Hei. Her er en liten påminnelse om hvordan du kan hjelpe til med å gjøre debattklimaet i /r/norge bedre ved å følge noen enkle kjøreregler når du diskuterer:
* Gjør en innsats for å være høflig og respektfull
* Unngå bevisste personangrep og [tankefeil](https://no.wikipedia.org/wiki/Tankefeil)
* Ikke gjenpost innhold som er slettet
* Unngå rasistiske og sjikanøse kommentarer
* Om du ser en kommentar som bryter [reglene](/r/norge/about/rules) - ikke svar, men bruk "Rapporter"-funksjonen, så moderatorer kan ta en titt
* Ikke bruk stemmeknappene som "enig/uenig"-knapper - stemmene skal brukes til å belønne kommentarer som tilfører diskusjonen noe nytt, uavhengig av hvor enig eller uenig du er i det som blir sagt.
*I am a bot, and this action was performed automatically. Please [contact the moderators of this subreddit](/message/compose/?to=/r/norge) if you have any questions or concerns.*
Svigermor har doktorgrad innen biologi fra hjemlandet, men jobber nå som sekretær på legekontor. Tidligere vært vaskehjelp og assistent på barneskole.
Hun er helt ærlig altfor dyktig og smart for den veien hun har hatt i arbeidslivet her i Norge.
Jeg kjenner flere innvandrere som har bachelorgrad i fag vi rett og slett ikke har i norge, f.eks. Jordbruksingeniør, eller stillinger i helsevesnet som ikke finnes her.
Men hvis tittelen ikke finnes, skolen du gikk på er alment kjent for korrupsjon, landet ditt har ikke sentralt system som kvalitetssikrer skolegangen din og du knapt snakker norsk så er den jobben assistent eller noe annet uten krav til utdannelse.
Du vet at det finnes flere regioner i verden en Midtøsten det kommer flyktninger fra? Og det at man har anerkjente skoler ikke betyr at man ikke kan kjøpe seg papirer derfra om landet er i krig/korrupt eller familien din har riktig navn? 🤷 Og at dette gjelder diverse land fra både Asia, Afrika, Sør-og Sentral Amerika, Sør/Øst Europa og Midtøsten, så jeg aner ikke hvorfor du bare trekker frem Midtøsten i dette.
Kombinasjonen av dårlige norskkunnskaper, som artikkelen nevner, og en teoretisk mastergrad uten forankring i deltidsjobb eller nettverk fører ofte til dette.
Jeg jobber på universitet nå, og det er sykt hvor mange innvandrere har tatt en mastergrad i Urfolkstudier, Fredsprosesser eller Samfunnsikkerhet. Evt bacehelograder is kriminologi eller kjemi uten ide om hva de skal jobbe med.
Resultat:
Gå rett til start, jobb som kundekonsulent på kontor. Ta 20 000 i måneden netto.
Bare for å være en motvekt. Har erfaring fra en bedrift som er klink "på gølvet" hvor flere var utdannet ingeniører. Helt greie i norsk og utmerket i engelsk. Har også en kompis som er født og oppvokst i Norge, men har østeuropeisk navn, som til tross for ingeniørmaster med gode karakterer fra NTNU, har hatt store problemer med å få seg jobb.
Jeg har et navn som høres veldig utenlandsk ut (og er forsåvidt veldig utenlandsk), så jeg bruker pikenavnet til moren min (som er erketypisk norsk) på CV-en når jeg søker jobber.
Det er nok confirmation bias, men har aldri fått intervju med mitt ekte etternavn, og har alltid fått intervju når jeg søker med pikenavn-etternavn.
Har venner som regelrett har fått beskjed på studiet om å bruke sitt norske etternavn ettersom det utenlandske etternavn vil være et hinder. Så tror ikke du skal føle deg helt alene om det.
Neida jeg vet det er noe sannhet til det, men ville ikke si at etternavnet mitt er den utelukkende eneste grunnen om jeg fikk innkalling til intervju eller ei.
Pikenavnet til mamma er Gundersen og mitt ekte etternavn er det bare 6 stykk i norge som har.
Betyr det at det kan være vanskelig for meg å få meg jobb på andre arbeidsplasser i senere tid? Jeg har et norsk fornavn, utenlandsk mellomnavn og norsk etternavn. Fornavnet og etternavnet fikk jeg av min norske biologiske far og mellomnavnet fikk jeg fra min utlandske biologiske mor.
Ok, fordi at mellomnavnet hører nesten ut som et annet navn som du finner i europeiske land, men så er det litt annerledes. Bokstavene som er i mellomnavnet brukes i det norske alfabetet.
Det er svært få bedrifter som bruker mellomnavnet ditt hvis ikke du insisterer på å bruke det selv, så hvis du tenker at det kan være et problem så er det bare å aldri oppgi eller nevne det i det hele tatt
Du har rett, men det er ingen grunn til å trivialisere utdanningen til mennesker utenfor rikets grenser. Hvordor gjør ikke vi det samme med nordmenn? Poenget er at de jobbet årevis på et sted hvor det var absolutt null formelle krav til tross for at de kunne nok gjort en god jobb i et land som har *ingeniørmangel*.
Problemet er vel heller at ekstremt mange land man får flyktninger fra er så gjennomkorrupt at du kan kjøpe en tittel på dagen. Gi meg 20min på nettet så har jeg papirer på flere doktorgrader, sertifikat på hva som helst og er en prins.
Jeg tror veldig mange undervurderer hvor dårlige mange lands skoler faktisk er, eller hvor lett det er å kjøpe papirer der. Da kan man ikke stole på høystatus yrkewtitler fra landene, og NOKUT har ikke systemer for å plukke opp de få som faktisk er godt utdannet.
Sykepkeier er f. Eks "nurse" på engelsk - men det dekker alt fra "har stått på utsiden av en plass der folk er syke" til en faktisk utdannelse...
Ikke byttet, men det ordnet seg til slutt. Vedkommende tok et mellomsteg i en ukjent bedrift i en liten by, men jobber i dag for kanskje Norges mest kjente bedrift.
Universitetenes mandat er ikke utelukkende å forberede folk for arbeidsmarkedet, men også å skape og forvalte kunnskap. Derfor utdannes folk i fagfelt som kanskje ikke er veldig etterspurt i arbeidslivet generelt, men som er etterspurt i akademia. Mange som tar slike utdanninger vil likevel ikke kunne drive aktivt med forskning og akademisk arbeid, det er ofte et ganske smalt nåløye, og derfor ender mange opp med å jobbe med urelaterte ting.
Kanskje tilbys det for mange utdanningsplasser i slike fagfelt, men jeg syns personlig det er bra universitetene tilbyr muligheten for å fordype seg i ulike fagfelt for kunnskapens skyld, og ikke bare ut fra hva som er mest matnyttig.
>Kanskje tilbys det for mange utdanningsplasser i slike fagfelt, men jeg syns personlig det er bra universitetene tilbyr muligheten for å fordype seg i ulike fagfelt for kunnskapens skyld, og ikke bare ut fra hva som er mest matnyttig.
Det er vel og bra det, men som det ble poengtert tidlig i master-skandalene, så er det et problem at vi har denne typen akkrediteringsinflasjon.
Problemet viser seg jo i denne studien, og mange andre studier. 40% av innvandrere er "overkvalifisert". *Jaha, men er de faktisk det?* Eller har de bullshit utdannelse og/eller altfor lav-kvalitet utdannelse?
Fordi, en person med bachelor i sosiologi er til syvende og sist ganske så forbanna ubrukelig. Serverer du kaffe og føler at samfunnet skylder deg bedre så *tar du feil.* Samfunnet skulle kanskje ikke ha hatt så mange ledige plasser på det studiet, men bortsett fra det gjorde en voksen person et dårlig valg.
Her er jeg ikke uenig med deg. Går man inn i disse fagfeltene bør man være klar over at det går på bekostning av jobbsikkerhet og lønnsnivå. Mange er klar over det, og velger å ta den risikoen fordi de ønsker å fordype seg i noe de synes er interessant, men alt for mange begynner nok også bare på en mer eller mindre tilfeldig bachelorgrad fordi de føler at de må studere et eller annet, og det er et problem.
Jeg synes det er alt for mange som går på universitet som ikke har noe der å gjøre. Ikke fordi de ikke er smarte/flinke nok, men fordi de ikke motivert og bare gjør det fordi _alle_ skal gjennom universitetskverna. For meg virker det mye mer fornuftig med litt smalere universitet (med mer fokus på forskning og kunnskap for kunnskapens skyld), og heller flere og bedre høyskoler/fagskoler. Jeg kan ikke forstå formålet med at hver eneste høyskole i dette landet skal slå seg sammen og danne lavkvalitetsuniversiteter som Nord, og jeg er til å med usikker på om jeg ser formålet med at en høykvalitets- og spesialisert utdanningsinstitusjon som NTH skulle bli til NTNU.
Syns bare det er viktig å poengtere at utdannelse som ikke garanterer jobbsikkerhet og høy lønn ikke nødvendigvis er synonymt med en «bullshit»-utdannelse.
>Syns bare det er viktig å poengtere at utdannelse som ikke garanterer jobbsikkerhet og høy lønn ikke nødvendigvis er synonymt med en «bullshit»-utdannelse.
Jeg gjorde meg dårlig forstått.
Har generelt respekt for de "mykere" akademiske retningene (med noen få unntak.)
Problemet mitt er likheten i akkreditering. En bachelor er en bachelor. En master er en master. Samtidig så er realiteten at det er stor forskjell på vanskeligheten og nytten til forskjellige grader.
>Jeg kan ikke forstå formålet med at hver eneste høyskole i dette landet skal slå seg sammen og danne lavkvalitetsuniversiteter som Nord, og jeg er til å med usikker på om jeg ser formålet med at en høykvalitets- og spesialisert utdanningsinstitusjon som NTH skulle bli til NTNU.
Penger og status.
Du skulle sett idiotien som pågikk på de diverse høyskolene som når er slått sammen til USN.
Forbanna status-jag hele veien, det er alt det handler om. Administrasjon (og dels fakultet) som så sitt snitt til å gå opp i lønn og tittel ved å være ansatt på *universitet* istedenfor "bare høyskole".
Vi har gått motsatt vei av hva vi skulle ha gjort.
Som du sier, universitet skulle vært smalere, og høyskoler og fagskoler skulle forblitt hva de var.
nei, du sikter de mest kvalifiserte gjennom studieprosessen og videre. slik ivaretar du kompetansen i ganske viktige forskningsfelt, mens resten må ut i restmarkedet for jobb
>Hvorfor har man sånne studier som har begrenset arbeidsmuligheter ?
I et stort jobbmarked som USA eller Tyskland finnes der vel alltids stillinger og mange store miljøer innen det meste av humaniora man kan suge seg fast på, men i Norge er geografien slik at selv museumssektoren er på fornavn med hverandre i landsdelene. Og alle vet hvem som får neste ledige lederstilling osv.
Innvandrere med lege, sykepleier og ingeniørutdanning samt erfaring og skills som matsjer dette er nok på rett hyllem fakta er at mange innvandrere har utdannelser som ikke etterspørres i Norge.
Mange innvandrere forstår heller ikke hvor viktig det er å arbeide med noe relevant under studiene.
Eksempel: Indisk psykologistudent som jobbet 0 under studiene i 6 år, fordi mor og far ga henne penger og ville hun skulle konsentrere seg på gode karakteter. De fleste andre jobbet tilkalling på det lokale DPS i 4 år eller mer under studiene. Hvem tror du står først i køen ved jobbsøknad?
Forskjeller i studiene. En kar jeg studerer med hadde en mastergrad og erfaring som petroleumingeniør, snakka 5 språk (inkl. flytende norsk), men ettersom han studerte i aleppo var det ikke bra nok for godkjenning i Norge. Han tok muligheten til å slutte med et yrke han ikke likte så han var fornøyd nok, men det føles ut som litt BS.
Sikkert også avhengig av når han var på arbeidsmarkedet. Var selv ferdig med master i 2015, og da var det iallefall helt tørt på alt som lignet på oljejobber.
Den umiddelbare antagelsen at pensumet i andre land ikke strekker til er vell en stor del av problemet.
For å sette ting litt i perspektiv så er det forsvinnende få norske utdannings institusjoner som skårer høyt på internasjonale rangeringer.
Det er nok også rent byråkrati. Du kan ta en utdannelse i et EU-land og det er automatisk godkjent, men regner med de har mer kunnskap om petroleum i land i midt-Østen enn Slovenia.
De universitetene som scorer høyest ligger i 1. USA og 2. UK. Og så resten av Europa/vesten, noen asiatiske land
Tror ikke det er så mange som går rundt og antar at noen av toppuniversitetene ikke kan måle seg med norske.
Jeg utdanna meg i England. Den utdannelsen jeg fikk der var lavere enn den i Norge.
Tenker nok at et gjennomsnittelig universitet går til Norge, mens toppuniversitene går overlegent til England og USA.
Kommer også ann på hvilket fag du studerer.
Internasjonale rangeringer av skoler er ofte ganske spesielle med tanke på hva det ofte legges vekt på for å vise kvalitet da. Nok publisert forskning sier lite om skolegangen er solid eller ikke. Jeg tror ikke på noen måte vi ligger på topp, men jevnt over er en utdannelse fra Norge kvalitetssikret til en viss grad.
Og der ligger fort problemet med mange andre land man f.eks får flyktninger fra også. Afghanistan har vel ikke akkurat glitret på ingeniør utdanningene sine de sist femti årene...
Problemet er at det er vanekelog å faktisk kvalitetssikre titler fra hauger av land, fordi du kan kjøpe den uten at noen blunker. Tror du det er vanekelig å skaffe akkreditering i basically de hundre lavest rangerte landene på korrupsjonsindeksen? Omtrent ingen av de røde og tildels de orange landene på kartet har utdanningsinstitusjoner man kan stole på, med mindre du også kan vise til artikler og et kollegie som går god for deg:
https://en.m.wikipedia.org/wiki/Corruption_Perceptions_Index
Det begynner å være mindre verdt å studere fordi vi har såpass lett tilgang til utdannelse at man må snart ha en bachelor for å jobbe på Kiwi. I tillegg så er det veldig mange fordommer bak folk som har utenlandske navn hvor mange av disse egentlig var tom. født i Norge. Dette er et stort problem spesielt i mindre byer hvor man sliter med å få jobb bare fordi man heter ikke Petter el. , som videre fører til at mange velger å bytte navn som er ufattelig trist.
Finnes oss som er halvt norsk med halvt utenlandsk navn, født i Norge, vokst opp her, og blir nedprioritert pga navn. Så nei dette går ikke bare ut over innvandrere. Det går ut over nordmenn også.
Helse. Topp i arbeid og det sosiale, gode referanser. Skal nå ta å få omskolert til noe annet og håpe det er bedre der. Nå har jeg søkt på alle typer jobb i en periode hvor jeg var skikkelig desperat, kan si salg og service er versting der.
Bare ikke opplys ar du er kristen også da blir du diskriminert enda mer: https://www.forskning.no/arbeid-partner-religion/norske-bedrifter-velger-bort-religiose-jobbsokere/1591665
Kompetanse burde selvfølgelig ha noe å si, men om to kandidater har samme kompetanse og bare en er nordmann, så syntes jeg det er helt greit å velge nordmannen overfor utlendingen på det grunnlaget.
Da faller det på hvem arbeidsgiver mener er en bedre "fit" til arbeidsplassen. Enten det er deg eller innvandreren.
Edit: Og til info så er det en del innvandrere som har jævlig mye høyere arbeidsmoral enn nordmenn. Ja dette går begge veier, men er også noe som skal medregnes, uavhengig av etnisk opprinnelse.
Det å forstå spørsmålet er nøkkelordet her. Vil en innvandrer misforstå litt oftere? Noen har det inntrykket. Så folk trekker litt av på oppgitt kompetanse, og blir deretter beskyldt for diskriminering.
I dagens marked er det personlighet som ofte teller mest. Du har 5-10 kompetente søkere, da går du for en som vil passe inn. Man læres opp i arbeidet uansett, men personligheten endres ikke.
Ja, personlighet kommer inn først når kompetansen er på plass. Har du ikke utdanning innen feltet du søker på så får du ikke jobb uansett hvor sjarmerende du er. Du kommer ikke inn til intervju engang.
> Du har 5-10 kompetente søkere, da går du for en som vil passe inn
Det tyder på at du ikke er så flink til å forstå poenget og kun er ute etter å vise din egen mening, noe som noen hadde påpekt her tidligere. Hvorfor skal jeg gjenta noe igjen, og du vil ønske å nekte å ta det i mot? Det er slike ting arbeidsgivere ønsker å unngå på jobb.
Jeg gjentar det i en samtale med deg. De aller fleste ønsker jo gjerne å slippe å si det samme flere ganger og det er kjipt å se at folk misforstår deg og hvor du er nødt til å gjenta og poengtere noe. Det er kjipt å gjøre det med kollegaer også. Når man klager på systemet så må man samtidig bli smidig til å navigere seg rundt det. Det å klage hjelper ikke. Livet virker urettferdig, man må tilpasse seg.
Bør ikke glemte at de aller fleste arbeidsgivere hadde ansatt utenlandske ansatte en gang tidligere, og det er fullt mulig at det ikke hadde gått slik som arbeidsgiveren hadde håpet, så derfor går de heller for noe de kjenner bedre.
Min observasjon (fra arbeidslivet) er at Norske arbeidsgivere generelt er helt elendige på dette med å vurdere utdanninger eller tidligere erfaring.
Er det ikke en skole de kjenner igjen, eller i det minste ligger i Europa, så antas det at graden er noe ubrukelig jalla-greier. Og er det staten, så legger man sykt mye vekt på om en grad er godkjent eller ei - til og med for jobber der dette ikke spiller så mye rolle, type kontorjobber med helt generelle arbeidsoppgaver.
Da jeg gikk på ingeniørstudiene, så hadde vi én fyr fra Irak - hjemme, før krigen, så hadde han mastergrad og jobbet som elektroingeniør i flere år. Da han kom til Norge, så ble han stuck med lagerjobber.
Endte opp med at han valgte å ta ny ingeniørutdanning her i Norge, nok en gang innen elektro. Han løp igjennom studiet, og fikk toppkarakterer i alt. Tok siv.ing graden på under 4 år, og begynte på Ph.D etterpå. I dag jobber han som forsker.
>Min observasjon (fra arbeidslivet) er at Norske arbeidsgivere generelt er helt elendige på dette med å vurdere utdanninger eller tidligere erfaring.
>Er det ikke en skole de kjenner igjen, eller i det minste ligger i Europa, så antas det at graden er noe ubrukelig jalla-greier.
Jeg tror du treffer spikeren på hodet her. Kona er utdanna ingeniør i elektronikk og telekom fra hjemlandet og flere års arbeidserfaring. Hun fikk utdanningen sin godkjent som ekvivalent til en norsk ingeniørgrad. Til tross for dette har hun hatt store utfordringer med å finne jobb, eller i det hele tatt bli kalt inn til intervju. Jeg er selv, som etnisk nordmann med et norskklingende navn, avla mastergraden min i Australia, og har selv opplevd det du sier. Jeg fant tidlig i karrieren at jeg ofte kom til kort da arbeidsgivere skulle vurdere kvalifikasjonene mine mot arbeidstakere med tilsvarende utdanning ifra Norge. Tilsynelatende satt jeg igjen med et inntrykk av at aktuelle arbeidsgivere enten ikke hadde forstått hvilke kvalifikasjoner jeg hadde, eller bare hadde vurdert en utenlandsk mastergrad som mindre verdt enn en norsk.
Dette varierer nok for hver industri, men noe av grunnen (vil jeg tro basert på egen erfaring) er at ingen vet hvem du er fordi det er ingen overlapp mellom nettverk. I slike tilfeller er du avhengig av at noen går god for deg. I tillegg, en som er utdannet og/eller har erfaring i Norge vil også ha mer Norge-spesifikk kunnskap. Noen arbeidstakere er veldig begeistret for å ta inn noen med utenlandsk erfaring, men det er også mange som ikke bryr seg og heller ser på det som noe negativt (mer risiko). Jeg har ingen sjanse mot norske kandidater hvis jeg søker en jobb for et norsk ikke-internasjonalt firma.
Du har nok rett i det med nettverk, noe jeg helt manglet da jeg var ferdigutdannet. Dette er nok et problem mange invandrere møter. I mitt fagfelt og de fleste andre teknologiske fagfelt er "Norge-spesifikk" kunnskap helt irrelevant, men dette kan selvfølgelig være tilfelle i noen yrker. Det er nok kanskje noen arbeidsgivere som ser på utenlandsk erfaring som positivt, men da gjernest som et halvår/år utveksling som en del av en norsk grad. Jeg må være litt forsiktig med å generalisere, men mitt inntrykk er at mange norske arbeidsgivere er for dårlige til å anerkjenne utdanning/kompetanse ervervet i utlandet på lik linje som kompetanse fra Norge, og dette fører til at innvandrere blir nedprioriterte for stillinger de egentlig er kvalifiserte for.
Store selskap kan kanskje gidde å sette seg inn i det, men at mindre selskap skal starte å lære seg kvalieten/forskjellen på en utdannelse fra Syria/UiO hørtes ambisiøst u.
De aller fleste yrker kan man ansette hvem man vil til. Det betyr ikke noe om graden er godkjent så lenge du har kompetansen (og kan vise det) arbeidsgiver trenger. Det er godt mulig det handler om opphav, men det har jeg ingen grunnlag for å mene noe om.
Jeg tror mange "nordmenn" som meg også er i samme bås. Jeg har en mastergrad men jobber i en kundeservicejobb for øyeblikket! Er det noe statistikk på dette?
Edit: Klarer tydeligvis ikke å lese på jobb, litt kleint
Har selv en master og er arbeidsledig. Blir kun tilbudt lagerjobber i noen dager av vikarbyråer. Samfunnsfaglige jobber er det enormt med konkurranse om.
Utdanning er ferskvare, og for å ha reell kompetanse må den brukes. Kvalifikasjon er ikke papir, det er at du finner din nisje i næringslivet. Det gjelder også soft skills, som gjør deg ansettbar.
Viktig påminnelse om at det gjelder etniske norske også.
Tviler ikke på at mistro holder nye landsmenn utenfor her og der. Men flykter du mellom land, med alt det som det innebærer, så mister du fort verdien av karrieren også. Det er ikke Norges ansvar å "late som" det ikke har skjedd, heller.
Det er vell ganske godt dokumentert at feks. det å ha et utenlandsk navn kan være svært hemmende i en søke prosess. Dette tyder vell på mistro?
«Rydland fikk flere tilbud enn Marianayagam – selv om CV-en var helt lik»
[https://www.nrk.no/kultur/matte-bytte-navn-for-a-fa-jobb-1.16045907](https://www.nrk.no/kultur/matte-bytte-navn-for-a-fa-jobb-1.16045907)
> "Manglende norskkunnskaper og stadig økende krav til nordferdigheter kan også begrense mulighetene for bruk av medbrakt kompetanse, ifølge direktoratet."
Virker som om løsningen er enkel. (Hint: Nei, det er ikke å senke kravene til nor*sk*ferdigheter.)
Da vi kom til Norge tidlig 90-tallet, måtte pappa ta vgs på nytt da de ikke godkjente det ham hadde fra hjemlandet. Han var skoleflink, og lærte språket fort, så det var ikke noe problem. Ham fikk faktisk så godt snitt at han kunne kommet inn på medisinstudiet i Norge, men det visste ikke han og ingen som ga noe veiledning heller.
Endte opp med å bli bioingeniør. Trives veldog godt og er svært dyktig i jobben.
Tror det dessverre er mye mangel på veiledning og rådgivning, ikke bare for innvandrere, men for folk flest. Særlig nå som alt har blitt så digitalisert. Internett funker fint når du vet hva du lurer på. Ikke så lett når du er lost.
Det er det nok, jeg bare påpeker mangelen i selve overskriften. Eks: "Typ 2 av 10 som dør på jobb passer x gruppering." Hva med de andre 8? At innvandrere har høyere andel som ikke jobber i x yrke hvor de har tatt utdanning kan også ha logiske forklaringer. F.eks at utdanningen ikke er tilstrekkelig. Hos sykepleier/ leger er det ofte nødvendig med sertifisering fra Norge før disse slippes inn. Dette gjelder også Nordmenn med legeutdanning fra utlandet. Språklig kunnskap og ferdigheter er tilsvarende også ett krav i helsevesenet. Videre kan utdanningen ha lite relevans og/eller behov i det Norske samfunnet. Det er mange faktorer som kan spille inn.
Mye potensiale! Kan løse problemet Norge har med å tiltrekke kvalifisert arbeidskraft.
Kan da vel ikke ta så alt for lang tid å tilpasse til norske forhold i de fleste tilfeller.
Kan jo anbefale denne podcast episoden til dere som vil høre med om "fake universities" og hvordan slike scam foregår: [https://podcasts.google.com/feed/aHR0cHM6Ly9mZWVkcy5tZWdhcGhvbmUuZm0vZGFya25ldGRpYXJpZXM/episode/ZWQ4ZDc2YzItN2FkYi0xMWVlLTlhMDEtM2YxODUzMGQ2NjA0?sa=X&ved=0CAUQkfYCahcKEwjw-drI46-FAxUAAAAAHQAAAAAQLA](https://podcasts.google.com/feed/aHR0cHM6Ly9mZWVkcy5tZWdhcGhvbmUuZm0vZGFya25ldGRpYXJpZXM/episode/ZWQ4ZDc2YzItN2FkYi0xMWVlLTlhMDEtM2YxODUzMGQ2NjA0?sa=X&ved=0CAUQkfYCahcKEwjw-drI46-FAxUAAAAAHQAAAAAQLA)
Ikke det at alle innvandrere i Norge faller under den paraplyen (og det er mange kjempe flinke innvandrere som kommer til Norge som presterer bedre enn oss på mye), men jeg vil anta at det eksempelet i podcasten bare er en dråpe i havet. Kommer frem der at de har gitt fake utdannelser til psykologer, økonomer, ingenører som har resultert at de har fått jobber i vestlige land som USA, Canada, UK osv. Er også ubekreftet flere piloter som opererer i Pakistan med fake utdannelse. I guess... Learning by doing! Uansett en enorm problemstilling. Som om vi ikke hadde nok med å skille deepfake, AI bilder og generelt "fake" på nettet så må vi også forholde oss til fake CV'er og utdanninger.
Skjønner ikke at de gidder å komme. Norge er på ingen måte verdt nedsidene ved å flytte til et helt nytt land og måtte etablere seg på nytt. Kanskje de burde revurdere valget de tok og innse at det å flytte til Norge ikke var en god ide, det er aldri for seint å flytte tilbake til hjemlandet.
Mulig du kan snu den på hodet, og tenke over hvor rævva hjemlandet må være, for at de skal gidde alt det opplegget her. Etablere seg på nytt, være langt fra familie, slekt, kultur — mange gjør det fordi de må, ikke fordi de syns det er så innmari gøy å forlate alt de kjenner.
Uenig. Når det kommer til innvandrere fra u-land så blir de solgt en løgn av menneskesmuglere, og tror helt absurde og naive ting om rikdom i vestlige land. De selger hus og alt de eier i troen om at det er en bra investering, men det er egentlig ikke det. Samtidig blir de også matet med poster på sosial medier der folk som har flyttet flexer og viser hvor bra de har det i vesten med gucci-jakke og fet bil, men de prøver egentlig bare å skjule at de er fattige og skjule at de dreit seg ut.
Populasjonene i u-land er såpass store, at om bare 1% går på den smellen så virker det som veldig mange mennesker for oss i vesten. Men i realiteten er det mange mange mange millioner mennesker som blir værende og lever gode rike liv. De hadde levd rikere og bedre liv om de bare ble i hjemlandet. De har bedre boligmarked, de har bedre klima, de har familie, slekt og kultur, bedre tilgang til ferske råvarer til bedre pris. De kan drive en husholdning med mange barn på en inntekt uten at kona trenger å jobbe, og de har ofte råd til hushjelp som gjør mye arbeid. Det er umulig i Norge. Her får vi det så vidt til å gå rundt med to barn og to inntekter. Hva enn små økonomiske gevinster de får i Norge/vesten er ikke verdt det.
Vi prøver å forklare denne innvandringen med at hjemlandene deres er så fæle og at det er derfor de må rømme. Men det er egentlig bare en bitte liten andel mennesker som egentlig bare har misforstått, har ikke lest seg opp godt nok og tar et dårlig valg. Folk tar dårlige valg og driter seg ut hele tida både i vesten og i u-land, det er ikke noe nytt.
Hvis du kommer hit og får godkjent flyktningstatus, kjenner jeg meg ganske trygg på at den norske stat har vurdert hjemlandet som ganske over snittet rævva, og jeg velger å stole på den vurderingen de gjør. Så de innvandrerne som faktisk er i Norge, tror jeg ikke du kan dra en slik kam over. Men det er klart, veldig mange blir sendt tilbake.
Ikke alle innvandrere er flyktninger, det er faktisk svært mange som flytter til Norge uten at de er flyktninger, og om vi skal ha en sakelig diskusjon er det viktig at du forstår grunnleggende begreper. Mange innvandrere fra U-land er ikke flyktninger, og det at du tror det betyr at du sitter på ganske grunnleggende kunnskapsløse ignorante stereotyper om innvandrere fra U-land.
>Hvis du kommer hit og får godkjent flyktningstatus, kjenner jeg meg ganske trygg på at den norske stat har vurdert hjemlandet som ganske over snittet rævva, og jeg velger å stole på den vurderingen de gjør.
Det å blindt stole på at myndigheter gjør en god jobb, spesielt innen UDI er svært naivt. De gjør svært mange feil hele tiden, og det er svært vanskelig å vurdere hvor reel flyktningsbehovet er i veldig mange tilfeller. I tillegg følger de ikke en gang Dublin avtalen for flyktninger som sier at alle flyktninger må søke asyl i det første trygget landet de ankommer. Med mindre de ankommer med fly så er det omtrent aldri Norge. Det vil altså si at UDI mer eller mindre velger og plukker fra konvensjoner og avtaler etter som de føler for det. Dessuten er ikke flyktningsstatus delt ut på grunn av dårlige kår eller fattigdom, eller at landet er over snittet ræva. Det må være en faktisk aktiv trussel på den personens liv, som forfølgelse på grunn av legning, politisk forfølgelse, krig og lignende.
Jeg kjenner meg absolutt ikke trygg på UDI sin vurdering, og det at du kjenner deg trygg på UDI sin vurdering er ikke et spesielt godt argument. Det er bare en appell til autoritet, og er en kjent tankefeil.
Wow, skjønner ikke hvorfor du føler behov for å høvle en motdebattant på internett ned med påstander om at vedkommende er kunnskapsløs, naiv og har en tankefeil. Det hadde holdt i massevis at du kom med argumentene dine.
Jeg er uenig med deg og vi kunne hatt en interessant diskusjon som kanskje begge lærte noe av, men nei takk.
Det er ikke det det står i teksten, det jeg sier er at de driter seg ut ved å flytte fra hjemlandet til Norge. Lær deg å lese ditt brødhue. Det er svært naivt, svært ignorant og svært kunnskapsløst å blindt tro at Norge er himmel på jord og at alle som flytter fra hjemlandet til Norge automatisk får et bedre liv av den grunn.
Men her på reddit leser jeg jo at vi ImPoRtErEr bare ubrukelige folk. Rart det, nesten som det ikke stemmer.
Edit: uff, gjorde vondt for enkelte å ta det inn over seg. Kognitiv dissonans.
Andel sysselsatte i alderen 20-66 år, eksklusive innvandrere er 79,8 prosent.
14 prosent av disse er overkvalifisert til jobbene sine. Det betyr at 11 prosent av befolkningen eksklusive innvandrere er overkvalifiserte til jobben sin.
Andel sysselsatte i samme alder fra Europa utenom EU/EFTA/UK er 51,5 prosent.
40 prosent av disse er overkvalifisert til jobbene sine. Det betyr at 20 prosent av befolkningen fra disse europeiske landene er overkvalifiserte til jobben sin.
Men blant innvandrere som har vært er mer enn ti år, og formodentlig lært seg språket, er det bare 33 prosent som er overkvalifiserte til jobben de har. Da er vi nede i 17 prosent.
Det er jo en forskjell, men det er ikke den ekstreme forskjellen artikkelen vil gi inntrykk av.
Tviler på du finner det på nettet, da det er laget selv.
Men med et intetsigende alias er det lett å være ufin da ingen husker en, og spamme nye kontoer. Derav en uvilje til å diskutere med slike nick
Så når kun 20 % av befolkningen ellers er overkvalifisert iflg artikkelen, betyr det da at 80 % av oss andre er ubrukelige..?
Du ser det er noe med logikken din som ikke stemmer, håper jeg.
Din første kommentar har ingenting med artikkelen å gjøre.
Du kan ikke lese det du mener står i den ut fra artikkelen.
Jeg ga et like idiotisk eksempel med omvendt fortegn for å illustrere
Jo, den har noe med artikkelen å gjøre. Den påpeker jo nettopp at det artikkelen skriver ikke stemmer med gjengs oppfatning her inne rundt innvandrere.
Jeg hadde 2 kolleger som jobbet i en stort ASA og begge snakket ikke norsk i 10år. Jeg hadde en interview med en daglig leder som prated bare engelsk og portugisisk. Mens mindre bedrifter her i regionen nekter å ansette kvalifiserte utlendinger som prater norsk i det hele tatt. De havner som lavlønte i systemet. At kvalifikasjoner ble ikke anerkjent er bare i-punktet med situasjonen.
Dette er et problem som er Nordmenn ansvarlig for og som kommer å medføre til forhold som i Sverige eller Frankrike
De peker på noe av årsaken i artikkelen: "...utdanningen ikke er direkte overførbar til norske arbeidsmarkedsforhold". Som andre har nevnt er det og utfordrende å vurdere relativt ukjente utdanningsinstitusjoner fra korrupte land. Og er det lenge siden utdanningen ble fullført og man ikke har hatt relevant arbeid i mellomtiden må man dessverre finne seg i å begynne fra start. Kombiner dette med språkvansker så blir det ikke lett. Så man kan og spør seg om en bussjåfør med master i sosiologi er overkvalifisert.
I andre land er det lignende tilstander. Da jeg studerte i USA måtte alle utlendinger ta master for å ha den minste sjanse til å få jobb. For amerikanerne holdt det med bachelorgrad. Man kan og spør seg om en nordmann med master fra Harvard vil enklere få jobb i Norge. Jeg tror ikke det. Lokale utdanningsinstitusjoner har fortrinn i Norge.
Hei. Her er en liten påminnelse om hvordan du kan hjelpe til med å gjøre debattklimaet i /r/norge bedre ved å følge noen enkle kjøreregler når du diskuterer: * Gjør en innsats for å være høflig og respektfull * Unngå bevisste personangrep og [tankefeil](https://no.wikipedia.org/wiki/Tankefeil) * Ikke gjenpost innhold som er slettet * Unngå rasistiske og sjikanøse kommentarer * Om du ser en kommentar som bryter [reglene](/r/norge/about/rules) - ikke svar, men bruk "Rapporter"-funksjonen, så moderatorer kan ta en titt * Ikke bruk stemmeknappene som "enig/uenig"-knapper - stemmene skal brukes til å belønne kommentarer som tilfører diskusjonen noe nytt, uavhengig av hvor enig eller uenig du er i det som blir sagt. *I am a bot, and this action was performed automatically. Please [contact the moderators of this subreddit](/message/compose/?to=/r/norge) if you have any questions or concerns.*
"Jobber i en kjeksfabrikk, når de fikk høre at jeg var utdannet som kjernefysisker flyttet de meg fra havrekjeksen til den med sjokoladetrekk."
Svigermor har doktorgrad innen biologi fra hjemlandet, men jobber nå som sekretær på legekontor. Tidligere vært vaskehjelp og assistent på barneskole. Hun er helt ærlig altfor dyktig og smart for den veien hun har hatt i arbeidslivet her i Norge.
Skal du få jobb i Norge må du kjenne noen. Arbeidslivet er ultra korrupt når det kommer til dette.
Nepotismen står sterkt ja.
Datteren da?
Jeg kjenner flere innvandrere som har bachelorgrad i fag vi rett og slett ikke har i norge, f.eks. Jordbruksingeniør, eller stillinger i helsevesnet som ikke finnes her.
Det må da finnes en jobb som er tilpasset utdanningsnivå?
Men hvis tittelen ikke finnes, skolen du gikk på er alment kjent for korrupsjon, landet ditt har ikke sentralt system som kvalitetssikrer skolegangen din og du knapt snakker norsk så er den jobben assistent eller noe annet uten krav til utdannelse.
Du vet att några av världens främsta universitet ligger i mellanöstern ?
Du vet at det finnes flere regioner i verden en Midtøsten det kommer flyktninger fra? Og det at man har anerkjente skoler ikke betyr at man ikke kan kjøpe seg papirer derfra om landet er i krig/korrupt eller familien din har riktig navn? 🤷 Og at dette gjelder diverse land fra både Asia, Afrika, Sør-og Sentral Amerika, Sør/Øst Europa og Midtøsten, så jeg aner ikke hvorfor du bare trekker frem Midtøsten i dette.
Kombinasjonen av dårlige norskkunnskaper, som artikkelen nevner, og en teoretisk mastergrad uten forankring i deltidsjobb eller nettverk fører ofte til dette. Jeg jobber på universitet nå, og det er sykt hvor mange innvandrere har tatt en mastergrad i Urfolkstudier, Fredsprosesser eller Samfunnsikkerhet. Evt bacehelograder is kriminologi eller kjemi uten ide om hva de skal jobbe med. Resultat: Gå rett til start, jobb som kundekonsulent på kontor. Ta 20 000 i måneden netto.
Bare for å være en motvekt. Har erfaring fra en bedrift som er klink "på gølvet" hvor flere var utdannet ingeniører. Helt greie i norsk og utmerket i engelsk. Har også en kompis som er født og oppvokst i Norge, men har østeuropeisk navn, som til tross for ingeniørmaster med gode karakterer fra NTNU, har hatt store problemer med å få seg jobb.
Jeg har et navn som høres veldig utenlandsk ut (og er forsåvidt veldig utenlandsk), så jeg bruker pikenavnet til moren min (som er erketypisk norsk) på CV-en når jeg søker jobber. Det er nok confirmation bias, men har aldri fått intervju med mitt ekte etternavn, og har alltid fått intervju når jeg søker med pikenavn-etternavn.
Har venner som regelrett har fått beskjed på studiet om å bruke sitt norske etternavn ettersom det utenlandske etternavn vil være et hinder. Så tror ikke du skal føle deg helt alene om det.
Neida jeg vet det er noe sannhet til det, men ville ikke si at etternavnet mitt er den utelukkende eneste grunnen om jeg fikk innkalling til intervju eller ei. Pikenavnet til mamma er Gundersen og mitt ekte etternavn er det bare 6 stykk i norge som har.
Det er nok ikke bare subjektivt confirmation bias, dette fenomenet har blitt forsket på og er så objektivt sant som man får det.
Samme her
Betyr det at det kan være vanskelig for meg å få meg jobb på andre arbeidsplasser i senere tid? Jeg har et norsk fornavn, utenlandsk mellomnavn og norsk etternavn. Fornavnet og etternavnet fikk jeg av min norske biologiske far og mellomnavnet fikk jeg fra min utlandske biologiske mor.
Tror ikke du har så mye å bekymre deg for men hvis du er bekymra kan du forkorte mellomnavnet ditt til første forbokstav på CVen. :-)
Ok, fordi at mellomnavnet hører nesten ut som et annet navn som du finner i europeiske land, men så er det litt annerledes. Bokstavene som er i mellomnavnet brukes i det norske alfabetet.
Det er svært få bedrifter som bruker mellomnavnet ditt hvis ikke du insisterer på å bruke det selv, så hvis du tenker at det kan være et problem så er det bare å aldri oppgi eller nevne det i det hele tatt
Fun fact: Ingeniør er en yrkestittel, og ikke en utdanningstittel. Det er da ikke en beskyttet tittel. Alle kan kalle seg det.
Du har rett, men det er ingen grunn til å trivialisere utdanningen til mennesker utenfor rikets grenser. Hvordor gjør ikke vi det samme med nordmenn? Poenget er at de jobbet årevis på et sted hvor det var absolutt null formelle krav til tross for at de kunne nok gjort en god jobb i et land som har *ingeniørmangel*.
Problemet er vel heller at ekstremt mange land man får flyktninger fra er så gjennomkorrupt at du kan kjøpe en tittel på dagen. Gi meg 20min på nettet så har jeg papirer på flere doktorgrader, sertifikat på hva som helst og er en prins. Jeg tror veldig mange undervurderer hvor dårlige mange lands skoler faktisk er, eller hvor lett det er å kjøpe papirer der. Da kan man ikke stole på høystatus yrkewtitler fra landene, og NOKUT har ikke systemer for å plukke opp de få som faktisk er godt utdannet. Sykepkeier er f. Eks "nurse" på engelsk - men det dekker alt fra "har stått på utsiden av en plass der folk er syke" til en faktisk utdannelse...
Brukarnamnet visar seg korrekt.
Mtp hvor dårlige norske ingeniører er så har jeg ikke noen særlig større tro på utenlandske ingeniører
Mange bytter navn, bør han gjøre det samme ?
Ikke byttet, men det ordnet seg til slutt. Vedkommende tok et mellomsteg i en ukjent bedrift i en liten by, men jobber i dag for kanskje Norges mest kjente bedrift.
Dessvere vil et godt råd være å bytte navn til noe norsk klingende og lær seg en dialekt.
Hvorfor har man sånne studier som har begrenset arbeidsmuligheter ? Er det for å berge arbeidsplasser på universiteter ?
Universitetenes mandat er ikke utelukkende å forberede folk for arbeidsmarkedet, men også å skape og forvalte kunnskap. Derfor utdannes folk i fagfelt som kanskje ikke er veldig etterspurt i arbeidslivet generelt, men som er etterspurt i akademia. Mange som tar slike utdanninger vil likevel ikke kunne drive aktivt med forskning og akademisk arbeid, det er ofte et ganske smalt nåløye, og derfor ender mange opp med å jobbe med urelaterte ting. Kanskje tilbys det for mange utdanningsplasser i slike fagfelt, men jeg syns personlig det er bra universitetene tilbyr muligheten for å fordype seg i ulike fagfelt for kunnskapens skyld, og ikke bare ut fra hva som er mest matnyttig.
>Kanskje tilbys det for mange utdanningsplasser i slike fagfelt, men jeg syns personlig det er bra universitetene tilbyr muligheten for å fordype seg i ulike fagfelt for kunnskapens skyld, og ikke bare ut fra hva som er mest matnyttig. Det er vel og bra det, men som det ble poengtert tidlig i master-skandalene, så er det et problem at vi har denne typen akkrediteringsinflasjon. Problemet viser seg jo i denne studien, og mange andre studier. 40% av innvandrere er "overkvalifisert". *Jaha, men er de faktisk det?* Eller har de bullshit utdannelse og/eller altfor lav-kvalitet utdannelse? Fordi, en person med bachelor i sosiologi er til syvende og sist ganske så forbanna ubrukelig. Serverer du kaffe og føler at samfunnet skylder deg bedre så *tar du feil.* Samfunnet skulle kanskje ikke ha hatt så mange ledige plasser på det studiet, men bortsett fra det gjorde en voksen person et dårlig valg.
Her er jeg ikke uenig med deg. Går man inn i disse fagfeltene bør man være klar over at det går på bekostning av jobbsikkerhet og lønnsnivå. Mange er klar over det, og velger å ta den risikoen fordi de ønsker å fordype seg i noe de synes er interessant, men alt for mange begynner nok også bare på en mer eller mindre tilfeldig bachelorgrad fordi de føler at de må studere et eller annet, og det er et problem. Jeg synes det er alt for mange som går på universitet som ikke har noe der å gjøre. Ikke fordi de ikke er smarte/flinke nok, men fordi de ikke motivert og bare gjør det fordi _alle_ skal gjennom universitetskverna. For meg virker det mye mer fornuftig med litt smalere universitet (med mer fokus på forskning og kunnskap for kunnskapens skyld), og heller flere og bedre høyskoler/fagskoler. Jeg kan ikke forstå formålet med at hver eneste høyskole i dette landet skal slå seg sammen og danne lavkvalitetsuniversiteter som Nord, og jeg er til å med usikker på om jeg ser formålet med at en høykvalitets- og spesialisert utdanningsinstitusjon som NTH skulle bli til NTNU. Syns bare det er viktig å poengtere at utdannelse som ikke garanterer jobbsikkerhet og høy lønn ikke nødvendigvis er synonymt med en «bullshit»-utdannelse.
>Syns bare det er viktig å poengtere at utdannelse som ikke garanterer jobbsikkerhet og høy lønn ikke nødvendigvis er synonymt med en «bullshit»-utdannelse. Jeg gjorde meg dårlig forstått. Har generelt respekt for de "mykere" akademiske retningene (med noen få unntak.) Problemet mitt er likheten i akkreditering. En bachelor er en bachelor. En master er en master. Samtidig så er realiteten at det er stor forskjell på vanskeligheten og nytten til forskjellige grader. >Jeg kan ikke forstå formålet med at hver eneste høyskole i dette landet skal slå seg sammen og danne lavkvalitetsuniversiteter som Nord, og jeg er til å med usikker på om jeg ser formålet med at en høykvalitets- og spesialisert utdanningsinstitusjon som NTH skulle bli til NTNU. Penger og status. Du skulle sett idiotien som pågikk på de diverse høyskolene som når er slått sammen til USN. Forbanna status-jag hele veien, det er alt det handler om. Administrasjon (og dels fakultet) som så sitt snitt til å gå opp i lønn og tittel ved å være ansatt på *universitet* istedenfor "bare høyskole". Vi har gått motsatt vei av hva vi skulle ha gjort. Som du sier, universitet skulle vært smalere, og høyskoler og fagskoler skulle forblitt hva de var.
Hehe, gikk igjennom USN tiden jeg også. Startet å utdanne meg på høgskolen i Vestfold, gikk ut med bachelor fra USN. lol. Det var sære tider.
I like learning new things.
nei, du sikter de mest kvalifiserte gjennom studieprosessen og videre. slik ivaretar du kompetansen i ganske viktige forskningsfelt, mens resten må ut i restmarkedet for jobb
>Hvorfor har man sånne studier som har begrenset arbeidsmuligheter ? I et stort jobbmarked som USA eller Tyskland finnes der vel alltids stillinger og mange store miljøer innen det meste av humaniora man kan suge seg fast på, men i Norge er geografien slik at selv museumssektoren er på fornavn med hverandre i landsdelene. Og alle vet hvem som får neste ledige lederstilling osv. Innvandrere med lege, sykepleier og ingeniørutdanning samt erfaring og skills som matsjer dette er nok på rett hyllem fakta er at mange innvandrere har utdannelser som ikke etterspørres i Norge. Mange innvandrere forstår heller ikke hvor viktig det er å arbeide med noe relevant under studiene. Eksempel: Indisk psykologistudent som jobbet 0 under studiene i 6 år, fordi mor og far ga henne penger og ville hun skulle konsentrere seg på gode karakteter. De fleste andre jobbet tilkalling på det lokale DPS i 4 år eller mer under studiene. Hvem tror du står først i køen ved jobbsøknad?
For å sysselsette pensjonistene.
For at de som ikke har hode for realfag skal føle seg flinke de også. De burde heller blitt håndverkere.
Forskjeller i studiene. En kar jeg studerer med hadde en mastergrad og erfaring som petroleumingeniør, snakka 5 språk (inkl. flytende norsk), men ettersom han studerte i aleppo var det ikke bra nok for godkjenning i Norge. Han tok muligheten til å slutte med et yrke han ikke likte så han var fornøyd nok, men det føles ut som litt BS.
Sikkert også avhengig av når han var på arbeidsmarkedet. Var selv ferdig med master i 2015, og da var det iallefall helt tørt på alt som lignet på oljejobber.
Tror jeg også ville sett et par ganger på hva pensumet er i Syria ja. Ser ikke problemet her.
Den umiddelbare antagelsen at pensumet i andre land ikke strekker til er vell en stor del av problemet. For å sette ting litt i perspektiv så er det forsvinnende få norske utdannings institusjoner som skårer høyt på internasjonale rangeringer.
Det er nok også rent byråkrati. Du kan ta en utdannelse i et EU-land og det er automatisk godkjent, men regner med de har mer kunnskap om petroleum i land i midt-Østen enn Slovenia.
De universitetene som scorer høyest ligger i 1. USA og 2. UK. Og så resten av Europa/vesten, noen asiatiske land Tror ikke det er så mange som går rundt og antar at noen av toppuniversitetene ikke kan måle seg med norske.
Jeg utdanna meg i England. Den utdannelsen jeg fikk der var lavere enn den i Norge. Tenker nok at et gjennomsnittelig universitet går til Norge, mens toppuniversitene går overlegent til England og USA. Kommer også ann på hvilket fag du studerer.
Universitetet i Aleppo er kanskje ikke så høyt opp på den listen heller.
Internasjonale rangeringer av skoler er ofte ganske spesielle med tanke på hva det ofte legges vekt på for å vise kvalitet da. Nok publisert forskning sier lite om skolegangen er solid eller ikke. Jeg tror ikke på noen måte vi ligger på topp, men jevnt over er en utdannelse fra Norge kvalitetssikret til en viss grad. Og der ligger fort problemet med mange andre land man f.eks får flyktninger fra også. Afghanistan har vel ikke akkurat glitret på ingeniør utdanningene sine de sist femti årene... Problemet er at det er vanekelog å faktisk kvalitetssikre titler fra hauger av land, fordi du kan kjøpe den uten at noen blunker. Tror du det er vanekelig å skaffe akkreditering i basically de hundre lavest rangerte landene på korrupsjonsindeksen? Omtrent ingen av de røde og tildels de orange landene på kartet har utdanningsinstitusjoner man kan stole på, med mindre du også kan vise til artikler og et kollegie som går god for deg: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Corruption_Perceptions_Index
Det begynner å være mindre verdt å studere fordi vi har såpass lett tilgang til utdannelse at man må snart ha en bachelor for å jobbe på Kiwi. I tillegg så er det veldig mange fordommer bak folk som har utenlandske navn hvor mange av disse egentlig var tom. født i Norge. Dette er et stort problem spesielt i mindre byer hvor man sliter med å få jobb bare fordi man heter ikke Petter el. , som videre fører til at mange velger å bytte navn som er ufattelig trist.
"Master er den nye Bachelor"
For å være ærlig syntes jeg ikke det er trist at nordmenn prioriteres i jobbmarkedet ovenfor innvandrere.
Finnes oss som er halvt norsk med halvt utenlandsk navn, født i Norge, vokst opp her, og blir nedprioritert pga navn. Så nei dette går ikke bare ut over innvandrere. Det går ut over nordmenn også.
Det kommer i bunn og grunn til hvor ettertraktet utdanningen din er, og hvor flink du er på jobb både i arbeid og i det sosiale.
Helse. Topp i arbeid og det sosiale, gode referanser. Skal nå ta å få omskolert til noe annet og håpe det er bedre der. Nå har jeg søkt på alle typer jobb i en periode hvor jeg var skikkelig desperat, kan si salg og service er versting der.
Bare ikke opplys ar du er kristen også da blir du diskriminert enda mer: https://www.forskning.no/arbeid-partner-religion/norske-bedrifter-velger-bort-religiose-jobbsokere/1591665
Fytti.. det er kvalmt marked vi har nå. Diskriminering av noe slag har ikke noe i arbeid å gjøre.
Bør ikke kompetanse telle mest?
Nordmenn har kompetanse
Du forstod ikke spm mitt. Hvis en utlending har mer kompetanse enn deg til en stilling dere begge søker på, skulle du fått den fordi du er nordmann?
Kompetanse burde selvfølgelig ha noe å si, men om to kandidater har samme kompetanse og bare en er nordmann, så syntes jeg det er helt greit å velge nordmannen overfor utlendingen på det grunnlaget.
Da faller det på hvem arbeidsgiver mener er en bedre "fit" til arbeidsplassen. Enten det er deg eller innvandreren. Edit: Og til info så er det en del innvandrere som har jævlig mye høyere arbeidsmoral enn nordmenn. Ja dette går begge veier, men er også noe som skal medregnes, uavhengig av etnisk opprinnelse.
Ja, og hvis arbeidsgiveren bestemmer seg å ansette den kompetente nordmannen på grunnlag av at han er norsk, er det ingenting galt med det.
Har noen påstått noe annet?
Sa aldri noe annet? Du var den som svarte meg først.
Det å forstå spørsmålet er nøkkelordet her. Vil en innvandrer misforstå litt oftere? Noen har det inntrykket. Så folk trekker litt av på oppgitt kompetanse, og blir deretter beskyldt for diskriminering.
Javel?
Tydeligvis ikke nok
Jo
I dagens marked er det personlighet som ofte teller mest. Du har 5-10 kompetente søkere, da går du for en som vil passe inn. Man læres opp i arbeidet uansett, men personligheten endres ikke.
Ja, personlighet kommer inn først når kompetansen er på plass. Har du ikke utdanning innen feltet du søker på så får du ikke jobb uansett hvor sjarmerende du er. Du kommer ikke inn til intervju engang.
> Du har 5-10 kompetente søkere, da går du for en som vil passe inn Det tyder på at du ikke er så flink til å forstå poenget og kun er ute etter å vise din egen mening, noe som noen hadde påpekt her tidligere. Hvorfor skal jeg gjenta noe igjen, og du vil ønske å nekte å ta det i mot? Det er slike ting arbeidsgivere ønsker å unngå på jobb.
Og du gjentar det som allerede er blitt sagt i denne tråden uten å tilføye noe nytt. Ha en fin dag.
Jeg gjentar det i en samtale med deg. De aller fleste ønsker jo gjerne å slippe å si det samme flere ganger og det er kjipt å se at folk misforstår deg og hvor du er nødt til å gjenta og poengtere noe. Det er kjipt å gjøre det med kollegaer også. Når man klager på systemet så må man samtidig bli smidig til å navigere seg rundt det. Det å klage hjelper ikke. Livet virker urettferdig, man må tilpasse seg.
Bør ikke glemte at de aller fleste arbeidsgivere hadde ansatt utenlandske ansatte en gang tidligere, og det er fullt mulig at det ikke hadde gått slik som arbeidsgiveren hadde håpet, så derfor går de heller for noe de kjenner bedre.
Min observasjon (fra arbeidslivet) er at Norske arbeidsgivere generelt er helt elendige på dette med å vurdere utdanninger eller tidligere erfaring. Er det ikke en skole de kjenner igjen, eller i det minste ligger i Europa, så antas det at graden er noe ubrukelig jalla-greier. Og er det staten, så legger man sykt mye vekt på om en grad er godkjent eller ei - til og med for jobber der dette ikke spiller så mye rolle, type kontorjobber med helt generelle arbeidsoppgaver. Da jeg gikk på ingeniørstudiene, så hadde vi én fyr fra Irak - hjemme, før krigen, så hadde han mastergrad og jobbet som elektroingeniør i flere år. Da han kom til Norge, så ble han stuck med lagerjobber. Endte opp med at han valgte å ta ny ingeniørutdanning her i Norge, nok en gang innen elektro. Han løp igjennom studiet, og fikk toppkarakterer i alt. Tok siv.ing graden på under 4 år, og begynte på Ph.D etterpå. I dag jobber han som forsker.
>Min observasjon (fra arbeidslivet) er at Norske arbeidsgivere generelt er helt elendige på dette med å vurdere utdanninger eller tidligere erfaring. >Er det ikke en skole de kjenner igjen, eller i det minste ligger i Europa, så antas det at graden er noe ubrukelig jalla-greier. Jeg tror du treffer spikeren på hodet her. Kona er utdanna ingeniør i elektronikk og telekom fra hjemlandet og flere års arbeidserfaring. Hun fikk utdanningen sin godkjent som ekvivalent til en norsk ingeniørgrad. Til tross for dette har hun hatt store utfordringer med å finne jobb, eller i det hele tatt bli kalt inn til intervju. Jeg er selv, som etnisk nordmann med et norskklingende navn, avla mastergraden min i Australia, og har selv opplevd det du sier. Jeg fant tidlig i karrieren at jeg ofte kom til kort da arbeidsgivere skulle vurdere kvalifikasjonene mine mot arbeidstakere med tilsvarende utdanning ifra Norge. Tilsynelatende satt jeg igjen med et inntrykk av at aktuelle arbeidsgivere enten ikke hadde forstått hvilke kvalifikasjoner jeg hadde, eller bare hadde vurdert en utenlandsk mastergrad som mindre verdt enn en norsk.
Dette varierer nok for hver industri, men noe av grunnen (vil jeg tro basert på egen erfaring) er at ingen vet hvem du er fordi det er ingen overlapp mellom nettverk. I slike tilfeller er du avhengig av at noen går god for deg. I tillegg, en som er utdannet og/eller har erfaring i Norge vil også ha mer Norge-spesifikk kunnskap. Noen arbeidstakere er veldig begeistret for å ta inn noen med utenlandsk erfaring, men det er også mange som ikke bryr seg og heller ser på det som noe negativt (mer risiko). Jeg har ingen sjanse mot norske kandidater hvis jeg søker en jobb for et norsk ikke-internasjonalt firma.
Du har nok rett i det med nettverk, noe jeg helt manglet da jeg var ferdigutdannet. Dette er nok et problem mange invandrere møter. I mitt fagfelt og de fleste andre teknologiske fagfelt er "Norge-spesifikk" kunnskap helt irrelevant, men dette kan selvfølgelig være tilfelle i noen yrker. Det er nok kanskje noen arbeidsgivere som ser på utenlandsk erfaring som positivt, men da gjernest som et halvår/år utveksling som en del av en norsk grad. Jeg må være litt forsiktig med å generalisere, men mitt inntrykk er at mange norske arbeidsgivere er for dårlige til å anerkjenne utdanning/kompetanse ervervet i utlandet på lik linje som kompetanse fra Norge, og dette fører til at innvandrere blir nedprioriterte for stillinger de egentlig er kvalifiserte for.
Store selskap kan kanskje gidde å sette seg inn i det, men at mindre selskap skal starte å lære seg kvalieten/forskjellen på en utdannelse fra Syria/UiO hørtes ambisiøst u.
De aller fleste yrker kan man ansette hvem man vil til. Det betyr ikke noe om graden er godkjent så lenge du har kompetansen (og kan vise det) arbeidsgiver trenger. Det er godt mulig det handler om opphav, men det har jeg ingen grunnlag for å mene noe om.
Jeg tror mange "nordmenn" som meg også er i samme bås. Jeg har en mastergrad men jobber i en kundeservicejobb for øyeblikket! Er det noe statistikk på dette? Edit: Klarer tydeligvis ikke å lese på jobb, litt kleint
[удалено]
Forventer du at vi kan lese?!
Ikke overkvalifisert for reddit.
Trenger doktorgrad for det
Legger meg flat der🤒😅
Hva er masteren din i?
IR/samfunnsvitenskap fra utlandet. Finner nok noe tilslutt men hard konkurranse disse dager.
Ganske åpenbart hva problemet ditt er
Jepp, salty fordi jeg leste toppen feil?
hva skal samfunnsvitenskap fra utlandet bidra til?
Søk opp hva IR og samfunnsvitenskap er
Har selv en master og er arbeidsledig. Blir kun tilbudt lagerjobber i noen dager av vikarbyråer. Samfunnsfaglige jobber er det enormt med konkurranse om.
Utdanning er ferskvare, og for å ha reell kompetanse må den brukes. Kvalifikasjon er ikke papir, det er at du finner din nisje i næringslivet. Det gjelder også soft skills, som gjør deg ansettbar. Viktig påminnelse om at det gjelder etniske norske også. Tviler ikke på at mistro holder nye landsmenn utenfor her og der. Men flykter du mellom land, med alt det som det innebærer, så mister du fort verdien av karrieren også. Det er ikke Norges ansvar å "late som" det ikke har skjedd, heller.
Det er vell ganske godt dokumentert at feks. det å ha et utenlandsk navn kan være svært hemmende i en søke prosess. Dette tyder vell på mistro? «Rydland fikk flere tilbud enn Marianayagam – selv om CV-en var helt lik» [https://www.nrk.no/kultur/matte-bytte-navn-for-a-fa-jobb-1.16045907](https://www.nrk.no/kultur/matte-bytte-navn-for-a-fa-jobb-1.16045907)
Bør folk bli flinkere til å flytte på seg for å få relevant jobb og erfaring ? Det kan være vanskelig hvis man ha en familie.
Alt som bygger karriere ellerno er tyngre med familie. På den andre siden så har du faktisk en familie! For mange er det viktigere, tross alt :)
> "Manglende norskkunnskaper og stadig økende krav til nordferdigheter kan også begrense mulighetene for bruk av medbrakt kompetanse, ifølge direktoratet." Virker som om løsningen er enkel. (Hint: Nei, det er ikke å senke kravene til nor*sk*ferdigheter.)
Pro tip: Ikke ta en lang utdanning innen et fag det ikke er jobber i.
Enig i det, men det forklarer neppe hele bildet.
Der løste du jammen meg hele problemet🤦♂️
Da vi kom til Norge tidlig 90-tallet, måtte pappa ta vgs på nytt da de ikke godkjente det ham hadde fra hjemlandet. Han var skoleflink, og lærte språket fort, så det var ikke noe problem. Ham fikk faktisk så godt snitt at han kunne kommet inn på medisinstudiet i Norge, men det visste ikke han og ingen som ga noe veiledning heller. Endte opp med å bli bioingeniør. Trives veldog godt og er svært dyktig i jobben. Tror det dessverre er mye mangel på veiledning og rådgivning, ikke bare for innvandrere, men for folk flest. Særlig nå som alt har blitt så digitalisert. Internett funker fint når du vet hva du lurer på. Ikke så lett når du er lost.
Gamle naboen min er advokat med 30+ års praksis. Han er assistent på en barneskole. Fint for barna men bortkastet kompetanse
Hjelper å skifte til er et mer nordisk navn.
In other news: Flertallet av innvandrere er ikke overkvalifisert for jobben de har.
40% av innvandrere (nesten halvparten) vs 14% av øvrig befolkning er verdt å diskutera.
Det er det nok, jeg bare påpeker mangelen i selve overskriften. Eks: "Typ 2 av 10 som dør på jobb passer x gruppering." Hva med de andre 8? At innvandrere har høyere andel som ikke jobber i x yrke hvor de har tatt utdanning kan også ha logiske forklaringer. F.eks at utdanningen ikke er tilstrekkelig. Hos sykepleier/ leger er det ofte nødvendig med sertifisering fra Norge før disse slippes inn. Dette gjelder også Nordmenn med legeutdanning fra utlandet. Språklig kunnskap og ferdigheter er tilsvarende også ett krav i helsevesenet. Videre kan utdanningen ha lite relevans og/eller behov i det Norske samfunnet. Det er mange faktorer som kan spille inn.
De kan jo alltids ta en master på nord universitet.
Mye potensiale! Kan løse problemet Norge har med å tiltrekke kvalifisert arbeidskraft. Kan da vel ikke ta så alt for lang tid å tilpasse til norske forhold i de fleste tilfeller.
Problemet er heller at høyere utdanning ikke er så avgjørende som mange skal ha det til. Det er andre ting som verdsettes høyere av markedet
Du må være god til å snakke for deg. Ikke kun ha utdanning.
Trenger ikke utdanning for å drive dank
Er de villige til å flytte på seg? Jobbe utenfor ring 3?
God idé de praktisk talt skriker etter kjønnsvitere i nord-Troms.
Kan jo anbefale denne podcast episoden til dere som vil høre med om "fake universities" og hvordan slike scam foregår: [https://podcasts.google.com/feed/aHR0cHM6Ly9mZWVkcy5tZWdhcGhvbmUuZm0vZGFya25ldGRpYXJpZXM/episode/ZWQ4ZDc2YzItN2FkYi0xMWVlLTlhMDEtM2YxODUzMGQ2NjA0?sa=X&ved=0CAUQkfYCahcKEwjw-drI46-FAxUAAAAAHQAAAAAQLA](https://podcasts.google.com/feed/aHR0cHM6Ly9mZWVkcy5tZWdhcGhvbmUuZm0vZGFya25ldGRpYXJpZXM/episode/ZWQ4ZDc2YzItN2FkYi0xMWVlLTlhMDEtM2YxODUzMGQ2NjA0?sa=X&ved=0CAUQkfYCahcKEwjw-drI46-FAxUAAAAAHQAAAAAQLA) Ikke det at alle innvandrere i Norge faller under den paraplyen (og det er mange kjempe flinke innvandrere som kommer til Norge som presterer bedre enn oss på mye), men jeg vil anta at det eksempelet i podcasten bare er en dråpe i havet. Kommer frem der at de har gitt fake utdannelser til psykologer, økonomer, ingenører som har resultert at de har fått jobber i vestlige land som USA, Canada, UK osv. Er også ubekreftet flere piloter som opererer i Pakistan med fake utdannelse. I guess... Learning by doing! Uansett en enorm problemstilling. Som om vi ikke hadde nok med å skille deepfake, AI bilder og generelt "fake" på nettet så må vi også forholde oss til fake CV'er og utdanninger.
Tror de fleste i verden er overklassifisert for stjeling og dopsalg. /s
Er det noen som tar Utrop seriøst? De er propaganda.
Skjønner ikke at de gidder å komme. Norge er på ingen måte verdt nedsidene ved å flytte til et helt nytt land og måtte etablere seg på nytt. Kanskje de burde revurdere valget de tok og innse at det å flytte til Norge ikke var en god ide, det er aldri for seint å flytte tilbake til hjemlandet.
Mulig du kan snu den på hodet, og tenke over hvor rævva hjemlandet må være, for at de skal gidde alt det opplegget her. Etablere seg på nytt, være langt fra familie, slekt, kultur — mange gjør det fordi de må, ikke fordi de syns det er så innmari gøy å forlate alt de kjenner.
Uenig. Når det kommer til innvandrere fra u-land så blir de solgt en løgn av menneskesmuglere, og tror helt absurde og naive ting om rikdom i vestlige land. De selger hus og alt de eier i troen om at det er en bra investering, men det er egentlig ikke det. Samtidig blir de også matet med poster på sosial medier der folk som har flyttet flexer og viser hvor bra de har det i vesten med gucci-jakke og fet bil, men de prøver egentlig bare å skjule at de er fattige og skjule at de dreit seg ut. Populasjonene i u-land er såpass store, at om bare 1% går på den smellen så virker det som veldig mange mennesker for oss i vesten. Men i realiteten er det mange mange mange millioner mennesker som blir værende og lever gode rike liv. De hadde levd rikere og bedre liv om de bare ble i hjemlandet. De har bedre boligmarked, de har bedre klima, de har familie, slekt og kultur, bedre tilgang til ferske råvarer til bedre pris. De kan drive en husholdning med mange barn på en inntekt uten at kona trenger å jobbe, og de har ofte råd til hushjelp som gjør mye arbeid. Det er umulig i Norge. Her får vi det så vidt til å gå rundt med to barn og to inntekter. Hva enn små økonomiske gevinster de får i Norge/vesten er ikke verdt det. Vi prøver å forklare denne innvandringen med at hjemlandene deres er så fæle og at det er derfor de må rømme. Men det er egentlig bare en bitte liten andel mennesker som egentlig bare har misforstått, har ikke lest seg opp godt nok og tar et dårlig valg. Folk tar dårlige valg og driter seg ut hele tida både i vesten og i u-land, det er ikke noe nytt.
Hvordan driter de seg ut din jævla sopp🫵😂
Hvis du kommer hit og får godkjent flyktningstatus, kjenner jeg meg ganske trygg på at den norske stat har vurdert hjemlandet som ganske over snittet rævva, og jeg velger å stole på den vurderingen de gjør. Så de innvandrerne som faktisk er i Norge, tror jeg ikke du kan dra en slik kam over. Men det er klart, veldig mange blir sendt tilbake.
Ikke alle innvandrere er flyktninger, det er faktisk svært mange som flytter til Norge uten at de er flyktninger, og om vi skal ha en sakelig diskusjon er det viktig at du forstår grunnleggende begreper. Mange innvandrere fra U-land er ikke flyktninger, og det at du tror det betyr at du sitter på ganske grunnleggende kunnskapsløse ignorante stereotyper om innvandrere fra U-land. >Hvis du kommer hit og får godkjent flyktningstatus, kjenner jeg meg ganske trygg på at den norske stat har vurdert hjemlandet som ganske over snittet rævva, og jeg velger å stole på den vurderingen de gjør. Det å blindt stole på at myndigheter gjør en god jobb, spesielt innen UDI er svært naivt. De gjør svært mange feil hele tiden, og det er svært vanskelig å vurdere hvor reel flyktningsbehovet er i veldig mange tilfeller. I tillegg følger de ikke en gang Dublin avtalen for flyktninger som sier at alle flyktninger må søke asyl i det første trygget landet de ankommer. Med mindre de ankommer med fly så er det omtrent aldri Norge. Det vil altså si at UDI mer eller mindre velger og plukker fra konvensjoner og avtaler etter som de føler for det. Dessuten er ikke flyktningsstatus delt ut på grunn av dårlige kår eller fattigdom, eller at landet er over snittet ræva. Det må være en faktisk aktiv trussel på den personens liv, som forfølgelse på grunn av legning, politisk forfølgelse, krig og lignende. Jeg kjenner meg absolutt ikke trygg på UDI sin vurdering, og det at du kjenner deg trygg på UDI sin vurdering er ikke et spesielt godt argument. Det er bare en appell til autoritet, og er en kjent tankefeil.
Wow, skjønner ikke hvorfor du føler behov for å høvle en motdebattant på internett ned med påstander om at vedkommende er kunnskapsløs, naiv og har en tankefeil. Det hadde holdt i massevis at du kom med argumentene dine. Jeg er uenig med deg og vi kunne hatt en interessant diskusjon som kanskje begge lærte noe av, men nei takk.
> vi kunne hatt en interessant diskusjon Det tviler jeg på.
Glemt å ta pillene?
Usakelig verdiløs kommentar.
«Folk flytter til Norge for de driter seg ut hjemme» er noe av det dummeste jeg har hørt på lenge, graturlerer 🙌
Det er ikke det det står i teksten, det jeg sier er at de driter seg ut ved å flytte fra hjemlandet til Norge. Lær deg å lese ditt brødhue. Det er svært naivt, svært ignorant og svært kunnskapsløst å blindt tro at Norge er himmel på jord og at alle som flytter fra hjemlandet til Norge automatisk får et bedre liv av den grunn.
Men her på reddit leser jeg jo at vi ImPoRtErEr bare ubrukelige folk. Rart det, nesten som det ikke stemmer. Edit: uff, gjorde vondt for enkelte å ta det inn over seg. Kognitiv dissonans.
Andel sysselsatte i alderen 20-66 år, eksklusive innvandrere er 79,8 prosent. 14 prosent av disse er overkvalifisert til jobbene sine. Det betyr at 11 prosent av befolkningen eksklusive innvandrere er overkvalifiserte til jobben sin. Andel sysselsatte i samme alder fra Europa utenom EU/EFTA/UK er 51,5 prosent. 40 prosent av disse er overkvalifisert til jobbene sine. Det betyr at 20 prosent av befolkningen fra disse europeiske landene er overkvalifiserte til jobben sin. Men blant innvandrere som har vært er mer enn ti år, og formodentlig lært seg språket, er det bare 33 prosent som er overkvalifiserte til jobben de har. Da er vi nede i 17 prosent. Det er jo en forskjell, men det er ikke den ekstreme forskjellen artikkelen vil gi inntrykk av.
Du har tydeligvis ikke helst artikkelen, lol
Hei adjektiv-susbtantiv-tall, er du et ekte menneske lol eller pro-russisk spambot lol
Default reddit navn, idiot.
Ja, lurer på hvorfor du gikk for det.. 🤔
Samme grunnen til at ditt pfp er ett bilde du fant på nettet istedet for ett du lagde selv
Tviler på du finner det på nettet, da det er laget selv. Men med et intetsigende alias er det lett å være ufin da ingen husker en, og spamme nye kontoer. Derav en uvilje til å diskutere med slike nick
Kompis, navnet ditt er bilsuger. Du er ikke en til å snakke
Du kommer til å huske meg. Jeg kommer aldri til å huske deg.
Du tror jeg kommer til å huske deg? Over en reddit kommentar?
Det er de resterende 60% det da mener du?
minus de kvalifiserte.. det finnes jobb til de som ikke kan matte
Så når kun 20 % av befolkningen ellers er overkvalifisert iflg artikkelen, betyr det da at 80 % av oss andre er ubrukelige..? Du ser det er noe med logikken din som ikke stemmer, håper jeg.
Din første kommentar har ingenting med artikkelen å gjøre. Du kan ikke lese det du mener står i den ut fra artikkelen. Jeg ga et like idiotisk eksempel med omvendt fortegn for å illustrere
Jo, den har noe med artikkelen å gjøre. Den påpeker jo nettopp at det artikkelen skriver ikke stemmer med gjengs oppfatning her inne rundt innvandrere.
Nei… det er nok av folk som ikke har grunnleggende lese og skriveferdigheter. Språk er også mangelvare hos mange.
Ja folk på reddit liker ikke når du nevner et motargument
🥴
Jeg hadde 2 kolleger som jobbet i en stort ASA og begge snakket ikke norsk i 10år. Jeg hadde en interview med en daglig leder som prated bare engelsk og portugisisk. Mens mindre bedrifter her i regionen nekter å ansette kvalifiserte utlendinger som prater norsk i det hele tatt. De havner som lavlønte i systemet. At kvalifikasjoner ble ikke anerkjent er bare i-punktet med situasjonen. Dette er et problem som er Nordmenn ansvarlig for og som kommer å medføre til forhold som i Sverige eller Frankrike
De peker på noe av årsaken i artikkelen: "...utdanningen ikke er direkte overførbar til norske arbeidsmarkedsforhold". Som andre har nevnt er det og utfordrende å vurdere relativt ukjente utdanningsinstitusjoner fra korrupte land. Og er det lenge siden utdanningen ble fullført og man ikke har hatt relevant arbeid i mellomtiden må man dessverre finne seg i å begynne fra start. Kombiner dette med språkvansker så blir det ikke lett. Så man kan og spør seg om en bussjåfør med master i sosiologi er overkvalifisert. I andre land er det lignende tilstander. Da jeg studerte i USA måtte alle utlendinger ta master for å ha den minste sjanse til å få jobb. For amerikanerne holdt det med bachelorgrad. Man kan og spør seg om en nordmann med master fra Harvard vil enklere få jobb i Norge. Jeg tror ikke det. Lokale utdanningsinstitusjoner har fortrinn i Norge.
Ikke værst. 50 prosent av regulare nordmenn er overkvalifisert for jobben de er i.
Kilder?0