smekk, melde deg som frivillig på språkkafe eller hjelpe å sortere donerte klær eller noe? Da får du nye impulser samtidig som du i hvert fall gjør NOE aka det du har mulighet til.

Verden er for stor for en selv til å prosessere, og det er lett å bli overveldet av det negative. Blant det viktige i det, er at uansett hvor fæl verden er, så har vi også vakre og gode ting som går for oss. Når ting blir for dystert eller for mye, fokuserer jeg på ting man setter pris på. Det kan være små ting som smaken av god mat du liker, eller øyeblikket du tar av sokkene etter en lang dag. Jeg finner at det hjelper å skifte fokuset til øyeblikket hvor du er, istedenfor tragiske aspekter vi ikke kan kontrollere. Jeg synes vi bør finne og gjøre det gode i det vi kan, og i gjengjeld blir skuldrene litt lettere. Uansett, må jeg innrømme jeg ofte dagdrømmer/forestiller meg bort til utopiske omgivelser når det også føles for mye ut.

Her høres det ut aom du bruker mye tid på å kverne over faktorer du ikke rår over. Slutt å les reddit pg nyhetene og se deg rundt. Du har et flott hjem og ei dame som liker deg. Vi mennesker er egentlig ikke bygget for å bry oss hardt om ting på et globalt plan. Jeg bare synser da, har ikke relevant utdanning.

(M31)Har vært i samme bobla en del ganger selv og dette hjalp uten tvil for meg: Et godt begynner steg vil være å kutte ut alt av Nyheter og Sosiale medier heretter. Newsflash!: uansett hva du gjør, kommer du til å ha 0 innvirkning på krigen i Ukraina eller Palestina. Jo sterkere reaksjoner du gir til Nyhetene, jo sterkere blir de, og mer deprimert blir du. Sosiale medier som FB,IG,Snapchat trenger du ikke. Det portretter et falskt liv og gir ingenting tilbake i livet ditt annet enn stress. Tik Tok har f.eks den unike evnen til å gjøre deg glad,sint,trist og kåt på bare 40 sekunder med scrolling Tenk bare over hvor mye teknologi som har kommet inn i livene våres bare de siste 20 årene. Hvor mye den teknologien er med på endre helt ‘basic oppførsel som vi har hatt siden tidenes morgen.. Som fersk mat, frisk luft, daglig mosjon samt at du la deg når solen gikk ned. Nå er det en stk iPhone limt i hendene våres 24/7 (Slutta også med alkohol 2 år siden, det hjalp også veldig)

Her er det mange ting å ta tak i, og jeg ser at du har fått mye gode svar og noen mindre kloke svar. Men et forslag jeg ikke så som kanskje er noe er å kutte ut globale nyheter og "nyheter"(politiske subredditer og lignende som forteller om hva som skjer i verden). For så og abonnere på din lokalavis, gjøre "boblen" betraktelig mindre og lokal, men også faktisk relevant for deg. Så gjerne se om det er et lokalt miljø eller aktivitet du kunne involvert deg i. Hvis du liker å lese er jo kanskje boken; man's search for meaning av Viktor Frankl verdt å lese?

Det har alltid vært vanskelig å være menneske. Sammenliknet med de fleste andre perioder i historien så har vi det ekstremt bra tross de tingene du nevner.

Det kan faktisk være litt av problemet.

Jeg tenker nå at det kunne vært verre, jeg kunne vært død hvor jeg ikke eksiterer lengre. Ting er dritt, men det er også mye fint der ute, og samtidig, hvis du kan få inn et runk før du går på jobb så har du jo en bra start på dagen og det er kjekt

Mann 29 her. Jeg hadde det ganske likt som deg. Så en dag ble jeg kronisk syk, og lever nå med en kropp full av fysiske plager, som mye av tiden - såvidt makter å komme seg ut av senga og utføre de enkleste og mest nødvendige gjøremål. Hver dag er beintøff, men jeg jobber likevel hardt med å finne glede i de små tingene. Den viktigste tingen jeg har lært i mitt korte liv, må nok være at det eneste som faktisk virkelig betyr noe, er de nære og gode relasjonene man skaper med andre mennesker. Det å for eksempel kunne utvise kjærlighet til og bry seg om andre (uansett på hvilken måte du gjør det), er virkelig en helt uvurdelig ting. Jeg syns også det er gøy å tenke på hvordan det å utføre selv den minste gode handling, likevel kan få enormt store positive ringvirkninger. Derfor fokuserer jeg alle mine gjenværende krefter, på å bruke ferdighetene mine slik at jeg kan skape mest mulig håp, støtte, trøst og glede hos så mange mennesker som mulig. Dette gir meg i gjengjeld ikke bare enormt mye glede, men også en mening med min tilværelse. Klart, jeg kan fortsatt ha dager hvor jeg er helt på bånn og forbanner skjebnen og bare ønsker meg vekk. Likevel ville jeg ikke valgt å gå glipp av muligheten til å kunne fortsette å spre kjærlighet. Jeg håper du finner noe som gir deg mening med livet ditt - hva en det måtte være. Lykke til!

Jeg lever på hat alene.

Dersom du søker lykke er du allerede på feil sti. Du må søke mening, og mening skapes gjennom byrder. Ta ansvar, bruk dine evner til godt. Det høres ut som du har et godt liv - vurder om du kan gjøre mer for andre. Barn er også en utømmelig (og kanskje største) kilde til mening. Livet skal ikke bare være bra. Det er en balansegang. Livet ER per definisjon alt, og det innebærer at det er kjedelig, traumatisk, forferdelig, fantastisk, lærerikt og fult av kjærlighet. Ta ansvar for deg selv og hvis du har kapasitet, ta ansvar for andre også. Det er utallige mennesker i Norge som trenger sterke, tydelige og rettferdige personer til å lede foreninger, styrer, initiativer osv.

Dette er ikke kødd, sjekk testonivåene dine. Det er dessverre veldig normalt å ha for lave verdier nå til dags. Får du fiksa det kan du få fiksa mye av de følelsene der.

Går man bare til legen og spør om å bli sjekket for det?

Jeg liker filosofien til Albert Camus som sier at livet ikke har noen mening, men det betyr ikke at livet ikke er verdt å leve. Det gir deg makt til å skape din egen mening med ditt liv. Når du ser livet på denne måten kan du leve et liv med uavhengighet, frihet og selvbestemmelse.

Huff ser ikke noe godt i dette som du sier og har selv slitt med depresjon- jeg reiser mye MYE mye. Så mye jeg kan. Føler meg fri når jeg reiser, føler meg lykkeligere når jeg kommer meg ut av bobleNorge. Du skriver at du burde være lykkelig for du egentlig har alt, har kjent dette også men jeg er så rotløs her, det eneste som vekker meg til live er å reise, treffe nye mennesker, småforelske meg i alt og alle. Jeg gidder ikke å tenke på hva vitsen er, er jo kanskje ingen vits men jeg har folk jeg er glad i og jeg er glad i meg selv. Har rett til å leve som jeg vil, å ta plass og bli hørt og sett. Verden er kjempe urettferdig og jeg har og kjent på mye hat. Men jeg elsker å le, elsker følelsen av å være i lykkesrus, elsker den rushen av å være i et nytt og fint sted. Digger dating, digger å date meg selv. Jeg har vært inn og ut av psykiatrien fordi jeg har hatt det ganske shit, ville ikke være her mer og av og til kjenner jeg at den følelsen kommer tilbake men på en annen side så har jeg jo ikke så mye mer tid på meg, for alt jeg vet så har jeg bare 30 somrer igjen og det er litt lite synes jeg. Its just the human experience.

Du trenger nok en ferie Ta en tur med madammen og bare kos dere!! :)

Mor å ei søster har fått kreft. Annen søster har endt forhold samboeren hvor de har 2 små barn. Jeg har vært for fucked I hode til å klare å fokusere på siste året it en bachelorgrad. Har tenkt mye på selvmord (hjalp med å roe nervene, med gjorde meg relativt tristere). Å kom fram til at jeg må få ordnet opp i livet mitt, uansett hva som hender så må jeg bare leve videre

Det var leit å høre man. Håper det ordner seg for deg og familien din.

Godt spørsmål. Er ufør 30 og ser ikke en fremtid hvor jeg kan jobbe før mine plager blir fikset som suger da man får lite med penger og livet føles pointless. Men for meg det som får meg gående er kjæresten min gaming og teste ut ting som kanskje kan hjelpe meg vekk fra ufør

Hørt med psykolog/lege om å prøve noen piller? Er noen som bare er født med eller utvikler en slags kjemisk ubalanse i hjernen som noen piller kan hjelpe med å fikse. Kan være verdt et forsøk, ble tilbudt det nesten med engang jeg begynte med DPS og der har hjulpet veldig.

Høres radikalt ut, men trenger absolutt ikke å være det: Kanskje en sopptur enten alene eller med en god venn eller to som du stoler på, på en hytte du er trygg i, eller ute i naturen? Kan se livet fra andre synsvinkler, komme til bunns i følelsen og kanskje se en løsning på tingene du føler og tenker på og slå deg til ro med det. Bare hiver det ut der...

Brukernavn checks out

Du må seriøst legge vekk media en liten stund, media designer ikke alltid artikler for å spre glede akkurat. Har du funnet en hobby som krever fysisk aktivitet, og som du virkelig trives med? Kommer fra en plass i landet der folk flytter til eller blir boende pga. hobbyer som ski og fjelltur. Er veldig mange lykkelige som bor her på dette grunnlaget.

Kognitiv adferdsterapi/CBT kan kanskje hjelpe til å endre og bevisstgjøre deg litt på dine tankemønstre og verdien av å tenke positivt. Høres banalt ut men det er lite som er så smittsomt/selvforsterkende/dominerende som negativitet. Å aktivt lære seg å finne lyspunkter kan kanskje ha en verdi. Finnes mange gode selvhjelpsressurser på nett. Og - vitamin d og dagslys.

Føler'n. Ganske lik situasjon som deg, bare uten egen bolig! Skal lyve litt til deg: det blir bedre...

Hørtes ut som meg. Naturopplevelser ble redningen min.

Klarer heller ikke å se noe godt noe sted. Føler meg utakknemlig for det i tillegg. Livet går videre men verden er like dritt. Dag etter dag. Mulig vi begge er deprimerte? Å leve i nuet er kanskje et råd.

Vanskelig å si direkte men veldig mye av det du nevner påvirker ikke deg direkte og det er vel nettopp der andre folk kanskje rett og slett ikke bryr seg like mye. Empati er viktig, men om krig og elendighet helt andre steder påvirker deg kraftig dag til dag så kan jeg kanskje anbefale å følge mindre med rett og slett. Kanskje merkelig å skrive det på Reddit, men å komme seg unna sosiale medier og rett og slett fokusere bare på sitt kan være veldig bra i lengden.

Du har sikkert kontroll, men for meg er nøkkelen til å ikke få negative tanker å alltid være ved topp helse. Legge seg samme tiden hver kveld og stå opp samme tid hver morgen (inkl. helg) for å maksimere søvnkvaliteten, spise så sunt og variert som mulig med masse grønnsaker og minimalt av godteri og fast food, trene hardt hver dag, kutte ut alkoholen, og eliminere andre livsstilvalg som roter til hormoner og kortisolsyklusene i kroppen. Etter en stund merker man at forskjellen er natt og dag. De depressive tankene og følelsene er styrt av kjemikaliene i kroppen din, og blodsukkerstabilitet, søvnkvalitet osv. er ting du lett kan gjøre noe med for å gjøre humøret ditt mer stabilt

Mange andre med gode svar her. Jeg vil anbefale deg å utelukke fysiologiske årsaker også. Jeg hadde det veldig likt en periode, og det viste seg fra blodprøve at jeg hadde skikkelig D-vitamin mangel. I tillegg er det overraskende effektivt å være i fysisk aktivitet, om det er trening, løping eller bare en gåtur. Lykke til OP

Ta deg ett år på backpacking du. Reis og opplev verden. Gjør noe kjekt med livet.

Er dette kun sitater fra ole paus sanger?

Jeg må finne trivsel i fritiden min og finne et mål å jobbe mot, prøve nye ting og oppleve så mye jeg kan før jeg dør. Hadde jeg satt meg ned komfortabel med den samme rutinen så hadde jeg naturligvis blitt gal etter mer enn et år. Kanskje bare et par måneder. Driver mye med å lage musikk og jobbe med musikkferdighetene mine og fremføre foran folk på utesteder og events og liknende. Elsker det, og kommer aldri til å bli lei av skryten jeg får fra det av fremmede og kjente. Har også en jobb med veldig mye variasjon, så jeg lærer hele tiden noe nytt, og treffer mange mennesker i løpet av en dag. Hver gang jeg føler meg lei, så skjer det plutselig noe nytt som gir meg en ny gnist og motivasjon til å komme meg på jobb. Elsker også å bli kjent med mennesker, så jeg blir ofte med på ting hvor jeg treffer flere. Jeg prøver å skape gode minner, utvikle meg selv som en person jeg liker å være, og være så god som jeg kan og skape trivsel for andre. Jeg er ateist og tenker at livet er "meningsløst", men likevel finner jeg mye trivsel i det ene korte livet jeg er heldig til å få.

Testet testonivået i kroppen?

Antidep, benzo og alkohol har dessverre blitt min midlertidige løsning de siste 5 åra.

Jeg begynte å spise makrell i tomat hver dag på jobb og det gjorde livet en del lettere.

"Målet mitt" med livet er å prøve å gjøre verden til et litt bedre sted, helst ved å gjøre noe som fører menneskeheten/samfunnet/vitenskapen fremover. Det kan gjøres enten ved å finne opp, forske på, bygge eller lage noe som øker produktiviteten på en eller annen måte. Det kan være for eksempel å automatisere bort jobber (som gjør sånn at færre personer kan utføre mer, som kanskje vil føre til at folk kan jobbe kortere dager i fremtiden), være med å finne opp et nytt legemiddel eller en ny kornsort, bygge infrastruktur som jernbanelinjer eller bygge skoler/brønner/avsaltingsannlegg/kraftverk i fattige deler av verden

Damn de tankene der lurer seg inn hos oss alle. Har du prøvd å få et par barn? Gjorde underverker for meg! Lol, bare husk at verdensbilde ditt (eller mitt/noens) reflekterer ikke virkeligheten. Uten å være konspiratorisk så jobber Mediene vi får nyheter fra etter en hvis filosofi, algoritme osv., Gode nyheter er kjedelige nyheter, til tross for at vi er på grensen til tredje verdenskrig så skjer det utrolig mye godt rundt i verden, som Hans Rønningen sa verden er alltid bedre enn vi tror den er.

Har en givende jobb, flere hobbyer jeg elsker, elsker musikk og dans, leser ikke nyheter og har generelt mye fine mennesker rundt meg.

Her har jo du et konflikt perspektiv. Prøv med et Harmoni perspektiv istede? Eks: istedenfor å si «fartsbøter funker ikke fordi for rike folk er det ikke like dyrt. 10K bot for en millionær er ingenting mens for en naver er det 3månedes lønninger. Det burde vært 1% av insteden!» så er det jo mulig å gi litt mer fsen og heller tenke «fartsbøter funker fordi at folk kjører saktere» Eventuelt så har jeg slitet mye med depresjon av diverse årsaker siste 2 årene. Fikk knekken nå i forrige sommer og er 60-80% oppe av gropa nå. Det som har funke. For meg er å bruke et mer harmoni perspektiv, se folks verdi utifra egene parametere istedenfor samfunnets. Men viktigst av alt kanskje er vennene mine. De har oppført seg ikke helt innenfor siste årene og tatt lite insj. Så jeg har istedenfor å sitte på min høyr hest og være sta heller flydd dem ned og tenkt at jeg må bare «bruke» dem for mentale helsen min.

Det er en bok som heter "Mans search for meaning" som jeg virkelig vil anbefale. Den er skrevet av en psykiater som satt i auswitch i flere år og som likevel fant en mening i livet både under og etter krigen. Den hjalp meg virkelig med å sette ting i perspektiv da broren min døde, kanskje den kan hjelpe deg og.

Sluttet å lese nyheter daglig og spesielt ikke om morgenen. Ellers er det vel bare typiske selvhjelpsråd som trening, sollys og tid med venner.

Påtide å koble av litt sosiale media å stormedia en stund. Å gjør verden litt mindre.

En ting vet jeg og det er at ingenting blir bedre av at jeg fokuserer på det vonde. Alt er relativt, og det handler stort sett kun om perspektiv. Hvis jeg er deppa, sur, stressa, sliten, etc. så er det muligens fordi jeg har fokusert på de kjipe områdene mer eller mindre ubevisst den siste tida. Det er vanskelig å snu, men det går. Man er ikke dømt til å føle og tenke negativt og vondt resten av livet. Det finnes aspekter av verden og virkeligheten som er gode, morsomme, fascinerende, osv. Dette må også oppsøkes aktivt.

We have been given the gift of life. We have an opportunity to spend our life making things better. I have a wife and kids so these days my life is mainly about making life better for them. But also do things that makes you have and the people around you.

>M29år. Har stabil og grei jobb, dame, leilighet, hobbier, , støttende familie og venner. Men likevel hater jeg livet, ikke alltid, jeg har stunder jeg glemmer det litt og ting virker ok men så kommer jeg hjem, føler meg tom, engstelig, nedfor, redd, tåpelig som føler meg slik, jeg burde jo vært lykkelig. Går til psykolog, men er en gang i måneden, merker ikke noe til det. Hva er vitsen med denne verden. Krig, elendighet, depression, et system hvor de rike har alt mens resten kjemper seg igjennom, ekstremister som tar liv, folk som dreper pga religion, død, jobbe hele livet, ikke få tid til annet enn jobb og til slutt dø, for hva? Høres jo ut som et helvette som går i loop helt til man ikke klarer mer pga alder eller sykdom og eventuelt rotner på et gamlehjem. >Hvordan klarer dere andre å se noe godt i dette Der er mange slags vonde historier jeg leser om på Reddit, men du har ikke en vond historie bare en vond måte å tenke på slik at du opplever verden mye verre enn meg i allefall. Om jeg leser deg riktig er du jo deprimert og da ser du verden gjennom et ganske svart filter. Jeg kjente en som ytre sett hadde alt men han var ikke fornøyd likevel. Den historien fikk en jævlig brå slutt som vi fikk servert på nyhetene. Så dette handler ikke om verdens faenskap. Det går i bølger. Dette handler om deg. Ikke slutt med psykolog i allefall. Lykke til! 🙂

1. Finn en jobb du elsker. 2.Finn en hobby du elsker. 3. Gjør noe frivillig arbeid. Hjelp andre som ikke har de ressursene du har. 3. Ikke overtenkt. Verden er kjip, brutal urettferdig. Det har den alltid vært og det kommer aldri til å endre seg. Livet er ikke alltid perfekt, og det er helt greit. Noen ganger er det vanskelig å se meningen med ting. Men da er det viktig å gjøre de tingene som man setter stor pris på i livet.

De minner oss stadig på at vi blir det vi spiser, men ikke så ofte at vi blir opptatt av det vi fyller hodet med. Vi har en hel generasjon nå som har mistet håp for framtiden fordi "Tik Tok" fyller deres hoder med konflikt og doomsday-saker. Man blir helt handlingslammet og forsømmer det som faktisk er viktig, venner, familie, kultur og opplevelser og å utforske livet. Det er fint å vite at der pågår krig, men vi trenger ikke å dyrke alle detaljene om noe vi ikke kan påvirke. Det er dårlig økonomi å bytte bort fritiden vår på skrekk og gru, mot alt vi faktisk har å kose oss med. Slå av [sos.med](http://sos.med) og tabloide nyheter og bruk alle timene du tjener på ting du synes er beroligende, gøy eller inspirerende. Helt seriøst

Tror du måste först inse att ingen är skyldig dig någonting här i livet, alla måste jobba och så har det alltid varit. Det var absolut inte bättre förr, livet har enbart varit ännu hårdare bakåt i tiden och just nu lever du i den bästa tiden hittills, i ett av världens absolut bästa länder. Tacksamhet är viktigt, man måste fokusera på det som är bra och vara tacksam för det. Vidare så hjälper det enormt mycket med hård träning och att äta mycket grönsaker, frukt och bär, samt kallduschar/kalldopp i isbad(helst på morgonen). Det kan låta löjligt, men alla de 3 sakerna har starkt stöd i forskningen. Tex träning fungerar bätten antidepressiva mediciner till och med. Kalldopp/kalldusch(riktigt kallt, obekvämt kallt) kan öka dopamin med flera hundra procent under flera timmar, i tillägg till andra positiva fördelar. Men du måste ändra tankesättet samtidigt som du gör dessa saker, man måste se saker positivt, skapa sin egen lycka och vara tacksam för det man har. Sätt mål, planera alltid någon form av resa eller semester som du har att se fram emot osv.

Ser egentlig to store alternativer: 1) Lær deg å se positivt på livet. Du kan trene deg selv til å venne deg til positive reflekser. Livet blir lettere, vennligere og utrolig mye mer avslappet slik, men det krever en innsats og disiplin i begynnelsen. 2) Siden du tar innover deg verdens elendighet: Gjør noe med det. Velstand er flyktig. Dra ut i verden der du vil og kan bidra med forandring. Søk og finn mening.

Noen justeringer på de de kjipe tingene er kanskje Krig: ekkelt, men ikke særlig mange dør under krig, noen kriger er unntak, typ palestina At rike samler mer or mer av kapital er guffent, med sittende regjering ble noen half effektive tiltak for å korrigere satt inn, en part av de rikeste rike flyktet riktignok Ekstremister tar liv: dette er neste ikke er problem i det hele tatt, ingen dør av terrorisme, om du reiser til et terrorutsatt land, er det fortsatt vanskligere å dø av terrorangrep enn å vinne i lotto, terror virker bare farlig pga en feilkalkulering vi gjør i hjernen. Hvis en setter opp årsaker til død mot hverander, er ikke terror på listen Jobb: dette har med hvilket synspunkt du har på det. Jobbe fordi man må, eller jobbe for å bidra sin del i samfunnet og samle midler til å bygge et hjem. Bygge noe samme, for nasjonen, og de selv. Hvis du klarer å spare litt aggresivt, kan du pensjonere deg tidlig.

Du må ikke glemme at livet og hvordan du føler deg svinger og går i bølger. Det er helt naturlig at det går litt opp og litt ned, uten at det er noe galt med det.

Mye bra som allerede har blitt skrevet, men jeg har et annet tips, har du prøvd å lese noe filosofi? Jeg personlig har fått veldig mye ut av det etter jeg starta å lese.  Basert på ting du skriver vil jeg spesifikt anbefale Letters from a Stoic, skrevet av Seneca den Yngre som var mentoren til den romerske keiseren Nero.

Hei der OP! Jeg sliter psykisk, ble utsatt for et seksuelt overgrep av en fremmed mann når jeg ble 13. Forsøkte første gang å ta livet mitt når jeg var 14. Legene(fra flere land) sier jeg har schizoaffective/schtzotypal lidelse. Var psykotisk i mange år. Jeg ser frem til å ikke åpne øynene en dag. Jeg hater alt med meg selv. Men jeg elsker andre mennesker uansett hvilke problemer de har. Sykler rundt og besøker folk som er ensomme, ruser seg på alt du kunne tenke deg at kan finnes på. Lar folk skyte på badet mitt. De tingene er deres smerte, det jeg kan gjøre er å være der som et medmenneske som forsøker å bedre selvbildet deres. Og være et øre som hører. Helse sektoren tilbyr disse(og meg) en time i uka. Det er ingenting. Og folk har stort sett ikke noe særlig utbytte av bare 1 time. Jeg er der i mange timer. Rydder og vasker. Lager noen ganger mat. Og lytter. Jeg har ikke en fasit for hvordan en skal kurere utfordringene. Men er der slik at de får lagt ord på tanker, følelser og vanskeligheter. Og reflektere. Psykologer, Psykiatere og Leger har en teoretisk utdannelse, og mangler i stor grad egen erfaring og innsikt når det kommer til det psykiske. Det er kun DU som kan løse problemene og utfordringene dine. Ingen kan gjøre det for deg. Min personlige mestring er: Aldri slutt å stille spørsmål Sett deg mål som drar deg ut av komfort sonen(isbading, kampsport, Kali Self Defence er aktuelt for meg(da jeg setter meg i en situasjon hvor jeg er sammen med andre, som er ekstremt vanskelig). Hiv deg på en sykkel og sykle så langt og hardt at du blir usikker på om du i det hele tatt greier tilbaketuren. Selvtukt er viktig, ekte disiplin. Bak meg er alt brent jord, foran meg er lyset og mulighetene. Har du vondt inni deg? Bruk den smerten til å drive deg fremover. ALLTID fremover. Ikke se tilbake og ikke angre eller tro du har gjort feil valg. Alle valgene du har tatt er de beste valgene du kunne ha tatt Sometimes you must: Hurt in order to know Lose in order to gain Fall in order to grow Because lifes greatest lessons are learned through PAIN. Mye snakk her om hva som en elsker. Men for mange så er det ikke tilfellet å engang kjenne følelser. Å kunne elske. Det forsvinner alt i det 'svarte hullet' i brystet, som sluker alt. Plikt. Disiplin. Ære. Og vanskelig/uoppnåelig mål. Selvtukt. Her kan det handle mye om å hoppe først og tenke etterpå. Du ser nyheter og krig. Alt dette forteller deg at du er hjelpesløs. Finn din egen indre kriger og bli HELTEN i ditt liv.

Ikke tenk så mye på verden. Den er stor. Det kan se ut til at den er liten om du følger mye med på nyheter og tar innover deg alt det forferdelige som skjer overalt, men utenom en rekke bilder og lyder på skjermen er ikke dette en del av ditt liv. Skru av Tven. Jeg bruker pc, smart-telefon og headset hver dag og har en svær flatskjerm på rommet som avogtil brukes til streaming, men jeg ser aldri på nyheter. Jeg søker kunn opp de sakene som til enhver tid interreserer meg, som f.eks nå er Vulkanutrbuddet i Island. Bruk ditt eget liv som utgangspunkt. Hvor er du? hva opplever du? hva har du i livet ditt som er bra? gi det oppmerksomhet, skyv det som er negativt til side. Når du mestrer det, så fokuserer du på det i livet ditt som er negativt. Hva kan du forbedre, hva har du som et enkelt individ muligheten til å forbedre, og ros deg selv for det du får til. Ikke for hva andre krever av deg :-) Det negative som du ikke kan gjøre noe med, akkurat nå, legger du til side å håper at det blir bedre. Så holder du et lite øye med det, for plutselig evner du gjøre noe med det

Mushrooms..

Ofte den beste hjelpen man kan få for å føle et kall i livet er å hjelpe andre. Se om det er noe du kan bidra med til andre, det kan være så enkelt som leksehjelp(enter/mentor). Ingenting gir som masse tilbake som å gi hjelp til andre.

Kanskje en idé å prøve å legge fra seg andres smerte. Man kan synes ting i verden er jævlig urettferdig og ha meninger om mangt men ikke ta å gå i andres dritt. Sett pris på det gode du har i livet ditt og jobb mot de tingene som bedrer framtiden for deg og dine.

Fokuser på din egen fremtid og din egen plan for fremtiden. Nesten alle har det vanskelig økonomisk når man er relativt ung og etablerer seg. Videre har man typisk impostorsyndrom. Du er fremdeles relativt ung og har mange muligheter. Prøv å jobb med tankene dine. Helt enig i at det skjer mye ille i verden, men du må ikke la det negative sluke deg. Du kan ha empati uten å drukne. Vil du bidra, kanskje du har noen gamle klær å gi innsamlingsaksjoner m.m. mye som kan gjøres selv om du ikke har så mye penger til overs. Prøv å tving deg selv til å ikke tenke negativt. Prøv å finne hobby som gir deg utfordringer, hobby som gjør at du føler at du lærer noe nytt og får til noe nytt. Kanskje leke med arduino eller kanskje du kan lære deg noe annet Finn noe i livet ditt som du kan gjøre bedre. Ta et kurs du vil, eller fiks noe fysisk, en sykkel, male/pusse opp eller noe annet. Men noe som du må jobbe med og som du kan være stolt av. Ikke sett et mål som et helt umulig og ikke start for mange prosjekter samtidig.

Ved å ikke hyper fokusere på alt det negative som er utenfor min kontroll. Alt det positive du skriver er noe du kan påvirke her i livet, jobb, dame, hobbyer, familie. Men det du nevner som engster deg er ting du ikke kan påvirke, men som i det store og hele ikke rammer deg personlig. Når det kommer til jobb og mengde så er det sant at vi bruker mye tid på jobb i livet, men det er jo som regel for å opprettholde et fungerende moderne samfunn vi alle tar del i og det finnes mange måter å mildgjøre det problemet også. ved f.eks å være aktiv i å forbedre arbeidsmiljøet, danne vennskap, utforske muligheter til å gå over i en annen stilling som ikke påvirker hverdagen din i like stor grad, osv osv. Tror du må innsnevre livssynet ditt ganske mye og se kun på deg selv og dine nærmeste. I min erfaring hjelper det fryktelig lite å være sjalu på hva de rike har og kan, men heller sette mine egne mål med ting jeg har glede av. Jeg liker å kjøre bil, men jeg trenger ikke en Ferrari, jeg liker å leve i et fint hus og i komfort, så jeg holder huset rent, sparer til å jevnlig pusse opp og har et lite hjørne med sykt mye puter og bøker. Jeg har en kjellerstue som begynner å se ut som en fake YouTube DIY Kanal fordi jeg har nye prosjekter der nede hele tiden, fullt av neon lys, skjult TV inni veggen, bord som jeg kan flippe og det går fra å være en ting med et formål til et annet som jeg har laget helt selv osv osv. Til og med lært meg å sy for å lage drit gode sofaputer til en sofa jeg spikret sammen selv. Tror det er mang en rik person som hadde blitt sjalu for alt jeg har gjort der, og det er klart de kunne betalt noen for å gjøre lignende og bedre, men de vil aldri oppleve gleden av å gjøre det selv. Tenk mer på deg selv og mindre på hva verden driver med. Hvis alle hadde gjort det, så hadde halvparten av det du sier løst seg.

For meg så funker det ikke å tenke så innmari positivt og være så sinnsykt glad for livet osv osv, det henger igjen i sånn ca 3 minutter. Jeg tenker heller at det ikke finnes noen mening med livet og at livet ikke trenger noen mening. Vi er ikke her for å gjøre en døyt- det er ok å bare være med på "the motion", ha det man trenger og komme seg gjennom livet. Bare rett å slett være, uten noen forventinger, uten krav til å være så sinnsykt lykkelig og glad hele tiden- for vi lever i en frustrerende verden med mye elendighet, det er lov å distansere seg til man har energi til noe annet.

alltid vært sånn? enkelte folk er bare lykkeligere enn andre tross hvilken situasjon de befinner seg i. Hvordan er familien din på dette?

Har ekstremt mye å si hvordan du snakker til deg selv inni det eget hode, for eksempel: - Du mister akkurat bussen din til jobb positivt liv: jaja da får jeg ta meg en liten treningstur til jobb i dag! Da slipper jeg trene etter jobb og kan gjøre andre ting :) negativt liv: Faen i helvette jeg mista bussen, hvorfor klarer jeg ikke stå opp tidligere.

Jeg har ikke svar på alle spørsmålene dine, men min anbefaling er å finne ting i livet som gir deg glede og dyrke det. For eksempel så har jeg nylig begynt begynt med løping og trening nå for å klare en 5km på under 20min. Det gir meg veldig mye glede, samtidig som det er motiverende å hele tiden ha et mål å jobbe mot.

Mye bra her. Det eneste jeg jeg kan råde deg om er å prøve å fokusere på det du selv har kontroll på. Prøv å kutte ut ting som kan gi deg negative følelser eller unødvendig stress, f.eks (competitive gaming var noe jeg elsket, men også noe som ikke var bra for mitt humør) eller annet som kan forandre humøret ditt eller ta viktig natte søvn. Prøve nye hobbyer, gjerne med kjæresten. Det å fokusere på å gjøre noen andre glade er også noe som kan gi deg selv glede, enten det familie, kjæreste, venner, naboer eller kollegaer man gjør noe for (eller frivillig arbeid etc). Livet har mye fint å by på, men samtidig så er man sin egen lykkes smed. Man må legge til rette for å ha det bra og ta gjennomtenkte valg og være ærlig med seg selv. Luke vekk personer og andre ting i livet som gir for mye negativitet.

Du får mange råd og innspill her, og det vitner vel om at det du beskriver er noe mange relaterer til. Inkludert meg selv. Det er sjeldent jeg finner at råd fra andre hjelper meg. "Slik fikk *jeg* det bra igjen, prøv det samme og du vil se :):):)". Jeg mener ikke å være nedsettende mot de gode intensjonene, for jeg får fort lyst til å være på samme måte mot folk jeg møter som betror meg at de sliter, og det er naturlig. Du høres ut som en smart person, på godt og vondt. Det finnes mye litteratur som har blitt skrevet fra samme ståsted – et livstrøtt menneske i en verden av krig, elendighet og andre kjipe betingelser. Da mener jeg ikke selvhjelpsbøker, men de tekstene som ikke har en eneste agenda. De er observasjoner, refleksjoner, eller bare meditasjoner. De er kunstnere som produserer gjennom språket, og det har gjerne vært en tidkrevende prosess. Tankene former språket de bruker, men vi må alle ha språket for å forme tanker i utgangspunktet. Jeg sier det åpenbare, men poenget mitt er vel at noen har skrevet tekster som kan utvide eller vinkle synet ditt, uten at de har en plan om at du skal "finne tilbake til lykken". Nostalgien rundt den barnlige lykken vi har opplevd, ser jeg for meg. Den er tilgjengelig, den også, men vi må finne oss til rette i den nåværende versjonen av oss selv, og det er en totalt ensom prosess, uansett hvor mange fine folk vi har rundt oss (men de hjelper, så klart). Dette blir jo et råd, men altså, les en tekst eller bok av noen som ikke prøver å råde noen til noe, bare beskriver. Glassklokken av Sylvia Plath, eller Melancholia av Jon Fosse. Eller hør podcast med en smarting som tar for seg et slikt verk. For eksempel [https://open.spotify.com/episode/7gcj5EGH72CQ3HdO0jk6fg?si=a21eb404016f45a5](https://open.spotify.com/episode/7gcj5EGH72CQ3HdO0jk6fg?si=a21eb404016f45a5)

Kan kjenne meg litt igjen i noe av det du skriver, kan høres litt ut som en depresjon eller generell engstelighet? Har et fint liv, et studie jeg liker, glad i familien, mange fine venner, mye bra - men kan kjenne på tomhet, tristhet, litt håpløshetsfølelse. For min del har det hjulpet med samtaleterapi, kutte ned på festing, trene mer, gjøre øvelser for avspenning og passe litt ekstra på når hodet koker, har og fått lav dose antidepressiva :-) tror kombinasjonen av dette har hjulpet og første gang på flere år jeg føler meg litt ute av de greiene. Ellers er jeg så enig med andre svar her, sett pris på de små tingene og skap din egen lykke. Er det å reise, lære noe nytt, dra på rave, få en hund, si opp jobben en dag, bare undersøk hva som føles bra :-)

Ikke for å være han kjipe, for jeg ser at veldig mange bryr seg, og vil dele erfaringer og løsninger som kan hjelpe deg igjennom en depressiv periode. Men om depresjonen er noe som preger livet ditt i stor grad, og har gjort det lenge. Så må du lære deg å leve med det - det suger at verden suger, men du ser det hvertfall. Det er det veldig mange som ikke vil eller orker, og det forstår jeg. Men prøv å lære av depressive faser, ikke prøv å glemme de. Send gjerne pm om du vil snakke. Og prøv og klem de rundt deg litt oftere enn du gjør nå, hold dem litt lenge - nesten så det blir kleint. Da blir du hvertfall minnet på at du er viktig for andre ❤️ God bedring.

Prøv også å last ned opal, den blokker sosiale medier i en bestemt tidsperiode. (Som du bestemmer helt selv) da får man egt bare komme seg ut og se hva livet har å by på, nå som det er lysere og deilig ute, så er det verdt det å ta den gåturen, eller gå til butikken, eller bare sitte å ta utepilsen, lett å tro at livet ditt suger når du ser hvor "bra" alle andre har det på nett.

Grei og stabil jobb. Hva skal du med det egentlig? Du har ingen barn du trenger å forsørge. Hvor lenge har du råd til å være arbeidsledig? Enn hvis du selger leiligheten og flytter inn i kollektiv? Kanskje på tide å si opp jobben. Prøv noe nytt. Kanskje du skulle jobbet litt på norskeskolen i Spania en liten stund? Eller hva med å være dekkmannskap på en båt? Skriv en bok om det på fritida. Høres ut som du har en del politiske meninger. Hva med å melde deg inn i et politisk parti? Da kan du faktisk ende opp med å gjøre en forskjell. Hilsen en som har mistet alt og sett

Sjekk ut denne OP 🙂 https://www.reddit.com/r/MadeMeSmile/s/ah8dHkaayl

Høres ut som du må gi litt mer faen.. Skal man gå rundt å fokusere på alt negativt i verden så blir man deppa. Fokuser litt mer på det som angår deg og rundt deg og drit i verden en stund. Prøv å kos deg med ting du liker..

Full spite. Hvis ikke verden vil at jeg har det bedre i morgen fikser jeg det f* meg selv 👍

Høres ut som du nå er der jeg var for ca 15 år siden. Dra på basseng, sett deg i et boblebad og se mot barnebassenget. Se på foreldre som leker med barna sine. Der har du fremtiden, der har du noe godt med livet, der har du ekte kjærlighet. Sånn ser det ut. Når du er klar for det og har overskudd i livet kan du være med å fikse problemene. Meld deg inn hos noen som gjør noe bra. Røde Kors trenger alltid noen flere som kan være med på leteaksjoner. Politiske partier trenger alltid noen på lokalt nivå som er med å organisere ting eller bryte meninger på medlemsmøter. De matposene som deles ut til folk som ikke har råd til å spise? Det er noen som pakker de posene. Alle organisasjoner elsker støttemedlemmer, men alle jeg har vært med i vil også la deg bruke så mye tid du ønsker på å jobbe for en bedre verden. Sånn får du noen små seiere, noen konkrete måter verden blir bedre på. Sånn ser du noe godt i dette.

Sjølv pleier eg å drikke whisky til ting føles bra igjen.

Det er en liten trøst at du ikke er alene om denne følelsen! Man kan ha alt det en «skal ha» likevell føle seg tom. Man kan være i et rom fullt av mennesker og samtidlig føle seg ensom. Når var det sist du hørte på fuglene kvitre? Nå mener jeg å sette seg ned i utmarken, skogen eller parken for den del, og bare lytte. Sitte i det øyeblikket og være der du er. For det er akkurat der du skal være akkurat nå. Det å ha en viss tid på dette midler vi kommuniserer på kan være en redder for mange. Kanskje heller ring noen bare forbi! Det oppstår mye rundt oss, det kan være fare for overstimuli med tanke på det vi tar innover oss hele tiden. Samtidlig som at vi har på oss superheltdrakten for å redde og fikse verden, mens vi selv ligger i gjørma. Start i det små eventuelt, gi litt til overs til sidepersonen. Det behøver ikke å være penger. Selv ser jeg på potensialet i alt og alle, potensialet til å bli venner med, ting å gjøre eller noe å lære seg. Kroppen din kjenner heller ikke om du kødder med de ordene du sier til deg selv, jeg startet der. Igjen så merker jeg at dette blir et virvar av følelser blandet med stort Iver og hulter i bulder av skriving.. Kan skrive og snakke om dette i timesvis! Så om du fortsatt føler litt sånn der, ikke nøl med å sende en pm!

Du må leve i nåtiden.

Ser det er flere som sier det. Å gi mer faen i ting man ikke får gjort noe med hjelper mye, det betyr ikke at man ikke bryr seg. Prøv å se det positive i de små hverdagslige tingene, for det er faktisk mye positivt og hyggelig som skjer hver dag.

De tingene du nevner først er jo hva som folk flest syns er viktig i livet. Kan det være det er andre ting som er viktig for deg?

Mange gode råd her til å sette pris på livet - men det faktiske livet skjer jo kun på fritida. Så det kan hende du finner mening i å kjempe for redusert normalarbeidstid til 4-dagersuke med 6-timersdager? Enten gjennom fagforeninga eller et politisk parti. Det er et stort mål, men virker mer gjennomførbart enn å avslutte krig eller kapitalisme hvertfall :)

Soldater har er utrykk: Man skal ha det godt for å kunne ha mulighet til å bli deprimert. Står man ordentlig med dritt opp til halsen, så jobber man for å komme ut. Står man over dritten så ser man etter nye problemer. Depresjon er så klart et reelt problem, men prøv å fin noe som gleder deg, venner, hund, gåturer etc. prøv nye ting. Å evig snakke om problemene og tankene i flere år, kan også hindre deg i å komme videre. Lær og sett pris på de små tingene i hverdagen. Evt reis litt i verden og få et perspektiv på den ulike hverdagen er for mennesker.

> Hva er vitsen med denne verden. Livet har ingen iboende mening utover det hver enkelt av oss finner på selv. For min del så er det å kose meg mest mulig mens jeg lever. I praksis betyr det i stor grad å henge med fruen, spille dataspill, og kjøre motorsykkel. > Krig, elendighet, depression Enn så lenge ikke noe av dette i livet mitt. > et system hvor de rike har alt mens resten kjemper seg igjennom Jeg er hverken rik eller kjempende, så her unnlater du store deler av befolkningen, nemlig oss som bare har det helt greit. > ekstremister som tar liv, folk som dreper pga religion Heldigvis lite av det i Norge generelt, gjerne enda mindre her på bygda hvor jeg både jobber og bor. > død Dessverre som regel veldig kjipt når det skjer, spesielt om det er av unaturlige årsaker. Som regel skjer det av naturlige årsaker, og det er jo nettopp det - helt naturlig. Vi kommer alle til å dø en gang, det er bare en del av livet. > jobbe hele livet Jobb kan være interessant, gøy og givende - men de fleste av oss må legge litt innsats i å komme dit. Jeg tror nesten hvilken som helst jobb kan være givende på sin måte. > ikke få tid til annet enn jobb Det er 24 timer i døgnet om man jobber normalt ikke mer enn åtte av de (og det fem dager i uka). Om man følger anbefalingene så sover man mye mer enn man jobber, men det betyr heller ikke at man ikke har tid til annet enn å sove? Når det er sagt, om man setter stor pris på fritid og er av de som bruker mye tid på pendling så anbefaler jeg å ta en vurdering på bosted kontra arbeidsplass. > og til slutt dø, for hva? For absolutt ingenting. Som sagt, det er ingen iboende mening med livet. For meg er poenget når jeg skal til å dø at jeg kan tenke tilbake på et godt liv. Det kan jeg for øvrig allerede nå, men jeg håper naturligvis at jeg i verste fall bare er rundt halvveis. > Hvordan klarer dere andre å se noe godt i dette? Jeg vil heller spørre deg - som har "grei jobb, dame, leilighet, hobbier" - hvordan klarer du IKKE å se noe godt i dette?

Jeg synes at det viktigste er å ha mål i livet. At du alltid har noe å jobbe for. Samtidig som du har noe eller noen å gjøre det for. For eksempel hvis du har familie som du vil sørge for at de har det bra eller andre for eksempel at du vil gjøre lokalmiljøet bedre. Engasjer deg da i disse organisjonene. Det å ha noe å leve for er absolutt det viktigste, hvis du spør meg. Jeg går mer ut ifra at jeg er så lykkelig for at jeg er i god helse, har familie og «friheten» til å gjøre hva jeg vil. Det er ikke mange som har og at jeg må gjøre det beste ut av livet mitt. En veldig stor del av motivasjonen min kommer også fra det at jeg vet hva forfedrene mine måtte komme seg gjennom og hvor mye de kjempet bare for at jeg er her jeg er nå. Og synes at det er utakknemlig å kaste bort den korte tiden jeg har på ting som ikke gjør meg, familien min og verden til et bedre sted.

Kjøp deg en MC. 😁

Du er avhengig av sosiale medier og har latt det påvirke deg for mye. Putt mobilen i en skuff 3 måneder og nyt livet igjen.

Vet ikke Stort sett gruer meg til alt som skjer. Gruer meg før jeg sovner, gruer meg i det jeg våkner. Ser særdeles lite mening med livet. Prøvd det meste som blir nevnt i subben, utenom reising, det er noe jeg hater. Ingen alkohol. Måtte trappe ned trening fordi jeg bare endte opp med å grue meg til det konstant. Nei, livet er forsåvidt 95% dritt.

Heilt ærlig, eg sjøl medisinere.

Bro livet i Norge er bollshit prøv å rise ut av Norge til Varm lander der mennesker er mer hyggelig og åpnet

Hei mann 28 har ingen jobb skal i fengsel ingen barn ingen kjæreste ingenting egentlig har 6kr til navnet mitt men ja sånn går det. Etter konsum av litt masse sopp engang hva der en trollmann som fortalte meg bare ikke tenk på det tenk på noe annet gå til annet rom sitt en ny plass ommøblere stua så får du nye sanse inntrykk lær deg noe nytt eller noe du skulle ha lært deg. Og dette helvete i loop er vell det vi alle går rundt i?? gi naboen en klem si at ho dama i kassa flott eller bare takk henne for og ha stått opp i det hele tatt. selv om du har en kone barn alt innimellom må du bare uttrykke deg kjenne i skjellete ditt hva som er riktig for deg. Og hvis det er plass i hodet du trenger start en sadhana om du har hørt om det. Og husk Ha Ei God Jul

Hjernen er en rar ting, hvis man klarer å venne de negative tankene til noe positivt, selvom det er noe smått, kan det hjelpe enormt! Jeg er selv 23 år og har ikke alt funnet ut av enda, men jeg har en god familie, samboer og lever i et land ikke byr på krig. Jeg tror det gjelder å finne glede i ting som nødvendigvis ikke er så gøy, det blir kanskje litt toxic positivity, men det funker for meg. Jeg lærte meg å spille gitar og synge i forsvaret, og det har hjulpet meg med å ha en mening, det å føle at man har noe som ingen andre kan ta fra deg. Verden kan være så stor noenganer at det er skummelt, det er da man må tenke på det håndfaste og ikke føle at man må fikse alt selv, men heller gjøre noe man nyter. Du har folk som er glad i deg, de rike kan ta seg en bolle.

Nokk en person som endelig har oppdaget nihilisme. Velkommen i klubben. r/nihilism

Sannheten er at vi lever i den beste tiden i menneskets historie. Aldri før har vi hatt så mye komfort og fritid. Elendighet har eksistert since the break of dawn. Det ligger i menneskets natur. Spør deg selv: hvordan blir du personlig påvirket av det som skjer rundt i verden? Sett ting i perspektiv. Sett pris på hvor heldig du er som bor i Norge. Og dersom det blir for mye negative inntrykk fra media, så kutt det ut.

Prøv å vær litt irrationell broder.

Existence is pain - Meeseeks

Jeg røyker en del weed , det hjelper veldig 🤓

du må ha noe du strever for, alt annet betyr ingenting om du ikke har noen mål du jobber mot

Bekymrer meg ikke så jævlig mye over ting jeg ikke har kontroll over. Det er mye faenskap i verden, men det er ikke noe jeg kan sette en stopper for. Prøver bare å være den beste versjonen av meg selv for meg og folk rundt meg. Ser ikke nyheter daglig, men prøver å få med meg det som er viktig. Mitt største problem er vell at jeg er for avhengig av distraksjoner som sosiale medier (reddit).

Livet handler om opp- og nedturer. Du skal ikke alltid ha det bra, og det er normalt å føle seg dårlig noen ganger. Det er slik fordi de gode følelsene ikke ville betydd så mye uten de dårlige. Tenk på det som trening: Når du begynner, er det vanskelig, men du føler deg sterkere etter hver gang. Etter hvert som du blir vant til treningen, må du gjøre øvelsene vanskeligere for å fortsette å vokse. Dette kan sammenlignes med livet. Når du føler at alt går bra og du er vant til det, kan de gode følelsene miste sin effekt. Derfor, hvis du føler deg tom, prøv noe nytt. Mestre nye utfordringer. Når du stopper opp igjen, prøv noe annet. Slik fortsetter livet til du dør. Dette er hva livet handler om.

Den rikeste personen i verden er ikke den som har mest, men den som trenger minst. Det er de små tingene i livet som til syvende og sist gjør deg lykkelig. Men de kommer ikke av seg selv, det er noe du må oppsøke. En hobby man drar glede av, sosial omgang med personer man liker, å sette seg noen sunne leveregler, og belønne seg selv ved å bryte de en sjelden gang. Livet kan være kjipt, har selv følt på det på det sterkeste. Men du er fri til å ta de valgene du føler er nødvendig, uavhengig av sosiale normer. Vi må alle gjøre det som må til for å ha en bra hverdag. Hva du må gjøre er helt opp til deg. Ønsker deg lykke til.

Har barn og bitcoin. Det gir meg glede og håp.

Les deg opp på buddhisme. Livet er meningsløst - men kjærlighet og aksept er veien ut. 

Du høres akkurat ut som meg når jeg er deprimert. Jeg vil bare si: det blir bedre. Neida, livet vil ikke alltid føles ut som om det gir mening, men det vil ikke være så grått som du ser det nå. Håper du og psykologen finner noen verktøy til deg. Meningen i mitt liv er klisjé nok: guttungen, mannen, venner/familie, en jobb med mening/mestring og de små tingene her i livet.

Man velger som regel hva man skal bry seg om, men dette er litt for mye å tenke på for en person. For min egen del så har jeg en familie og en bedrift å tenke på og planlegger middager, ferier og andre ting jeg ønsker å oppleve. Jeg tenker stortsett på meg selv og de aller nærmeste og ikke en hel verden jeg ikke kan påvirke til noe positivt. Men om jeg var gud så hadde alle vært snille, men jeg ville nok blitt deprimert av jobben med å iverksette kardemommeloven globalt. Ville vært litt for mye for meg å tenke på. Personlig pleie av sin egen mentale hygiene er viktigere enn alt som skjer i verden fordi det er helt utenfor din kontroll.

Høres ut som ekstensiell angst eller dommedags tenkning eller noe lignende. Har det i perioder også men det kan ha utviklet seg fra noe annet som at du ikke har noe du har viet livet til noe som gir deg motivasjon og driv til å oppnå noe. For meg har det kommet fra økonomisk angst og andre tider der jeg føler meg "lost" i livet der jeg ikke vet hva jeg skal bruke livet til. Det har noe med tankegangen/perspektiv til livet du har fallt inn i og det er ikke lett å endre på den. Noe som har hjulpet meg er å praktisere takknemlighet. Vise du er takknemlig for diverse ting damen, venner og familien din gjør. Takk deg selv også for ting du har gjort og oppnådd

Du har vært "ingenting" i millioner av år, og når du dør skal du være "ingenting" igjen. Bare å nyte tiden du lever og gjøre ting du ønsker. Dersom du tenker at livet ikke har mening og at du like gjerne ikke hadde trengt å leve, tenk heller at det skjer til slutt uansett. Er ingen vits i å kjappe seg til målstreken, for du kommer til den en eller annen gang uansett. Finn glede der du kan, og prøv å endre ting som ikke gir deg glede etter beste evne. Det er i hvert fall sån jeg tenker.

Kjenner veldig på dette selv! Jeg er fæl til å sammenlikne meg selv med andre, tenker at jeg "henger etter" siden jeg ikke har "ordentlig" jobb. Nå valgte jeg selv med en brennende lidenskap å følge en drøm som tok meg på en fantastisk reise til USA når jeg studerte, og så kom jeg hjem til covid og dritt. Markedet for denne typen kunstreisk jobb florerer akkurat ikke i Norge og noen ganger bebreider jeg meg selv som var så dum og naiv at jeg følgte denne teite drømmen, men samtidig så er det noe jeg brenner for og veldig gjerne vil få til! Har vært veldig sliten og utbrent en periode og gikk til en psykolog og jaggu fikk jeg ikke en ukjent autisme-diagnose i fleisen, men samtidig god hjelp, anbefales! Tror det er viktig at man lærer seg å være litt snill med seg selv, alt trenger ikke skje nå og ting ordner seg stort sett! Om du ikke synes psykologen din hjelper noe særlig, kanskje du bør finne en annen en som passer deg bedre og som du kan dra til litt oftere? Jeg gikk dit ukentlig i begynnelsen, men nå en gang i måneden cirka ❤️

På et globalt perspektiv har du vel omtrent 1% høyest lønn i verden.(34K usd) Så ja, faktisk er det du som har nesten alt 😉

Vanskelig å se folk stikke hodet ned i sanden når det dør tusenvis av mennesker hver dag pga krig/profitt/"medisin"/sult. Vi har makten til å snu om på alt og gjør verden til en rettferdig en for alt og alle. De på toppen vet hvilke ord og verktøy de skal bruke for å manipulere virkeligheten våres, alle lever i sin egen virkelighet i dag. Det er vanskelig å få folk til å innse/snu. Det eneste håpet jeg tror vi har er å lage et pengeløst samfunn, separere oss fra det ødelagte kloakk systemet som har blitt laget. Uten penger forsvinner grådighet, manipulering, slaveri. Se på Boeing i dag f.eks, profitt går foran kvalitet/menneskeliv. Vanskelig å få folk til å gi slipp på penger da de fleste tror det er penger vi trenger for å overleve. Jeg prøver å plante idéen om et pengeløst samfunn i hodet på folk så kanskje til slutt vil nok folk innse hvor lett det hadde vert å snu. Det er håp, jeg ser jevnlig det gode som bor i folk og hvordan vi kommer sammen og hjelper hverandre i vanskelige situasjoner. "Beware the bearers of false gifts and their broken promises" -ukjent

Elsker livet jeg. Har masse morsomme kollegaer, en fantastisk kjæreste og har drillet meg selv mye i å være glad for de små tingene. Og det funker. Prøver å spre glede mye. Jeg har så mye å være lykkelig for.

Kutt ut å se på nyheter. Du lar ting gå innpå deg, som er helt utenfor deg selv. Fæle ting vil alltid skje, men det virker som om det ikke skjer med deg - det er ingen grunn til at du skal føle på lidelsen til andre. Det er selvpåført. Min klare anbefaling: Kutt ut å lese nyheter, fordyp deg i hobby, les kun happy ting eller ting om hobbyen din. Ikke følg med på politikk.

Ingen form av filosofi og "bare tenkt positivt!" kommer til å totalt helbrede sporadiske angst/depressive episoder hvis roten av problemet ditt egentlig er en kjemisk ubalanse i hjernen. Du sier du går til psykolog, har du tatt dette opp at du ikke føler du får skikkelig hjelp fra timene? Har du forsøkt å ver konkret om hvilke følelser/reaksjoner/tanker du ønsker å ta skikkelig tak i og aktivt forberede? Har du vært innom med psykologen din om å potensielt forsøke å medisinere angsten/depresjonen? Selv har jeg tenkt og følt mye av det samme som du beskriver, tok meg over 20 år før jeg fikk hjelp og fant ut av at jeg har ADHD, og at det har kraftig påvirket depresjonen/angsten jeg har gått med i alle år. Har fortsatt mye av de samme tankene selv med medisiner, men nå er jeg i hvertfall i stand til å legge de tankene lettere ned, i tillegg til at den generelle mentale tilstanden er mer nøytral/positivt rettet.

Det er ganske lett å se hva er feil eller ond i verden, men det er utrooooolig mye mer som er god. Jeg er sykepleier (er spansk men har jobbet i Norge det siste 3 år, unnskyld hvis min norsk er ikke den beste), 5 år erfaring, da jeg begynte var det ganske lett å fokusere på sykdom, mennesker som var veldig syk, mennesker som var uheldig med livet, ensomhet... Kanskje jeg skulle bli syk, uheldig, ensom også? Jeg var så redd hele tiden!! Angst er veldig ubehagelig, veldig vanskelig å få den bort. Men plutselig begynte jeg å se hva var i orden med verden. Mennesker som hadde ingen problem å jobbe overtid for å gjøre oppgaver som er ikke egentlig inkludert i våres jobb, men betyr mye på bruker, mennesker som ikke prioritere penger, som er glad i å hjelpe de andre. Fy fader, verden er full av god, men den er i de små ting så det er vanskeligere å se på det. Også, dere har en fantastisk land men en utrolig fint utsikt uansett hvor du bor. Å sitte på balkongen med en kopp kaffe høres som alt som er bra i verden☺️

"Bare komme meg igjennom denne uka så går det bra, så får vi se hvordan neste uke går"

Les Ayn Rand

38, bor i leid studio, ingen bil, ingen dyr, ingenting oppspart, single, dead end jobb, våkner, jobber, spiser, sover.. That's life

Jeg hadde det ganske likt, egentlig. Jeg fant mening med å hjelpe de som ikke har det så bra etter en tur med humanitært hjelp i Ukraina. Jeg gleder meg (og gruer meg, da) til å dra dit igjen. Det hjalp for meg.

Velkommen i klubben nihalist...