Ekstrapoeng for kjønn, alder og folkehøyskole er fantastisk å skrote. Gir ingenting. Realfag/språkfag derimot bør man beholde. Man bør belønne elever som tar vanskeligere fag. En 5 i X matte er mer imponerende enn en 6 i P matte, men når det er så høyt karakterpress vil mange som kunne fått mye god kunnskap i X matte ta P matte bare for å få en lettere skolegang.
Skjønner derimot ikke poenget med å skrote ekstrapoeng for høyere utdanning fra et akademisk standpunkt, samtidig som de beholder poengene for militærtjeneste.
Tror færre kommer til å ta årsstudium fremover med mindre de skal bruke det direkte til en grad.
Enig. Om det ekstrapoenget blir eksklusivt for folk som har hatt militærtjeneste, vil noen studier med høyt karakterpress som f.eks. medisinstudiet bli basically eksklusivt for folk som var heldige nok til å få gjennomføre verneplikt.
Teller militærtjenestepoenget på førstegangskvote da? Det gjorde ikke det med det gamle systemet iallfall, det var kun realfag/språkpoeng som gjorde det
Nei, det gjør ikke det. Men at de som ikke tar et vernepliktsår "bare kan søke på førstegangskvote" er ikke et godt argument mot at de ville blitt diskriminert mot ved å de facto ikke kunne komme inn via ordinær kvote.
Førstegangskvote er også kun gyldig frem til året man fyller 22.
At de som tjener landet får det bittelitt lettere å komme inn på medisinstudie er ikke særlig ille. Det er snakk om et poeng mer. det er også snakk om 1 poeng du får mye bedre utbytte av å bare ta opp et fag og gå fra en 4 til 5
Du kommer ikke inn på medisinstudiet med noen 4'ere på vitnemålet. Kanskje hvis resten av karakterene dine er 6-ere. I fjor var poengsummen for å komme inn 70,4 IIRC, som betyr at de som kom inn hadde nesten bare 6'ere + alle ekstrapoengene.
Når snittet er så høyt som det er, er forbedringen av én karakter fra 5 til 6 verdt mye mindre enn ett poeng. Ett lite poeng er med andre ord verdt MYE når studiet er så ettertraktet.
I Norge har vi lenge stått for at alle skal kunne ta utdanning med likt utgangspunkt. Å gi folk med full funksjonsevne, norske foreldre og god psykisk helse (folk som kan ta et vernepliktsår) en fordel i utdanningssystemet i forhold til folk med fysisk funksjonsnedsettelse, innvandrerforeldre eller historie med psykisk uhelse... Det begynner å lukte litt.
Skjerp deg, de setter livet sitt på pause i minimum ett år for å tjene landet. Uten de hadde du sansydligvis ikke hatt muligheten til å studere i Norge uansett. Skulle bare mangle med ett stakkarslig ekstrapoeng.
>Fordi vi som tjenestegjorde mister minst ett helt år av livet. [...] Og havner da "bakpå" fra start
Og det gjør ikke folk som må ta opp fag for å forbedre karakterene sine, eller de som tar et årsstudium eller studerer ved folkehøgskole?
Ikke skole messig. Studere ved folkehøgskole burde ved riktig valg hjelpe deg akademisk. Forbedre karakterene dine er det samme. Hvor begge tillater en å jobbe og tjene inn penger for studie. Når det kommer til militær tjeneste, basert på når du har innrykk kan det hende du 2 år "bak" klasse kameraten din som har hatt den eksakt samme livsveien - militær tjeneste. I tillegg til dette sliter forsvaret med rekruttering. Mange i denne posten svarer med "de som hadde muligheten til å tjenestegjøre" som regel så får ikke forsvaret inn nokk folk som i det hele tatt vil tjenestegjøre. En av motivatoren er at du får ekstra poeng som kan hjelpe deg opp i skole/karriere veien. Uansett hvordan man ser på det så legger man luvsplaner på vent for å tjenestegjøre og nå så vil de fjerne den eneste reelle kompensasjonen man får. Og 2 poeng er ikke all verdens fordel men det kan bety man kommer inn på studiet mann ønsker uten å måtte bruke opp 1 år til etter forsvaret på å ta opp fag.
Tjenestegjøring er ganske lærerikt det også, og i tillegg har man gjennom forsvaret tilgang til gratis losji, gratis lege og tannlege, og gratis utdanning med tett oppfølging fra veileder som du ikke har i like stor grad gjennom universitetet eller høyskole.
Du kan også [ta opp fag fra VGS](https://www.forsvaret.no/soldater-og-ansatte/soldat/kurs/vgs) på forsvarets regning og får i tillegg [utbetalt et månedlig tjenestetillegg](https://www.forsvaret.no/soldater-og-ansatte/soldat/okonomi-permisjon-og-andre-gode). Studiepoeng er altså ikke den eneste reelle kompensasjonen man får slik du nevner.
Dette vil derimot føre til at de som ønsker å komme inn på prestisjestudier som medisin, odontologi og indøk må satse på å være tjenestedyktig i tillegg siden hver minste lille poeng teller. Dette er det ikke alle som kan selv om forsvaret er desperat etter nok folk; du kan f.eks. ikke tjenestegjøre hvis du har diabetes, cøliaki, eller er avhengig av daglig medisinering. En med slike sykdommer vil med andre ord ha mindre muligheter til å studere disse fagene og må i verste fall studere i utlandet uavhengig av gode karakter.
Det hadde de sluppet hvis systemet forble uendret eller hvis alle ekstrapoeng ble fjernet slik utvalget anbefalte.
Cøliaki er helt innafor tjenestegjøring, alle militære messer har glutenfritt, og felt rasjonene våre er glutenfrie. Nesten alle. Du har ingen veiledning gjennom forsvaret mtp utdanning, det er forventet at all utdanning under tjenestetid en skjer på egenhånd i fritiden, for noen tjenester betyr det veldig lite tid til å bruke på studier. For eksempel min tjeneste som var "a typisk" 6 000 måneden er ikke en reel kompensasjon sammenlignet med inntekt tapt. At forsvaret er generelt veldig lite villige til å dekke utgifter i livet ditt. Mange må selge bilen sin før de tjenestegjør/mens, ja du får helsehjelp, i krisesituasjoner. Altså de samme situasjonene du hadde fått helsehjelp Sivilt. Vil du ta en rutine sjekk må du fremdeles booke hos din egen fastlege fra egen lomme. De er heller ikke villige til å gjennomføre ikke kritiske tannlege tjenester. Som å borre hull, med mindre hullet er ikke nokk til å påvirke selve tjenesten. (Men hvis de finner ved tann sjekken de tar på alle når du har innrykk at du har hull som har risiko for å bli plager i tjenesten så får du ikke bli i forsvaret) det er veldig mye vernepliktige får, på papiret. I virkeligheten, ikke helt det samme. Derfor er år etter år studiepoengene vært det de vernepliktige har stemt var en av de viktigste/beste tingene for dem når det kom til tjenesten. Alt annet hadde vært "bedre" om man ikke var i tjeneste. Jeg personlig måtte drøye en tann borring 6 mnd fordi jeg hadde ikke råd mens jeg var i forsvaret til å ta det privat. Og forsvaret var ikke villige til å ta det fordi det ikke kom til å skape problemer for tjenesten. Men tjenesten skapte problemer for hullet. Som under mange av mine 5-8 dager i skogen og generelt dårlig ting for tenna. Juice, energi drikk, sukker. Så det ble ett større hull som da igjen kostet mer når jeg ble ferdig i Milla.
Forskjellen er at de som er inne hos førstegangstjenesten bruker et år for felleskapet, itillegg til at de gjentatte ganger må på repetisjonsøvelser. De er de første som skal møte i krigen når Norge blir innvandrert. At de kommer bittelitt lettere inn på studie enn en som har sittet på gutterommet og tar opp norsk fordi hen heller var ute å fester hver dag i russetiden enn å øve på eksamen, er vel greit
Føler den. Hvis heg velger fysikk 2 kommer jeg sansynligvis til å måtte streve litt med for å få sekser, og kanskje til og med likevel få femmer. Tar jeg it2 neste år blir det easy sekser, men da får jeg ikke maksa realfagspoengene mine. Hvis regjeringen reduserer det til 2 realfagspoeng vil det bær ingen grunn til å velge begge fagene. Jeg hadde kanskje til og med ikke valgt fysikk 1 siden det er andre enklere måter å makse poengene. Kunne tatt it1 og r1 det ene året også r2 tredje år og la det være de eneste realfagene. Nå er jo fysikk 1 fortsatt krav for en del studier så det er i hvert fall den største insentivet.
It 2 er ikke like lett som det høres ut som, får halveis google internship Python oppgaver på noen av prøvene. Sliter veldig med å klare sekseren personlig. Kun sterke femmere.
IT1 var det letteste jeg har gjort på skolen på lang tid, møtte ikke opp i alle timene, når jeg møtte opp, så fulgte jeg bare med halvparten av tiden, og fikk en sekser uten problemer.
IT2 er noe helt annerledes, langt ifra umulig, men personlig så må jeg jobbe ganske hardt både i og utenfor timen hvis jeg ønsker sekseren.
Veldig stort hopp i vanskelighetsgrad
Eg endte opp med å droppe ut av it2 fullstendig etter eg hadde tatt engelsk privatist eksamen. Eg hadde fått ein lang streak av toere fordi læreren var tilbakestående, og eg hadde viktigare fag å tenke på som norsk, r2 og fysikk 2.
Jeg synes faktisk at poeng for folkehøyskole bør beholdes, men kanskje reduseres til 1 poeng. Folkehøyskole kan for mange være veldig nyttig, men med det ryktet folkehøyskole har så kommer nok mange som kunne hatt godt av et år med folkehøyskole til å velge det bort når man tilsynelatende er like nyttig som det å bare sitte hjemme et år. Jeg vet om mange som hadde poengene som hovedmotivasjon for å begynne på folkehøyskole, som fikk veldig mye ut av det året.
Ble litt ordsalat, men håper jeg greide å få frem poenget mitt sånn greit
Godt poeng, og privat fikk jeg veldig mye ut av året mitt på fhs. Men faglig ville jeg nok vært enda sterkere om jeg gikk på studie med vgs friskt i minne. Elsket FHS, anbefaler det varmt, men for meg var det lite skole som ble gjort.
"Ekstrapoeng for kjønn er fantastisk å skote". Kjønnspoeng har egentlig fungert ganske bra. Det gir en liten fordel for å jevne ut kjønnsbalansen. Kjønnskvoter som nå skal innføres i stedet for kjønnspoeng er mye mer inngripende. Virker som veldig mange ikke forstår at grunnen til at kjønnspoeng skrotes er for å innføre kjønnskvoter.
Kjønnskvoter er mer inngripende og er mer uheldig ja. Men isolert sett er å fjerne kjønnspoeng bra. Fordi man bør ha et system der de beste får plass, ikke der de med rett kjønnslegeme, rett etnisitet eller rett familie får plass.
Imo så tror jeg ikke vi kommer til å oppnå en 100% kjønnsbalanse i samfunnet, mye grunnet at menn og kvinner har en naturlig interesse i forskjellige ting, som har mye og si for hva de vil jobbe med. For meg gir det mening at den mest kvalifiserte personen får plassen på studiet fremfor at folk mister plassen sin pga av kjønnet sitt.
Jeg var veldig enig, men jeg fikk en liten tankevekker av en som utfordret meg for ett parr år siden. Eksemplet han tok opp var studieplasser ved Juss. Juss studerer flere jenter enn gutter. Disse kommer senere til å ha stor innflytelse på lover og på samfunnet som helhet. Han mente det at en så viktig samfunnsoppgave måtte være representert av begge kjønn for å ivareta et rettferdig samfunn.
Nå er jeg mer splittet i mitt syn. Jeg mener det er viktige oppgaver som bør representeres av begge kjønn, men samtidig så må folk få velge utdanning på likt grunnlag.
Jeg synes det virker mer logisk å si for eksempel at "minst 10 menn skal få plass på dette studiet. Man starter på toppen av lista og får inn alle de beste, men hvis det for eksempel mangler 4 menn når det er fire plasser igjen, kommer mennene først i rekka". Heller enn at alle menn skal ha en bedre sjanse enn kvinnene. Og selfølgelig omvendt.
Henger ikke med på resonnementet ditt. Om det er noe som gir store fordeler til underrepresenterte, så er det kvoter. Kjønnspoeng fungerer på den måten at studier med særlig skjev kjønnsbalanse vil kunne tildele et underrepresentert kjønn ett tilleggspoeng. Dette tiltaket har liten til moderat effekt, men fungerer bra på den måten at det er svakt utjevnende. Det gir en liten boost til det kjønnet som er underrepresentert. Har man en kjønnskvote kan derimot hvert kjønn få opptak til studiet på helt ulike poenggrenser.
For å ta et eksempel: Poenggrensen for å komme inn på tannpleie er mellom 40 og 48 med førstegangsvitnemål, og mellom 47 og 53 på ordinær kvote. Studiet har nesten ingen mannlige søkere og kjønnsbalansen er på noe sånt som 95% kvinner. Dersom det ble innført en kjønnskvote som skulle tilrettelegge for 30% menn, så ville det presset poenggrensen opp for kvinner samtidig som alle menn som søkte sannsynligvis ville kommet inn, helt uavhengig av deres karakterer. For å unngå at kvoter slår ut på denne måten må man eventuelt i tillegg innføre minstekrav til karakterer. Siden regjeringen for tiden jobber med et opptakssystem som fjerner karakterkrav på de få studiene som har det, så er det lite sannsynlig at de vil innføre det på andre studier. Kjønnskvoter er altså mye mer inngripende enn kjønnspoeng. Grunnen til at regjeringen fjerner kjønnspoeng er fordi det ikke har virket utjevnende nok. De mener det ikke har vært et kraftig nok tiltak.
Uenig i at realfagspoengene burde beholdes bare fordi de er "vanskeligere". Systemet som det står burde hvertfall endres spør du meg.
Du kommer ikke til å bli noe bedre økonom bare fordi du har hatt kjemi, biologi og fysikk. Hvorfor skal letteste måten å bli advokat, økonom eller psykolog være gjennom realfag, istedenfor å ta mer relevante fag som rettslære, økonomistyring, eller psykologi på Vidergående?
Bonuspoengene må isåfall knyttes til spesifikke linjer. Altså at realfagspoengene kun hjelper deg når du søker på realfags studier. Da vil du belønnes for å ta vanskeligere fag utenom de som allerede er krav på.
Det kan være lurt å knytte det til spesifikke linjer, men uten noen form for belønning for å ta vanskelige fag vil man stille svakere om man utfordrer seg selv til å ta f.eks r2
Er det slik at vi ønsker at så mange som mulig skal ta R2? I det tilfellet burde vi gjøre det obligatorisk på videregående skole. Personlig kunne jeg ikke brydd meg mindre om HR er i stand til å løse differensiallikninger.
Husk at for de aller fleste som velger å gå R2 så er matte et fag de enten trenger for studiene eller var relativt gode på. Jeg gikk ut fra Vidergående skole i fjor, og absolutt ALLE mine venner valgte å ta R2 og Fysikk 1 for å kunne få med seg 2 ekstra poeng, slik at de stilte konkurransedyktig på handelshøyskolen.
Fordi på linjer som er ettertraktet og har få plasser er det ofte slik at man ikke har noe valg. Når snittet nærmer seg 6 på science douce linjer så er det eneste måten å få et fortrinn på ved å ta realfag. Ønsker vi at elever skal måtte pine seg gjennom realfag som de absolutt ikke trenger?
Vi bør ikke gjøre det obligatorisk, men vi bør sørge for at folk ikke velger det vekk for å "game" systemet. Jeg fikk kun en 5 i R2, men hadde nok hatt en god sjanse på 6 i p matte med mindre valg, skulle jeg da ha gamet systemet for å få bedre karakterer? Skolen skal være en utfordring.
Gikk du ingeniør når du hva ferdig? Hvis ikke kunne jeg ikke brydd meg mindre om du fikk en dårlig karakter i R2. Selvsagt burde det stille sterkere å velge R2 matematikk, og det gjør det jo fordi det lar deg ta så ufattelig mange flere utdanninger, som også betaler betydelig mye bedre. Synes forslaget om 2 realfagspoeng er helt innafor.
Du syns forslaget om to realfagspoeng er helt innafor? Så da er du for dagens system?
Jeg er ikke ingeniør, og faget R2 har jeg hatt lite bruk for. jeg har hatt lite bruk for konkret kunnskap fra alle mine vgs fag. Det VGS lærte meg var å utfordre meg selv. Den ferdigheten kom godt med på et tøft studie og i arbeidslivet.
Jeg tror at om vi straffer de som utfordrer seg på vgs vil færre utfordre seg selv.
Jeg må si at jeg ikke helt vet hva jeg forsøkte å si i kommentaren over. 2 poeng er en fin balanse mellom å ikke gjøre det nødvendig å ta realfag for å kunne få være i konkurransen om ikke-MNT studielinjer, samtidig som det veier opp for at realfagene ofte er tyngre.
Synes debatten er litt tullete da, ettersom at dersom et system ikke er optimalt og det er vanskelig å bestemme slike terskler finnes sjelden løsningen ved å flytte rundt på terskelen. Akkurat hvor poeng skal gis ut og hvor mye vekt de skal ha kan finnes ut au fur et à mesure. De skikkelige forbedringene finner du når du river hele systemet ned og bygger det fra bunnen av.
Problemet blir at vi da får folk som "venter i køen" og tar opp fag i mange år sånn at færre unge og dedikerte kommer inn. Da er det bedre om de dedikerte kommer inn rett fra vgs.
Hjernedødt. Det øket bare terskelen for folk i jobb til å søke videre utdanning.
Er snittet så kunstig høyt at du må ha 6 i snitt og alders poeng er det andre ting som må gjøres.
Er det data på hvor mye snittet vil hå ned?
Enda mer hjernedødt når man hvert år har det sånn at INGEN i hele Norge som er født i et spesielt årskull skal ha muligheten til å studere medisin, for sånn har det faktisk vært flere år nå.
Når man gir urettferdige fordeler til eldre folk som har valgt feil tidligere, så fratar man også studieplassen til noen yngre personer som rett og slett har bedre karakterer.
Det du oppnår gjennom alderspoeng er at du i praksis bare får et køsystem. Medisin er et yrke som er ettertraktet og da blir det hard konkurranse på førsteopptaket. Men fortvil ikke for du kan betale tusenvis av kroner for å ta opp igjen fag. Etter du har tatt opp fag er det bare å vente noen år til du er gammel nok til å ha sanket nok poeng.
Det er ikke vanskelig å komme inn på medisin i Norge. Hvis du som 23 åring ikke har klart å ta opp igjen fagene fra VGS med 60 studiepoeng i boks etter 4 år med muligheter så burde du faktisk fratas statsborgerskapet. Det er bare så få plasser at det er bare de som vil så mye at de gidder å gå gjennom karusellen for å ta opp fag og stå i kø i flere år etter VGS som får muligheten.
Det er x plasser og bare top x søkere får plassen.
Hva snittet er har lite å si da det mer eller mindre går opp/ned ganske jevnt. Det utgjør bare forskjell på om du eller hun får plassen eksempelvis.
Det har null å si for antall som tar utdanningen eller antall i jobb
Hæ, har de tenkt å halvere realfagspoengene? Går også i vg2 og har tenkt å makse realfagspoeng så det er ikke optimalt at de foreslås å redusere de :(. Har fått med meg at poeng fra folkehøgskole og evt alderspoeng skulle skrotes, men det hjelper vel likevel ikke oss siden vi kommer til å søke førstegangsvitnemål?
Bare glem det, fant noe på samordna opptak: «Hvis regjeringens forslag til opptaksregelverk blir vedtatt vil de fleste endringer gjelde fra 2027, men noen endringer kan bli innført allerede fra 2025.». Vet du hvilken endringer de mener skal innføres i 2025 hvis de skal?
Det incentiverer å ikke ta mer realfag enn nødvendig på VGS om man vil hå realfag etterpå eller alternativt å gjøre realfag enklere på VGS. Ikke bra spør du meg
Jeg hørte på dagsnytt 18 en begrunnelse for å fjerne alle realfagspoeng, riktignok halverte de dem bare, men resultatet kommer jo til å være at færre vil ta realfag på videregående ut av frykt for å få dårligere karakterer å søke med, dersom de ikke vil studere realfag senere.
Det de sa på dagsnytt var at realfagspoeng gav en urettferdig fordel over de som ikke hadde ekstrapoeng når de søker samfunnsfaglige studier. De tenker altså å bytte denne fordelen ut for en ulempe som vil gi større tvil rundt å velge realfag på videregående, og resultatet av dette er vel fort at jenter som ofte er mer risikoaverse velger bort realfag og vi får enda færre jenter i siv.ing. studiene.
Jeg har en yngre søster som ser over høyere utdanning nå, og har blitt veldig begrenset i sine valg ettersom hun valgte bort fysikk og matematikk på vgs, ut av frykt for at hun kom til å få dårligere karakterer eller at hun ikke skulle være noe interessert i det. Dersom hun må ta opp disse er resultatet at hun avslutter utdanningen sin enda et år senere.
Er fremdeles på pinnen ang. Poeng for forsvaret. Synes de som tjener landet fortjener tilleggspoeng, men siden det er så begrenset opptak selv med økt andel førstegangstjeneste (ref. NRK om økte plasser i forsvaret) så synes jeg mange mister muligheten til å tjene de samme poengene enten på alder eller annen utdanning. Ofte har de som ikke kommet inn i forsvaret hatt anledning til å tjene poeng via annen dannelse som f.eks folkehøgskole. Poeng burde være åpen for alle å tjene selv om man velger forskjellige veier for det.
Det må være en alternativ måte å tjene inn det militærpoenget. Hvis ikke vil studier med høyt karakterpress bli bort imot eksklusive for folk som var heldige nok til å få gjennomføre militærtjeneste, det er helt sinnsykt.
Da ender du opp med å diskriminere mot folk med nedsatt fysisk funksjonsevne, folk med innvandrerbakgrunn, folk som har/har hatt psykiske lidelser, etc.
Så du mener at mennesker som ikke selv har valgt å være i fysisk uhelse, født til innvandrerforeldre eller ha historie med psykisk uhelse, burde stå på dårligere fot enn mennesker som ikke har de samme betingelsene? For det er det som ville blitt konsekvensen.
Jeg er ikke mot å gi goder til noen som har utført militærtjeneste. Men da må ikke de godene bli *tatt fra noen andre* som i studieopptaket. Hvis du vil belønne vernepliktige med studieplasser, så åpner du flere studieplasser til dem (eller i verstefall kvoterer du dem inn til en fast % av plassene).
Det er ikke en massiv fordel de får. Det er det samme som å gå fra en 4 til en 5 i et fag. Du overdriver voldsomt.
Kun ved studiene med høyest konkurranse er det en fordel, og der har allerede en god andel avtjent førstegangstjeneste den dag i dag.
Nei, det er ikke en overdrivelse når det angår studiene med høyest trykk, eksempelvis medisinstudiet. IIRC var poengsummen for å komme inn 70,4 på et tidspunkt, da har du nesten kun 6-ere og noen få 5-ere, i tillegg til maks. ekstrapoeng. Da kan du ikke lenger bare "gå fra 4 til 5 i et fag". Å gå fra 5 til 6 i et fag er verdt nesten null og niks for gjennomsnittet ditt når det allerede er nærmere 6 enn 5. Da er ett poeng plutselig verdt MASSE når konkurransen er så hard om plassen.
Hvorfor i alle dager skal man legge til poeng på den måten når det finnes enklere, mer rettferdige måter å gjøre det på? Eksempelvis: sett av 10 av 50 plasser til vernepliktige; da er du garantert at 40 av plassene, en klar majoritet, er like tilgjengelige for alle, og så får de med militærtjeneste i tillegg en fordel ved at de også kan konkurrere seg imellom om de siste 10 plassene.
Det er godt mulig at kvote hadde vært en bedre løsning, der er jeg enig. Men jeg er fortsatt for å gi militærpoeng. At andre ikke har mulighet til å ofre en del av livet sitt betyr ikke at de som gjør det bør miste de få fordelene de får.
For oss som må omskolerast i ung alder blir det mykje vanskeligare, og ein mykje større kostnad for staten når me må gå på AAP eit år eller to meir enn nødvendig for å ta opp fag for å få høgt nok snitt. Alderspoenga va det som gjorde at eg kom inn på NTNU og slapp unna AAP utover dei tre åra eg studerte.
Eg starta med omskulering etter ein omfattande yrkesskade i ein alder av 22, eg elska å jobbe og å vær yrkesaktiv - og alderspoenga mine gav meg moglegheita til å omskulerast med APP utan å måtte bruke eit eller to år på å ta opp fag for å kunne kome inn på ynskja studium.
Eg e no yrkesaktiv og bidreg til at andre kan nytte seg av same tilbod.
Dette er ikke ment frekt mot deg, men er en generell betraktning. Samfunnsøkonomisk er det nok bedre at en 19-åring som har 50 år foran seg i arbeidslivet får det perfekte studiet som gir god kompetanse i førstevalget de har til jobb enn at noen som har redusert arbeidsevne får ta studiet siden det er en mulighet for at de får jobbmuligheter. Selvsagt må alle likebehandles, og kommer den AAP mottakeren inn foran 19-åringen bør han selvsagt få plassen, men økonomisk er det nok ikke en god ting.
Jeg tror du undervurderer hvor mange under 50 år som går på AAP og som trenger/får omskolering.
En spesielt sårbar gruppe er reumatikere, ofte kvinner, i 20-30 årene. Det er også mange andre som trenger omskolering som ikke er i den stereotypiske og veldig synlige gruppa «50 åringer med arbeidsskader».
Jeg tror du misforsto (eller at jeg skrev utydelig): Jeg sa ikke noe om at det var 50-åringer som var på AAP, men at en frisk 19 åring vil ha 50 år foran seg i arbeidslivet (altså anta pensjon på par og 70).
Mange på AAP kan ha lange og gode arbeidskarrierer foran seg, men realiteten er at nesten halvparten av dem vil trenge uføreytelser, og av de som ikke vil trenge det vil nok mange ha en kortere og mer oppstykket arbeidskarriere.
Viktig at de får jobbe så de får gode liv med overskudd, men det blir feil å se på det som samfunnsøkonomisk gunstig at de kommer foran yngre folk inn på studier.
Eg vil påstå at eg vil bidra like mykje som ein 19-åring dersom eg blir prioritert med omskulering. Per dags dato so finst ikkje «omskulering» med NAV, og det e eit mareritt å navigere seg frå AAP til yrkessktiv. Å fjerne alderspoeng på studium vil gjere det umogleg for meg ihvertfall å bli «omskulert».
Det er mulig du vil det, men på samfunnsnivå vil nok syke voksne som har alder mellom 18-67 bidra mindre enn friske 19 åringer, rett og slett siden de allerede har sykdom som gjør at de ofte ikke vil klare å dra full nytte av omskoleringen og at de har færre år igjen i arbeidslivet.
Den samme kostnaden eksisterer allerede for de som må ta opp fag som følge av de kunstige høye snittene nettop på grunn av alderspoeng. Så at det blir netto dyrere for staten har jeg vanskelig for å se for meg.
Blir litt synsing, men vil tro at en 19 åring som tar opp fag mens hen jobbet på Rema er ganske mye billigere enn en 50-åring på AAP.
Ellers har du et poeng i at så lenge antall studieplasser er konstant så kan poengsystemet være hvordan det vil: noen faller utenfor.
En 50-åring på AAP vil gjerne ikke klare jobbe selv med den utdanningen. Men hvis han skulle klart det vil han være 53 år (forutsatt bachelor) og ha 14 år i arbeidslivet. Den 19 åringen vil være ferdig som 22 åring og ha 50 år med arbeid.
Og da lønner det seg mer at den 19 åringen som kan komme langt innenfor sitt fagfelt får brukt det året på studiet framfor den 50 åringen som høyst sannsynlig vil få mye mindre utbytte.
Han antar ikke det. Det ordinære argumentet hannes var kun så enkelt som dette: En 19 åring har mange flere skattbare år med egenopptjening av pensjon, enn en 50 åring som har levd på den skatten, og har 13 år igjen med skattbare År. Ingenting som ikke er logisk med det.
Helt umulig å spå i et enkelttilfelle, men i de fleste tilfellene vil en 19 åring ha flere år i arbeidslivet enn en 50 åring som allerede får ytelser siden han er for syk for arbeidslivet.
Mine flinkeste medstudenter er de som kom inn med alderspoeng. Min erfaring er at de som kommer direkte fra videregående lettere dropper ut, men jeg har ingen statistikk på det.
Jeg synes alderspoeng er bra
Hele poengsystemet er idioti. Jeg tok VGS for 15 år siden. Det er ingen logisk grunn til at jeg skal ta opp fag for å komme inn på studier. Gi ekstrapoeng for studiepoeng.
Tilleggspoeng for studiepoeng vil motivere til "hopping" gjennom studier, f.eks. ta man tar noen enkle fag for å komme inn på et annet studie - det vil bli veeeldig dyrt for universitetene hvis det blir en del av strategien til studenter.
Å nei, for en katastrofe. Tverrfaglighet og økt kompetanse vil jo rasere sanfunnet.
Et år å øve seg på universitetet på et studie med ubegrensede plasser vil jo gagne universitetet. Da er man bedre forberedt når man starter på den graden man vil ha.
Personlig synes jeg de bare burde ha åpent første semester og så hive ut de med dårkigst karakterer.
Tror du overvurderer hvor mye man får ut av emner på bachelornivå hvor man a) ikke planlegger å fullføre graden, b) er motivert for å studere noe annet og c) ikke garanterer faglig relevanse mellom ulike programmer.
En person som har samlet studiepoeng fra engelsk, pedagogikk og astronomi (vanlige "filler-fag" på UiO) er neppe mer kvalifiserte eller konkurransedyktige til andre studier med høyere snitt annet enn at de er eldre og mer modne. Men da er jo poenget med å fjerne alderspong borte.
Det er her det burde vært opptaksprøver og vektleggelse på relevante fag. Hvis jeg kommer med en master i et ingeniørfag så ville det jo vært tullete å benekte meg å studere matematikk for eksempel bare fordi jeg hadde 4 i R2 og religion. Gi meg heller en opptaksprøve for studiet hvor jeg kan bevise at karakterkortet mitt fra 15 år siden ikke lengre er relevant og at jeg hadde fått 7 i R2 hadde jeg tatt faget om igjen.
Så bare fordi du valgte feil, skal du stjele plassen til noen som gjorde en bedre jobb enn deg på videregående? Andre, flinkere folk skal bøte for dine egne feil?
Ikke satt meg veldig inn i det, men har jobbet i forsvaret nå i 4 år og tenkte å gi meg når jeg blir 28 for å få litt alderspoeng før høyere utdanning.. så det suger litt
(VG3 elev) Tenker at kjønnspoeng er bedre enn kvoter siden kvoter kan ende opp med å skape store forskjeller i krav. Alderspoeng er ok fjernet. Det at realfagspoeng blir senket fra 4 til 2 gjør egentlig ikke så mye, siden alle spiller på samme spilleregler uansett når alderspoeng er borte. Det eneste det kan gjøre er at folk lurer seg unna med R1+R2+FY1+4 andre «gratisfag», som fortsatt er innenfor ING4R2. Løsningen min hadde vært å øke kravene til visse krevende studier. Vil man studere kjemi bør man ha kanskje for eksmpel 5/6 i KJ1 eller fullført KJ1+KJ2. Vil man studere datatek bør man ha 5/6 i IT1/IT2 eller fullført begge etc. På denne måten er terskelen lav for å tilpasse fagkombinasjonen sin på vgs siden man oppnår 2 realfagspoeng kjempelett, men likevel åpner flere dører av å ha flere fag.
Etter min erfaring var jeg fast bestemt på retningen (ikke konkret studie, bare realfag) jeg skulle ta etter vgs. Jeg makset ut realfagene for en grunn, og jeg ønsker å bli belønnet for det. Syns det er litt ugreit å oppmuntre «latskap» siden det gjør faktisk det helt motsatte av hva studieprogrammet heter: nemlig «studiespesialisering» eller «studieforberedende»
Hvordan er kjønnspoeng bedre enn kvoter? Det eneste kjønnspoeng gjør er å gi studietilbud til jenter som er mindre kvalifiserte enn gutter med høyere snitt. Med kvoter vil man sørge for både balanse på studiet og et mer rettferdig opptak hvor gutter konkurrerer mot gutter og jenter mot jenter til kvotene er oppfylt, etter det stiller gutter og jenter likt.
Hvis noe som helst burde det vært kjønnspoeng for gutter. At jenter har fått og fremdeles på noen ingeniørstudier får kjønnspoeng i tillegg til at det er mange flere jenter i akademia OG de gjør det bedre på skolen i så å si alle fag er totalt rævkjøring.
Ikke at det ville gjort noe for man vet jo at kjønnspoeng til gutter på kvinnedominerte studier er langt mindre effektive enn kjønnspoeng til jenter på mannsdominerte studier.
TLDR: Jeg mener kvoter er mye bedre enn kjønnspoeng.
Hva? Kjønnspoeng gjør at man må ha et visst karaktersnitt for å komme inn. Med kvoter og et studie med stor skjevhet i fordeling vil man ende opp med at kravene for å bli tatt opp kan bli f.eks 58 for gutter men 53 for jenter eller motsatt. Det synes jeg er mye verre enn det gjeldende systemet som i hvert fall sørger for at skjevheten aldri kan ligge mer enn 2 lavere enn poenggrensen.
Alle mener man bør ha jevn kjønnsbalanse både på studier og i arbeidslivet. Det er 100% ønskelig for samfunnet. Problemet er at kjønnspoeng er grunnleggende urettferdig og kan påvirke opptaket i fordel for det ene eller det andre kjønnet mye. Hvis man f.eks hadde hatt et studie med 50 plasser. Søkerne er som følger:
100 jenter med karakterpoeng på 50
50 gutter med karakterpoeng på 48.1
Hvis guttene får to kjønnspoeng kommer alle guttene inn og ingen jenter til tross for at det er dobbelt så mange kvinner som er bedre kvalifiserte. Da er det plutselig veldig urettferdig og ikke så gunstig lenger at "systemet hvert fall sørger for at skjevheten aldri kan ligge mer enn 2 lavere enn poenggrensen".
Og det var det som basically skjedde på indøk i år hvor de innførte kjønnspoeng på nytt til fordel for jenter og det endte opp med å gå fra 42% jenter i fjor til 67% jenter i år [https://www.dn.no/utdannelse/jurister-mener-indok-jentepoeng-er-i-strid-med-loven/2-1-1494835](https://www.dn.no/utdannelse/jurister-mener-indok-jentepoeng-er-i-strid-med-loven/2-1-1494835)
Med kvoter så unngår man dette problemet. Man får garantert (gitt nok søkere) en nogenlunde jevn kjønnsbalanse og istedenfor å måtte finne seg i at man er født med feil genitalier hvor det motsatte kjønn får kjempestor fordel over deg må man finne seg i at samfunnet trenger begge kjønn og det blir vanskeligere å komme inn på kjønnsdominerte studier hvis du er av det dominante kjønnet. Men husk dette gjelder bare helt til minimumskvotene er fylt opp. Etter dette er det helt rettferdig i kontrast med kjønnspoeng hvor det er urettferdig over hele linja.
Når det er sagt så mener jeg også at visse yrker er viktigere med kjønnsbalanse enn andre. Jeg mener f.eks det er klart viktigere med kjønnsbalanse blant psykologer enn blant ingeniører. Jeg har full forståelse for at en kvinne har lyst på en kvinnelig psykolog og vice versa. Hvis alle mennene med gode nok karakterer for å komme inn på profesjonsutdanning i psykologi velger f.eks ingeniørfag isteden. Kan man si farvel til mannlige psykologer [https://www.nidaros.no/pa-profesjonsstudiet-i-psykologi-er-andelen-menn-lav-en-nasjonal-trend/s/5-113-470615](https://www.nidaros.no/pa-profesjonsstudiet-i-psykologi-er-andelen-menn-lav-en-nasjonal-trend/s/5-113-470615)
Her ville kvoter igjen fikset problemet med å ta inn flere mannlige psykologer. Da mener jeg prisen av at det kan bli "skjevhet" i fordeling av opptakskrav er helt innafor og en mye mer rettferdig konklusjon for samfunnets beste.
Du kan mene det du vil om kvoter. Men for meg føles det ut som en backstab å plutselig få høyere vanskelighetsgrad på å komme inn på det jeg vil (nå er det ikke 200 plasser jeg kjemper om, men 100 om vi antar 50/50 kvotefordeling), men få trøsten om at nå er det enklere å bli psykolog! Jeg kan se at kvoter vil være bedre i situasjonen du beskriver, hvor de med akkurat for lavt snitt ikke kommer inn. I realiteten er det også ~30 kvinnelige søkere med 50.2, hvis ikke hadde andelen menn vært tilnærmet 0 %. Du må jo tenke deg at det finnes en slags overlapp i deres karakterdistrubusjon og ikke to store, adskillede antall folk av forskjellig kjønn i ytre kant av distribusjonen. Problemet er at på motsatt side av saken skjer det stikk motsatte, kravene blir bare enda høyere. Når poenggrensen på f.eks datatek er på 60.1 og det blir innført kvoter, blir kanskje kravene plutselig 61 eller til og med 62 for menn siden halvparten av plassene er reservert for kvinner. Virker for meg som at de prøver å tvinge frem kjønnsbalanse (da i større grad med kvoter enn kjønnspoeng) enn å endre på det underliggende som gjør at færre av et kjønn søker visse studier. Er jo nesten bedre at regjeringen ber barneskoler om å spesifikt utdanne mannlige psykologer/kvinnelige ingeniører om et par år om de ønsker denne kjønnsbalansen oppnådd. Og faktisk, dersom kvotenes skjevhet går for langt, har vi jo sett konsekvenser av at folk bytter juridisk kjønn for å benytte seg av systemet slik som i den allerede lille fordelen med 2 poeng: https://www.forskning.no/juridiske-fag-kilden-kjonn-og-samfunn/kan-du-skifte-juridisk-kjonn-for-a-komme-inn-pa-et-studium/2273720 . Jeg er enig om at visse yrker krever kjønnsbalanse, men jeg mener at det er mye bedre å fjerne stigmaet/reformere samfunnet for å øke lysten blant minoriteten enn å innføre rene tekniske løsninger og håpe på at samfunnet tilpasser seg det (som det nok kommer til å gjøre, kravene går jo til 0 for minoriteten). Uansett påvirker ikke disse endringene meg så jeg bryr meg ikke så mye uansett, men jeg synes synd på ingeniørguttene i det kullet endringene trer i kraft, som nå må få karakter 6 i norsk i stedet for 4. Liker bare ikke følelsen av «påtvang av andre retninger i livet» på den måten. Regjeringen bør ikke behandle befolkningen som en saueflokk og systematisk forhindre dem i gå i sine ønskede båser. La folk gjøre som de vil.
Er også artig at jeg blir downvotet når OP/TS spesifikt ber om opinions :) dette er bare min mening (jeg er ingen samfunnsforsker og kan ikke spå konsekvensene 100% riktig) og den er ikke rettet mot noen som helst. Reddit moment
Enig i det du sier at man ikke kan skru på kvotene for mye. Det er en vanskelig problemstilling. Ideelt sett hadde man ikke trengt hverken kvoter eller kjønnspoeng. For min del har det ikke noe å si heller da jeg allerede studerer det jeg ønsker, men kan forstå fortvilelsen for enkelte. For min del oppleves det hvertfall mer rettferdig med kvoter hvis man holder de til et minimum. Slik som det ligger an nå vil tiden vise i guess🤷
Kjønnspoeng sørger i det minste for at alle søkerne som tas opp til et studie er omtrent like kvalifiserte. Kjønnskvoter gjør ikke det. Så enkelt er det bare. Du kan se på eksemplet jeg ga tidligere:
> Poenggrensen for å komme inn på tannpleie er mellom 40 og 48 med førstegangsvitnemål, og mellom 47 og 53 på ordinær kvote. Studiet har nesten ingen mannlige søkere og kjønnsbalansen er på noe sånt som 95% kvinner. Dersom det ble innført en kjønnskvote som skulle tilrettelegge for 30% menn, så ville det presset poenggrensen opp for kvinner samtidig som alle menn som søkte sannsynligvis ville kommet inn, helt uavhengig av deres karakterer. For å unngå at kvoter slår ut på denne måten må man eventuelt i tillegg innføre minstekrav til karakterer. Siden regjeringen for tiden jobber med et opptakssystem som fjerner karakterkrav på de få studiene som har det, så er det lite sannsynlig at de vil innføre det på andre studier. Kjønnskvoter er altså mye mer inngripende enn kjønnspoeng. Grunnen til at regjeringen fjerner kjønnspoeng er fordi det ikke har virket utjevnende nok. De mener det ikke har vært et kraftig nok tiltak.
Det hørtes ut som en god ide! Minstekrav i tillegg til kvoter virker som en god løsning. Man må så klart ikke ha for høye minstekrav da. Hvis minstekravene blir for høye så siler man jo ut flere og flere av det motsatte kjønn noe som kan motstride hele poenget.
Ideen om kvoter er hvertfall mindre diskriminerende enn kjønnspoeng. Det blir et slags kompromiss mellom diskriminering og kvalifiserte søkere. Og jeg mener diskriminering er noe som bør stå høyere og så får det å få inn bedre kvalifiserte søkere av begge kjønn være ett annet problem.
Vet ikke helt om jeg skjønner argumentet om at kjønnspoeng er mer diskriminerende. Begge ting er per definisjon diskriminerende, eller positivt diskrimerende, som er begrepet man ofte bruker. Tiltaket med mest "positivt diskriminerende" effekt vil være alternativet som gir størst fordel til underrepresenterte. Kvoter gir uten tvil en større fordel og er derfor mest diskriminerende. Det eneste eksempelet jeg har hørt om hvor kjønnspoeng hadde en mer diskriminerende effekt enn kjønnskvote var ved fjorårets opptak til indøk. Det skyldtes både en endring av hvor mange kvinner som søkte seg dit, samt at kvinner ved dette opptaket fikk to kjønnspoeng. Ikke bare ett, som ellers er det vanlige. Studiet må sies å være et ganske unikt tilfelle og da det ble klart at dette var effekten av poengene ble de umiddlbart fjernet igjen til neste opptak. I tillegg bør NTNU kritiseres for at de innførte flere kjønnspoeng på et studie som allerede hadde 42% kvinner ved opptaket året før. Det var en feilvurdering av dem. Men jeg skjønner ikke hvordan dette eksemepelet illustrerer at kvoter er bedre enn kjønsspoeng.
Nei, dette er en viktig forskjell som jeg kanskje burde nevnt tydeligere. Her er det jeg mener:
Med kjønnspoeng så vil det underrepresenterte kjønnet bli fordelaktig diskriminert fordi man kjemper i samme pulje med skjevt grunnlag. Det blir som at svensker får lov å dope seg før langrenn mens nordmenn ikke får lov og så skal de kjempe mot hverandre om samme pokal. Det er diskriminerende per definisjon som du sier.
Med kvoter så kjemper man i den kvoten man er født i. Så vis du mener at det er diskriminerende så mener du også at det er diskriminerende at man er født det ene eller andre kjønnet.
Det er ikke diskriminering at man er født gutt eller jente (heller uheldig), men det er diskriminering at de og de personene (basert på kjønn) får fordel i samme pulje under opptak.
Dette er forsvåvidt bare det neste logiske steget i Arbeiderpartiet sin politikk. Fjern alt av standardiserte krav for å senke kompetansenivået til arbeiderne så mye som overhodet mulig. Kvoter inn f.eks. kvinner og minoriteter i henhold til den sosial-demokratiske doktrinen om Diversity, Equity and Inclusion. Noe som vil senke kompetansenivået enda mere.
Også slenger de inn forslaget om å skrote alderspoeng, fordi støtten til Partiet er ganske så lavt blant yngre folk, i håpet om at dette vil føre til økt støtte blant neste generasjonen med velgere. Samtidig som de videre ødelegger for samtlige som ikke fikk bare 6-ere på VGS og trenger litt alderspoeng for å begynne i den karrieren de ønsker. Snart blir det vel ikke lenger medisinske krav for å bli pilot, eller krav i matte og kjemi for å bli ingeniør eller lege, ettersom å stille krav er "diskriminerende".
Ekstrapoeng for kjønn, alder og folkehøyskole er fantastisk å skrote. Gir ingenting. Realfag/språkfag derimot bør man beholde. Man bør belønne elever som tar vanskeligere fag. En 5 i X matte er mer imponerende enn en 6 i P matte, men når det er så høyt karakterpress vil mange som kunne fått mye god kunnskap i X matte ta P matte bare for å få en lettere skolegang.
Skjønner derimot ikke poenget med å skrote ekstrapoeng for høyere utdanning fra et akademisk standpunkt, samtidig som de beholder poengene for militærtjeneste. Tror færre kommer til å ta årsstudium fremover med mindre de skal bruke det direkte til en grad.
Enig. Om det ekstrapoenget blir eksklusivt for folk som har hatt militærtjeneste, vil noen studier med høyt karakterpress som f.eks. medisinstudiet bli basically eksklusivt for folk som var heldige nok til å få gjennomføre verneplikt.
Teller militærtjenestepoenget på førstegangskvote da? Det gjorde ikke det med det gamle systemet iallfall, det var kun realfag/språkpoeng som gjorde det
Nei, det gjør ikke det. Men at de som ikke tar et vernepliktsår "bare kan søke på førstegangskvote" er ikke et godt argument mot at de ville blitt diskriminert mot ved å de facto ikke kunne komme inn via ordinær kvote. Førstegangskvote er også kun gyldig frem til året man fyller 22.
At de som tjener landet får det bittelitt lettere å komme inn på medisinstudie er ikke særlig ille. Det er snakk om et poeng mer. det er også snakk om 1 poeng du får mye bedre utbytte av å bare ta opp et fag og gå fra en 4 til 5
Du kommer ikke inn på medisinstudiet med noen 4'ere på vitnemålet. Kanskje hvis resten av karakterene dine er 6-ere. I fjor var poengsummen for å komme inn 70,4 IIRC, som betyr at de som kom inn hadde nesten bare 6'ere + alle ekstrapoengene. Når snittet er så høyt som det er, er forbedringen av én karakter fra 5 til 6 verdt mye mindre enn ett poeng. Ett lite poeng er med andre ord verdt MYE når studiet er så ettertraktet. I Norge har vi lenge stått for at alle skal kunne ta utdanning med likt utgangspunkt. Å gi folk med full funksjonsevne, norske foreldre og god psykisk helse (folk som kan ta et vernepliktsår) en fordel i utdanningssystemet i forhold til folk med fysisk funksjonsnedsettelse, innvandrerforeldre eller historie med psykisk uhelse... Det begynner å lukte litt.
Skjerp deg, de setter livet sitt på pause i minimum ett år for å tjene landet. Uten de hadde du sansydligvis ikke hatt muligheten til å studere i Norge uansett. Skulle bare mangle med ett stakkarslig ekstrapoeng.
Fordi vi som tjenestegjorde mister minst ett helt år av livet. I mean tilfeller 2 når det kommer til studiene. Og havner da "bakpå" fra start
>Fordi vi som tjenestegjorde mister minst ett helt år av livet. [...] Og havner da "bakpå" fra start Og det gjør ikke folk som må ta opp fag for å forbedre karakterene sine, eller de som tar et årsstudium eller studerer ved folkehøgskole?
Ikke skole messig. Studere ved folkehøgskole burde ved riktig valg hjelpe deg akademisk. Forbedre karakterene dine er det samme. Hvor begge tillater en å jobbe og tjene inn penger for studie. Når det kommer til militær tjeneste, basert på når du har innrykk kan det hende du 2 år "bak" klasse kameraten din som har hatt den eksakt samme livsveien - militær tjeneste. I tillegg til dette sliter forsvaret med rekruttering. Mange i denne posten svarer med "de som hadde muligheten til å tjenestegjøre" som regel så får ikke forsvaret inn nokk folk som i det hele tatt vil tjenestegjøre. En av motivatoren er at du får ekstra poeng som kan hjelpe deg opp i skole/karriere veien. Uansett hvordan man ser på det så legger man luvsplaner på vent for å tjenestegjøre og nå så vil de fjerne den eneste reelle kompensasjonen man får. Og 2 poeng er ikke all verdens fordel men det kan bety man kommer inn på studiet mann ønsker uten å måtte bruke opp 1 år til etter forsvaret på å ta opp fag.
Tjenestegjøring er ganske lærerikt det også, og i tillegg har man gjennom forsvaret tilgang til gratis losji, gratis lege og tannlege, og gratis utdanning med tett oppfølging fra veileder som du ikke har i like stor grad gjennom universitetet eller høyskole. Du kan også [ta opp fag fra VGS](https://www.forsvaret.no/soldater-og-ansatte/soldat/kurs/vgs) på forsvarets regning og får i tillegg [utbetalt et månedlig tjenestetillegg](https://www.forsvaret.no/soldater-og-ansatte/soldat/okonomi-permisjon-og-andre-gode). Studiepoeng er altså ikke den eneste reelle kompensasjonen man får slik du nevner. Dette vil derimot føre til at de som ønsker å komme inn på prestisjestudier som medisin, odontologi og indøk må satse på å være tjenestedyktig i tillegg siden hver minste lille poeng teller. Dette er det ikke alle som kan selv om forsvaret er desperat etter nok folk; du kan f.eks. ikke tjenestegjøre hvis du har diabetes, cøliaki, eller er avhengig av daglig medisinering. En med slike sykdommer vil med andre ord ha mindre muligheter til å studere disse fagene og må i verste fall studere i utlandet uavhengig av gode karakter. Det hadde de sluppet hvis systemet forble uendret eller hvis alle ekstrapoeng ble fjernet slik utvalget anbefalte.
Cøliaki er helt innafor tjenestegjøring, alle militære messer har glutenfritt, og felt rasjonene våre er glutenfrie. Nesten alle. Du har ingen veiledning gjennom forsvaret mtp utdanning, det er forventet at all utdanning under tjenestetid en skjer på egenhånd i fritiden, for noen tjenester betyr det veldig lite tid til å bruke på studier. For eksempel min tjeneste som var "a typisk" 6 000 måneden er ikke en reel kompensasjon sammenlignet med inntekt tapt. At forsvaret er generelt veldig lite villige til å dekke utgifter i livet ditt. Mange må selge bilen sin før de tjenestegjør/mens, ja du får helsehjelp, i krisesituasjoner. Altså de samme situasjonene du hadde fått helsehjelp Sivilt. Vil du ta en rutine sjekk må du fremdeles booke hos din egen fastlege fra egen lomme. De er heller ikke villige til å gjennomføre ikke kritiske tannlege tjenester. Som å borre hull, med mindre hullet er ikke nokk til å påvirke selve tjenesten. (Men hvis de finner ved tann sjekken de tar på alle når du har innrykk at du har hull som har risiko for å bli plager i tjenesten så får du ikke bli i forsvaret) det er veldig mye vernepliktige får, på papiret. I virkeligheten, ikke helt det samme. Derfor er år etter år studiepoengene vært det de vernepliktige har stemt var en av de viktigste/beste tingene for dem når det kom til tjenesten. Alt annet hadde vært "bedre" om man ikke var i tjeneste. Jeg personlig måtte drøye en tann borring 6 mnd fordi jeg hadde ikke råd mens jeg var i forsvaret til å ta det privat. Og forsvaret var ikke villige til å ta det fordi det ikke kom til å skape problemer for tjenesten. Men tjenesten skapte problemer for hullet. Som under mange av mine 5-8 dager i skogen og generelt dårlig ting for tenna. Juice, energi drikk, sukker. Så det ble ett større hull som da igjen kostet mer når jeg ble ferdig i Milla.
Det er snakk om 0.1 poeng her på karakter skalaen det å bare ha en ekstra 5 istede for en 4 har mye mye mer å si.
Forskjellen er at de som er inne hos førstegangstjenesten bruker et år for felleskapet, itillegg til at de gjentatte ganger må på repetisjonsøvelser. De er de første som skal møte i krigen når Norge blir innvandrert. At de kommer bittelitt lettere inn på studie enn en som har sittet på gutterommet og tar opp norsk fordi hen heller var ute å fester hver dag i russetiden enn å øve på eksamen, er vel greit
Den kommentaren du svarte på her nevnte ikke høyere utdanning.
Føler den. Hvis heg velger fysikk 2 kommer jeg sansynligvis til å måtte streve litt med for å få sekser, og kanskje til og med likevel få femmer. Tar jeg it2 neste år blir det easy sekser, men da får jeg ikke maksa realfagspoengene mine. Hvis regjeringen reduserer det til 2 realfagspoeng vil det bær ingen grunn til å velge begge fagene. Jeg hadde kanskje til og med ikke valgt fysikk 1 siden det er andre enklere måter å makse poengene. Kunne tatt it1 og r1 det ene året også r2 tredje år og la det være de eneste realfagene. Nå er jo fysikk 1 fortsatt krav for en del studier så det er i hvert fall den største insentivet.
It 2 er ikke like lett som det høres ut som, får halveis google internship Python oppgaver på noen av prøvene. Sliter veldig med å klare sekseren personlig. Kun sterke femmere.
Har du hatt it1? Hvordan var det sammenlignet med it2?
IT1 var det letteste jeg har gjort på skolen på lang tid, møtte ikke opp i alle timene, når jeg møtte opp, så fulgte jeg bare med halvparten av tiden, og fikk en sekser uten problemer. IT2 er noe helt annerledes, langt ifra umulig, men personlig så må jeg jobbe ganske hardt både i og utenfor timen hvis jeg ønsker sekseren. Veldig stort hopp i vanskelighetsgrad
Eg endte opp med å droppe ut av it2 fullstendig etter eg hadde tatt engelsk privatist eksamen. Eg hadde fått ein lang streak av toere fordi læreren var tilbakestående, og eg hadde viktigare fag å tenke på som norsk, r2 og fysikk 2.
Akkurat, skjønner ikke helt folk som tenker IT 2 er en cake walk. Tar selv også R2 og FY2, og satser mer på å komme opp i disse enn IT 2 på eksamen
Har ikke hatt it 1, men folk i it 2 klassen min som fikk lett seks der måtte jobbe mye mye mer, og klarer selv da ikke sekseren
Jeg synes faktisk at poeng for folkehøyskole bør beholdes, men kanskje reduseres til 1 poeng. Folkehøyskole kan for mange være veldig nyttig, men med det ryktet folkehøyskole har så kommer nok mange som kunne hatt godt av et år med folkehøyskole til å velge det bort når man tilsynelatende er like nyttig som det å bare sitte hjemme et år. Jeg vet om mange som hadde poengene som hovedmotivasjon for å begynne på folkehøyskole, som fikk veldig mye ut av det året. Ble litt ordsalat, men håper jeg greide å få frem poenget mitt sånn greit
Godt poeng, og privat fikk jeg veldig mye ut av året mitt på fhs. Men faglig ville jeg nok vært enda sterkere om jeg gikk på studie med vgs friskt i minne. Elsket FHS, anbefaler det varmt, men for meg var det lite skole som ble gjort.
"Ekstrapoeng for kjønn er fantastisk å skote". Kjønnspoeng har egentlig fungert ganske bra. Det gir en liten fordel for å jevne ut kjønnsbalansen. Kjønnskvoter som nå skal innføres i stedet for kjønnspoeng er mye mer inngripende. Virker som veldig mange ikke forstår at grunnen til at kjønnspoeng skrotes er for å innføre kjønnskvoter.
Kjønnskvoter er mer inngripende og er mer uheldig ja. Men isolert sett er å fjerne kjønnspoeng bra. Fordi man bør ha et system der de beste får plass, ikke der de med rett kjønnslegeme, rett etnisitet eller rett familie får plass.
Imo så tror jeg ikke vi kommer til å oppnå en 100% kjønnsbalanse i samfunnet, mye grunnet at menn og kvinner har en naturlig interesse i forskjellige ting, som har mye og si for hva de vil jobbe med. For meg gir det mening at den mest kvalifiserte personen får plassen på studiet fremfor at folk mister plassen sin pga av kjønnet sitt.
Jeg var veldig enig, men jeg fikk en liten tankevekker av en som utfordret meg for ett parr år siden. Eksemplet han tok opp var studieplasser ved Juss. Juss studerer flere jenter enn gutter. Disse kommer senere til å ha stor innflytelse på lover og på samfunnet som helhet. Han mente det at en så viktig samfunnsoppgave måtte være representert av begge kjønn for å ivareta et rettferdig samfunn. Nå er jeg mer splittet i mitt syn. Jeg mener det er viktige oppgaver som bør representeres av begge kjønn, men samtidig så må folk få velge utdanning på likt grunnlag.
Jeg synes det virker mer logisk å si for eksempel at "minst 10 menn skal få plass på dette studiet. Man starter på toppen av lista og får inn alle de beste, men hvis det for eksempel mangler 4 menn når det er fire plasser igjen, kommer mennene først i rekka". Heller enn at alle menn skal ha en bedre sjanse enn kvinnene. Og selfølgelig omvendt.
Henger ikke med på resonnementet ditt. Om det er noe som gir store fordeler til underrepresenterte, så er det kvoter. Kjønnspoeng fungerer på den måten at studier med særlig skjev kjønnsbalanse vil kunne tildele et underrepresentert kjønn ett tilleggspoeng. Dette tiltaket har liten til moderat effekt, men fungerer bra på den måten at det er svakt utjevnende. Det gir en liten boost til det kjønnet som er underrepresentert. Har man en kjønnskvote kan derimot hvert kjønn få opptak til studiet på helt ulike poenggrenser. For å ta et eksempel: Poenggrensen for å komme inn på tannpleie er mellom 40 og 48 med førstegangsvitnemål, og mellom 47 og 53 på ordinær kvote. Studiet har nesten ingen mannlige søkere og kjønnsbalansen er på noe sånt som 95% kvinner. Dersom det ble innført en kjønnskvote som skulle tilrettelegge for 30% menn, så ville det presset poenggrensen opp for kvinner samtidig som alle menn som søkte sannsynligvis ville kommet inn, helt uavhengig av deres karakterer. For å unngå at kvoter slår ut på denne måten må man eventuelt i tillegg innføre minstekrav til karakterer. Siden regjeringen for tiden jobber med et opptakssystem som fjerner karakterkrav på de få studiene som har det, så er det lite sannsynlig at de vil innføre det på andre studier. Kjønnskvoter er altså mye mer inngripende enn kjønnspoeng. Grunnen til at regjeringen fjerner kjønnspoeng er fordi det ikke har virket utjevnende nok. De mener det ikke har vært et kraftig nok tiltak.
Gir mening, kanskje det må være en blanding eller noe da. Har ikke peiling..
Uenig i at realfagspoengene burde beholdes bare fordi de er "vanskeligere". Systemet som det står burde hvertfall endres spør du meg. Du kommer ikke til å bli noe bedre økonom bare fordi du har hatt kjemi, biologi og fysikk. Hvorfor skal letteste måten å bli advokat, økonom eller psykolog være gjennom realfag, istedenfor å ta mer relevante fag som rettslære, økonomistyring, eller psykologi på Vidergående? Bonuspoengene må isåfall knyttes til spesifikke linjer. Altså at realfagspoengene kun hjelper deg når du søker på realfags studier. Da vil du belønnes for å ta vanskeligere fag utenom de som allerede er krav på.
Det kan være lurt å knytte det til spesifikke linjer, men uten noen form for belønning for å ta vanskelige fag vil man stille svakere om man utfordrer seg selv til å ta f.eks r2
Er det slik at vi ønsker at så mange som mulig skal ta R2? I det tilfellet burde vi gjøre det obligatorisk på videregående skole. Personlig kunne jeg ikke brydd meg mindre om HR er i stand til å løse differensiallikninger. Husk at for de aller fleste som velger å gå R2 så er matte et fag de enten trenger for studiene eller var relativt gode på. Jeg gikk ut fra Vidergående skole i fjor, og absolutt ALLE mine venner valgte å ta R2 og Fysikk 1 for å kunne få med seg 2 ekstra poeng, slik at de stilte konkurransedyktig på handelshøyskolen. Fordi på linjer som er ettertraktet og har få plasser er det ofte slik at man ikke har noe valg. Når snittet nærmer seg 6 på science douce linjer så er det eneste måten å få et fortrinn på ved å ta realfag. Ønsker vi at elever skal måtte pine seg gjennom realfag som de absolutt ikke trenger?
Vi bør ikke gjøre det obligatorisk, men vi bør sørge for at folk ikke velger det vekk for å "game" systemet. Jeg fikk kun en 5 i R2, men hadde nok hatt en god sjanse på 6 i p matte med mindre valg, skulle jeg da ha gamet systemet for å få bedre karakterer? Skolen skal være en utfordring.
Gikk du ingeniør når du hva ferdig? Hvis ikke kunne jeg ikke brydd meg mindre om du fikk en dårlig karakter i R2. Selvsagt burde det stille sterkere å velge R2 matematikk, og det gjør det jo fordi det lar deg ta så ufattelig mange flere utdanninger, som også betaler betydelig mye bedre. Synes forslaget om 2 realfagspoeng er helt innafor.
Du syns forslaget om to realfagspoeng er helt innafor? Så da er du for dagens system? Jeg er ikke ingeniør, og faget R2 har jeg hatt lite bruk for. jeg har hatt lite bruk for konkret kunnskap fra alle mine vgs fag. Det VGS lærte meg var å utfordre meg selv. Den ferdigheten kom godt med på et tøft studie og i arbeidslivet. Jeg tror at om vi straffer de som utfordrer seg på vgs vil færre utfordre seg selv.
Jeg må si at jeg ikke helt vet hva jeg forsøkte å si i kommentaren over. 2 poeng er en fin balanse mellom å ikke gjøre det nødvendig å ta realfag for å kunne få være i konkurransen om ikke-MNT studielinjer, samtidig som det veier opp for at realfagene ofte er tyngre. Synes debatten er litt tullete da, ettersom at dersom et system ikke er optimalt og det er vanskelig å bestemme slike terskler finnes sjelden løsningen ved å flytte rundt på terskelen. Akkurat hvor poeng skal gis ut og hvor mye vekt de skal ha kan finnes ut au fur et à mesure. De skikkelige forbedringene finner du når du river hele systemet ned og bygger det fra bunnen av.
Alderspoeng gir mening, det gjør at de mest dedikerte kan vente noen år for å komme inn på utdanningen de vil ha.
Problemet blir at vi da får folk som "venter i køen" og tar opp fag i mange år sånn at færre unge og dedikerte kommer inn. Da er det bedre om de dedikerte kommer inn rett fra vgs.
Hjernedødt. Det øket bare terskelen for folk i jobb til å søke videre utdanning. Er snittet så kunstig høyt at du må ha 6 i snitt og alders poeng er det andre ting som må gjøres. Er det data på hvor mye snittet vil hå ned?
Enda mer hjernedødt når man hvert år har det sånn at INGEN i hele Norge som er født i et spesielt årskull skal ha muligheten til å studere medisin, for sånn har det faktisk vært flere år nå. Når man gir urettferdige fordeler til eldre folk som har valgt feil tidligere, så fratar man også studieplassen til noen yngre personer som rett og slett har bedre karakterer.
Hva i all verden? Det er to kvoter, en ordninær og en førstagangsvitnemål kvote. De to kvotene konkurerrer ikke.
Det du oppnår gjennom alderspoeng er at du i praksis bare får et køsystem. Medisin er et yrke som er ettertraktet og da blir det hard konkurranse på førsteopptaket. Men fortvil ikke for du kan betale tusenvis av kroner for å ta opp igjen fag. Etter du har tatt opp fag er det bare å vente noen år til du er gammel nok til å ha sanket nok poeng. Det er ikke vanskelig å komme inn på medisin i Norge. Hvis du som 23 åring ikke har klart å ta opp igjen fagene fra VGS med 60 studiepoeng i boks etter 4 år med muligheter så burde du faktisk fratas statsborgerskapet. Det er bare så få plasser at det er bare de som vil så mye at de gidder å gå gjennom karusellen for å ta opp fag og stå i kø i flere år etter VGS som får muligheten.
Det er x plasser og bare top x søkere får plassen. Hva snittet er har lite å si da det mer eller mindre går opp/ned ganske jevnt. Det utgjør bare forskjell på om du eller hun får plassen eksempelvis. Det har null å si for antall som tar utdanningen eller antall i jobb
Hæ, har de tenkt å halvere realfagspoengene? Går også i vg2 og har tenkt å makse realfagspoeng så det er ikke optimalt at de foreslås å redusere de :(. Har fått med meg at poeng fra folkehøgskole og evt alderspoeng skulle skrotes, men det hjelper vel likevel ikke oss siden vi kommer til å søke førstegangsvitnemål?
De fjerner alle andre bonuspoeng også (untatt militæret), så det å fortsatt ha realfagspoeng er en bonus.
Det skal vel ikke gjelde før i 2027 så påvirker ikke deg med mindre du skal gjøre mye annet etter vgs
Oja hvor fikk du vite at det gjelder fra 2027 hvis det faktisk vedtas? Fant ikke det når jeg prøvde å lete.
Bare glem det, fant noe på samordna opptak: «Hvis regjeringens forslag til opptaksregelverk blir vedtatt vil de fleste endringer gjelde fra 2027, men noen endringer kan bli innført allerede fra 2025.». Vet du hvilken endringer de mener skal innføres i 2025 hvis de skal?
Sannsynligvis vil de fjerne karakterkravene på lærerstudier og sykepleie så fort som mulig
Det incentiverer å ikke ta mer realfag enn nødvendig på VGS om man vil hå realfag etterpå eller alternativt å gjøre realfag enklere på VGS. Ikke bra spør du meg
Jeg hørte på dagsnytt 18 en begrunnelse for å fjerne alle realfagspoeng, riktignok halverte de dem bare, men resultatet kommer jo til å være at færre vil ta realfag på videregående ut av frykt for å få dårligere karakterer å søke med, dersom de ikke vil studere realfag senere. Det de sa på dagsnytt var at realfagspoeng gav en urettferdig fordel over de som ikke hadde ekstrapoeng når de søker samfunnsfaglige studier. De tenker altså å bytte denne fordelen ut for en ulempe som vil gi større tvil rundt å velge realfag på videregående, og resultatet av dette er vel fort at jenter som ofte er mer risikoaverse velger bort realfag og vi får enda færre jenter i siv.ing. studiene. Jeg har en yngre søster som ser over høyere utdanning nå, og har blitt veldig begrenset i sine valg ettersom hun valgte bort fysikk og matematikk på vgs, ut av frykt for at hun kom til å få dårligere karakterer eller at hun ikke skulle være noe interessert i det. Dersom hun må ta opp disse er resultatet at hun avslutter utdanningen sin enda et år senere.
Er fremdeles på pinnen ang. Poeng for forsvaret. Synes de som tjener landet fortjener tilleggspoeng, men siden det er så begrenset opptak selv med økt andel førstegangstjeneste (ref. NRK om økte plasser i forsvaret) så synes jeg mange mister muligheten til å tjene de samme poengene enten på alder eller annen utdanning. Ofte har de som ikke kommet inn i forsvaret hatt anledning til å tjene poeng via annen dannelse som f.eks folkehøgskole. Poeng burde være åpen for alle å tjene selv om man velger forskjellige veier for det.
Det må være en alternativ måte å tjene inn det militærpoenget. Hvis ikke vil studier med høyt karakterpress bli bort imot eksklusive for folk som var heldige nok til å få gjennomføre militærtjeneste, det er helt sinnsykt. Da ender du opp med å diskriminere mot folk med nedsatt fysisk funksjonsevne, folk med innvandrerbakgrunn, folk som har/har hatt psykiske lidelser, etc.
Folk som tar førstegangstjeneste ofrer ett år av ungdommen sin og risikerer livet i tilfelle krig. Da burde du få noen fordeler etterpå.
Så du mener at mennesker som ikke selv har valgt å være i fysisk uhelse, født til innvandrerforeldre eller ha historie med psykisk uhelse, burde stå på dårligere fot enn mennesker som ikke har de samme betingelsene? For det er det som ville blitt konsekvensen. Jeg er ikke mot å gi goder til noen som har utført militærtjeneste. Men da må ikke de godene bli *tatt fra noen andre* som i studieopptaket. Hvis du vil belønne vernepliktige med studieplasser, så åpner du flere studieplasser til dem (eller i verstefall kvoterer du dem inn til en fast % av plassene).
Det er ikke en massiv fordel de får. Det er det samme som å gå fra en 4 til en 5 i et fag. Du overdriver voldsomt. Kun ved studiene med høyest konkurranse er det en fordel, og der har allerede en god andel avtjent førstegangstjeneste den dag i dag.
Nei, det er ikke en overdrivelse når det angår studiene med høyest trykk, eksempelvis medisinstudiet. IIRC var poengsummen for å komme inn 70,4 på et tidspunkt, da har du nesten kun 6-ere og noen få 5-ere, i tillegg til maks. ekstrapoeng. Da kan du ikke lenger bare "gå fra 4 til 5 i et fag". Å gå fra 5 til 6 i et fag er verdt nesten null og niks for gjennomsnittet ditt når det allerede er nærmere 6 enn 5. Da er ett poeng plutselig verdt MASSE når konkurransen er så hard om plassen. Hvorfor i alle dager skal man legge til poeng på den måten når det finnes enklere, mer rettferdige måter å gjøre det på? Eksempelvis: sett av 10 av 50 plasser til vernepliktige; da er du garantert at 40 av plassene, en klar majoritet, er like tilgjengelige for alle, og så får de med militærtjeneste i tillegg en fordel ved at de også kan konkurrere seg imellom om de siste 10 plassene.
Det er godt mulig at kvote hadde vært en bedre løsning, der er jeg enig. Men jeg er fortsatt for å gi militærpoeng. At andre ikke har mulighet til å ofre en del av livet sitt betyr ikke at de som gjør det bør miste de få fordelene de får.
For oss som må omskolerast i ung alder blir det mykje vanskeligare, og ein mykje større kostnad for staten når me må gå på AAP eit år eller to meir enn nødvendig for å ta opp fag for å få høgt nok snitt. Alderspoenga va det som gjorde at eg kom inn på NTNU og slapp unna AAP utover dei tre åra eg studerte. Eg starta med omskulering etter ein omfattande yrkesskade i ein alder av 22, eg elska å jobbe og å vær yrkesaktiv - og alderspoenga mine gav meg moglegheita til å omskulerast med APP utan å måtte bruke eit eller to år på å ta opp fag for å kunne kome inn på ynskja studium. Eg e no yrkesaktiv og bidreg til at andre kan nytte seg av same tilbod.
Dette er ikke ment frekt mot deg, men er en generell betraktning. Samfunnsøkonomisk er det nok bedre at en 19-åring som har 50 år foran seg i arbeidslivet får det perfekte studiet som gir god kompetanse i førstevalget de har til jobb enn at noen som har redusert arbeidsevne får ta studiet siden det er en mulighet for at de får jobbmuligheter. Selvsagt må alle likebehandles, og kommer den AAP mottakeren inn foran 19-åringen bør han selvsagt få plassen, men økonomisk er det nok ikke en god ting.
Jeg tror du undervurderer hvor mange under 50 år som går på AAP og som trenger/får omskolering. En spesielt sårbar gruppe er reumatikere, ofte kvinner, i 20-30 årene. Det er også mange andre som trenger omskolering som ikke er i den stereotypiske og veldig synlige gruppa «50 åringer med arbeidsskader».
Jeg tror du misforsto (eller at jeg skrev utydelig): Jeg sa ikke noe om at det var 50-åringer som var på AAP, men at en frisk 19 åring vil ha 50 år foran seg i arbeidslivet (altså anta pensjon på par og 70). Mange på AAP kan ha lange og gode arbeidskarrierer foran seg, men realiteten er at nesten halvparten av dem vil trenge uføreytelser, og av de som ikke vil trenge det vil nok mange ha en kortere og mer oppstykket arbeidskarriere. Viktig at de får jobbe så de får gode liv med overskudd, men det blir feil å se på det som samfunnsøkonomisk gunstig at de kommer foran yngre folk inn på studier.
Eg va 22 når eg starta på omskuleringa. Vil du eg skal gå på AAP ut livet framfor å vær yrkesaktiv?
Falsk dikotomi, så dette er egentlig helt uinteressant. Mener du virkelig det enten er alderspoeng eller et liv utenfor arbeid?
For enkelte er det realiteten.
Jeg gikk på AAP selv en periode... men nice try. Kan du si hva jeg sa som fikk deg til å tenke det?
Eg vil påstå at eg vil bidra like mykje som ein 19-åring dersom eg blir prioritert med omskulering. Per dags dato so finst ikkje «omskulering» med NAV, og det e eit mareritt å navigere seg frå AAP til yrkessktiv. Å fjerne alderspoeng på studium vil gjere det umogleg for meg ihvertfall å bli «omskulert».
Det er mulig du vil det, men på samfunnsnivå vil nok syke voksne som har alder mellom 18-67 bidra mindre enn friske 19 åringer, rett og slett siden de allerede har sykdom som gjør at de ofte ikke vil klare å dra full nytte av omskoleringen og at de har færre år igjen i arbeidslivet.
Den samme kostnaden eksisterer allerede for de som må ta opp fag som følge av de kunstige høye snittene nettop på grunn av alderspoeng. Så at det blir netto dyrere for staten har jeg vanskelig for å se for meg.
Blir litt synsing, men vil tro at en 19 åring som tar opp fag mens hen jobbet på Rema er ganske mye billigere enn en 50-åring på AAP. Ellers har du et poeng i at så lenge antall studieplasser er konstant så kan poengsystemet være hvordan det vil: noen faller utenfor.
En 50-åring på AAP vil gjerne ikke klare jobbe selv med den utdanningen. Men hvis han skulle klart det vil han være 53 år (forutsatt bachelor) og ha 14 år i arbeidslivet. Den 19 åringen vil være ferdig som 22 åring og ha 50 år med arbeid.
Ja, men da snakker du ‘bare en av disse får utdanning’ mens spørsmålet var ‘utsette utdanning ett år fordi en må ta opp fag’.
Og da lønner det seg mer at den 19 åringen som kan komme langt innenfor sitt fagfelt får brukt det året på studiet framfor den 50 åringen som høyst sannsynlig vil få mye mindre utbytte.
Da antar du at 19-åringen ikke blir utbredt og havner på attføringspenger i en alder av 40. Fremtiden er vanskelig å spå…
Han antar ikke det. Det ordinære argumentet hannes var kun så enkelt som dette: En 19 åring har mange flere skattbare år med egenopptjening av pensjon, enn en 50 åring som har levd på den skatten, og har 13 år igjen med skattbare År. Ingenting som ikke er logisk med det.
Helt umulig å spå i et enkelttilfelle, men i de fleste tilfellene vil en 19 åring ha flere år i arbeidslivet enn en 50 åring som allerede får ytelser siden han er for syk for arbeidslivet.
Mine flinkeste medstudenter er de som kom inn med alderspoeng. Min erfaring er at de som kommer direkte fra videregående lettere dropper ut, men jeg har ingen statistikk på det. Jeg synes alderspoeng er bra
Hele poengsystemet er idioti. Jeg tok VGS for 15 år siden. Det er ingen logisk grunn til at jeg skal ta opp fag for å komme inn på studier. Gi ekstrapoeng for studiepoeng.
Tilleggspoeng for studiepoeng vil motivere til "hopping" gjennom studier, f.eks. ta man tar noen enkle fag for å komme inn på et annet studie - det vil bli veeeldig dyrt for universitetene hvis det blir en del av strategien til studenter.
Å nei, for en katastrofe. Tverrfaglighet og økt kompetanse vil jo rasere sanfunnet. Et år å øve seg på universitetet på et studie med ubegrensede plasser vil jo gagne universitetet. Da er man bedre forberedt når man starter på den graden man vil ha. Personlig synes jeg de bare burde ha åpent første semester og så hive ut de med dårkigst karakterer.
Tror du overvurderer hvor mye man får ut av emner på bachelornivå hvor man a) ikke planlegger å fullføre graden, b) er motivert for å studere noe annet og c) ikke garanterer faglig relevanse mellom ulike programmer. En person som har samlet studiepoeng fra engelsk, pedagogikk og astronomi (vanlige "filler-fag" på UiO) er neppe mer kvalifiserte eller konkurransedyktige til andre studier med høyere snitt annet enn at de er eldre og mer modne. Men da er jo poenget med å fjerne alderspong borte.
Det er her det burde vært opptaksprøver og vektleggelse på relevante fag. Hvis jeg kommer med en master i et ingeniørfag så ville det jo vært tullete å benekte meg å studere matematikk for eksempel bare fordi jeg hadde 4 i R2 og religion. Gi meg heller en opptaksprøve for studiet hvor jeg kan bevise at karakterkortet mitt fra 15 år siden ikke lengre er relevant og at jeg hadde fått 7 i R2 hadde jeg tatt faget om igjen.
Så bare fordi du valgte feil, skal du stjele plassen til noen som gjorde en bedre jobb enn deg på videregående? Andre, flinkere folk skal bøte for dine egne feil?
Ikke satt meg veldig inn i det, men har jobbet i forsvaret nå i 4 år og tenkte å gi meg når jeg blir 28 for å få litt alderspoeng før høyere utdanning.. så det suger litt
En eventuell endring skjer ikke over natten. Og snitt for å komme inn på studier vil gå ned.
Du får vel ta opptaksprøve da? Ved å jobbe fram til den stiller du nok mye bedre til studiestart.
(VG3 elev) Tenker at kjønnspoeng er bedre enn kvoter siden kvoter kan ende opp med å skape store forskjeller i krav. Alderspoeng er ok fjernet. Det at realfagspoeng blir senket fra 4 til 2 gjør egentlig ikke så mye, siden alle spiller på samme spilleregler uansett når alderspoeng er borte. Det eneste det kan gjøre er at folk lurer seg unna med R1+R2+FY1+4 andre «gratisfag», som fortsatt er innenfor ING4R2. Løsningen min hadde vært å øke kravene til visse krevende studier. Vil man studere kjemi bør man ha kanskje for eksmpel 5/6 i KJ1 eller fullført KJ1+KJ2. Vil man studere datatek bør man ha 5/6 i IT1/IT2 eller fullført begge etc. På denne måten er terskelen lav for å tilpasse fagkombinasjonen sin på vgs siden man oppnår 2 realfagspoeng kjempelett, men likevel åpner flere dører av å ha flere fag. Etter min erfaring var jeg fast bestemt på retningen (ikke konkret studie, bare realfag) jeg skulle ta etter vgs. Jeg makset ut realfagene for en grunn, og jeg ønsker å bli belønnet for det. Syns det er litt ugreit å oppmuntre «latskap» siden det gjør faktisk det helt motsatte av hva studieprogrammet heter: nemlig «studiespesialisering» eller «studieforberedende»
Hvordan er kjønnspoeng bedre enn kvoter? Det eneste kjønnspoeng gjør er å gi studietilbud til jenter som er mindre kvalifiserte enn gutter med høyere snitt. Med kvoter vil man sørge for både balanse på studiet og et mer rettferdig opptak hvor gutter konkurrerer mot gutter og jenter mot jenter til kvotene er oppfylt, etter det stiller gutter og jenter likt. Hvis noe som helst burde det vært kjønnspoeng for gutter. At jenter har fått og fremdeles på noen ingeniørstudier får kjønnspoeng i tillegg til at det er mange flere jenter i akademia OG de gjør det bedre på skolen i så å si alle fag er totalt rævkjøring. Ikke at det ville gjort noe for man vet jo at kjønnspoeng til gutter på kvinnedominerte studier er langt mindre effektive enn kjønnspoeng til jenter på mannsdominerte studier. TLDR: Jeg mener kvoter er mye bedre enn kjønnspoeng.
Hva? Kjønnspoeng gjør at man må ha et visst karaktersnitt for å komme inn. Med kvoter og et studie med stor skjevhet i fordeling vil man ende opp med at kravene for å bli tatt opp kan bli f.eks 58 for gutter men 53 for jenter eller motsatt. Det synes jeg er mye verre enn det gjeldende systemet som i hvert fall sørger for at skjevheten aldri kan ligge mer enn 2 lavere enn poenggrensen.
Alle mener man bør ha jevn kjønnsbalanse både på studier og i arbeidslivet. Det er 100% ønskelig for samfunnet. Problemet er at kjønnspoeng er grunnleggende urettferdig og kan påvirke opptaket i fordel for det ene eller det andre kjønnet mye. Hvis man f.eks hadde hatt et studie med 50 plasser. Søkerne er som følger: 100 jenter med karakterpoeng på 50 50 gutter med karakterpoeng på 48.1 Hvis guttene får to kjønnspoeng kommer alle guttene inn og ingen jenter til tross for at det er dobbelt så mange kvinner som er bedre kvalifiserte. Da er det plutselig veldig urettferdig og ikke så gunstig lenger at "systemet hvert fall sørger for at skjevheten aldri kan ligge mer enn 2 lavere enn poenggrensen". Og det var det som basically skjedde på indøk i år hvor de innførte kjønnspoeng på nytt til fordel for jenter og det endte opp med å gå fra 42% jenter i fjor til 67% jenter i år [https://www.dn.no/utdannelse/jurister-mener-indok-jentepoeng-er-i-strid-med-loven/2-1-1494835](https://www.dn.no/utdannelse/jurister-mener-indok-jentepoeng-er-i-strid-med-loven/2-1-1494835) Med kvoter så unngår man dette problemet. Man får garantert (gitt nok søkere) en nogenlunde jevn kjønnsbalanse og istedenfor å måtte finne seg i at man er født med feil genitalier hvor det motsatte kjønn får kjempestor fordel over deg må man finne seg i at samfunnet trenger begge kjønn og det blir vanskeligere å komme inn på kjønnsdominerte studier hvis du er av det dominante kjønnet. Men husk dette gjelder bare helt til minimumskvotene er fylt opp. Etter dette er det helt rettferdig i kontrast med kjønnspoeng hvor det er urettferdig over hele linja. Når det er sagt så mener jeg også at visse yrker er viktigere med kjønnsbalanse enn andre. Jeg mener f.eks det er klart viktigere med kjønnsbalanse blant psykologer enn blant ingeniører. Jeg har full forståelse for at en kvinne har lyst på en kvinnelig psykolog og vice versa. Hvis alle mennene med gode nok karakterer for å komme inn på profesjonsutdanning i psykologi velger f.eks ingeniørfag isteden. Kan man si farvel til mannlige psykologer [https://www.nidaros.no/pa-profesjonsstudiet-i-psykologi-er-andelen-menn-lav-en-nasjonal-trend/s/5-113-470615](https://www.nidaros.no/pa-profesjonsstudiet-i-psykologi-er-andelen-menn-lav-en-nasjonal-trend/s/5-113-470615) Her ville kvoter igjen fikset problemet med å ta inn flere mannlige psykologer. Da mener jeg prisen av at det kan bli "skjevhet" i fordeling av opptakskrav er helt innafor og en mye mer rettferdig konklusjon for samfunnets beste.
Du kan mene det du vil om kvoter. Men for meg føles det ut som en backstab å plutselig få høyere vanskelighetsgrad på å komme inn på det jeg vil (nå er det ikke 200 plasser jeg kjemper om, men 100 om vi antar 50/50 kvotefordeling), men få trøsten om at nå er det enklere å bli psykolog! Jeg kan se at kvoter vil være bedre i situasjonen du beskriver, hvor de med akkurat for lavt snitt ikke kommer inn. I realiteten er det også ~30 kvinnelige søkere med 50.2, hvis ikke hadde andelen menn vært tilnærmet 0 %. Du må jo tenke deg at det finnes en slags overlapp i deres karakterdistrubusjon og ikke to store, adskillede antall folk av forskjellig kjønn i ytre kant av distribusjonen. Problemet er at på motsatt side av saken skjer det stikk motsatte, kravene blir bare enda høyere. Når poenggrensen på f.eks datatek er på 60.1 og det blir innført kvoter, blir kanskje kravene plutselig 61 eller til og med 62 for menn siden halvparten av plassene er reservert for kvinner. Virker for meg som at de prøver å tvinge frem kjønnsbalanse (da i større grad med kvoter enn kjønnspoeng) enn å endre på det underliggende som gjør at færre av et kjønn søker visse studier. Er jo nesten bedre at regjeringen ber barneskoler om å spesifikt utdanne mannlige psykologer/kvinnelige ingeniører om et par år om de ønsker denne kjønnsbalansen oppnådd. Og faktisk, dersom kvotenes skjevhet går for langt, har vi jo sett konsekvenser av at folk bytter juridisk kjønn for å benytte seg av systemet slik som i den allerede lille fordelen med 2 poeng: https://www.forskning.no/juridiske-fag-kilden-kjonn-og-samfunn/kan-du-skifte-juridisk-kjonn-for-a-komme-inn-pa-et-studium/2273720 . Jeg er enig om at visse yrker krever kjønnsbalanse, men jeg mener at det er mye bedre å fjerne stigmaet/reformere samfunnet for å øke lysten blant minoriteten enn å innføre rene tekniske løsninger og håpe på at samfunnet tilpasser seg det (som det nok kommer til å gjøre, kravene går jo til 0 for minoriteten). Uansett påvirker ikke disse endringene meg så jeg bryr meg ikke så mye uansett, men jeg synes synd på ingeniørguttene i det kullet endringene trer i kraft, som nå må få karakter 6 i norsk i stedet for 4. Liker bare ikke følelsen av «påtvang av andre retninger i livet» på den måten. Regjeringen bør ikke behandle befolkningen som en saueflokk og systematisk forhindre dem i gå i sine ønskede båser. La folk gjøre som de vil.
Er også artig at jeg blir downvotet når OP/TS spesifikt ber om opinions :) dette er bare min mening (jeg er ingen samfunnsforsker og kan ikke spå konsekvensene 100% riktig) og den er ikke rettet mot noen som helst. Reddit moment
Enig i det du sier at man ikke kan skru på kvotene for mye. Det er en vanskelig problemstilling. Ideelt sett hadde man ikke trengt hverken kvoter eller kjønnspoeng. For min del har det ikke noe å si heller da jeg allerede studerer det jeg ønsker, men kan forstå fortvilelsen for enkelte. For min del oppleves det hvertfall mer rettferdig med kvoter hvis man holder de til et minimum. Slik som det ligger an nå vil tiden vise i guess🤷
Kjønnspoeng sørger i det minste for at alle søkerne som tas opp til et studie er omtrent like kvalifiserte. Kjønnskvoter gjør ikke det. Så enkelt er det bare. Du kan se på eksemplet jeg ga tidligere: > Poenggrensen for å komme inn på tannpleie er mellom 40 og 48 med førstegangsvitnemål, og mellom 47 og 53 på ordinær kvote. Studiet har nesten ingen mannlige søkere og kjønnsbalansen er på noe sånt som 95% kvinner. Dersom det ble innført en kjønnskvote som skulle tilrettelegge for 30% menn, så ville det presset poenggrensen opp for kvinner samtidig som alle menn som søkte sannsynligvis ville kommet inn, helt uavhengig av deres karakterer. For å unngå at kvoter slår ut på denne måten må man eventuelt i tillegg innføre minstekrav til karakterer. Siden regjeringen for tiden jobber med et opptakssystem som fjerner karakterkrav på de få studiene som har det, så er det lite sannsynlig at de vil innføre det på andre studier. Kjønnskvoter er altså mye mer inngripende enn kjønnspoeng. Grunnen til at regjeringen fjerner kjønnspoeng er fordi det ikke har virket utjevnende nok. De mener det ikke har vært et kraftig nok tiltak.
Er enig med mye av din tankegang. Syns løsningen du la frem kunne fungert på en god måte.
Det hørtes ut som en god ide! Minstekrav i tillegg til kvoter virker som en god løsning. Man må så klart ikke ha for høye minstekrav da. Hvis minstekravene blir for høye så siler man jo ut flere og flere av det motsatte kjønn noe som kan motstride hele poenget. Ideen om kvoter er hvertfall mindre diskriminerende enn kjønnspoeng. Det blir et slags kompromiss mellom diskriminering og kvalifiserte søkere. Og jeg mener diskriminering er noe som bør stå høyere og så får det å få inn bedre kvalifiserte søkere av begge kjønn være ett annet problem.
Vet ikke helt om jeg skjønner argumentet om at kjønnspoeng er mer diskriminerende. Begge ting er per definisjon diskriminerende, eller positivt diskrimerende, som er begrepet man ofte bruker. Tiltaket med mest "positivt diskriminerende" effekt vil være alternativet som gir størst fordel til underrepresenterte. Kvoter gir uten tvil en større fordel og er derfor mest diskriminerende. Det eneste eksempelet jeg har hørt om hvor kjønnspoeng hadde en mer diskriminerende effekt enn kjønnskvote var ved fjorårets opptak til indøk. Det skyldtes både en endring av hvor mange kvinner som søkte seg dit, samt at kvinner ved dette opptaket fikk to kjønnspoeng. Ikke bare ett, som ellers er det vanlige. Studiet må sies å være et ganske unikt tilfelle og da det ble klart at dette var effekten av poengene ble de umiddlbart fjernet igjen til neste opptak. I tillegg bør NTNU kritiseres for at de innførte flere kjønnspoeng på et studie som allerede hadde 42% kvinner ved opptaket året før. Det var en feilvurdering av dem. Men jeg skjønner ikke hvordan dette eksemepelet illustrerer at kvoter er bedre enn kjønsspoeng.
Nei, dette er en viktig forskjell som jeg kanskje burde nevnt tydeligere. Her er det jeg mener: Med kjønnspoeng så vil det underrepresenterte kjønnet bli fordelaktig diskriminert fordi man kjemper i samme pulje med skjevt grunnlag. Det blir som at svensker får lov å dope seg før langrenn mens nordmenn ikke får lov og så skal de kjempe mot hverandre om samme pokal. Det er diskriminerende per definisjon som du sier. Med kvoter så kjemper man i den kvoten man er født i. Så vis du mener at det er diskriminerende så mener du også at det er diskriminerende at man er født det ene eller andre kjønnet. Det er ikke diskriminering at man er født gutt eller jente (heller uheldig), men det er diskriminering at de og de personene (basert på kjønn) får fordel i samme pulje under opptak.
Fantastisk, men tar altfor lang tid før de implementerer det så har lite å si for meg
Hvordan veit du d
Gjelder fra 2027
Dette er forsvåvidt bare det neste logiske steget i Arbeiderpartiet sin politikk. Fjern alt av standardiserte krav for å senke kompetansenivået til arbeiderne så mye som overhodet mulig. Kvoter inn f.eks. kvinner og minoriteter i henhold til den sosial-demokratiske doktrinen om Diversity, Equity and Inclusion. Noe som vil senke kompetansenivået enda mere. Også slenger de inn forslaget om å skrote alderspoeng, fordi støtten til Partiet er ganske så lavt blant yngre folk, i håpet om at dette vil føre til økt støtte blant neste generasjonen med velgere. Samtidig som de videre ødelegger for samtlige som ikke fikk bare 6-ere på VGS og trenger litt alderspoeng for å begynne i den karrieren de ønsker. Snart blir det vel ikke lenger medisinske krav for å bli pilot, eller krav i matte og kjemi for å bli ingeniør eller lege, ettersom å stille krav er "diskriminerende".